Borgar Hogetveit Berg HEVD Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar Cappelen Akademisk Forlag
Innhald KVALOVAGJELD. 1. Hevd og hevdslova 23 1.1 Omgrepsbruk og spräkbruk 23 1.2 Hevdsreglane sin funksjon 24 1.3 Litt historikk. Rettskjeldene 25 1.4 Det rettspolitiske grunnlaget for hevdsreglane 29 1.4.1 Kryssande interesser 29 1.4.2 Forst i tid, best i rett 30 1.4.3 Innretting 30 1.4.4 Passivitet og aktloyse 32 1.4.5 Samfunnsmessige og rettstekniske omsyn... 33 1.5 Overordna skrankar for hevdslovgjevinga? 35 1.5.1 Grunnlova 105 35 1.5.2 EMK forste tilleggsprotokoll artikkel 1 37 Forholdet til andre reglar om erverv og bortfäll av tinglege rettar 40 2.1 Dei originale og derivative erverva 40 2.1.1 Okkupasjon 40 2.1.2 Prov og avtaletolking 42 2.2 Samanblanding 46 2.2.1 Lov om hendelege eigedomsheve 46 2.2.2 Reglane om stifting av sameige i ekteskap og ugift samliv 48 2.3 Godtruerverv (umiddelbar ekstinksjon) 49 2.3.1 Omsyna bak reglane om godtruerverv 49 2.3.2 Dei lovfesta reglane om godtruerverv 50 2.3.3 Dei ulovfesta reglane om godtruerverv 50 2.4 Alders tids bruk 54 2.4.1 Sjelvstendig stiftingsgrunnlag 54 2.4.2 Virkeomrade 55
5 Innhald 2.4.3 Vilkära for alders tids bruk 56 2.5 Stifting og bortfall av allmenningsrettar 60 2.5.1 Stiftingsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett 60 2.5.2 Bortfallsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett 61 2.6 Andre ulovfesta ekstinktive stiftingsgrunnlag 62 2.6.1 Klanderverdig passivitet 62 2.6.2 Ekstinksjon pä grunnlag av passivitet og störe investeringar 64 2.6.3 Festna rettsrwave 71 2.6.4 Lokal sedvanerett 74 2.7 Reine opphoyrsgrunnar 76 2.7.1 Formuesgodet gär tapt 76 2.7.2 Dereliksjon 77 2.8 Forelding 77 2.9 Bortfall av negative servituttar ved offendegrettsleg regulering? 80 3 Nokre prosessuelle sporsmäl 83 3.1 Kort om prov, provdomming og tvilsrisiko 83 3.2 Rett domstol 84 3.2.1 Domstolanes geografiske kompetanse 84 3.2.2 Tingrettens saklege kompetanse 88 3.2.3 Jordskifterettens saklege kompetanse ved tradisjonelt jordskifte 88 3.2.4 Jordskifterettens saklege kompetanse i grensegangssaker 89 3.2.5 Jordskifterettens saklege kompetanse i rettsutgreiingssaker 96 3.2.6 Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms 98 3.2.7 Rett prosessform. Saerleg om grenser i vassdrag 101 3.2.8 Verknader av at domstolen ikkje er sakleg kompetent 102
3.3 Den objektive grensa for rettskraft 102 3.3.1 Eigedomsretten er prosessuelt eitt rettsforhold 102 3.3.2 Tolking av kva som er rettskraftig avgjort i ein grensetvist 104 3.3.3 Avgrensing mot prejudisielle rettsforhold. Rettsvernhevd 105 3.3.4 Kva tidspunkt gjeld avgjerda? Saerleg om nye omstende 105 3.4 Den subjektive grensa for rettskraft 106 3.4.1 Dommen gjeld for partane i soksmälet 106 3.4.2 Prosessuell ekstinksjon av avleidd rettskraft..108 3.4.3 Saerleg om dommar om reinbeiterettar 109 3.5 Norsk internasjonal privatrett 112 3.5.1 Verneting 112 3.5.2 Rettsval 114 4 Kven kan hevde - og frä kven? 117 4.1 Kven kan hevde? 117 4.2 Kven kan det hevdast frä? 119 4.2.1 Utgangspunktet - alle 119 4.2.2 Unntak statsgrunn pä Svalbard, Jan Mayen, Bouvet-oya, Peter I's 0y og Dronning Maud Land 120 4.2.3 Bor ein kunne hevde frä staten i statsallmenning? 122 5 Kva formuesgode kan hevdast? 124 5.1 Fast eigedom og lausoyre 124 5.2 Verdipapir 125 5.2.1 Grunngjeving og feiles vilkär for hevd av verdipapir 125 5.2.2 Omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument 126 5.2.3 Omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap 129 5.2.4 Kontante pengar 131 9
5.3 Sasrskilte unntak i hevdslova 1 fjerde til sjette ledd.. 133 5.3.1 Generelt om lovendringa i 2001 133 5.3.2 Hevdslova 1 fjerde ledd 135 5.3.3 Hevdslova 1 femte ledd 137 5.3.4 Hevdslova 1 sjette ledd 137 5.4 Grensa mellom fast eigedom og lausoyre 138 6 Kva rettar kan hevdast? 142 6.1 Eigedomsrett 142 6.2 Bruksrett 143 6.2.1 Positive servituttar 143 6.2.2 Kan ein stille krav til kvaliteten av bruksretten? 144 6.2.3 Sasrreglar for visse positive servituttar - hevdslova 8 forste ledd 144 6.2.4 Bruksrett erverva med heimel i hevdslova 8 andre ledd 145 6.3 Handpanterett 145 6.4 Brukspanterett 146 6.5 Kva rettar kan ikkje hevdast? 146 6.6 Sasrlege lovforbod 149 EIGEDOMSHEVD. 2. 7 Oversikt over hevdslova 2 152 7.1 Vilkära i hevdslova 2 og tilhovet mellom dei 152 7.2 Vilkära i hevdslova 2 er nodvendige, men ikkje tilstrekkelege, for hevd 153 8 Tilstrekkelegbruk 154 8.1 «Har... som sin eigen» 154 8.1.1 Nokre utgangspunkt og opplegget vidare... 154 8.1.2 Passivitet til den rette eigaren kan vera relevant i vurderinga av bruksintensiteten... 156 8.2 Ulike former for innehaving eller bruk som kan gje grunnlag for hevd 157 10
8.2.1 Negativbruk 157 8.2.2 Fysiskbruk 158 8.2.3 Rettsiege disposisjonar 161 8.2.4 Hevdaren treng ikkje sjolv utove den fysiske bruken eller kjenne til den fysiske bruken 166 8.3 Nokre typetilfelle 168 8.3.1 Hevd av eigedomsrett til ein heil eigedom... 168 8.3.2 Hevd frä offentlege rettssubjekt 168 8.3.3 Hevd av storre utmarksomräde 169 8.3.4 Hevd frä allmenning 170 8.3.5 Hevd til eller frä sameige 171 8.4 Avgrensing av hevdsobjektet. Saerleg om hevd av «skrapmark» («impediment») 172 8.4.1 Utgangspunktet 172 8.4.2 Avgrensing av hevdsobjektet ved hevd av storre omräde 172 8.4.3 Kor langt kan ein strekkje impedimentssynspunktet? 176 9 Eksklusivt ridvelde 178 9.1 Heimel. Grunngjeving. Unntak. Konkret vurdering.. 178 9.2 Konkurrerande bruk utovd av den rette eigaren 180 9.2.1 Hevd frä eineeige til eineeige 180 9.2.2 Hevd frä sameige til eineeige 185 9.2.3 Hevd frä eineeige til sameige 187 9.3 Konkurrerande bruk utovd av ein annan hevdspretendent 188 9.4 Konkurrerande bruk utovd av ein bruksrettshavar...189 10 Hevdstid 190 10.1 Friststart 190 10.2 Frisdengde 190 10.2.1 10og20är 190 10.2.2 Ein mogleg tilleggsperiode pä to är 193 10.2.3 När pi dagen er hevdserverv fullfort? 193
10.2.4 «Ulovfesta ekstinksjon» er i realiteten eit unntak frä hevdstida 194 10.3 Bruk i hevdstid «i samanheng» 194 10.3.1 Kravet om samanhengande bruk 194 10.3.2 Tilhovet til hevdslova 6 andre ledd 196 10.3.3 Tilhevet til hevdslova 3 196 10.4 Fristavbrot 197 10.5 Suspensjon av hevdstida? 197 11 Rettsverknader avhevd av eigedomsrett 198 11.1 Erverv av rett i samsvar med utovd rädvelde - eigedomsrett 198 11.2 Eigedomsrett eller bruksrett? 200 11.3 Forholdet til reglane om mortifikasjon 201 11.4 Hevd av odelsrett 202 11.5 Hevd av konsesjonsfridom? 202 11.6 Verknader av at hevd ikkje er fullfort, eller at hevdaren vel ä ikkje nytte retten til hevd 203 11.6.1 Problemstillingar 203 11.6.2 Skadebot til den rette eigaren frä hevdaren... 203 11.6.3 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk 204 11.6.4 Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk i god tru 206 11.6.5 Vanheimelsansvar. Hevdarens krav mot tredjemann 206 11.6.6 Kan hevdaren som vel ä ikkje nytte retten sin etter fullfort hevd, krevja skadebot frä den rette eigaren? 208 11.6.7 Kan hevdaren krevja skadebot eller vederlag frä den rette eigaren der hevd ikkje erfiillfort? 208 11.7 Skadebot eller vederlag til den rette eigaren etter fullfort hevd 210 11.7.1 Skadebot eller vederlag frä hevdaren 210 11.7.2 Skadebot eller vederlag frä tredjemann 211 12
12 Hevd av rettsvern 212 12.1 Innleiing 212 12.2 Fast eigedom 213 12.2.1 Aksessorisk rettsvernhevd 213 12.2.2 Sjolvstendig rettsvernhevd 214 12.2.3 Prioritet 218 12.2.4 Kan tingl. 21 andre ledd andre punktum nyttast analogisk ved andre stiftingsgrunnlag enn hevd? 220 12.2.5 Er tinglysing naudsynt ved sletting av ein utinglyst hevda rett? 221 12.2.6 Rettsvernhevd gjev ikkje grunnboksheimel. Tinglysingslova 38 a 221 12.2.7 De lege ferenda: Bor ein krevja tinglysing i visse tilfelle? 222 12.3 Vanleg lausoyre og verdipapir 224 12.4 Realregistrert lausoyre 225 3. 13 Suksesjon pä hevdarsida 227 13.1 Hevdaren kan nytte seg av heimelsmannens hevdstid.. 227 13.2 Kravet om innehaving «i samanheng» 228 13.3 Kravet til «lovleg» overgang 229 4. 14 Allmenne sporsmäl om god tru 232 14.1 Historikk og grunngjeving. God tru og aktsam god tru 232 14.2 Emnet for vurderinga av god tru 235 14.3 Kan rettsvillfaring gje grunnlag for aktsam god tru?.. 239 14.3.1 Problemstillingar 239 14.3.2 Rettsvillfaring om reglane om hevd 239 14.3.3 Rettsvillfaring om andre rettsreglar 240 14.4 Imaginaer manglande god tru. Kan ein hevde när den manglande gode trua botnar i eit feilaktig grunnlag? 243 13
14.5 Er hevdaren i god tru när han ikkje kjenner eller bürde kjenne relevansen av sin kunnskap? 244 14.6 Ärsakssamanheng. Er det eit krav om at undersokingane bürde gjeve kunnskap om dei rette omstenda? 245 14.7 Tidspunktet for den gode trua 247 14.7.1 Heile hevdstida 247 14.7-2 Hevdaren treng ikkje vera i god tru pä tidspunktet bruken tok til 248 14.7.3 Manglande god tru etter hevdsperioden - re integra 249 14.7.4 Manglande god tru f»r hevdsperioden 249 14.8 Presumsjon om god tru. Tvilsrisikoen 250 15 Kva skal til for ä vera i aktsam god tru? 252 15.1 Konkret vurdering av aktsemda. Heiderleg framferd.. 252 15.2 Ulike former for villfaring 254 15.2.1 Faktisk villfaring. Grensa mellom faktum og juss 254 15.2.2 Rettsvillfaring 255 15.2.3 Feiltolking av stiftingsgrunnlaget. Tilhovet til hevdslova 5 257 15.3 Framferda til den rette eigaren. Passivitet 260 15.4 Kor vanskeleg er undersokinga? 264 15.5 Saerleg om undersokingar i rettsregister 266 15.6 Ytre forhold. Konkurrerande bruk 269 15.7 Tredjemann sitt syn 271 15.8 Subjektive moment 272 15.9 Har hevdaren gjort relevante undersokingar, men likevel kome til at alt er i orden, vil kravet til god tru kunne vera oppfylt 274 16 Kven ma vera i god tru? 276 16.1 Oversikt over hovudproblemstillingar 276 16.2 Kven mä vera i god tru der hevdaren er ein juridisk person? 276 14
16.2.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt 276 16.2.2 Aksjeselskap, ansvarlege selskap, foreiningar og stiftingar 277 16.2.3 Konkursbu 279 16.2.4 Gjeldsforhandlingsbu 281 16.2.5 Insolvente dodsbu 281 16.2.6 Solvente dodsbu underlagt privat skifte 282 16.2.7 Solvente dodsbu underlagt offendeg skifte... 283 16.2.8 Staten 283 16.2.9 Fylkeskommunar og kommunar 285 16.3 Kan ein krevja god tru hjä andre enn hevdaren? Identifikasjon med hjelparar «som styrer med tingen» 286 16.3.1 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt... 286 16.3.2 Fullmektigar 287 16.3.3 Tilknytte som utforer faktiske handlingar... 288 16.3.4 Verje og overformynderi 289 16.3.5 Familie 290 16.3.6 Sameigarar 291 16.3.7 Tilsette 292 16.4 Mä hevdaren identifiserast med ein tidlegare partstilknytt som ikkje er i god tru? 292 16.5 Kan ein umyndig hevdar som sjolv ikkje er i god tru, bli rekna for ä vera i god tru fordi verja er i god tru?.. 293 5. 17 Ingen saerleg heimel frä for, 295 17.1 Virkeomräde 295 17.2 Rettsoverskridinga mä vera av ein slik art og av eit slikt omfang at ho gjev den rette eigaren grunn til ä gripe inn 298 17.3 Naerare om grunnlaget for differansevurderinga 302 17.3.1 Tolking av stiftingsgrunnlaget 302 17.3.2 Eigedomsrett 303 17.3.3 Saerleg om sameige 303 17.3.4 Bruksrett 306 17.3.5 Saerleg om avtalt bruksrett 309 15
17.3.6 Saerleg om arv av avtalt bruksrett 309 17.3.7 Allmenningsrett 311 17.3.8 Allemannsrett 313 17.3.9 Saerleg om jakt og fiske 315 17.4 Saerleg om tält bruk (precario) 316 17.4.1 Tält bruk avskjer hevd 316 17.4.2 Naerare om vurderingstemaet. Den rette eigaren mä faktiskha tält bruken 318 17.4.3 Framhald om vurderingstemaet. Tilhovet til hevdslova 4. God tru hindrar ikkjetältbruk 322 17.4.4 Naerare om provforingsplikta. Nokre typetilfelle 323 17.4.5 Innhaldet i den tälte bruken 327 17.4.6 Hogsterettspraksis om tält bruk (prowurderinga) 328 17.4.7 Kan tält bruk likevel feste seg til ein rett? 339 6. 18 Fristavbrot 342 18.1 Alle vilkära for hevd mä vera oppfylte i heile hevdsperioden 342 18.2 Hevdslova 6 forste ledd 342 18.2.1 Vilkär 342 18.2.2 Verknader 344 18.3 Hevdslova 6 andre ledd 345 18.3.1 Foremäl 345 18.3.2 Virkeomräde 346 18.3.3 Vilkäret «misser tingen» 347 18.3.4 Korleis avbryte toärsfristen 349 18.3.5 Verknader 350 18.4 Hevdslova 6 tredje ledd 350 16
BRUKSHEVD. 7. 19 Hevd av bruksrett etter hevdslova 7 352 19.1 Virkeomräde 352 19.2 Kravatilrädvelde 353 19.2.1 Utgangspunktet. Tilstrekkeleg bruk eller innehaving 353 19.2.2 Eit krav om eksklusiv bruk? 354 19.2.3 Bruk i samanhengande hevdstid. Kontinuitet 355 19.3 Suksesjon pä hevdarsida 357 19.4 God tru 357 19.5 Ingen saerleg heimel frä for 358 19.6 Fristavbrot 358 19.7 Rettsverknader 360 8. 20 Hevd av bruksrett etter hevdslova 8 forste ledd 366 20.1 Bakgrunn. Snikhevdlova av 1874 1 og 2 366 20.2 Virkeomräde 370 20.2.1 Tilleggsvilkär for hevd av usynlege bruksrettar. Tilhovet til hevdslova 7 og kravet til bruk 370 20.2.2 Hevdslova 8 forste ledd gjeld ikkje for totale bruksrettar 372 20.2.3 Hevdslova 8 forste ledd gjeld ogsä for lausoyre 372 20.2.4 Tilhovet til hevdslova 8 andre ledd 373 20.2.5 Tilhovet til hevdslova 9,10,10 a og 10 b.. 374 20.3 Kravet til «tilstelling» 374 20.3.1 Ei for hevdsbruken naudsynt tilstelling 374 20.3.2 Skiljet mellom eksisterande og nye tilstellingar 375 20.3.3 Kan spor eller ein sti vera ei tilstelling? 377 20.4 Kravet til at tilstellinga er «fast» 379 20.4.1 Varig tilstelling 379 17
18 Innhald 20.4.2 Lemping av kravet til «samanheng» i hevdslova 2 380 20.4.3 Eit krav om heilärstilstelling? 381 20.4.4 Utskifting og avloysing av tilstellinga 382 20.5 Kravet til at bruken «viser seg» av den faste tilstellinga 383 20.5.1 Kravet om ei synleg tilstelling 383 20.5.2 Det er korkje nodvendig at den faste tilstellinga stär pä den tenande eigedomen eller er synleg frä denne, men den faste tilstellinga mä vise at bruken har verknader pä den tenande eigedomen 385 20.5.3 Mä tilstellinga verafysisksynleg? 387 20.5.4 Mä tilstellinga vera synleg i heile hevdsperioden? 388 20.5.5 Er det tilstrekkeleg at bruken er synleg? 388 20.6 Unntaka i hevdslova 8 forste ledd andre punktum.. 389 20.6.1 Naudsyntveg 389 20.6.2 Naudsynt opplagsplass 393 20.6.3 Mä bruken vera synleg? 395 20.7 Rettsverknader 395 21 Hevd av bruksrett etter hevdslova 8 andre ledd 396 21.1 Tilhevet til hevdslova 7 396 21.2 Kven kan hevde? 397 21.2.1 Folketieinvidkrins 397 21.2.2 Kven kan reise soksmäl etter hevdslova 8 andre ledd? 398 21.3 Kravatil rädvelde 399 21.3.1 Modifikasjonar i krava til bruksintensitet og eksklusiv bruk 399 21.3.2 Tilhovet til hevdslova 8 forste ledd - er hevdstida 50 är enten bruken viser seg ved «ei fast tilstelling» eller ikkje? 400 21.4 Suksesjon pä hevdarsida 401 21.5 God tru 401
21.5.1 Kven mä vera i god tru? 401 21.5.2 Strengare eller lempelegare vurdering av aktsam god tru? 403 21.6 Ingen saerleg heimel frä for 404 21.7 Fristavbrot 404 21.8 Rettsverknader 405 21.8.1 Saerrett eller allemannsrett? 405 21.8.2 Avgrensinga av krinsen som har hevda rett... 407 MOTHEVD OG FRIHEVD. 9. 22 Mothevd. Hevdslova 9 410 22.1 Aksessorisk og sjolvstendig mothevd 410 22.2 Kva rettar kan mothevdast? 411 22.3 Kravatil rädvelde 413 22.3.1 Faktisk bruk 413 22.3.2 Bruk, motbruk og hevdstid - samanhengen mellom hevdslova 9 forste og andre ledd... 415 22.3.3 10, 20 eller 50 ärs hevdstid 417 22.4 Suksesjon pä hevdarsida 418 22.5 God tru 419 22.6 Ingen saerleg heimel frä for 419 22.7 Fristavbrot 419 22.8 Rettsverknader 421 22.8.1 Bortfall av saerleg rett 421 22.8.2 Saerleg om rettsverknaden av mothevd av negative servituttar 421 10. 23 Frihevd etter hevdslova 10 423 23.1 Rettstap ved ikkje-bruk 423 23.2 Kan innehavaren eller hevdaren - av ein total bruksrett frihevde? 425 23.3 Kva rettar kan frihevdast? 425 23.3.1 Totale bruksrettar og positive servituttar... 425 23.3.2 Handpanterettar og brukspanterettar 426 19
20 Innhald 23.3.3 Allmenningsrettar og allemannsrettar 426 23.3.4 Utreisler og andre grunntyngsler 427 23.3.5 Forkjopsrettar og andre loysingsrettar 428 23.3.6 Unntak i saerlover 429 23.4 Det negative kravet til rädvelde 429 23.4.1 Unyttai füll hevdstid 429 23.4.2 Unntaket i hevdslova 10 andre ledd rettsieg hindring 433 23.4.3 Ärsakssamanheng mellom den rettsiege hindringa og det forholdet at retten er unytta 435 23.5 Suksesjon pä hevdarsida 436 23.6 God tru 436 23.7 Ingen saerleg heimel frä for 438 23.8 Fristavbrot. Forholdet til «unytta»-vilkäret 438 23.9 Rettsverknader 440 23.10 Supplering avfrihevdsreglane med generelle passivitetssynspunkt? 440 10a. 24 Frihevd avunderpant etter hevdslova 10a 442 24.1 Virkeomräde. Historikk 442 24.2 Forholdet mellom hevdslova 10a forste og andre ledd - när er eit underpant tinglyst? 444 24.3 Vilkär for frihevd av utinglyst underpant hevdslova loaforsteledd 447 24.4 Vilkär for frihevd av tinglyst underpant - hevdslova 10a andre ledd 448 24.5 Rettsverknader 450 10b. 25 Frihevd av underpant ved grensehevd etter hevdslova 10b 451 25.1 Virkeomräde 451 25.2 Vilkär 452 25.3 Rettsverknader 453
11. 26 Hevdslova 2 til 6 gjeld sä langt dei hover ved mothevd og frihevd 455 IKRAFTSETJING. 12. 27 Ikraftsetjing og overgangsreglar 456 27.1 Innleiing 456 27.2 Ikraftsetjing. Hevdslova 12 forste ledd 457 27.2.1 Hevdslova vart sett i kraft 1. januar 1967 457 27.2.2 Lovendringar i kraft i 1979,1981, 1999 og2002 457 27.3 Oppheving av eldre reglar. Hevdslova 12 andre ledd 457 27.4 Overgangsreglane frä 1966. Hevdslova 12 tredje ledd 459 27.4.1 Innleiing 459 27.4.2 Fullforthevd 459 27.4.3 Ikkje fullforthevd 460 27.4.4 Forholdet mellom hevdslova 6 andre ledd og hevdslova 12 tredje ledd 463 * * * * Vedlegg 464 Kong Christian Den Femtis Norske Lov 15. april 1687 [utdragj 464 Lov angaaende visse Brugsrettigheder over fremmed Eiendom 23. mai 1874 466 UNIDROIT Convention on Stolen or IUegally Exported Cultural Objects, (Rome, 24 June 1995) 467 Engelsk tekst 467 Norsk tekst 478 21
Avkortingar 489 Lover og konvensjonar m.m 489 Komitetilrädingar, utgreiingar, offentlege dokument 490 Domssamlingar 493 Tidsskrift 494 Litteratur 495 Lover, forskrifter, konvensjonar 507 Dommar 524 Noregs Hogsterett 524 Overrett 529 Lagmannsrett 529 Norsk Retstidende (Rt.) 529 Rettens Gang (RG) 530 Lovdata 531 Upublisert 536 Hogfjellskommisjonen 536 Utmarkskommisjonen for Nordland ogtroms 537 Herads- og byrett 537 Voldgift 538 Stikkord 539 22