Bærum. Få disse to inn i kommunestyret. Vårt mål i år:

AVIS FOR RØDT BÆRUM Mai 2011 Vårt mål i år: Foto: Sissel Forsberg. Få disse to inn i kommunestyret Dag Gladmann Sørheim: Jeg vil jobbe for at flyktninger får rett til arbeid mens de venter på svar om oppholdstillatelse. Innvandrere må bli tatt imot med et varmt håndtrykk når de krysser kommunegrensen. Jeg sier ja til asylmottak i og har foreslått velkomstfest for asylsøkerne. Jeg vil innføre 6 timers arbeidsdag med full lønn, spesielt for ansatte ved sykehjem. Rødt vil i tillegg at det ansettes langt flere sykepleiere og hjelpepleiere. Jeg ønsker flere lærere i skolen og færre elever i hvert klasserom. Jeg ivrer for kreative og evidensbaserte undervisningsmetoder. Jeg sier nei til ny E18 og ønsker i stedet massiv satsing på kollektive løsninger. Arbeidet med å forlenge kolsåsbanen til Rykkinn og s Verk må starte nå! Torill Braaten: Vi kjenner alle til historien om ulven som kler seg ut som Rødhette, og det er viktig å danne en motmakt som kan gjennomskue disse ulvene som roper om raske resultat og nytteverdi i enhver sammenheng, også når det gjelder mennesker i sårbare situasjoner. Jeg er spesielt opptatt av at barn og unges oppvekstvilkår ikke skal bli ofret i «tellekulturens» effektivisering. I musikk- og kulturskolen gir dette seg utslag i press utenfra på å vurdere om timene kan være enda kortere enn de er i dag, men barn og unge er ikke roboter med av- og på knapp! Jeg vil arbeide for en politikk som følger filosofen Hans Skjervheims utsagn: «Skilnaden er om ein reknar med folk, eller om ein reknar med folk.» Konkrete saker jeg er spesielt engasjert i er: Musikk- og kulturskole til alle som ønsker tilbudet, gode rammer til bibliotekene, god svangerskapsomsorg, godt tilbud til fødende på det lokale sykehuset, at vann- og strømforsyningen eies av brukerne/folket og at det bygges boliger som unge mennesker har råd til å kjøpe. Flere fra lista vår: Bjørgulf Claussen, Bekkestua Teresa Latorre, Stabekk Mathias Tokle, Kolsås Eyvind Kvaale, Kolsås Geir Bergersen Huse, Jar Millie Killi, Bekkestua Vidar Hågensen, Stabekk Tone Stojka, Lommedalen Sverre Hoel, Gjettum Ingrid Delgado, Stabekk Morten Kerr, Høvik Geir Hårek Pedersen, Voyenenga Kjersti Ericsson, s Verk Stein Stugu, Stabekk Fra avisa: «(...)rådmannen systematisk fører oss bak lyset.» s. 2 «Kommunen bestemmer hvordan bygda skal se ut.» s. 3 «Også innenfor s grenser er forskjellene mellom øst og vest større enn noensinne.» s. 4 «Nei, jeg tror ikke Høyrepolitikere nødvendigvis er komplette idioter. Det stinker gammel høyreideologi...» s. 5

2 Mai 2011 Netto driftsresultat i millioner kroner og i prosent av totale inntekter Etter rådmannens budsjett Etter kommunens regnskap I prosent av inntektene 2005 2006 2007 2008 2009 2010 366 311 403 300 539 295 439 7,4% 5,7% 5,2% kommune har råd til mer! LEDER Flertallet i kommunestyret har stadig klaget over dårlig råd og har skåret ned på tilbudene, ikke dramatisk, men litt her og litt der. Rådmannen har allerede begynt med dette i år igjen. Grunnen som angis er at staten tar stadig mer av skattepengene våre. Men har kommunen så dårlig råd? Landets rikeste kommune Samtidig får vi høre at vi bor i en av landets rikeste kommune, og det er riktig. Vi innbyggere merker den gode økonomien ved at kommunens service jamt over er god, sammenliknet med andre kommuner. Selv om folketallet vokser raskt, holder kommunen følge med det meste, som skoler og veier. Men mye burde vært bedre Når kommunen vokser, bygges nye fine veier for bilene, men de har gjerne ikke fortau. Resultatet er mange trafikkfarlige steder. Det burde vært unødvendig. Hvordan? Jo, ved at kommunen låner mer penger til utbygging enn det kommunepolitikerne har vært villig til. Redaksjon: Bjørgulf Claussen (ansvarlig) Torill Braaten Dag Gladmann Sørheim Millie Linnéa Natalia Killi Pål Ivar Bergesen Eyvind Kvaale Besøk vår hjemmeside: www.roedt.no/bærum Trykkeri: Nr1Trykk Redaksjonen avsluttet 29. april. Denne avisa forteller om en del andre områder som trenger mer penger, både til drift og investeringer, som barnevern, skole, idrettsanlegg, eldreomsorg og psykisk helsevern. Rådmannen fører oss bak lyset Nå begynner rådmann Marit Langfeldt Ege å mase om at kommunen må innskrenke enda mer i 2012. Det har hun og forgjengeren holdt på med i mange år. Tabellen viser hvordan de prøver å skjule kommunens gode råd. Tabellen viser «netto driftsresultat» i millioner kroner, først etter rådmannens årlige budsjett og dernest etter regnskapet. Det siste er det overskuddet av driften som kommunen kan bruke til investeringer. Det bør være 3-5% av inntektene, har kommunen vedtatt. Som vi ser av tabellen, har det ikke vært lavere de siste seks årene før siste år. 2010-resultatet skyldes dels at renteinntektene på kommunens svære fonds var dårlige, dels at kommunen har ført opp store «avskrivninger», som er en svært skjønnsmessig post. Statens bidrag er ikke blitt mindre i 2010. Poenget her er at rådmannen systematisk fører oss bak lyset i budsjettene sine. Inntektene blir så godt som bestandig høyere enn rådmannen skriver i budsjettet og utgiftene bestandig mindre. Dette er politisk propaganda av grovt slag. Lån mer til utbygging! Kommunestyret har vedtatt som målsetting at bare 50% av såkalte «ikke-rentable» investeringer skal lånes. Rentable investeringer er slike som kommunen tar betalt for, som vann og renovasjon. De drives rent forretningsmessig. De ikke-rentable investeringene er typisk skoler og sykehjem. Her ønsker kommunen å være ekstremt forsiktig. Når du bygger hus til deg selv, er det en «ikke-rentabel investering». Tenk deg at du da skulle betale 50% fra egen pung! Nå har egenandelen gjerne ligget på 42%. Det er også vanvittig mye for en rik kommune med en ung og voksende befolkning. Vanlig økonomisk 265 236 270 4,2% 4,1% 190 144 1,4% Foto: Sissel Forsberg. tenkning er at en slik kommune bør og kan låne forholdsvis mye. har lav gjeld I følge statistikken til Statistisk sentralbyrå fra 2009 lå på femteplass av de ni største kommunene etter Oslo, med en lånegjeld på 40 959 kroner per innbygger. Øverst lå Tromsø med 55 721 kroner, dernest Trondheim med 52 566 kroner, Fredrikstad med 45 754 kroner og Kristiansand like over oss, mens Bergen, Sandnes og Stavanger lå betydelig lavere med 15-20 000 kroner i lånegjeld per innbygger, og Drammen på bunn med 9345 kroner. Poenget er at, sammen med Stavanger, Tromsø og Trondheim, er raskt voksende samfunn med unge innbyggere. De fire er ikke sammenliknbare med de fleste andre storkommuner. Hva bør gjøres? Kommunen bør låne mer penger til investeringer og ikke betale så mye av dem fra egne inntekter. Da blir det litt mer penger til kommunens vanlige drift, til gode formål som du kan lese mer om i denne avisa. Bjørgulf Claussen Leder i Rødt bjorgulf.claussen@ medisin.uio.no

Mai 2011 3 Torkel Kvaale, Kolsås Jeg stemmer Rødt fordi jeg tror at en annen verden er mulig. Fordi jeg vil ha en styrket fagbevegelse som kan sloss mot midlertidige ansettelser og sosial dumping. Fordi Norge må ut av EØS. Fordi jeg vil ha Kolsåsbanen tilbake så fort som overhode mulig. Fordi jeg vil ha gratis kollektivtrafikk og et radikalt utvidet kollektivtilbud. Fordi jeg vil ha gratis skolegang og en storsatsing på Tegning: Eyvind Kvaale utdanning. Fordi jeg mener at ALLE helsetjenester bør være gratis. Fordi jeg ønsker å reversere (snik-)privatiseringstrenden og raseringen av velferdsstaten, til fordel for en offentlig styring av økonomien og en mer rettferdig fordeling av ressursene. Fordi jeg mener at prinsippet om å yte etter evne og få etter behov er viktig. Fordi mennesker er flokkdyr, og er bedre tjent med demokratiske fellesløsninger, fremfor å danse etter privatkapitalens pipe. Fordi jeg tror vi mennesker har et åndelig potensiale utover shopping og Paradise Hotel. Kommunen bestemmer hvordan bygda skal se ut «Tettstedet Oslo», altså aksen Asker til Lillestrøm, må planlegges for framtida. Det må være realistisk å bosette 2 millioner i området uten at trafikken kollapser fullstendig. Da må også arbeidsplasser, handelssteder, fritid og sport legges på fornuftige steder i forhold til bostedene. Folk må ha muligheten til å jobbe nær der de bor. I dag er valget ikke fritt. Pengenes krav setter en stopper for det. De billigste boligene ligger ofte der det er få arbeidsplasser. Politikerne må nå ta grep igjen og skaffe boliger som folk faktisk kan kjøpe. Det gjelder særlig for oss i, der markedsmekanismene har gitt uhyrlige priser. Rødt er partiet som kjemper for dette. Vi vil ikke la de private, kommersielle initiativene styre utviklinga. har vært i sterk utbygging etter krigen. Til dels har dette skjedd i tråd med smarte politiske planer, til dels har markedskreftene fått fare fritt fram. Kapitalkreftene kaster seg over de muligheter de har, og tomter i er mye verdt. Enkelt og greit fordi det er Norges beste kommune å bo i. Det skyldes en blanding av sosiale tilbud og naturen. Ikke bygg i marka! Natur må derfor bevares når det skal bygges videre i. «Vågale» personer kommer stadig med innspill om vi ikke snart bør bygge i Marka, men svaret er nei. Den ene grunnen er at vi ikke har bruk for noen nye drabantbyer der. Det andre er den dårlige tilretteleggingen. Det finnes få arbeidsplasser der, noe som fører til pendling, og kollektivtransporten er dårlig. Derfor ville det eventuelt bli en bilbasert utbygging, en gammeldags politikk. Bane er smart De smarteste utbyggingene i skjedde langs Drammenbanen (ferdig 1872), Kolsåsbanen (ferdig til Kolsås 1930) og Røabanen (ferdig til Østerås 1972). Her var det tynt med bebyggelse, men ved å komme med t-bane i forkant kunne utbygging forsvares! Etter 1970-tallet er det ikke bygd nye baner. Dette forklares enkelt med bilindustriens interesser. Politikerne har bevisst eller ubevisst spilt på lag med disse interessene. De har tillatt utbygging av kommunen på en måte som gjør at bil dessverre er best for mange. Tilbudet innen t-bane har bare blitt verre de siste 40 årene. Veiutbygging gir fortsatt kø Budstikka har hatt ei rekke artikler om E18utbygging. Noen tror at økt veikapasitet kan løse kø-problemene. At det er totalt feil, har vi visst i årevis. Folk strømmer til og nabokommunene. Det blir befolkningsvekst hvis ikke politikerne sier stopp. Veien blir fylt opp. Trafikkpolitikk handler om å gi folk god grunn til å reise kollektivt. Det handler om dekning, regelmessighet, pris og kvalitet. Det er et spørsmål om penger. Vi får en vinn-vinn-situasjon ved å overføre penger fra bilvei til kollektivt. Å tro at bussen får det bedre med veiutbygging, er jo også feil. Arealpolitikk er viktigst i kommunen Høres det kjedelig ut? Det er det ikke. I arealpolitikken bestemmer man hva som skal bygges hvor. Dette gjelder altså de fysiske stedene vi bor, jobber og tilbringer vår fritid -- mer relevant for folket kan et politikkområde ikke bli. Kolsåsbanen: Ferdig i 1930 og gikk mye gjennom skogen. Her fra Gjettum 1952. Foto: bibliotek. Navn: Millie Linnéa Natalia Killi Bosted: Bekkestua Alder: 17 Yrke/skole: Elev ved Nadderud vgs 2. klasse, samt leder i Rød Ungdom Asker og. Jeg ser en bedre fremtid for alle i politikken Rødt har, og partiet står for de grunnleggende verdiene jeg anser som viktige. For min del representerer Rødt sosialismen, ikke kun som en ideologi, men også som en velfungerende idé i praksis. Rødt er på folkets side, blant annet ved å støtte folkeaksjoner både lokalt og nasjonalt. Det er et parti jeg kan gi min demokratiske stemme til!

4 Mai 2011 Musikk- og kulturskolen Barn og unge er i økende grad konsumenter av kunst og kulturopplevelser, på lik linje med voksne. Det er derfor av største viktighet for samfunnet og den enkelte at alle som ønsker det, får tilgang til den erfaringsbaserte kunnskapen som oppøves på musikk- og kulturskolen. At barn og unge blir stimulert til å oppøve iakttakelsesevne og samspill og får utløp for uttrykksbehov. UNESCOs rapport WOW-faktoren viste at god kvalitet på undervisning i estetiske fag har positiv effekt for barn og unges selvtillit og kulturell identitet og blant annet gir bedre leseog skriveferdigheter. Men dette forutsetter at undervisningen er av god kvalitet! Dårlig kvalitet på undervisningen gir nemlig den motsatte effekten. Rødt vil arbeide for at musikk- og kulturskolen får rammebetingelser som sikrer et kvalitativt godt tilbud, ikke bare til elite-elever. «Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det Og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade Og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge Og broer og byer og skib vil det ingengang bygge Driv kunstneren ut: All lek vil du dermed fordrive Og mister du evnen til lek, da mister du livet Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige nytter Er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter.» Fra Andrè Bjerkes «Kunstneren». Vladimir Tikhonov, Nadderud Jeg bor på Bekkestua, er 38 år gammel, og jobber som professor ved Universitetet i Oslo. Årsaken til at jeg stemmer Rødt, er enkel: Jeg støttet opprinnelig SV, men nå, etter et par år med SV i regjeringen, klarer jeg ikke å se at det gjør noen forskjell i det hele tatt. Norge deltar fortsatt i den folkemorderiske, imperialistiske invasjonen i Afghanistan. Innvandringspolitikken er fortsatt veldig restriktiv, med fokus på «nyttige», faglærte arbeidsinnvandrere, og brutalitet i forhold til flertallet av asylsøkere og «papirløse». Brutaliseringen av arbeidslivet fortsetter. Vikarbyråer fortsetter å drive god butikk for sine eiere, og staten klarer ikke å tvinge bedriftseierne og kommuner til å følge Arbeidsmiljøloven og prioritere faste ansettelser. Her ved universitetet har vi veldig stor andel midlertidige tilsatte, nesten 25 %. Jeg tror ikke lenger at Ap og SV klarer å stoppe neoliberalismens fremmarsj, og derfor stemmer jeg Rødt. Store deler av har småhusbebyggelse. Her fra Jar. Foto: Utlånt av bibliotek. Boliger for alle En av s største utfordringer er boliger til en pris som gjør det mulig å bo i kommunen. Ikke bare for de rikeste, men for alle. Oslo er en av de mest klassedelte byene i VestEuropa. Det er ekstreme forskjeller mellom befolkningen i Groruddalen og Oslos vestlige områder, inklusive store deler av. Fortsetter denne utviklingen, er det til stor skade for alle som bor her. Også innenfor s grenser er forskjellene mellom øst og vest større og mer markerte enn noensinne. Dette skyldes at politikerne har overlatt boligpolitikken til markedet. Det er ikke tilfeldig at Norge har et vesentlig mindre leiemarked enn Sverige og Danmark, at Husbanken er vingeklippet, og at boligbyggelagene har mistet den sosiale funksjonen sin. Konsekvensene er dramatiske. Boligprisene i Norge er femdoblet på 20 år. har boligpriser på 40% over gjennomsnittet i landet. Ser vi bare på øst, er det enda verre. Rødts boligpolitikk Rødt vil utvikle en boligpolitikk som tar vare på det beste i norsk tradisjon - kort avstand mellom sosiale lag med felles arenaer på tvers av klassetilhørighet og etniske skillelinjer. Det er viktig med en boligpolitikk som gjør det mulig å bo i for de som arbeider her. Også de som gjør det helt nødvendige arbeidet på skoler, sykehjem, barnehager, transport og varehandel. Det er ikke mulig å bygge seg ut av disse problemene, de kan bare løses ved at deler av boligmarkedet unndras markedet. Det viktigste for Rødt er derfor ikke hvor mye som bygges, men hva som bygges. Vi går inn for: Utvikle nye former for borettslag med kontrollert prisutvikling som utformes slik at subsidiene av boligen blir igjen i eiendommen og ikke tilfaller den enkelte. Utvikle et leiemarked som er et virkelig alternativ til å eie egen bolig. Boligbygging tilpasset arbeidskraft som og bygdas bedrifter har behov for, men som ikke har lønn til å finansiere kjøp av eiendom i. Gjennomføring av slik boligpolitikk krever en arealplanlegging der kommunen bestemmer hva områder rundt sentrene skal brukes til. Spesielt viktig er områdene rundt t-bane og jernbane. Rødt vil derfor arbeide for en helhetlig boligplanlegging. Viktigste siktemål er ikke hvor mye som bygges, men at det bygges i tråd med Oslo-områdets langsiktige behov.

Mai 2011 5 Sommerleir: Millie Linnéa Natalia Killi, som står for 1. mai-talen under, til venstre på annonsen. Kamerater, gratulerer med 1. mai! Så sitter vi her da, i år igjen. Og her står jeg, i år igjen ja, 1. mai er tradisjonen sin det. Det er greit nok, men i år er det ikke bare 1. mai, i år igjen, det er valgår. Rødt stiller til valg, selvfølgelig. Og det gjør jo Høyre & co òg. Høyre vil ha færre lærere! Høyre, partiet majoriteten i Asker og stemmer på, har som politikk å kutte ned på antall lærere i grunnskolen i med 20 i løpet av høsten 2011. For meg er dette rett og slett ubegripelig. Norge har ikke akkurat det beste skolesystemet i verden. Sammenliknet med land som Finland er vi faktisk ganske så dårlige. Joda, norske elever scoret 503 poeng på PISA-undersøkelsen i lesing i i 2009. Dette var mye bedre enn året før. Finske barn i samme aldersgruppe 15 år fikk 536 poeng. Her i landet har vi alle forutsetninger tilrette for å kunne ha de beste skolene i verden. Men vi har jo ikke det. Så det jeg må spørre meg selv om da, er jo: hvorfor? Høyre sier at de vil satse på skolen. De vil gjøre den norske skolen til verdens beste. Hvordan kan det da ha seg at kommune må bruke 80 millioner kroner MER på skolen for å komme opp på nivå med andre kommuner i landet, og partiet samtidig vil ha færre lærere? Disse faktaene er hentet fra Rødt s partiprogram for 2011. Som dere kan se der, lar ikke Høyres politikk seg gjennomføre. Du kan ikke ha de beste skolene dersom du ikke har lærere i dem. Høyre lyver så det griner om det! Vi har for få lærere Jeg tror det kan være flere faktorer som spiller inn her. Likevel er det EN ting som markerer seg som viktigst, sett fra min side. Vi har for få lærere. Det vil være nærmest galskap å tro at elevene og lærere i skolene våre kan få maksimalt ut av undervisningen når det går 30 elever per lærer eller flere. Og her snakker jeg av personlig erfaring. Selv er jeg ferdig med grunnskolen, men jeg husker godt at vi satt 29 elever i ett klasserom med én lærer i 7. klasse og stiftet bekjentskap med algebra. Jeg var en av 30 elever som liksom skulle lære om andre verdenskrig i 9. klasse, med én lærer. Det var ikke noe jeg tenkte over på den tiden, men nå tenker jeg over det. Nå synes jeg det er vanskelig å fatte hvordan mine lærere klarte seg gjennom dagen, med 30 tenåringer eller barn i klasserommet. Jeg tror heller ikke at alle elevene fikk med seg alt de skulle, dessverre. Vi må satse på skolene I Rødt vil vi ha flere lærere. Vårt mål er å ansette 45 nye lærere i sskolen, omtrent én ny lærer pr skole. Dersom klassene blir mindre, vil lærerne kunne gi elevene det beste utbyttet av kunnskapen sin. Vi mener at den eneste måten vi kan satse på skoler, er ved å faktisk satse på skolene du kan ikke satse uten å gi en innsats. Nei, jeg tror ikke Høyrepolitikere nødvendigvis er komplette idioter. Det stinker gammal Høyreideologi av dette her. Det hele er en del av en privatiseringsprosess, hvor de svekker det offentlige tilbudet så kraftig at folk tilslutt ikke har noe annet valg enn å sende ungene sine på private skoler. Slik kan vi ikke ha det. En slik politikk styrker og fremmer de klasseforskjellene vi så hard prøver å kvitte oss med. De med god råd kan gi sine unger en god utdannelse, mens vi i arbeiderklassen må nøye oss med et offentlig skoletilbud som gjøres dårlig for å fremme det private. Elitesamfunnet kommer tilbake dersom vi ikke gjør noe og tar oss sammen. Dere hørte rett, ja, vi. Vi som er venstresida, vi som er folka som ikke finner oss i slikt.

6 Mai 2011 Hvitveis Dikt av Kjersti Ericsson Se på meg, hvisker hvitveisen. Ikke er jeg sjelden og merkverdig på noen måte, stikker meg ikke ut rager ikke opp over mengden. Her står vi helt alminnelige, Skulder ved skulder. Vet du noe vakrere? Tegning: Eyvind Kvaale. Kjersti Ericsson står på 50. plass på lista til Rødt Knut Aukrust, Høvik Partiet Rødt representerer en politikk som vi trenger i kommune. Programmet kombinerer internasjonal solidaritet med viktige og krevende lokale oppgaver. Å møte flyktninger og innvandrere med et varmt håndtrykk og sikre dem gode boforhold er global og lokal politikk på en og samme tid. I kampen mot nedbygging av folkebibliotekene, bedring av barnehage- og skolesektoren, og styrking av hjemmesykepleien er Rødt en helt nødvendig stemme i kommunestyret. Min personlige favoritt er den konkrete opptrappingsplanen for musikk- og kulturskolen. Ungdom og kultur, det er både godt og rødt. Et varmt håndtrykk Dag Gladmann Sørheim og Zakaria Mol Ali utenfor det planlagte asylmottaket på Dønski. Foto: Kristin Brattaas. bør vise anstendighet i møte med flyktninger, asylanter og papirløse. Innvandrere bør møtes ved kommunegrensen med et varmt håndtrykk. Kommunen må tilby gratis norskkurs og asylsøkerne må få mulighet for å jobbe mens de venter på at søknaden behandles. Kommunen må også sørge for at de har gode boforhold mens de venter. Rødt har foreslått at kommunen søker om å bosette flere flyktninger og asylsøkere. Forslaget ble ikke vedtatt, til tross for at undersøkelser viser at er blant landets beste på integrering. Det var ille at flertallet av bærumspolitikerne gikk imot opprettelse av asylmottak på Dønski. Argumentene mot asylmottak bar preg av fremmedfiendtlighet. Grumsete argumenter ble fremsatt av naboer til det planlagte mottaket så vel som politikere. Fremtredende politikere mente at asylsøkere var til sjenanse, og at de vil gjøre innbrudd i nabolaget. Det lå dessuten en barnehage i nærheten. Slike argumenter er forferdelige og hører ingen steds hjemme i. Vi i Rødt mener dessuten at samfunnet blir sterkere og mer variert med innvandring. Vi glemmer aldri Dønski.

Mai 2011 7 Rødt i kommunestyre Carl Erik Schulz ble i 1967 valgt inn i kommunestyret for Sosialistisk Folkeparti, forløperen til SV. I løpet av perioden gikk Schulz ut av SF og ble det første skikkelig røde innslaget i kommunestyret. Han satt som uavhengig representant til 1971. Rødts forløper Rød Valgallianse stilte til kommunevalget første gang i 1975, med Kjersti Ericsson som førstekandidat. Vi fikk 1 % av stemmene, ca. 430 stemmer og kom ikke inn. I 1979 sto Johannes Bødtker på topp. 586 stemmer holdt heller ikke til representant, men stemmetallet ga oss 1,3 % av stemmene. I 1983 startet Stein Stugu sin karriere med 741 stemmer og 1,6 % av stemmene. Stein kom inn i kommunestyret og satt der i tre perioder. Stemmetallet økte til 875 i 1987 (1,8 %) og til 1075 stemmer (2,1 %) i 1991. I 1995 overtok Anders Ekeland plassen med 1004 stemmer (1,9 %). Han ble gjenvalgt i 1999 med 8-900 stemmer (1,6 %), men gikk ut av RV på slutten av perioden og sluttet seg til SVs gruppe. Dermed falt vi ut av kommunestyret igjen. RV med Prøvescene i kulturhuskjelleren: Er det slutt på treneringen nå? Det nærmer seg 8 år med det vi har kalt «et halvt kulturhus». Da Kulturhus sto ferdig i 2003, var kjelleren ikke innredet som øvingslokale og prøvescene. Dette var noe av det første vi tok tak i da Rødt kom inn i kommunestyret i 2007. Vi forslo delfinansiering for å komme i gang, både i Budstikka og i kommunestyret. Bare fire stemte for. Siden lanserte vi et forslag om at kommunen kunne starte arbeidet med de 15 millionene som omsider ble bevilget, og garantere for resten. En ferdig prøvescene, like stor som hovedscenen, vil snart kunne lønne seg, også økonomisk. Dette var identisk med krav fra Kulturråd. Vi ble glade, da vi sist november kunne lese i Budstikka at Høyre hadde bøyd seg for presset og gått inn for nettopp denne løsningen. Som Høyres kulturpolitiske talsmann Stig Olai Kapskarmo sier: «Vi vil at bygging av prøvescenen skal begynne snarest, helst i løpet av sommeren 2011». På spørsmål om hva som skjer hvis vil ikke får finansiering fra stat eller fylke, sier Kapskarmo: «Da må kommune dekke alt selv. Høyre går god for hele summen». Fylkeskommunen har enda ikke bevilget noe. Det førte til mye støy i Budstikka. Mange lurer på om dette vil gi yterligere forsinkelse. Høyres forsikringer og vedtaket i formannskapet skulle jo være en garanti for at arbeidet nå kommer i gang. Ikke sant? Lars Akerhaug på topp fikk 1,1 % av stemmene i 2003. Så begynte Dag Gladmann Sørheim sin karriere, med 1,3 % av stemmene i 2007. 711 stemmer holdt akkurat. RV skiftet navn til Rødt. Nå ser vi for oss en ny glansperiode. 2011 tar vi sikte på to mandater. Stem Rødt, så bidrar du til at vi når målsettingen. Foto: Ulf Hansen, Budstikka. Marianne Sandbu, Avløs: Den viktigste grunnen, kanskje den eneste, til at jeg stemmer Rødt, er at partiet fra første stund har støttet beboeraksjonen mot driftsbasen på Avløs. Derfor sa jeg også ja til å stå på Rødts liste ved kommunevalget. Jeg sier til alle jeg treffer: Stem Rødt, de har støttet oss hele tiden. Det er viktig å få frem at vi er FOR KOLSÅSBANEN.

Kolsåsbanen er både slutten og starten Foto: Håkon Kinck Gaarder/CC. Bare aktive og engasjerte folkeaksjoner vil gi liv til en sbane som dekker kollektivbehovet utover «siste stasjon Kolsås». Disse vil få sin fulle støtte av Rødt. Aksjonsgruppene «Aksjonen for drift av Kolsåsbanen» og Avløs vels «Ja til Kolsåsbanen, Nei til driftsbase på Avløs» er viktige pådrivere. Rødt stiller seg fullt og helt bak begge aksjonenes målsetting om en raskest mulig oppgradering. Vi ser ingen grunn til at Kollektivtransportproduksjon AS, som har ansvaret for oppgraderingen, skal sette disse aksjonene opp mot hverandre. Når Kollektivtransportproduksjon AS setter i gang en oppgradering av Kolsåsbanen uten å ha elementære forutsetninger om driftsbase på plass, er dette uttrykk for manglende styringskompetanse. Avløs vels krav om en tilfredsstillende utredning av ettermeldte planer for et så omfattende inngrep i sitt velfungerende lokalsamfunn, er helt legitimt. Dette dreier seg ikke om en av flere mindre driftsbaser i Oslo-regionen, men om planer for et hjerte i Oslos kollektivbane. Hele Kolsåsbaneprosessen demonstrerer en fallitt for kapitalismens evne til å realisere folkekravet om en miljøvennlig og kollektiv ferdselsåre i. Det finnes ingen tekniske eller økonomiske årsaker til denne fadesen. I en sånn situasjon kommer folkeviljen heldigvis til uttrykk utenfor de styringsstrukturene som kapitalen forliter seg på, som de to folkeaksjonene. Det kan sies mye om den sendrektige prosessen bak Koslåsbaneprosjektet, men ingen har krav på å forsinke denne prosessen gjennom å true med at en driftsbaseutredning skal forsinke det hele. Den gigantiske driftsbaseideen dukket opp lenge etter at løpet om gjenåpning av Koslåsbanen var lagt. Ingen har hatt innvendinger mot en lokal driftsbase på Avløs innefor de driftsmulighetene som allerede ligger der. Rødt er tydelig på at det må skilles mellom planene for Kolsåsbanen og driftsbasen driftsbaseforslaget må utredes tilfredsstillende uten at tempoplanen forsinkes Rødt jobber for en samfunnsmessig styringsform som sikrer at grunnleggende behov for liv, utdanning, helse og kommunikasjon prioriteres, i visshet om at våre etterkommere får en bedre verden å vokse opp i. Dette gjelder ikke minst beboerne på Avløs, Kolsås og alle andre som gleder seg til en snarlig oppgradering av Kolsåsbanen. Kvelende høyreidyll i kommunestyret Kommunestyret domineres nå til det absurde av en fasttømret høyreside. Venstre, KrF, FrP og Pensjonistpartiet avtaler alt med Høyre på bakrommet. Vi andre hører faktisk ikke stort. På Stortinget er det som kjent motsatt. Borghild Tenden fra Venstre, som sitter på Stortinget og i kommunestyret, har sagt: «Det er et demokratisk problem at opposisjonen ikke får være med på å avgjøre saker», at «folk ikke får kjennskap til grunnlaget for beslutningene som tas». Der de borgerlige har kontroll, i, er plutselig ikke opposisjonen så viktig. Kanskje de glemmer oss, der de sitter og småsover fordi alle saker er avgjort på forhånd? Vi blir faktisk forskrekket når vi nå ser hvor fastlåste flertallspolitikerne er i sin vanetenkning. Nedenfor viser vi til et par eksempler, forhåpentligvis til ettertanke. Hvorfor ikke blokker nær Bekkestua? I byggesaken på Gjønnesjordet var det flertall i kommunestyret for blokker, men da krevde Høyre møte med FrP på bakrommet. Og ut kom de med flertall for småhus. Dette var ufornufrig, verre er det at innholdet i hestehandelen, «grunnlaget for beslutningene», får velgerne aldri vite. Klimaplanen Klimapanelet leverte en klimaplan som raskt døde på sotteseng. Politikerflertallet tillot seg nemlig å vingeklippe forslagene til fagmedlemmene, noe et fagmedlem fant «høyst deprimerende». I kommunestyret ble planen feid gjennom uten en fornuftig realitetsbehandling. Flertallet hadde bestemt seg i andre fora. De skyldte på hastverk, men det var kun snakk om lastverk. Folket ble heller ikke hørt, og da uteble selvfølgelig entusiasmen og debatten. Partiet Rødt er i opposisjon. Derfor blåser det friskt rundt oss; vi er på hogget for å avsløre høyrepartiene. Vi vil ikke bli et sedat og vanetenkende parti i posisjon. Rødt støtter folkelige aksjoner som kan brekke opp de trauste skillelinjene og bringe friskhet og fornuft inn i politikken. Rødt stiller dessuten med egen ordførerkandidat. Vi vil få gjennomført mer! Bli medlem i Rødt! Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem? Da er Rødt partiet for deg! Rødt, Osterhaus gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / 22 98 90 50 / www.roedt.no Abonnér gratis på Roedt.no