Fellesforbundets 6. Ordinære landsmøte 07. 12. Oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus.

1 Fellesforbundets 6. Ordinære landsmøte 07. 12. Oktober 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus. Dag 4, mandag 10. oktober 2011 Ettermiddagsmøtet Landsmøte ble satt igjen etter lunsj klokken 16:30. Dirigent: Da må jeg be delegatene sette seg rolig ned. Vi var enige om å starte 14.30, og klokka er det nå, og jeg setter ettermiddagsmøtet mandag 10. Så oppfordrer jeg alle til å slå av mobiltelefonene hvis noen skulle ha fått på dem i løpet av pausen, og så starter vi økta med en sang av nei, allsang. Og Trond Henriksen leder oss i dag. Vær så god Trond Trond Henriksen: Jeg har skjønt at dere har veldig mye på hjertet, og det er veldig bra, for det vitner om engasjement, så da må vi skru opp tempoet litt. Så da tar vi og gjør det hardt og brutalt og slår fast en gang for alle at din tanke er fri, og reiser oss når vi synger den. Allsang: Din tanke er fri Dirigent: Takk til deg, Trond, for at du ledet allsangen. Da skal vi starte med i går så leste jeg opp en melding om at det var mulig å tegne seg som folkehjelper, og hvis det ble mange nok som tegnet seg så ville det bli en trekning av et nettbrett Lenovo Sink Pad. Dere som har tegnet dere nå, dere er med på den trekningen som vil skal foreta her og nå. Nettbrettet er sponset av Lenovo og EDB Ergo Group. Vinner av nettbrettet blir da har jeg vinneren her, og han heter Dan Rugsveen Vestfoldgata 2 i Tønsberg. Da gratulerer vi ham også her fra dirigentbordet, og fra de av dere som ennå ikke har fått fast blitt fast giver, så er det fortsatt mulig å sende inn skjema som ligger i møtemappene deres. Så to, korte meldinger. Redaksjonskomitéen for utdanning av fagopplæring møtes til middag i Spiseriet Henrik klokka 20 i dag. Redaksjonskomitéen for tariff og arbeidsliv møtes på møterommet Odin i dag klokka 17, straks etter at oppsummeringen er foretatt. Dette vil bli vist på skjermen men bare under pausene. Dagsordens pkt. 8: Organisering for velferd og verdiskaping fortsetter Dirigent: Da går vi over på talelista, og vi skal fortsette dagsordens pkt. 8. Det er 44 talere som står igjen. Jeg sier ikke at dere må, men jeg minner om at det ikke er satt strek for å trekke seg fra lista. Da gir vi ordet til første taler.

2 Representant 207, Ove Iversen: Ja, Landsmøte. Før pausen så var Rune Kristiansen oppe og snakket litt om permitteringsreglene og det som nå kommer fra regjeringen, og det var litt av det jeg også hadde tenkt til å si noe om. Nå er det jo en del forslag i hefte 7 som går akkurat på det å forbedre permitteringsloven. Blant annet dette å utvide ukene. Så er det jo en innstilling på side 109 fra repskapet der man ikke går inn for??? ukene, men at en får med seg noen andre forbedringer. Men det som nå jo blir kampen, er jo å hindre at regjeringen med sitt forslag forverrer den permitteringsloven vi har akkurat nå. Og det er ikke sånn som regjeringen sier at på arbeidsmarkedet så er alt fryd og gammen. Blant annet i de bransjene som jeg representerer eller kommer fra så er det sånn at vi får gjerne et oppdrag, så går den mange måneder før det oppdraget gir arbeid inne på enten offshore verftene eller skipsverftene. Det har med at det er lang ingeneringstid, det har med at det skal bygges et skrog i utlandet som en må vente på. Og da er permitteringsverktøyet det som en bruker for å ha folk og fast ansatt der de har sitt arbeid. Det som regjeringen nå gjør med å kutte, det med 22 uker eller det med 22 uker, det vil etter min mening bety at en får mer av denne innleieproblematikken for at bedriftene kommer til å gå enda lenger ned i egen bemanning for å ta toppene med innleiet. Og da vet vi at da kan vi få mer av disse sosiale dumpingene. Så derfor har jeg lagt inn et forslag som går på at Landsmøtet da krever at Forbundsledelsen gjør alt de kan for å stoppe det forslaget hvis regjeringen kommer med det, og om så er så skal vi ut med fanene på gatene for å vise at det står vi for. Representant 202, Mohammad Afzal: Dirigenter, kjære Landsmøte. Jeg vil komme med en oppfordring til vår kjære LO-leder. Vennligst gi Roger Berg Hansen et klart svar så han også kan reise hjem etter Landsmøtet som oss andre. Og så, avdeling 25 som jeg kommer fra har sendt inn forslag 3165 på side 84 i hefte 7 med repskapets innstilling 3174 side 86 i samme hefte. Forslaget er endring i lov og folketrygd slik at varige lønnsendringer som følger etter sentrale, lokale forhandlinger og som gjøres gjeldende for sykemeldte, og at det etterbetales fra aktuell dato som for en arbeidstaker. Repskapets innstilling er at forslaget er dekket inn i prinsipprogrammets avsnitt 108. Det er det ikke, og på bakgrunn av det så opprettholder jeg forslaget i sin helhet og håper at Landsmøtet støtter det. Takk. Representant 87, Arvid Lie: Kamerater, dirigenter. Arve Bakke hadde jo et innledningsforedrag her, og tok opp vikarbyrådirektivet, og hadde da noen forutsetninger for å si sa til vikarbyrådirektivet. Og da han begynte å lese opp fra lista over forutsetninger da, for å si ja, så hørte jeg ordene vil vurdere, og da skvatt jeg fælt. For ordene vil vurdere, det betyr jo egentlig ingen forpliktelser. Jeg vurderte å ta en glass juice til frokosten i dag, men jeg droppa det. Så det er å vurdere. Applaus fra salen

3 Stoltenberg kan jo stå her i morgen og si at han skal overveie, ha som forutsetning, arbeide for, vurdere og sånn ord, men det ligger ingen forpliktelser i sånne ord. Det er barne altså det er barnelærdom i tillitsmannsarbeid. Og så vidt jeg har klart å lese meg til så lovte også Stoltenberg 1 regjeringa i 2000 å innføre forskrift sånn at bruk av vikarbyrå skulle avtales med tillitsvalgte. Men det forsvant jo ut ettersom jeg har forstått. Det kan også bli et nytt Storting om to år. Hva skjer da? Så vi må ikke la oss lure av fargre ord og løfter. Vi må stemme nei til vikarbyrådirektivet, og stem for å reversere privatiseringa av arbeidsformidling. Takk Representant 383, Lars Yngve Frøysa: Takk, dirigent. Kjære Landsmøte. Jeg skal prate litt om Industrikraft. Jeg har et inntrykk av at det ikke så mange som kommer og taler vår sak her. Vi er få i Fellesforbundet som er avhengige av Industrikraft. Det er vel kun vi oppe i Jernverksklubben og Papir som er avhengige av det. Industrikraftregime, det består jo av mange byggeklosser. Flere av dem har jo omsider kommet på plass. Det tok lang tid, mye press, men det kom på plass, og det er prisverdig. Men det mangler en del før vi er i mål. Industrien må få enda større forutsigbarhet hvis vi skal få tilbake investeringen. Vi må få muligheten for 30-årskontrakter. For det andre må vi ha de samme vilkårene som resten av verden. EU har jo sett dette her, og det er EU-direktiv på vei som tar inn i seg dette her med CO2 på kraftprisen. Så industrien skal få kompensert for for den merkostnaden det innebærer. For kraftverkene i Europa, de måtte kullkraftverkene i Europa, de måtte kjøpe CO2-kvoter, og dermed så gikk prisene opp, og det har de også gjort her i landet. Det direktivet må vi implementere. Nå er ikke jeg så gald i EU og EØS, men det må vi nok implementere. Om vi ikke implementerer det så må vi i hvert fall gjøre det samme som dem. Overføringslinje. Der pågår det en utredning. LO skal vel ha høringer og et høringssvar til det. Jeg vet at Industri og Energi, de er ivrige på banen der. Det er jo en kamp om sånne linjer til Europa osv, osv. Og da kommer man jo inn på dette her med den tanken som mange har om at vi skal være Europas grønne batteri. Det skal vi ikke være. Vi er Europas eller vi er ikke Europas, vi er Verdens grønne produsent. Applaus fra salen Det er noe vi skal fortsette å være. Det er noe vi skal fortsette å være. Det er derfor vi har reist forslaget F-2610 [Dirigenten opplyser om at det er et halvt minutt igjen av taletiden] om mer kunnskap til om energi til kraftkrevende industri. For det trenger vi. Vi trenger også 30-årskontrakter, vi trenger kompensasjon for CO2-avgift, vi skal ikke være Europas grønne batteri. Og så skal vi stemme nei til, vi skal avvise EUs vikarbyrådirektiv. Takk for meg. Representant 398, Jens Ingvald Olsen: Dirigenter, Landsmøte og innledere. Det er vel få områder som er så god illustrasjon på hva som skjer når en viktig, samfunnsmessig infrastruktur som har vært politisk styrt blir overlatt til markedet som boligpolitikken. Og Petter, vi er i vært fall to som er opptatt av boligpolitikk.

4 Men når det gjelder innstilling til vedtak, vedtak nr 0 017, så er jeg ikke så enig i det som Petter ga uttrykk for. Og særlig pkt 4 der, som er en på mange måter å løpe lina fullt ut i forhold til å gjøre markedet til den totaltdominerende styringen av boligutbyggingen. Så det er man har jo liksom sluppet, tidlig på 80-tallet, den ånden ut av flaska, og det alle som har hørt eventyret vet jo at det er veldig vanskelig å få den tilbake igjen. Men innstillingen fra representantskapet, det gir jo på mange måter uttrykk for at man har korka flaska igjen. Man vil ikke ha den ånden tilbake på flaska. For det man faktisk sier, det er at Landsmøtet mener at det må etableres garantiordninger som gjør at det offentlige kan ta et økonomisk ansvar for uselde bustader inntil utbyggar for selt bustaden. Så skal det offentlige, altså statlige da, fortrinnsvis, kjøpe disse her, eller gi garantier for disse boligene som utbyggere og spekulanter og hvem det måtte være, har bygd. Og så skal Staten eie dette til det blir solgt på markedet. Jeg skjønner over hodet ikke hvordan representantskapet kan fremme en sånn innstilling. Så det man burde gjøre, det var jo å si at det enda er et lite håp om å få den ånden igjen nede på flaska. Det er å prøve å reversere markedet sin innflytelse på boligbyggingen. Og det må gjøres for eksempel sånn som jeg foreslår til alternativ pkt. 4, at hele pkt 4 strykes. Det er et par setninger der som kan være akseptable, men jeg foreslår at hele punktet strykes, og at det it stedet står, Landsmøtet mener at den viktigste forutsetningen for å stabilisere prisene [Dirigenten opplyser at det er et halvt minutts taletid igjen.] er at det blir bygd boliger i offentlig regi utenfor boligmarkedet. Dette kan blant annet skje ved at Staten i samarbeid med kommunene bygger ut leieboliger for ungdom i etableringsfasen. Takk. Representant 459, Jan Kåre Høistad: Dirigent, Landsmøte. Jeg har et par kommentarer i forhold til klima, og for verdiskaping, den uttalelsen 0013. Jeg leser i den uttalelsen pkt. 8. Det er jo heldigvis tatt med et lite avsnitt om maritim industri. For meg er jo den uhyre viktig. Jeg jobber jo innenfor maritim industri. Heldigvis så har vi fått inn en liten ting om maritim industri. Vi er ledende, vi er verdensledende i maritim industri i Norge. Og det vil vi fortsette å være. Vi ønsker fortsatt å være Verdens ledende i utvikling av moderne, miljøeffektive skip, blant annet, og annet utstyr. Så har jeg en kommentar til pkt 9. Der står følgende: Elektrisk kraft, produsert fra hav, vind er en av mange fornybare teknologier som vil kunne spille en viktig rolle internasjonalt når det skal produseres mer energi. Ja, jeg stusset litt da jeg leste det. Hav, vind, hva er det? Ja, jeg vet hva vind og hav er, og havvind kommer fra havet. Men hva er det vi mener? Mener vi at dette her for eksempel energi, elektrisk kraft produsert av havvindmølle, ja så skriver vi det, da. Hvis det er det vi mener. Fornybarteknologier, hva er det for noe? For meg er teknologi i stadig fornying. Jeg ønsker å endre litt på dette her. Det er ikke den helt store saken, men jeg leverte inn forslag som endrer den første setningen i pkt 9. Elektrisk kraft produsert fra [Dirigenten opplyser om at det er et halvt minutt igjen av taletiden] fra for eksempel vindmøller til havs er en av mange teknologier som osv. Så helt til slutt så håper jeg å slippe å oppleve døgnåpne barnehager. Takk.

5 Representant 432, Cecilie Søllesvik: Dirigent og Landmøte. Hva er det viktigste du har i ditt liv? Jeg tror vi kan være enige om at det er viktig å ivareta normalarbeidsdagen og at vi må få orden på heltid- og deltidsproblematikk. Vi kan vel og være viktig være enige om at det er viktig å få orden på bemanningsselskap og vikarbyrå, og at vi må få faste ansettelser og ikke sånt annet tull. Men det viktigste i mitt liv, det er de to jentene som er her. Og for meg er det viktig og avgjørende at jeg kan ha et godt familieliv og et godt arbeidsliv. Og da syns jeg ordet som Davidsen nevnte, samspill, er stikkordet her. På bakgrunn av dette her reagerer jeg sterkt på Fellesforbundet sitt repskap som går inn for døgnåpne barnehager, og det ga jeg klart uttrykk for der. Og jeg viser til hefte 7, side 137, 138 med forslag fra avdeling 65 og fra Hotell og Restaurant avdeling 250 som da ble avvist. Jeg kommer selv fra avdeling 65, men syns forslaget fra avdeling 250 var enda bedre, så derfor har jeg fremmet det på nytt, F-3297. I Fellesforbundets prinsipprogram står det, alle mennesker skal ha rett til helsetjeneste og eldreomsorg og barnehageplass. Kjempebra! Men så kommer det: barnehagene skal ha åpningstider som er tilpasset arbeidslivet. Hva i all verdens land og riker er dette her for noe? Barnehagene skal ha åpningstider som er tilpasset arbeidslivet Jeg vil ikke ha åpningstider som er tilpasset det ville arbeidslivet vi har i dag. Fellesforbundet har vært, og skal være, pådriver for å opprettholde normalarbeidsdagen. Derfor må vi ikke tillate døgnåpne barnehager. Gir vi rom til døgnåpne barnehager gir vi arbeidsgiveren full styring over livene våre. Ja, jeg vet at mange jobber skift off shore og er aleneforsørgere, men arbeidstiden må legges til rette slik at det ikke er ungene som skal tilpasses arbeidslivet med nattevakt og skift og 14-28 og alle de greiene der. Jeg har selv kjent på kroppen det å være dratt mellom jobb og unger når jeg jobbet på fiskeoppdrettet. Men jeg ønsker meg tid sammen med ungene, og den tiden er kort. Så la oss ha et arbeidsliv som gir oss muligheten til å starte opp med dem og til å kunne si god natt. Dirigenten opplyser om at det er et halvt minutts taletid igjen. Ja Så, Landsmøte, bli ikke med på å ta livet av normalarbeidsdagen. La oss si nei til døgnåpne barnehager og ja til et godt arbeidsliv, til beste for oss alle sammen. Og Roger Morgen Berg Hansen, BIS, du gjør en kjempejobb, og hvis det ikke blir altfor mye slarv, så vil jeg bli igjen etter Landsmøtet sammen med deg hvis det blir nødvendig for å få svar fra herrene på første rad. Takk. Representant 284, Katrine Anita Haugerøy Heggelund: Dirigenter, kamerater. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig med forrige taler. Men når det er sagt, på???kongressen for to år siden så hadde vi boligpolitikk på dagsorden. Men jeg er litt utålmodig av meg. Jeg vil hat det skal skje mer, og da kan vi ikke ha et Landsmøte der vi ikke snakker nok om det. Jens Invald Olsen, han sa akkurat det jeg har tenkt. Så da hopper vi glatt over det. Jeg kunne ikke vært mer enig med ham heller, mindre enn heter det kanskje, jeg vet ikke. I fjor så overbeviste jeg mannen min om at vi skulle kjøpe oss ny bolig. Og det var jo fint, så slapp vi å krangle om snømåking, og plenklipping med naboen som vi ikke var enig med, men

6 det var nå så. Men der vi bor, så selges det så få boliger at vi endte opp med et trekkfullt oppussingsprosjekt 200 000 over takst. Og da vi innså at vi måtte etterisolere og bytte alle vinduene og bytte det elektriske, så fantes det ingen støtteordninger for oss. Dersom det hadde vært nok boliger i det området, så hadde ikke vi trengt å kjøpe en så dårlig bolig for den prisen. For det er ikke bare i byene som det bygges for få boliger, men og i distriktene. Få boliger betyr dyre boliger. En sosial boligpolitikk er og viktig for distriktene, ikke bare byene. Kommunene må få øyene opp og innse at det er deres ansvar at det skjer noe her. Det er vanskelig å flytte en plass hvor du ikke finner noen plass å bo. Det er også vanskelig å bli på en plass hvor det ikke finnes egnede boliger. Ikke bare er det dyrt å kjøpt, men det er og dyrt å leie. De fleste leier så dyrt at de vil aldri ha muligheten til å komme seg over på eiemarkedet uten hjelp fra f eks foreldre. Men f eks innvandrerne, som noen snakket om her i dag, de har ikke den muligheten. Det må bygges nok boliger og det må bygges boliger til alle. For hvis ikke det skal skapes et enda større klasseskille enn det vi har i dag, så må vi gjenreise den sosiale boligbyggingen. Takk. Representant 259, Tor Eivind Svoldal Djuve: Klima for verdiskapning er det vi skal behandle nå. Og klima kan en jo selvfølgelig være enig i eller uenig i. Noen mener at vi ikke trenger klima. Jeg vil derfor sette søkelyset fra en annen vinkel. Og derfor har jeg skrevet et stykke som heter Miljøteknologi som virkemiddel i globalt fredsarbeid. I en tid der det er kamp og stor prisøkning på reservarressurser, særlig råolje, er det vesentlig å peke på miljøteknologi Enøk som virkemiddel i det fredsskapende arbeidet internasjonalt. Sidne ressursen råolje har særs avgrensa geografisk tilgjengelighet, vil råolje ha en unødvendig stor rolle som krigs- og konfliktdrivende element. Vi så hvordan brudd mot menneskerettigheter og utnytting av arbeidsfolk tilsynelatende ble tillagt mindre vekt mot undertrykkende regimer som var vennlig innstilte mot vestlige multinasjonale energiselskap, et regime som gjør de mindre føyelige. Om etterspørselen etter olje og drivstoff minker, vil trolig også rovdrift på mennesker og miljø minke tilsvarende. Kanskje. I Norge er vi velsignet med en oljerikdom på bok og en oljerikdom som fremdeles kan utnyttes på norsk sokkel. Dette skyldes kan hende at når oljerikdommen ble funnet, hadde landet som et historisk lykketreff såpass kloke politikere at rikdommen ble fordelt til gode for befolkningen i et langsiktig perspektiv jamfør en intensiv utvikling av fortjeneste for et fåtall. Det trenger ikke være slik, som det finnes mange eksempler på globalt sett. Men likevel er det denne vegen vi har gitt oss inn på. Norge er et høykostland med et høyt pris- og avgiftsnivå, blant annet på drivstoff. Det irriterer mange, både velgere og hjemmesittere. Det som kommer mindre frem er at høye drivstoffpriser er teknologidrivende når det gjelder forbruk. Vi har i Norge verdens fremste virksomheter når det gjelder å levere drivstofføkonomiske løsninger til transportsektoren. Da tenker jeg spesielt på maritim sektor. Vi har statlige virkemidler som Nox-fond, det kommer kanskje co2-kvoter, grønne sertifikat blant andre. Usikkerhetsmomenter er sterkt varierende

7 politisk vilje og risikokapital til pilotprosjekt i Norge. F eks, Calidonion Ferries i Skottland lyste ut anbudskonkurranse allerede i februar 2011 på diesel-elektrisk batterihybrid fergedrift. Det vi dessverre kan se er at miljøteknologi [dirigenten opplyser om at det er ½ minutt igjen av taletiden]som utvikles gjennom norske virksomheter og engasjement ofte blir flyttet utenlands når teknologien er produksjonsklar slik at fortjenesten på produkter, slik som stabil arbeidstilgang ikke kommer arbeidstakerne til gode. Vi kan også se hvordan???????? ikke skal være fulgt opp i praksis når de teknologiske løsningene faktisk ligger fremme. Vi har sett eksempler på, blant annet når det gjaldt blant annet batteridrevne ferger, der flere teknologier, slik som nyskapende konstruksjoner av lette fartøy og nyskapende batteriteknologi går hånd i hånd. [dirigenten opplyste om at taletiden var ute]. Takk. Representant 43, Per Ivar Nilsen: Dirigent, Landsmøte. Vi er faktisk utrolig flinke i det landet her. Vi er faktisk så flinke at vi har greid å lage et gasskraftverk som vi kan pakke i koffert. Og det er jo ganske utrolig, at det ble pakket i koffert i fjor da og ikke pakket ut igjen når kraftprisen gikk opp i 1 krone. Allikevel ble det ikke pakket ut av kofferten. Da var det vel noen som ikke fikk nøkkelen. Kraftprisen er jo ødeleggende for kraftkrevende industri. Jeg hørte han ifra jernverksklubben på Norsk Jernverk i stad som sa litt om det. Jeg er hjertens enig med han. Vi har en kraftpris i Norge som er låst av Nordpol, altså det kraftregimet som ble innført eller energiloven som ble innført i 1991 - det at Norge har låst seg til Nordpol, selger all kraften sin bort og låser seg til den prisen som er til enhver tid. Det koster 10 åre kwh å produsere strøm i Norge. Hvordan i helsike kan den koste oppi 1 krone da? Det er helt utrolig. Vårt forslag fra avdeling 1 på forslag F-2592 er at regjeringen skal reversere kraftregimet, ta tilbake krafta, ta tilbake vannkrafta fra kapitalismen slik at vi kan styre over det selv i landet vårt. Det vil si statlig kontroll på strømprisen. Det er skammelig at gamle folk, eldre folk er syke og ikke har råd til å ha varme i leiligheten sin, i huset sitt fordi at strømprisen er for høy. Det er rett og slett usolidarisk, uverdig og ikke minst veldig usosialt. Det er en skam for det norsk samfunnet at vi har det på den måten. Reverser kraftregimet. Gi oss en anstendig kraftpris så folk kan leve som normalt. Og så dette med nedlegging av arbeidsplasser i Norge. Industriarbeidsplasser er det veldig mange av [dirigenten opplyser om at det er ½ minutt igjen av taletiden] som blir borte pga det at strømprisen og andre årsaker gjør jo det. Diffusjoner. Når dere følger med på høringer og sånt, omreguleringer, pass på at diffusjoner mellom bolig og industri. De vil industrien faktisk får lov til å leve. Takk. Representant 242, Stig Roas Brandsleth: Dirigenter, Landsmøte. Roar Flåthen var jo oppe her og snakket om dette her med minstelønna, lovfestet minstelønn. Jeg støtter deg Roar, for det forslaget der er jo helt uakseptabelt. Vi kan jo ikke innføre minstelønn. Den minstelønna

8 der, den kommer til å bli makslønn, det. Alle sammen kommer til å gå på 60 kr timen. Det er jo ikke akseptabelt. Hvis Stortinget da skal innføre en minstelønn ok, da vil jeg ha minstelønn på smør, jeg vil ha minstelønn på brød, jeg vil ha unnskyld, minstepris på bensin. Altså, hvis vi skal ha minstepris på alt her i landet, da innfører vi kommunisme. Er det det de driver på med i NHO, er det kommunisme de vil ha? Ja vel, vær så god, hehe, hvis de vil ha Stalin tilbake, vær så god. Nei, vi må ta kampen, vil kan ikke akseptere dette med minstelønn. Det er jo helt utrolig, vi kan ikke ha det derre der. De er jo de har jo ikke vett noe sted. Latter og applaus i salen Så er det jo en annen ting da jeg skal jo være littegranne forsiktig med hva en ønsker seg. Det kan jo treffe på at en får det og Jeg kom til å tenke på var det noen tillitsvalgte i Elkem som ønsket seg en sterk stat. Og så hadde de jo en eier da, og han var jo kjøpmann, og han kjøper og selger. Og han kadde da selvfølgelig kjøpt opp Orkla og skulle selge Elkem, og så solgte han til Busar. Oi, dæven, han fikk seg en sterk stat, ja [ler], så en skal jo være litt forsiktig med å ønske seg saker og ting, altså. Tusen takk! Representant 240, Helene Holm: Landsmøte, dirigenter. Jeg skal også snakke om boligpolitikk. Alle har jo fått med seg at det dårlige markeder i dag ikke akkurat er tilpasset dagens unge. Og denne uttalelsen Ein bustadmarknad for alle, den dekker jo ganske mye da. Så jeg er jo ganske enig i veldig mye av det som står der. Men jeg kan jo si litt om meg selv da Jeg har en ganske grei lønn. I hvert fall i følge NAV, for jeg tjener over 6 G, så det vil jo bety at da er jeg selv om jeg er aleneforsørger, så trenger ikke jeg å få stønad til barnetilsyn. Og jeg trenger ikke å få fullt barnebidrag. Nei, det kan vi redusere med 50 %. Det er greit det, jeg tjener greit, så jeg klarer meg fint. Men det er jo nettopp dette her da, det finnes ordninger som husbanken og bank som støtter opp om aleneforsørgere og ja, du får lån, selvfølgelig skal du få lån, ja da. Men finner jeg noe hus eller en bolig, en egnet bolig til meg og mine to barn for det som jeg har lov til å låne? Det er ikke sjanse. I hvert fall ikke der jeg bor. Kanskje det er muligheter andre steder i landet, det skal ikke jeg si noe om. Men jeg kan ikke kjøpe meg med mindre jeg har veldig flaks og jeg er alene på visning. Det kan jo åpne seg muligheter for det. Og det jeg da vil fremme i denne uttalelsen er da at det også skal at andre vanskeligstilte husholdninger skal også ivaretas i denne uttalelsen, ikke kun de unge. Jeg er ung, men jeg har vært inne på boligmarkedet. Men det gikk litt skeis. Jeg ble skilt og ble alene med de to ungene. Og jeg falt ut av boligmarkedet. Men jeg vil gjerne inn igjen, jeg vil gjerne ha en anstendig bolig for meg og mine barn. Derfor ønsker jeg at både barnefamilier og aleneforsørgere og også alle de andre som har nevnt andre grupper som ikke er tatt med i uttalelsen skal ivaretas videre. Også dette med kommunale bostedsprosjekter kan jo også f eks være for barnefamilier, ikke bare for unge. For jeg bor på 40 kvadrat med to barn, det ser jeg som kanskje en smule trangt.

9 Selvfølgelig, det er tak over hodet og alt sånt, jeg er takknemlig for det, men barn krever litt mer plass [dirigenten opplyser om at det er ½ minutt igjen av taletiden]. Helt på tampen så vil jeg støtte det Cecilie Søllesvik og Roger Kristensen har sagt om døgnåpne barnehager. Det vil jeg ikke ha i det hele tatt. Sett barna først og gjør heller noe med stønadene i NAV. Og da kan du ta det med 6 G. Du kan godt øke kanskje bitte litte grann. I forhold til dagens økonomi så er det kanskje litt lavt å sette taket der. Takk. Representant 429, Jorge Alex Dahl, Forbundsstyret: Takk dirigenter, kamerater, Landsmøte. Først så vil jeg støtte hun som var før meg her, både i forhold til boligpolitikken og for så vidt det som hun sa med døgnåpne barnehager. Og så vil jeg slutte meg til de som synes at det er veldig hyggelig når de fikk besøk av fagforbundet på Landsmøte. Det gir oss fine perspektiver på våre debatter om velferd og verdiskapning. Forekomsten av det sorte gullet ser ikke ut til å ta noen umiddelbar slutt. Det finnes fortsatt store forekomster i Nordsjøen. Og Dagens Næringsliv melder i dag at det ligger 3 oljefond ute i de gamle feltene. Ufattelige 15 milliarder fat bare der. Men eventyret vil ta slutt en dag. Om det skyldes tomme brønner eller så mye uvær pga klimaendringer at det ikke lenger er mulig å jobbe der ute, det vil tiden vise. Det som ikke tar slutt på lenge, det er det utrolig kompetente miljøet Norge rår over. Norge har en teknologisk ledende industri med høy miljøstandard, ett av verdens mest kompetente miljøer for utvikling av en teknologi som verden er helt avhengig av. Fellesforbundet og LO må jobbe for at myndighetene legger til rette for å videreutvikle denne industrien for å sikre verdiskapning, sysselsetting og bedre innovasjon. Fornybar energi og miljøteknologi kan bidra til å kompensere for reduserte olje- og gassvirksomhet i fremtiden og til å redusere klimautslippene. Satsing på fornybar energi kan legge grunnlaget for industriproduksjon og eksport av miljøteknologi. Arve understreket at klimakrisen er en avgjørende utfordring, en kjempeutfordring vi bare så vidt har begynt å ta tak i. Det var David som fulgte opp med å vektlegge viktigheten av statlig, folkelig eierskap til naturressursene våre, og naturressursene skal overta etter oljen. Det Norge trenger for fremtiden er et eget fornybarselskap. Og det må være et selskap som skilles ut fra Statoil. Næringskomiteen på Stortinget har behandlet stortingsmelding om statlig eierskap. De skrev da en flertallsuttalelse som ga klare føringer til Statoil på å satse på fornybar energi. Engasjementet til Statoil er ikke bra nok i fornybarsektoren. Ledelsen har mer enn nok med å bruke sin dyktige stab i forbindelse med stadig flere olje- og gassfunn. Og vindkraftsatsingen til Statoil, den selges ut. Det er rett og slett verken vilje eller rom for en slik satsing som stortingspolitikerne våre ønsker i dagens Statoil. Jeg vil derfor foreslå et tillegg i punkt 5 i uttalelsen Klima for verdiskapning : Staten har et særskilt ansvar for å bidra til å utvikle et offentlig eid fornybarselskap i Norge. Selskapet må være selskap utskilt fra Statoil. [dirigenten opplyser om at det er ½ minutt igjen av taletiden] Og så et hjertesukk til slutt. Terje var innom hva som kunne være så bra med KrF-politikken at LO skulle ønske å samarbeide med dem. En av de negative sakene han dro frem var

10 kontantstøtten. Det er derfor foreslått en tekst inn om den i uttalelsen. For vi kan jo ikke ha en utbetalingsordning til de som ikke ønsker å ta imot velferdstjenester. Barnehagene er jo der fordi vi vil legge til rette for at folk kan delta i arbeidslivet. Kontantstøtten undergraver det [dirigenten opplyste om at taletiden var ute]. Full barnehagedekning. Null kontantstøtte. Takk. Representant 30, Gunnar Holm: Dirigenter, Landsmøte. I 2008 her i huset så var jeg på en samferdselspolitisk seminar. Der var også daværende samferdselsminister Liv Signe Naverseter. Hun fikk lyst til å klappe heftig for at hun skulle da hun påstod at det var like før anbud skulle innlemmes i arbeidsmiljøloven kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse. Så har ikke skjedd utenom i den kollektive sektoren. Vi har fra Flyarbeidernes forening sendt inn et forslag F-2576 side 259 i hefte 6 der vi krever at eller der vi ønsker at anbud må inngå i arbeidsmiljølovens kap. 16 omhandlende virksomhetsoverdragelse, slik at anbud ikke vinnes på bekostning av arbeidstakernes lønnsog arbeidsvilkår. Det er ikke tiltrådt. Det er også andre som har likelydende forslag. Men jeg stusset litt på argumentasjonen. Jeg har litt vanskelig for å spise den. Det står i representantskapets argumentasjon at en generell lovfesting om at alle oppdragsendringer som følge av anbudskonkurranse skal betraktes som virksomhetsoverdragelse vil være i strid med europeiske konkurranseregler. Vel, det kan vel kanskje hende. Jeg vet ikke om det skal være retningsgivende for alt det fagbevegelsen foretar seg i Norge, hvordan eurretten utvikler seg. Men det jeg reagerer enda mer på er neste setning: og vil heller ikke være ønskelig ut fra ønske om en sunn konkurranse på like vilkår.. Vi ønsker ikke å konkurrere på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Vi ønsker at det skal være faste ansettelser, og vi ønsker at om eierskap til oppdraget endres, så kan jo ikke det medføre at man skal bytte ut hele arbeidsstokken. Om vi kun har fått lovfestet det, som hun Liv Signe sa - Roar, du var der, du jeg så deg så vil det ha medført om ikke annet så når man skifter eierskap til oppdrag, konkurranseutsatt gjennom anbud, så ville arbeidsfolket hatt jobb i hvert fall ut tariffperioden med de lønns- og arbeidsvilkårene de da hadde uavhengig av om oppdragstaker hadde reservert seg mot [dirigenten opplyser om at det er ½ minutt igjen av taletiden] Og så må jeg igjen skynde meg, for jeg har altfor dårlig tid hver gang her oppe. I forslag F- 2714, det er ikke tiltrådt. Jeg viser til LO s handlingsprogram der det står om det flytekniske miljøet i Norge. I tillegg er det viktig at det samarbeides for å sikre det flytekniske miljøet i Norge, både på militær og sivil side. Den flytekniske kompetansen og det norsk flytekniske utdanningstilbudet i Norge må opprettholdes. [dirigenten opplyste om at taletiden var ute]