MØTEINNKALLING. Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-01

MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-01 Møtedato/tid/sted: 5. mars 2014 / kl 10:00 15:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Toini Løvseth Morten Røsæg Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Dokumentet sendes til: KL, Arkiv Dato: 27.02.2014 Statnett SF Kontoradresse Postadresse Telefon Foretaksregister Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen 22 90 30 00 NO 962 986 633 MVA 0484 OSLO 0423 OSLO

AGENDA SAK NR. SAK ANSVARLIG Åpning av møtet Referatet fra forrige gang Gjennomgang av agenda Jakob Dyrhaug / Oluf Ulseth 2014-01-01 Endret mandat for Markeds- og driftsforum / se vedlegg Auke Lont 2014-01-02 Nettutvikling nord for Ofoten / se vedlegg Håkon Borgen 2014-01-03 Orientering om Statnetts innspill til Reitenutvalget / se vedlegg Øivind K. Rue 2014-01-04 Strategi for utkoblingsplanlegging og driftskoordinering 2014 / se vedlegg Øivind K. Rue 2014-01-05 Driften frem mot våren og praksis rundt bud i RKOM / orientering gis i møtet Øivind K. Rue 2014-01-06 HMS i kraftbransjen hvordan løfte sammen? / se vedlegg Knut Hundhammer 2014-01-07 Kundetilfredshetsundersøkelsen 2013 / se vedlegg Bente Monica Haaland 2014-01-08 Plan for året / orientering gis i møtet Bente Monica Haaland Eventuelt Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Statnett SF Kontoradresse Postadresse Telefon Foretaksregister Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen 22 90 30 00 NO 962 986 633 MVA 0484 OSLO 0423 OSLO

M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2014-01-01 Endret mandat for Markeds- og driftsforum Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Auke Lont / Konsernsjef Saksbehandler/Enhet Jakob Noremm Dyrhaug / S&K Møtedato: 05.03.2014 Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnetts styre ble gitt en tilbakemelding på form og innhold i Markeds- og driftsforum i fellesmøtet i 5. desember i fjor. Styret har vurdert innspillene og vedtattt å endre deler av forumets mandat på bakgrunn av disse. Oppdatert mandat er lagt ved denne saken. Den viktigste endringen i forumets mandat er at det åpnes for at forumet kan gi innspill på plansiden, som en del av den formelle planprosessen for sentralnettet. I møtett 5. mars vil administrasjonen overbringe tilbakemeldingen fraa styret til forumet og gjøre rede for de endringer som er gjort i mandatet. Det vil også gjøres rede for hvordan endringene er tenkt implementert i praksis. Samtidig lar styret administrasjonen overbringe en oppklaring av forumets formål og rolle. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Oppfølging av fellesmøte med styret 5. desember 2013. Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1

Mandat Statnetts markeds- og driftsforum Bakgrunn Statnett ønsker god kontakt med våre kunder og brukere på alle nivå. I statsbudsjettet for 2013 ble Sentralnettbrukernes Råd fjernet. Statnett hadde da et behov for å erstatte innspill fra dette rådet. Samtidig ønsket vi å styrke den strategiske arenaen med kundene. Dette gjaldt spesielt på drifts og markedssiden, hvor det var mindre som var formalisert av prosesser og møtepunkter mellom Statnett og kundene. Statnett så derfor et behov for å formalisere kontakten med kundene gjennom et markeds- og driftsforum for å diskutere og dele kunnskap om strategiske og prinsipielle saker som omhandler marked og drift. Forumet vil også kunne bes om innspill på plansiden, som en del av den formelle planprosessen for sentralnettet. Formål, autoritet og virkeområde Hovedformålet med markeds- og driftsforumet er å gi Statnett innspill og råd i forbindelse med saker knyttet til drifts- og markedsforhold, på et strategisk nivå. Hovedfokus skal være på saker som har betydning for framtidige beslutninger. I tillegg vil det være orienteringer om behandlede saker. Videre vil forumet være en viktig informasjons- og diskusjonskanal for Statnett i forbindelse med større endringer vedrørende drifts- og markedsforhold. Det legges vekt på å ta opp saker der Statnett skal treffe prinsipielle og strategiske beslutninger. Typiske tema er tariffstrategi, systemdrift og markedsutviklingsplaner (SMUP), utvikling i markedsdesign og handel, nordiske- og europeiske prosesser og samhandling med ENTSO-E, EU og ACER. Utover dette vil det være naturlig å diskutere de lange linjene i arbeidet tilknyttet "Forum for systemtjenester", systemoperatørforum og andre arenaer Statnett har på markeds- og driftssiden. Forumet har ikke besluttende myndighet men vil kunne gi direkte råd til Statnetts administrasjon og styre. Referatet fra møtene forelegges første styremøte etter hvert avholdte møte. Ulike grupper har rett til å få sitt synspunkt i referatet, uavhengig av andres syn. Det avholdes ett møte med Statnetts styre hvert år. Medlemmene bør ha sitt daglige virke i den øverste ledelsen til selskapet de representerer. Medlemmer Drifts- og markedsforumet skal bestå av 9 medlemmer. Organisasjonene (Energi Norge, Norsk Industri, Defo, og Norsk Olje og Gass) foreslår kandidater blant sine medlemsbedrifter og Statnetts administrasjon innstiller til Styret som utnevner. Statnett kan selv også foreslå medlemmer. Medlemmene utnevnes for tre år av gangen, hvor tre byttes ut hvert år og 6 blir sittende. Dette for å sikre kontinuitet. Medlemmene skal representere et tverrsnitt av Statnetts kunder og administrasjonen vil innstille med dette som bakgrunn. Både kundegruppe, størrelse, kjønn og geografi er relevante elementer å ta med i vurderingen. Statnett står for sekretariatet. Forumet velger en møteleder blant medlemmene som skal lede møtene. Det innebærer å bistå i utforming av agenda, fasilitere diskusjon i møtene, oppsummere råd til Statnett som hele forumet kan stille seg bak, samt bistå i utformingen av referatet. Møteleder har ingen formell rolle utover dette som representant for forumet. Møteleder og vara velges for to år av gangen. Praktiske forhold Det avholdes minst fem møter årlig. Møteplan kunngjøres for ett år av gangen. Forumets medlemmer kan spille inn tema og agenda sendes ut to uker før møtene. Eventuelt saksunderlag sendes ut en uke før møtene og referat sendes ut senest en uke etter avholdt møte. Alle dokumenter og referat vil også legges ut på www.statnett.no. Deltagelse foregår for medlemmenes egen regning.

M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2014-01-02 Nettutvikling nord for Ofoten Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Håkon Borgen / T&U Møtedato: 05.03.2014 Saksbehandler/Enhet Olga Ingrid M. Steinsholt / Plan Nord Ola Øyan / Plan Nord Kirsten Faugstad / Prosjektdirektørr Kort sammendrag av saken som blir presentert Sentralnettet nord for Ofoten ble i hovedsakk utviklet på 1960- og 70-tallet. Utviklingen i produksjon og forbruk har senere medført at overføringsbe ehovet overstiger overføringskapasiteten i nettet, slik at nettet er høyt utnyttet og forsyningssikkerheten i dag er svekket. Forsyningssikkerheten vil svekkes ytterligere i årene fremover når belastningen øker som følge av økt forbruk. Dette gjør at dett er et stort behov for å øke overføringskapasiteten i nettet nord for Ofoten. En økning av overføringskapasiteten innebærer omfattende nettutbyggingstiltak. Videre er det usikkerhet knyttet til hvor mye forbruket f faktisk vil øke. Trygghet for at det vil bli tilstrekkelig kapasitet i nettet er viktig for at forsyning fra nettet skal være et realistisk alternativ, spesielt for petroleumnæringen. Store investeringer og usikkert behov gjør derfor at verdienn av å utvikle nettet i takt med at behovet realiseres er stor. En god utbyggingsstrategi nord for Ofoten avhenger derfor av flere ulike u hensyn. I denne saken orienterer vi om hvordan vi har vurdert at enn trinnvis utbygging av nettet gir nødvendig trygghet for tilstrekkelig kapasitet, veid opp mot gjeldende usikkerhet i forbruksutviklingen. Ønsker innspill på/diskutert Markeds- og driftsforum inviteres til å komme med innspill knyttet til avveiningenn mellom nettinvesteringer, usikkerhet i forbruksutviklingen og robuste planer for nettutviklingen nord for f Ofoten. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Velg et element. Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Bygge et robust og miljøtilpasset sentralnett - Utvikle neste generasjon Statnett SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/3

1 Invitasjon til diskusjon om nettutvikling nordd for Ofoten På vinteren er det kraftunderskudd i hele regionen nord for Ofoten. Dette gjør at overføringsbehovet er størst nær Ofoten og at det avtar gradvis jo lenger nord vi kommer. Det medfører også at feil i nettet lenger sør vil ramme forsyningssikkerheten i større s grad enn feil lenger nord. Forsyningssikkerheten mellom Ofoten og Balsfjord har vært svak i flere år allerede, med brudd på N 1 kriteriet 2 (N 1) om lag 10 prosent av tiden. Sentralnettet nord for Ofoten ble i hovedsak utviklet på 1960 og 70 tallet. Utviklingenn i produksjon og forbruk har senere medført at overføringsbehovet overstiger overføringskapasiteten i nettet, slik at forsynings og hvor sikkerheten er svekket. Det er i dag mellom Ofoten og Balsfjord at feil i nettet får størst konseskvenser avbruddd forekommer hyppigst. De kommende årene ventes utfordringene å øke også nord for Balsfjord. Nettet nord for Ofoten strekker seg over lange avstander (se kart til høyre). De fleste ledningene i regionen er på lave spenningsnivåer 1, og det err få store kraftverk som styrker kraftsystemet. For å øke overføringskapasiteten inn til Finnmark vesentlig må vi derfor gjøre relativt store investeringer. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvor stor forbruksveksten faktisk blir ogg når den eventuelt kommer. Store investeringer og usikkert behov gjør derfor at verdien av å utvikle nettet i takt med at behovet realiseres er stor. Nettutbygging har imidlertid ofte vesentlig lengre ledetider enn nytt forbruk. Det er derfor potensiale både for å investere i mer kapasitet enn vi v strengt tattt trenger og potensial for å investere for lite slik at forsynings MDF sikkerheten blir for dårlig. I dennee saken orienterer vi om disse vurderingene nord for Ofoten og inviterer til en diskusjon om nettutvikling nord for Ofoten. 2 Forsyningssikkerheten er svak og forverres s ved vekst i forbruket Nettet nord for Balsfjord er også høyt utnyttet,, men har historisk hatt færre brudd på N 1. Siden nettet er høyt utnyttet, gjør selv mindre økninger i forbruket at omfanget av brudd på N 1 øker. På grunn av forbruk som med sikkerhet kommer, vil forsyningssikkerheten i Finnmark bli sårbar ved feil i nettet. Antall kilometer ledning vil være relativt omfattende. Vi kan derfor få mange brudd i strømforsyningen dersom N 1 kriteriet brytes ofte. Troms og Finnmark har rik tilgang på naturressurser. Spesielt i Finnmark er det planer for mer industri for å foredle disse. Kraftforbruket er derfor ventet å øke vesentlig sammenliknet med i dag. Dette øker overførings behovet nord for Ofoten og svekker dermedd forsyningssikkerheten. Sentralnettet nord i regionen er derfor ikke klargjort for vekst i forbruket og industriutviklingen som ventes. 3 Forbruket vil øke vesentlig de neste årene Sammen med regionale nettselskaper, størree industrikunder og eksterne konsulenter har vi kartlagt kraftfigur behovet fremover. I Troms venterr vi om lag 500 MW vekst i forbruket, i Finnmark vesentlig mer. Se under. Utvikling i forbruket i Finnmark (MW) 800 700 600 500 400 300 200 100 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 Potensielt (MW) Sannsynlig (MW) Sannsynlig, ledetid <5 år (MW) Gjennomføres med sikkerhett (MW) Forbruket i Finnmark vil sannsynligvis dobles (gul kurve) fra dagens nivå på p cirka 300 350 MW. Ser vi bort fra utbygginger av ny petroleum (utover Goliat), innebærer forbruksveksten sannsynligvis om lag 200 MW nytt 1 Det er ba are en ledning på 420 kv nord for Ofoten (mellom Ofoten og Balsfjord) og det resterende sentralnettet er 132 kv. 2 N-1-krite riet betyr at nettet tåler feil på en anleggskomponent uten at forbrukere mister strømforsyningen.. Hvor mange feil som vil gi avbrudd og hvor store s avbrudd feil vil medføre vil imidlertid variere fra situasjon til situasjon. Hvor alvorlig brudd på N-1-kriteriet er for forsyningssikkerheten avhenger derfor fra situasjon til situasjon. s Sak Feil! Fant ikke referansekilden. Side: 2/3

forbruk (grønn kurve). Det nye forbruket er knyttet til petroleumsutvinning og tjenester, samt gruvedrift. I tillegg venter vi at dette medfører ringvirkninger og dermed noe økt alminnelig forbruk. Tar vi i tillegg med prosjekter hvor realisering er svært usikker, kan forbruk om lag tredobles fra i dag (grå kurve). Ser vi kun på nytt forbruk hvor realisering har stor grad av sikkerhet (svart kurve), er derimot forbruksveksten vesentlig lavere. Dette gjør at det er relativt stor usikkerhet knyttet til hva forbruksveksten faktisk blir. Forbruket har typisk 1 5 år ledetid fra utbygging blir besluttet til forbruket faktisk kommer. Det tar ofte vesentlig lenger tid å øke overføringskapasiteten i nettet. Samtidig innebærer ny industriaktivet store investeringer og manglende overføringskapasitet i nettet kan derfor skape stor usikkerhet for industriaktørene. Troverdige planer for nettutvikling og tilstrekkelig kort gjennomføringstid er derfor viktig. 4 Ofoten Balsfjord Skaidi er nødvendig for god forsyningssikkerhet Fra Ofoten til Hammerfest (hvor det meste av forbruket er ventet) er det 513 km. Bygging av en ny 420 kv ledning med tilhørende stasjoner er derfor et meget omfattende prosjekt. En allerede svak forsyningssikkerhet, samt industriaktørenes behov for forutsigbarhet og trygghet for tilstrekkelig nettkapasitet, gjør at det haster med å komme i gang med byggingen. Utbyggingen er planlagt i flere trinn. Første etappe er Ofoten Balsfjord (150 km). Siden det allerede går en 420 kv ledning her, vil en ny 420 kv ledning om lag tredoble overføringskapasiteten (N 1). Ledningen Ofoten Balsfjord sikrer dermed forsyningssikkerheten i nordre Nordland og Troms i alle forbruksprognosene ovenfor. OED har gitt endelig konsesjon til denne ledningen. Byggestart er planlagt før sommeren 2014. Planlagt idriftsettelse av seksjonene Ofoten Kvandal og Bardufoss Balsfjord er lagt til 2016 og Kvandal Bardufoss er planlagt i 2017. Andre etappe er fra Balsfjord til Skaidi/Hammerfest 3 (om lag 360 km). Strekningen berører hele 35 reinbeitedistrikter. På bakgrunn av relativt høye kostnader, usikkerhet knyttet til behov og en begrenset kapasitetsøkning, har vi det siste året gjennomført en grundig vurdering av behov og lønnsomhet. Det arbeides også målrettet med å redusere risiko ifm prosjektgjennomføring. Alternative byggemetoder som vil gjøre det mulig å bygge effektivt også om vinteren er under utvikling. Dette kan forventes å redusere HMS risiko, kostnader og ikke minst konfliktpotensialet mht reindrift. Det har også vært vurdert å bygge en kortere ledning eller å velge et lavere spenningsnivå. Konklusjonen er at disse løsninger har liten effekt for å øke overføringskapasiteten i nettet 4. Slike tiltak bidrar derfor lite til å sikre forsyningssikkerheten. Siden nettet er høyt utnyttet i dag, forbruket kommer raskt og utbyggingen tar flere år har vi lite fleksibilitet til å utsette ledningen. Statnett har mottatt konsesejon fra NVE på ledning Balsfjord Hammerfest, men denne er påklaget og vi forventer en endelig konsesjon fra OED i 2015. Investeringsbeslutning for Balsfjord Skaidi planlegges i 3.kvartal 2014 og oppstart i 2015/2016. Idriftsettelse vil trolig kunne bli i perioden 2020 2022, avhengig av byggemetode og restriksjoner / mulighet for avtaler med reinbeitedistriktene. 5 Vi kan utsette flere stasjoner inntil vi har fått flere avklaringer Det er identifisert en fleksibilitet knyttet til tidspunkt for bygging av nye stasjoner mellom Balsfjord og Skaidi. De nye stasjonene kan bygges i løpet av to tre år, de berører et mindre område og byggingen påvirker i liten grad driften av kraftsystemet. Vi har derfor større fleksibilitet til å følge forbruksutviklingen uten at dette påvirker aktørenes trygghet for nettilknytning. Siden stasjonene utgjør en vesentlig del av kostnadene, har denne fleksibiliteten stor verdi. På denne bakgrunn vurderer vi å avvente investeringsbeslutning av Nordreisa stasjon og minimum store deler av Skaidi stasjon. Vi vil følge utviklingen nøye, slik at vi kan etablere stasjonene i løpet av to tre år etter at vi har fått avklaringer om forbruksutviklingen. Utsatt beslutning trenger ikke forsinke når stasjonene tidligst kan være ferdige. Dersom det blir etablert større nytt forbruk vil det sannsynligvis være behov for tiltak utover stasjonene vi vurderer å utsette for å etablere tosidig forsyning (N 1). Slikt forbruk vil sannsynligvis være større nye petroleumsutbygginger. 3 Ledningen fra Skaidi til Hammerfest er en industriradial. Investeringsbeslutning av denne ledningen og nødvendige stasjonstiltak hviler derfor ikke på Statnett alene, men må koordineres med kundene som skal finansiere ledningen. 4 Det skyldes at overføringskapasiteten er begrenset av både spenningsstabilitet og termisk kapasitet. En ledning med lavere spenning styrker i liten grad spenningsstabiliteten. Å stoppe den nye ledningen før vi eventuelt kommer til der det nye forbruket blir etablert gir videre lite ny overføringskapasitet, siden det eksisterende nettet allerede er utnyttet nær termisk kapasitet. Sak Feil! Fant ikke referansekilden. Side: 3/3

M A RKED S- OG DRIFTSFF ORUMM -SAK MDF-sak 2014-01-03 Orientering om Statnetts innspill til Reitenutvalget Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Øivind Kristian Rue / Nettdriftt Møtedato: 05.03.2014 Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett ga i slutten av januar sine innspill til Reitenutvalget, OEDs ekspertgruppe pe som skal utrede et bedre organisert strømnett i Norge. I dennee saken redegjør Statnett for de budskap som ble overlevert til utvalget. Statnetts hovedbudskap til utvalget: Kun én systemansvarlig med myndighet som gjelder hele kraftsystemet - Statnett Én aktør DSO må ha ansvar for å utvikle og drive alt nett under sentralnettsnivå innenfor et større geografisk område "metakonsesjon" DSO må ha virkemidler og insentiver til å gjøre en samlet vurdering avv nettutvikling, energi/ effektsikkerhet og nettkapasitet Forholdet mellom Statnett og DSOO må reguleres gjennom avtaler og/eller forskrift Ønsker innspill på/diskutert Hva har forumets medlemmer spilt inn til utvalget? Hva er forumets kommentarer til t de budskap Statnett overleverte til utvalget? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/1

Nettstruktur og nettorganisering i Norge Hva tjener kraftsystemet og forsyningssikkerheten best?

Særskilte spørsmål fra utvalget til Statnett Utfordringer ved utøvelse av systemansvaret Forholdet til de ulike aktørene Hvor langt ned i nettet mener Statnett systemansvaret bør gå? Systemansvaret i regionalnettet fram mot 2020 Er det ønskelig for Statnett i større grad å trekke seg ut av regionalnettet? Statnetts vurdering av forslagene fra ulike aktører om utpeking av noen større DSOer Statnetts samarbeid med regionalnettet når det gjelder planlegging, investeringer og tilknytningsplikt

Vårt hovedbudskap Kun én systemansvarlig med myndighet som gjelder hele kraftsystemet Statnett Én aktør DSO må ha ansvar for å utvikle og drive alt nett under sentralnettsnivå innenfor et større geografisk område "metakonsesjon" DSO må ha virkemidler og insentiver til å gjøre en samlet vurdering av nettutvikling, energi/ effektsikkerhet og nettkapasitet Forholdet mellom Statnett og DSO må reguleres gjennom avtaler og/eller forskrift

Én aktør med ansvar for et større geografisk område I hovedsak fungerer kraftsystemet og samhandlingen godt i dag, men det er rom for forbedringer for å styrke forsyningssikkerheten og effektiviteten Statnett anbefaler at én aktør (heretter kalt DSO) har ansvar og nødvendige konsesjoner for utvikling og drift av både regional og distribusjonsnett innenfor et definert geografisk område Utpeking av DSO kan gjennomføres på flere måter Antallet og inndelingen kan ses i sammenheng med KSU/KDSområdene. Viktige hensyn bør være beredskap og forsyningssikkerhet Statnetts regionalnettsanlegg må overtas og eies av relevante konsesjonærer Nettstruktur med DSO for alt nett under sentralnett gir mulighet for et mer effektivt samspill med sentralnettet Driftskoordinering, beredskap og nettutvikling

Nåværende eierskap/ struktur Framtidig struktur eierskap / operatør TSO Sentralnett Samarbeid og avtaler med DSO Regionalnett For framtidens regional og distribusjons nett Distribusjonsnett

Kun én utøver systemansvar, mens alle konsesjonærer er ansvarlig for drift DRIVE NETT Nett bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven Beredskapsforskriften Forskrift om leveringskvalitet DSB forskrifter for sikkerhet og elektriske forsyningsanlegg SYSTEMANSVAR Sikre momentan balanse til enhver tid Vedtakskompetanse Lydighetsplikt i operativ drift Regulerer produksjon og har myndighet til å koble ut forbruk Samordner og koordinerer nettselskapene Vedtak om idriftsettelse (utforming og krav til nye anlegg)

Statnetts vurdering av forslag fra ulike aktører om å utpeke noen større DSOer En DSO må ha et klart ansvar innenfor ett geografisk område og inneha nødvendige konsesjoner for drift og utvikling av nettet En "metakonsesjon" som en overbygning for dagens områdeog anleggskonsesjon? En DSO som skal koordinere og samordne flere netteiere innenfor et område må ha et veldefinert ansvar og myndighet Det må ikke være tvil om hva som er DSOens ansvar og hva som er netteiernes ansvar. En DSO med myndighet til å samordne flere netteiere bør ikke forhindre løsninger med en og samme netteier/ DSO som dekker et område, jf Statnetts høringssvar knyttet til tredje elmarkedspakke

Det kan bare være én systemansvarlig For å unngå uklarhet om ansvarsforhold, kan det bare være en systemansvarlig (Statnett) Kun systemansvarlig kan ha myndighet til å fatte vedtak som angår andre aktører DSOene kan utføre flere oppgaver Flaskehalshåndtering i operativ drift må ligge hos systemansvarlig En framtidig struktur bør legge til rette for at kostnader for håndtering av flaskehalser dekkes gjennom DSO

Statnett anbefaler at fremtidens DSO får flere incentiver enn i dag I dag betaler alle nettkunder for regionale begrensninger i nettkapasitet via Statnetts systemdriftskostnader Tiltak og risiko ved investering og drift for kunder i r og d nett bør vurderes samlet av en DSO slik er det ikke i dag TSO må ha sitt fokus rettet mot totalsystemet

Systemansvarlig ønsker ikke oppgaver i operativ drift av distribusjonsnett* Systemansvarlig må fortsatt kunne fatte vedtak om forhold som har betydning for totalsystemet (FIKS) Smart grids bør kunne utnyttes gjennom avtaler om automatisk utkobling av produksjon og forbruk i distribusjonsnett TSO lager kriterier og retningslinjer Vedtak fra TSO før idriftsettelse etter gitte kriterier Mulighet for aggregatorer holdes åpen slik at fleksibiliteten også kan bys inn i Statnetts reservemarked *Nett med spenningsnivå <= 22kV

DSO må få flere oppgaver i regionalnett Håndtere begrenset nettkapasitet i planfasen Systemvern Avtaler med forbruk/produksjon Forhåndsdefinerte koblingsbilder Forsyningssikkerhet (effekt/energisikring i lokale områder) I operativ drift kunne utøve oppgaver som i BKK avtalen

Dagens praksis for lokal koordinator BKK avtalen Beskriver oppgaver for praktisk håndtering av operativ drift i regionalnett Forhåndsdefinerte oppgaver som Statnett har godkjent/utarbeidet sammen med BKK BKK koordinerer driftsstanser og revisjoner basert på full konsensus blant berørte BKK har koblingsavtaler med de andre konsesjonærene Statnett fatter alle systemkritiske vedtak

Flaskehalshåndtering i operativ drift må fortsatt ligge hos systemansvarlig Systemansvarlig må ha kontroll på totalbalansen Ved lav frekvens i systemet vil en nedregulering pga en flaskehals gjøre situasjonen verre Flere regionalnettsanlegg inngår i snitt som har betydning for snittgrenser i s nett På lang sikt vil IT systemer, automatikk og overføring av måleverdier kunne gjøre det mulig å vurdere operativ flaskehalshåndtering hos DSO Men.. Slik operativ flaskehalshåndtering vil forutsette full nøytralitet Forutsetter også at det stilles funksjonskrav til DSOenes IKT løsninger

Rasjonell nettutvikling krever samarbeid og koordinering Statnetts samarbeid med de 17 utredningsansvarlige selskapene fungerer i hovedsak godt Det kan være en viss tendens til at utredningsansvarlig har mest fokus på og kompetanse om eget nett Behov for sterkere fagmiljøer, mer helhetlig tilnærming og økt samarbeid med kunder og konsesjonærer for å sikre riktige beslutninger Statnett har registrert et visst ønske om å flytte nettinvesteringer fra regional til sentralnett på grunn av tariffvirkning lokalt samt ulik opplevelse av investeringsinsentiver

Er det ønskelig for Statnett å trekke seg ut av regionalnettet? Statnetts skal eie, drifte og utvikle alt sentralnett i Norge Sikre enhetlig utvikling og sørge for riktig prioriteringer Regionalnettet skal eies og utvikles av konsesjonærer som har dette som sin primære fokus I forbindelse med implementering av 3dje elmarkedspakke bør regionalnett eid av Statnett bli overført til relevante konsesjonærer

MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF-sak 2014-01-04 Strategi for utkoblingsplanlegging og driftskoordinering 2014 Ansvarlig konserndirektør og enhet Øivind Kristian Rue / Nettdrift Møtedato: 05.03.2014 Saksbehandler/Enhet Ragnhild Elholm / Plan og prosjekt Nils Martin Espegren / Driftsplanlegging Kort sammendrag av saken som blir presentert Revisjonskoordineringen skal sørge for at nødvendig vedlikehold gjennomføres henyntatt forsyningssikkerhet for effektiv drift. Som systemansvarlig skal Statnett ivareta hensyn til alle berørte konsesjonærer og legge til grunn samfunnsøkonomisk rasjonelle løsninger ved behandlingen av driftsstanser i henhold til forskrift om systemansvaret (fos) 17. Det skal settes fokus på tiltak som kan redusere utkoblingstiden og gi bedre utnyttelse av revisjonssesongen. Videre bør det vurderes økonomiske insentiver som kan bidra til god planlegging og effektiv gjennomføring av nødvendige driftsstanser. Systemansvarlig må samtidig i større grad synliggjøre markedsmessige kostnader av større planlagt driftsstanser. Andelen systemkritiske vedtak om ikke planlagte driftsstanser bør reduseres betydelig. Driftsstanser de siste tre uker før utkoblingstidspunktet skal i hovedsak kun omfatte nødrevisjoner og feilretting. Driftspersonell involvert i igangsatte driftsstanser skal ikke bli bedt om å redusere utkoblingstiden, men ansvarlige ledere i Statnett og eksterne aktører har ansvar for å minimalisere utkoblingsbehovet i planleggingsfasen. Helhetlig utkoblingsplanlegging i Statnett legger til rette for at utkoblingsbehov skal identifiseres og planlegges på et tidlig tidspunkt. Planene detaljeres ettersom usikkerheten reduseres og blir gradvis mer forpliktende frem til endelig innmelding og søknad om utkobling 1. oktober året før. Ønsker diskutert/drøftet I 2013 vedtok systemansvarlig om lag 6500 driftsstanser i sentral og regionalnettet. Om lag 900 av disse ble avlyst eller endret av ulike årsaker. Noen driftsstanser omprioriteres av henyn til forsyningssikkerhet eller av andre rasjonelle henyn. Det er imildertid en rekke driftsstanser som avlyses eller flyttes som følge av mangelfull planlegging. Hvordan kan Statnett som anleggskonsesjonær og systemansvarlig best sikre god planlegging og gjennomføring av nødvendige driftsstanser? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei Forslag til behandlingsform Til orientering med følgende tilleggssynspunkter. Forankring i forhold til Statnetts strategi, planer og begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Sikre forsyningssikkerhet og verdiskaping i samspill med Norden og Europa Saken fremmes for å sikre en felles aksept og forståelse for de utfordringer som revisjonskoordineringen møter de kommende årene og for å fremme tiltak som fortsatt kan sikre effektive driftsstanser i en periode med økende utkoblingsbehov. Det er viktig at anleggskonsesjonærene, og i særdeleshet Statnetts egne drifts- og prosjektenheter, har forståelse for og respekterer vedtatte rutiner for gjennomføring av driftsstanser. SakFeil! Fant ikke referansekilden. Side: 1/4

Innledning Statnett er inne i en periode med betydelig vekst i bygging av nye anlegg, samt reinvesterings-og vedlikeholdstiltak knyttet til eksisterende anlegg. Muligheter for driftsstanser er allerede og vil være en betydelig knapphetsfaktor i gjennomføringen av planene til Statnett i årene fremover. Regler og tidsfrister for søknader om utkoblinger ble endret for sesongen 2014. Bakgunnen for endingene var de omfattende byggeplanene, krav etter revisjon fra NVE og kommende Europeiske krav til driftsplanleggingen. Fristen for innmelding av planer for hovedlinjer i systemet var 1.okt og behandlingen i Statnett var ferdig i januar/februar. Flere forhold tilsier at utkobingsplaner må ferdigstilles enda tidligere de kommende årene. I denne forbindelse er det nødvendig at anleggskonsesjonærene, og i særdeleshet Statnetts egne drifts- og prosjektenheter, har forståelse for og respekterer vedtatte rutiner for gjennomføring av driftsstanser. For å sikre en god gjennomføring av planlagte prosjekter og aktiviteter og en effektiv utnyttelse av driftsstanser, settes det fokus på etablering en helhetlig og langsiktig planprosess for utkoblinger på tvers av divisjoner i Statnett. Samtidig skjerpes rutinene for den årlige og løpende revisjonskoordineringen. I det etterfølgende adresseres noen av de tiltak og fokusområder som Statnett har i denne forbindelse Tiltak for å forbedre koordinering av driftsstanser Kombinasjon av langsiktighet og fleksibilitet Prosessen for helhetlig utkoblingsplanlegging i Statnett legger til rette for at nødvendige driftsstanser skal identifiseres og planlegges på et tidlig tidspunkt. Planene detaljeres ettersom usikkerheten reduseres og blir gradvis mer forpliktende frem til endelig innmelding og søknad om utkobling 1. oktober året før. Prosjekter og vedlikeholdstiltak som har høyest prioritet i Statnetts portefølge får prioritet.. Øvrige prosjekter skal der det er mulig koordineres med de som har prioritet, for å sikre en effektiv utnyttelse av mulige utkoblingsvinduer. I 2013 ble det gjennomført en pilot i Statnett med hovedfokus på koordinering av utkoblingsbehovene for 2014 samt innmelding av utkoblingsbehov 2014 innen fristen 1. oktober 2013. For 2014 utvides planhorisonten til 5 år, dvs det skal utarbeides plan for utkoblingsbehov for perioden 2015-2019. Gjennom tidlig involvering i prosjektplanleggingen vil koordineringsbehovet i prosjektgjennomføringen kunne reduseres. Fra og med 2014 skal utkoblingsbehov fem år frem i tid meldes inn i verktøyet TPV- U ("TotalPlanVerktøyet Utkobling"). Dette skal blant annet gi et bedre grunnlag for den årlige innmelding til årsplanen 1. oktober. Ved hjelp av TPV-U skal driftsplanleggerne gi en vurdering av gjennomførbarheten av prosjektene i forhold til geografisk konsentrasjon og tid (år/årstid). Allerede fra 2014 vil det være behov for omfattende driftsstanser for å få gjennomført utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter i henhold til plan. Det må aksepteres stor reduksjon i handelskapasiteter i 2014 og de kommende 5-10 årene. For å sikre at aktørene tilpasser seg slike begrensninger best mulig er det viktig å få gitt riktig informasjon til markedet så tidlig som mulig. Det vil derfor bli lagt stor vekt på at driftsstanser innmeldt til årsplanleggingen blir behandlet i henhold til gjeldende frister. Revisjonskoordineringen skal følges opp gjennom en egen KPI som synliggjør behandlingstiden for innmeldte søknader om driftsstanser. Dialogen med tilgrensende TSOer er svært viktig. Driftsstanser som påvirker kapasiteten mot utlandet må koordineres gjennom den nordiske gruppen NOT, og med TenneT. Forståelsen hos tilgrensende TSOer for at utkoblinger kan medføre redusert kapasitet må økes. For å sikre tilstrekkelig handlingsrom og for forenkling av arbeidsprosessene må driftskoordineringen utnytte den fleksibiliteten som forskrift om systemansvaret legger til rette for. Fos legger til grunn at det kun skal fattes vedtak om driftsstanser som berører andre konsesjonærer. Driftsstanser som ikke berører andre konsesjonærer kan behandles etter en forenklet prosess. Det må etableres klare kriterier for hvilke driftsstanser som dette omfatter og utarbeides prosedyrer for hvordan slike saker skal følges opp. I denne gruppen er blant annet mange produksjonsenheter og regionalnett med kun en eier. Samtidig må utøvelsen av systemansvaret være forutsigbar og ikke diskriminerende. Vedtatte driftsstanser som har stor betydning for flaskehalser/overføringskapasitet skal systemansvarlig kun endre dersom det er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerhet eller hvis kostnadene blir svært høye. Sak Feil! Fant ikke referansekilden. Side: 2/4