En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken

157333/S20 En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken En rapport be utgitt i 2005 (Beate Elvebakk: Ethics and transport safety policy. TØIreport 786/2005). Rapporten behandler spørsmål om trafikksikkerhetspolitikk i lys av et moralfilosofisk rammeverk. Nullvisjonen, som nå skal danne grunnlaget for trafikksikkerhetspolitikken i Norge, har eksplisitt blitt presentert som et etisk bedre alternativ til dagens politikk, og gjør derfor spørsmålet om trafikksikkerhetspolitikkens moralske grunnlag desto mer aktuelt. Rapporten spør hvorvidt det er fruktbart å studere trafikksikkerhetspolitikk i forhold til etiske teorier, og, hvis det er tilfelle, om Nullvisjonen nødvendigvis er en etisk bedre tilnærming enn alternativene. Rapporten har to deler: første del gir en kort oversikt over sentrale etiske tradisjoner, mens andre del forsøksvis anvender etiske teorier på trafikksikkerhetsspørsmål. Første del innfører også et skille mellom etikk som omhandler individuelle handlinger, og etiske teorier som fungerer på overordnet samfunnsmessig plan. I videreføring av dette diskuteres også sentrale teorier fra politisk filosofi, siden disse også kan benyttes for å begrunne samfunnsmessige avgjørelser. Andre del presenterer standardsynet på trafikksikkerhetspolitikk, og sammenligner dette med Nullvisjonens prinsipper. De to tilnærmingene blir også sammenlignet og plassert i forhold til de etiske rammeverkene som er blitt presentert første del. Et lite antall sentrale spørsmål blir mer detaljert diskutert. Rapporten konkluderer med at Nullvisjonen er et forsøk på å redefinere veisystemets rolle og status i samfunnet; det skal nå ses på som et område der myndighetene kontinuerlig handler gjennom den fysiske infrastrukturen, og hvor de har moralsk ansvar for disse handlingene. Denne redefinisjonen følger ikke direkte av noen av de etiske teoriene som er blitt diskutert. For videre studier av trafikksikkerhetspolitikkens etiske status burde man også forsøke å evaluere veisystemet ut fra et pluralistisk etisk rammeverk, siden alle de eksisterende tilnærmingene ekskluderer en del relevante betraktninger. En rapport er under utgivelse om hvordan ulike aktører oppfatter Nullvisjonen og hvilke implikasjoner de ser av den (Beate Elvebakk og Trygve Steiro: Oppfatninger av nullvisjonen blant ulike aktører i trafikksikkerhetspolitikken foreløpig tittel). Videre er to artikler under produksjon: 1. Rune Elvik: Is it reasonable to accept higher risks in road transport than in other activities of daily life? 2. Rune Elvik: Does providing road safety according to individual demand involve ethical dilemmas? 1/63

157337/S20 Stygge ulykker i transport: forekomst, læring og forebyggingsmuligheter Prosjektet er avsluttet. Sluttdokumentasjon foreligger i form av tre rapporter: 1. Guro Rausand: Storulykker innen passasjertransport globalt i perioden 1991-2003. (Rapport STF38 A04406, januar 2004). 2. Erik Jersin: Katastrofepotensialet ved uønskede hendelser innen transport; hvilke faktorer avgjør om en hendelse utvikler seg til en storulykke. (Rapport STF38 A04411, april 2004). 3. Rune Elvik og Svenn Fjeld Olsen: Store ulykker i transport: Hyppighet, utviklingstrekk, forebyggingsmuligheter (TØI-rapport 748/2004). Fra den sistnevnte av disse rapportene, som utgjør hovedsluttrapporten, kan følgende hovedresultater nevnes. Med store ulykker menes ulykker der minst 5 mennesker er omkommet. Det er registrert 63 slike ulykker i Norge mellom 1970 og 2001. Det tilsvarer en årlig hyppighet på nesten 2 store ulykker. Det største antallet store ulykker har skjedd i sjøfart (25), fulgt av luftfart (21), vegtrafikk (13) og jernbane (4). Ved å undersøke hvordan de store ulykkene fordeler seg over år, kan man fastslå at de inntreffer helt tilfeldig. Det er ikke mulig å peke ut ett enkelt år i perioden 1970-2001 da store ulykker var mer sannsynlige enn andre år. Det kan heller ikke påvises noen tendens til at antallet store ulykker øker eller avtar over tid. Det gjennomsnittlige antallet omkomne i hver storulykke viser ingen tendens til å endre seg over tid. Man må likevel ikke glemme at de norske dataene er begrensede, slik at de ikke er mulig å utføre særlig avanserte statistiske analyser på grunnlag av dem. For å oppnå et bedre grunnlag for å anslå den langsiktige forventede hyppigheten av store ulykker under transport i Norge, er data om store ulykker i Europa i perioden 1991-2003 og Storbritannia i perioden 1967-2003 benyttet. Begge disse datasettene tyder på at antallet store ulykker viser en tendens til å synke over tid. De europeiske og britiske dataene ble kombinert med norske data for å anslå den langsiktige hyppigheten av store ulykker under transport i Norge. Resultatene fra prosjektet er beskrevet i en artikkel som vil bli publisert i Transportation Research Record: Rune Elvik: Major transportation accidents in Norway: assessing long-term frequency and priorities for prevention. 2/63

157339/S20 Feilhandlinger, informasjonsbearbeiding, barrierer og ulykkesrisiko i framføring og overvåking av transportmidler 1 Fridulv Sagberg, Transportøkonomisk institutt Formål Prosjektet har som hovedformål å videreutvikle og prøve ut modeller og metoder for å analysere feilhandlinger som kan føre til ulykker med transportmidler. Det tas sikte på å kartlegge forhold på ulike nivåer som påvirker sannsynligheten for feilhandlinger. Identifisering av forebyggende tiltak og barrierer er et viktig mål. Projektdeltakere Prosjektet ledes av Transportøkonomisk institutt, med Institutt for energiteknikk IFE som aktiv samarbeidspartner. Inntil utgangen av 2004 var også Institutt for produktdesign ved NTNU med som aktive samarbeidspartner. Dette samarbeidet omfattet delfinansiering av en doktorgradsstipendiat. Deres avtalte delprosjekt var da fullført. Siden 2005 har prosjektet samarbeidet også med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor en student under veiledning av førsteamanuensis Thomas Hoff utfører arbeid på prosjektet og benytter data fra dette i sin masteroppgave. Teoretiske tilnærminger og arbeidsmetode Prosjektet bygger på flere ulike teoretiske tilnærminger: kognitive modeller for informasjonsbearbeiding (Reason, Rasmussen), cognitive systems engineering, økologisk psykologi, organisasjonsteori. Feilhandlinger og medvirkende faktorer analyseres på ulike nivåer: selve feilhandlingen på operatør-/førernivå, grensesnitt (teknisk system), arbeidsorganisering, sikkerhetskultur og rammebetingelser. Prosjektet omfatter både litteraturgjennomgang (teorier, modeller, empiri) og egne empiriske studier (case-studier av hendelser; sammenligning av bedrifter/organisasjoner). På bakgrunn av gjennomgangen av ulike metoder for analyse av farlige hendelser og ulykker, har vi valgt å fokusere på videreutvikling av analysemetoden CREAM (Cognitive Reliability and Error Analysis Method), som er utarbeidet av professor Erik Hollnagel (Hollnagel, 1998). Denne metoden kan benyttes både retrospektivt for å analysere medvirkende og utløsende faktorer i forbindelse med ulykker og farlige hendelser, og prospektivt for å analysere påliteligheten av et MTO-system (mennesketeknologi-organisasjon). I dette prosjektet benyttes CREAM retrospektivt for å analysere faktiske hendelser. I arbeidet med videreutvikling av analyseverktøyet blir CREAM supplert med andre metoder for kartlegging av risikofaktorer. 1 Prosjekt nr. 157339/510 3/63

Resultater hittil Det har vært gjennomført en litteraturgjennomgang og drøfting av teorier og modeller for feilhandlinger hos operatører (Massaiu, 2005a; 2005b). Enkelte modeller skiller mellom ubevisste feilhandlinger og bevisste overtredelser. En konklusjon i drøftingen er at dette skillet er uklart, og at det kan være en glidende overgang mellom normale feilhandlinger og overtredelser, og at visse typer overtredelser kan være en del av kulturen i enkelte virksomheter. Institutt for produktdesign har arbeidet med teoretiske analyser av grensesnittet mellom menneske og teknologi, ut fra økologisk psykologi. Implikasjoner for design har stått sentralt i dette arbeidet. Dette handler om tilpasning av tekniske systemer ut fra operatørenes grunnleggende forutsetninger for persepsjon og handling. Med dette teoretiske utgangspunktet er det er gjennomført feltstudier på hurtigbåt, med analyse av kritiske situasjoner og intervjuer med operatører. Arbeidet er foreløpig dokumentert i en publisert artikkel (Bjørkli, Øvergård, Røed og Hoff, 2006), og utkast til to artikler (Rød, Bjørkli og Hoff, 2004; Øvergård og Hoff, 2004). I et eget delprosjekt om sikkerhetskultur har TØI gjennomført en evaluering av organisatoriske tiltak i transportselskaper, som indikerer et betydelig potensial for bedring av uhellsrisiko og reduksjon av sykefravær. Mer involvering av ansatte ser ut til å påvirke skadeomfang og sykefravær. Tiltak rettet mot sykefravær ser ut til å påvirke både sykefraværet og omfanget av trafikkuhell. Det er også foretatt en sammenlignende undersøkelse mellom buss og fly. Ulike grupper ansatte i luftfart har svart på et spørsmålsbatteri utviklet av GAIN (2001). Formålet med spørreskjemaet er å sammenligne sikkerhetskultur mellom ulike grupper av ansatte og ulike virksomheter. De samme spørsmålene ble også stilt til bussjåfører i et norsk busselskap. Resultatene viser at sikkerhetskulturen er bedre blant ansatte i norsk luftfart enn blant bussjåførene som er testet her. TØI har analysert bilføreres årsaksforklaringer (attribusjon) av uhell de har vært innblandet i, på grunnlag av data fra en tidligere spørreundersøkelse. Hovedfokus er på i hvilken grad føreren selv opplever at han/hun har kontroll over farlige hendelser, eller i hvilken grad hendelsene tilskrives forhold utenfor førerens kontroll, og hvorvidt det er sammenheng mellom attribusjonsmekanismer og kjennetegn ved førerne, slik som kjønn, alder, kjøreerfaring, utdanning og land/by. Det viser seg at bosted og utdanning er de variablene som henger sterkest sammen med årsaksforklaringene, slik at de med lavest utdannelse og/eller de som bor på landsbygda, i større grad forklarer uhellene ut fra forhold ved omgivelsene og i mindre grad feil hos førerne. Det er grunn til å tro at en tendens til å tilskrive ulykker til ytre faktorer er forbundet med høyere risiko for ulykkesinnblanding. Det foreligger et utkast til en artikkel basert på disse analysene (Sagberg og Nordbakke, 2005). Pågående aktiviteter Analyse av veitrafikkulykker og toghendelser TØI arbeider med utprøving av CREAM på to typer hendelser. Den ene typen hendelser er veitrafikkulykker, hvor grunnlaget for våre analyser er materiale fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper. For dette formålet benytter vi en variant av CREAM 4/63

som er spesialtilpasset for analyse av feilhandlinger hos bilførere (DREAM Driver Reliability and Error Analysis Method). Den andre typen hendelser er passering av stoppsignal med tog, hvor siktemålet er å tilpasse CREAM for å analysere forhold som påvirker lokførernes handlinger ved slike hendelser. Det er foretatt en foreløpig gjennomgang av hendelses-rapporter fra databasen SYNERGI som vi har fått tilgang til hos NSB BA, og planen er å supplere disse med mer detaljert bakgrunnsinformasjon om hendelsene samt intervjuer med lokførere som har vært innblandet. Formålet med disse hendelsesanalysene er tredelt. For det første er det viktig å få mer kunnskap om forhold som medvirker til hendelsene, som et grunnlag for forebyggende tiltak. For det andre vil vi gjennom analysene vurdere kvaliteten på hendelsesrapporteringen og det datamateriale som samles inn, for å se om datainnsamlingen kan forbedres, både når det gjelder veitrafikkulykker og toghendelser. Og for det tredje er planen å vurdere CREAM-metodens muligheter og begrensninger for analyser av hendelser innenfor disse transportformene, og eventuelt komme med forslag til tilpasninger og forbedringer av metoden. Evaluering av overtredelsesatferd og sikkerhetskultur i trafikksentraler IFE gjennomfører intervjuer og spørreskjemaundersøkelser blant operatører i togledersentral og veitrafikksentral for å kartlegge omfang av og årsaker til manglende overholdelse av regelverk og instrukser. Overtredelser kan være symptomer på problemer med regelsystemer og sikkerhetskultur i enkelte organisasjoner. Foreløpige resultater fra dette arbeidet er sammenfattet i et paper på ESREL-konferansen i Estoril, Portugal i september 2006 (Massaiu, 2006), og endelige resultater vil bli publisert i en IFE-rapport. Videre studier av sikkerhetskultur Det pågår datainnsamling om sikkerhetskultur også i AS Oslo Sporveier, både for trikk og T-bane, for bl.a. å kunne foreta sammenligning med de resultater som foreligger for buss og luftfart. Publikasjoner fra prosjektet Bjørkli, C.A., Øvergård, K., Røed, B.K., Hoff, T. (2006). Control situations in highspeed craft operation. Cognition, Technology and Work. In press. Massaiu, S. (2005a). Models of behaviour and human error. Paper, European Safety and Reliability Conference ESREL 2005. Gdansk, Polen. Massaiu, S. (2005b). Human error and models of behaviour. Report IFE/HR/E- 2005/031. Halden, Norway: Institute for Energy Technology. Massaiu, S. (2006). Safety rules non-compliance in two Norwegian road traffic centres. Paper, European Safety and Reliability Conference ESREL 2006. Estoril, Portugal. Nordbakke, S., Sagberg, F. (2005). Road crashes, driver error, and the attribution of causes. (Artikkelmanuskript under utarbeidelse.) 5/63

Røed, B.K., Bjørkli, C.A., Hoff, T. (2004). High speed craft navigation: Activity theory as a basis for design. (Manuskript til artikkel). Øvergård, K.I., Hoff, T. (2004). Explicating the ecological interaction properties: Looking for the fundamental guiding properties of human-machine interaction. (Manuskript til artikkel). Andre referanser Global Aviation Information Network (GAIN) (2001). Operators s Flight Safety Handbook. http://204.108.6.79/products/products_aviationoperator.cfm. Hollnagel, E. (1998). Cognitive reliability and error analysis method CREAM. Oxford: Elsevier. 6/63

157351/S20 Sikkerhetseffekter av systemer for førerstøtte Prosjektet omfatter i hovedsak et doktorgradstudium ved NTNU av atferds og sikkerhetsaspekter knyttet til bruk av systemer for førerstøtte og transportmiddelkontroll. Studiets eksperimentelle og metoderettede aktiviteter konsentreres om utvalgte førerstøttesystemer (Adaptiv Cruise Control, Adaptive Frontlys, Intelligent Fartstilpasning) som er i bruk eller under utvikling i vegtrafikken. Aktivitetene omfatter dybdeintervju av erfarne brukere av relevante førerstøttesystemer og systematiske atferdstester i simulator. Prosjektet vil gi bedre teoretisk kunnskap, mer empirisk kunnskap og bidrag til metodeforbedring for atferdsstudier av langtidseffekter. Prosjektet utføres av Seniorforsker Gunnar D.Jenssen SINTEF Transportsikkerhet og informatikk som ledd i PhD studiet ved.fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi, NTNU. Prosjektet er knyttet opp mot et internasjonalt faglig nettverk gjennom EU prosjekter på avanserte førerstøttesystemer med deltakere både fra akademia, forskningsinstitutt, bilindustri og underleverandører til denne. Blant annet, Renault (fr), Volvo Trucks (se/fr), BMW (n), Hella (de), INRETS og Transport Research Laboratories (uk), Universitetet i Southampton (uk), INRIA (fr) og TNO (nl) Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport. NTNU er prosjektleder og hovedveileder for doktorgradsstudiet. Status siste periode (2005. - 2006) Sluttføring av PhD arbeidet har vært prioritert siste periode. Avhandlingen PhD studiet knyttet til prosjektet bygges opp som en sammensetting av publikasjoner. Dette er publikasjoner omkring sikkerhetseffekter av følgende førerstøttesystem: 1. Sikkerhetseffekter av systemer for automatisk fartstilpasning (ISA) 2. Sikkerhetseffekter av for automatisk avstandskontroll (ACC) 3. Sikkerhetseffekter av systemer for automatisk tilpasning av kjørelys (AFS) i by og landevegscenarier 4. Langtidseffekter ved bruk av systemer for automatisk tilpasning av kjørelys (AFS) Artikkelsamlingen bestående av to publiserte artikler (pkt.1,2 ovenfor) og to under publisering (pkt.3,4 ovenfor) er til vurdering hos veileder. Arbeid med en sammenfattende overbygning pågår. Data til ytterligere artikler omkring sikkerhetseffekter av systemer for førerstøtte (dybdeintervju/deltakende observasjon av båt bilførere, spørreundersøkelser, studie av langtidseffekter) er innsamlet og analysert. 7/63

Fagdelen Siste eksamen i fagdelen, Trafikkstrømsteori ble avlagt og bestått juni 2006. PhD studiet avsluttes høstsemestret 2006 med disputas våren 2007. Formidling Resultat av prosjektet er i siste periode formidlet gjennom: Foredrag: 1. Tronett konferansen i Trondheim. Tittel "Den intelligente bilen?" 2. Gjensidige/NAF konferansen i Oslo Den trygge bilen. Tittel "Automatisk fart og avstandsholding, hvordan reagerer førerne". 3. Det svenske Vägverket sitt seminar i Göteborg innen Intelligent Vehicle Safety Systems (IVSS) programmet om Nedsatt Körformoga, -Alckohol och droger med fokus på FOU og førerstøttesystem for detektering av søvnige og påvirkede førere Tittel Development of Drug Lock Systems Rapporter: 2 rapporter fra simulatorforsøk med Adaptive Frontlys systemer Avvik fra plan: En sentral medarbeider (PhD kandidaten) har vært sykmeldt i to måneder pga av en alvorlig idrettskade. Teoretiske utfordringer Trafikkstrømsteori: Bruk av stadig mer avanserte førerstøttesystem innen vegtrafikken er med på å endre grunnlaget for rådende trafikkstrømsteorier både for trafikkavvikling på mikro nivå (carfollowing teorier) og makro nivå (bølgedannelse i trafikken, tidslukefordelinger m.m). De rådende teorier på området ble utviklet på 50, 60 og 70 tallet. I en tidsepoke hvor førerstøtte var begrenset til automatgir og servo. Det har siden skjedd svært liten videreutvikling av trafikkstrømsteorier. En videreutvikling som tar opp i seg konsekvensen av at førerstøtte teknologien i dag i, stadig økende grad påvirker tidslukefordeling, reaksjoner ved hendelser osv. Eksempelvis er car following teorier basert på lovmessige relasjoner mellom to etterfølgende kjøretøy. Avanserte førerstøttesystemer og bil til bil kommunikasjon endrer forutsetningene for teorien. Kjøretøy med førerstøtte forholder seg ikke bare til nærmeste kjøretøy men kan få informasjon fra kjøretøy flere kjøretøy eller kilometer lenger fram. Informasjon som kan påvirke kjøretøyets atferd og dermed trafikkstrømmen på en helt annen måte enn tidligere. Systemer for automatisk avstandskontroll (ACC) er et annet eksempel på ny teknologi/førerstøtte som påvirker tidsluker, kapasitet og forsinkelser i en trafikkstrøm. Der føreren ikke lenger kontinuerlig justerer avstand til forankjørende, men overlater dette til automatikken. Denne automatikken kan også videreutvikles til å overstyre førerens valg av avstand, slik det er skissert i systemer for områdestyrt avstandskontroll. Eksempelvis i tunneler for å sikre en avstand mellom kjøretøy (hindre ulykker, branspredning mellom kjøretøy), eller ved innføring av et Stop & Go system som umiddelbart og automatisk initierer igangsettelse ved grønt lys. 8/63

Teorier for atferdstilpasning og kontroll av kontinuerlige prosesser: Et annet område med teoretiske utfordringer er innen teorier for atferdstilpasning og kontroll (human-in-the-loop) Avanserte systemer utfordrer kontroll begrepet innen kjøreprosessen på en ny måte. Tidligere har kjøreprosessen og modeller for føreratferd vært kjennetegnet ved kontinuerlig kontroll. Ved innføringen av systemer for førerstøtte får vi overganger fra en kontrolltilstand til en annen (dual mode). Overganger som kan skje svært raskt, uten at føreren er klar over kontekstuelle forhold som styrer automatikken eller hviken kotroll modus han/hun er i. Eksempelvis ved tapt kontroll (stabilitetskontroll/esp) der bilen automatisk overtar regulering av bremser, styring og fordeling av gasspådrag. Eller ved overgang fra kjøring med automatisk avstandsholder (ACC) til manuell kjøring. Hvordan skal føreren i framtiden få beskjed om at han/hun nå må ta over styringen enten på grunn av teknisk svikt eller kontekstuelle forhold. Eksempelvis vær og føreforhold der teknologien ikke lenger fungerer eller områder som krever overgang fra automatisk kjøring til manuell. Slik det er skissert i systemer for separate kjørefelt på motorveg (dedicated lanes) for autonome førerløse kjøretøy. Her mangler det både teori og empiri som kan støtte opp under utviklingen av nye modeller for kjøreprosess og føreratferd. Metodiske utfordringer De metodiske utfordringene for evaluering av ITS prosjekter og effekt av systemer for,- førerstøtte spesielt, er mange. Jeg vil her å inn på noen viktige utfordringer. En gjennomgang av litteraturen på området viser at empiriske evalueringer nesten utelukkende er basert på en dags studier av fører i samspill med førerstøtte teknologi. Hvor valide er slike studier for hvordan føreratferd og risiko for ulykker med systemet vil være etter en ukes, en måned eller et års bruk? Hvordan kan vi legge opp til mer kostnadseffektive metoder for å prediker langtidseffekter og utvikling i ulykkesrisiko. Ser vi på hvilke trafikkscenarier systemer for førerstøtte prøves ut i er dette ofte et svært begrenset omfang av det vegnett og de trafikksituasjoner et system skal operere i eller de vær og føreforhold som system og fører vil møte over tid. Det er behov for både å utvikle relevante testscenarier og standardiserte testscenarier slik at det er mulig å sammenligne effekter mellom system. Scenariene må i tilegg være relevante for de typer risiko de eventuelt kan redusere eller føre til økning av. I både ex ante og ex post evalueringer vil det være viktig å komme fram til et relevant sett av indikatorer (eks. fart, sidevegs plassering) og et utvalg av effekt typer (risiko, kostnad, levetid, reisetid, drift/vedlikehold) som ikke er for begrenset. Eksempelvis har innføring av automatisk fartstilpasning (ISA) ikke bare effekt på sikkerhet men også effekt på hele trafikkstrømmen (fartsnivå, reisetid, miljø). En effekt som vil variere med andelen kjøretøy i transportsystemet som er utstyrt med slik førerstøtte. Dette medfører også utfordringer i valg av metode eller sett av metoder som er relevante. Metoder som kan gi valide svar på effekten innføring av ny førerstøtte teknologi i et transportsystem har. 9/63

157357/S20 Risk judgement, risk tolerance and demand for risk mitigation in transport Torbjørn Rundmo, Stig Jørgensen, Norwegian University of Science and Technology, Core aim of the project The core aim of the present research is to gain a better understanding of the relation between how people perceive and understand transport risks on one hand and risk tolerance, demand for risk mitigation and risk decisions on the society level on the other hand (psychology part of the project). The two main theoretical perspectives for analysing these issues are the psychometric paradigm and cultural theory. The geographical dimension is also included into the main project (geography part). Urban - rural issues relevant to risk judgements and risk attitudes has been focused and related to various culture concepts. It is natural to involve theory from psychology, geography and sociology (anthropology) to elucidate questions concerning risk behaviour, risk perception (Slovic, 1987) and risk assessment/judgement (Kasperson, 1992). Results have been presented in four research reports 2, nine paper and poster presentations at international and national conferences in year 2004 3, fifteen presentations in year 2005 4, and so far twelve presentations in year 2006 5. One article is now published in a peer reviewed journal 6, two others have been accepted for publication/ in press 7 and another two are accepted for publication after revision 8 9 In addition, five papers have been submitted for publication to peer reviewed journals 10 and some other papers are in the final phase of preparation for submission 11. Three master thesis students have successfully finished their master theses applying data from the project 12. 2 Sjöberg, L., Moen, B.E. & Rundmo, T. (2004) Explaining Risk Perception. An Evaluation of the Psychometric Paradigm. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 84. (ISBN 82-7892-024-9). Oltedal, S., Moen, B.E., Klempe, H. & Rundmo, T. (2004) Explaining Risk Perception. An Evaluation of Cultural Theory. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 85. (ISBN 82-7892-025-6). Moen, B.E., & Rundmo, T. (2004) Explaining Demand for Risk Mitigation. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 86. (ISBN 82-7892-026-5). Moen, B.E. & Rundmo, T. (2005) Worrying about Transport Risks. (pp. 5-16). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. Oltedal, S. & Rundmo, T. (2005) The Cultural Theory of Risk Perception. (pp. 17-29). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 10/63

Rundmo, T. & Moen, B.E. (2005) Demand for Risk Mitigation in Transport. (pp. 31-45). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. Hoseth, H.P. & Rundmo, R. (2005) Associations between Risk Perception, Risk Affectivity and Demand for Risk Mitigation. (pp. 47-58). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 3 Moen, B.E. & Rundmo, T. Perception of Transport Risks in The Norwegian Public. The 28th International Congress of Psychology, Beijing, Peoples' Republic of China, 8-13 August, 2004. (Paper presentation). Jørgensen, S. Traffic accidents and risk cultures among adolescents - does geography play a role? IGU on Health and the Environment. Pre Conference; 11 15 August, 2004. Irsee, Germany. (Paper presentation). Eiksund, S. A geography of adolescence risk-taking behaviour. Accident patterns and attitudes towards road safety in Norway. The 2nd International Conference of The Working on Safety Net, BG Academy, Dresden, 31 August - 3 September, 2004. (Paper presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Perception of Transport Risk. The 2nd International Conference of The Working on Safety Net, BG Academy, Dresden, 31 August - 3 September, 2004. (Paper presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Risk Perception and Worry: A Comparison of Occupational and Other Risks. The 2nd International Conference of The Working on Safety Net, BG Academy, Dresden, 31 August - 3 September, 2004. (Poster presentation). Eiksund, S. Attitudes towards road safety and traffic behaviour among adolescents in urban and rural areas in Norway. European Transport Conference; 4 6 October, 2004. Strasbourg, France. (Paper presentation). Jørgensen, S. Road traffic accidents, risk attitudes and behaviour among adolescents. European Transport Conference; 4 6 October, 2004. Strasbourg, France. (Paper presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Predictors of Demand for Risk Mitigation in Transport. 6th Conference on Social and Community Psychology, Trondheim, 4 5. November, 2004. (Paper presentation). Eiksund, S. Geographical patterns in traffic accidents, risk-taking behaviour and attitudes towards road safety among adolescents in Norway. 6th Conference on Social and Community Psychology, Trondheim, 4 5. November, 2004. (Paper presentation). 4 Rundmo, T. Demand for Risk Mitigation in Transport. Experts, Politicians and Lay People Compared. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). Moen, B.E. Worrying About Trnasport Risks. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). Oltedal, S. The Cultural Theory of Risk Perception. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). 11/63

Hoseth, H.P Associations betweern risk perception, risk affectivity and demand for risk mitigation. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). Jørgensen, S. Ungdoms holdninger til trafikksikkerhetstiltak. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). Eiksund, S. Ungdom og bilkjøring betydningen av local kultur og miljø. A Special 1- Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). Rundmo, T. Effective Person-Directed Traffic Safety Measures. Seminar on How to Reduce the Number of Serious Traffic Accidents within Year 2020,organised by the Foundation for Scientific and Industrial Research, Trondheim, 5. July, 2005. (Invited presentation). Rundmo, T. & Moen, B.E. Risk Perception and Demand for Risk Mitigation in Transport among Experts, Politicians and Lay People. The Annual Conference of the Society for Risk Analysis Europe, Como, Italy, 12-14 September, 2005. (Paper presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Dimensionality of Risk Perception Related to Transport Risks. The Annual Conference of the Society for Risk Analysis Europe, Como, Italy, 12-14 September, 2005. (Paper accepted for presentation). Rundmo, T., Moen, B.E. & Ljoså, A.H. Risk Perception, Conflict, Consensus and Priority of Safety in Decisions Related to Transport. European Transport Conference 2005, organised by The Association for European Transport (AET), Strasbourg, 3-5. October, 2005. (Paper presentation). Rundmo, T. & Moen, B.E. Demand for risk mitigation in transport. 13th International Conference Road Safety on Four Continents, Warsaw, 5-7. October. (Paper accepted for presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Worrying about Transport Risk. 13th International Conference Road Safety on Four Continents, Warsaw, 5-7. October, 2005. (Paper presentation). Eiksund, S. & Jørgensen S.H. Research on traffic accident risk and relations to health geography. Inaugural Nordic Meeting of Geographers. Lund, 10-14 mai, 2005. (Paper presentation). Eiksund, S. Geographical differences in traffic risk for young adults and implications for road safety. 11 th International Medical Geography Symposium. Fort Worth, Texas 5 9 juli 2005. (Paper presentation). Jørgensen S.H. Geographical redistribution of health risk? Possible effects of a Vision Zero road safety follow-up strategy. 11 th International Medical Geography Symposium. Fort Worth, Texas, 5 9 juli 2005. (Paper presentation). 12/63

5 Eiksund, S. Social and cultural factors contributing to local variation in road traffic accident risk for Norwegian adolescents. 8th World Conference of Injury Prevention and Safety Promotion. Durban, South-Africa. 2-5 April 2006. (Paper presentation). Moen, B.E. & Rundmo, T. Risk Perception and Worry in Transport. Data to Action: Securing Safety as a Right. 8th World Conference on Injury Prevention & Safety Promotion. International Congress Centre, Durban, South Africa, 2-5. April 2006. (Poster presentation). Jørgensen, S. Vision zero" a strategy for road traffic safety in Norway. What do trends in motor vehicle crashes indicate? Poster for the 8 th World Conference on Injury Prevention and Safety Promotion. Durban, Republic of South Africa, 2-5 April 2006. (Poster presentation). Eiksund, S. Factors contributing to local variation in road traffic accident risk for Norwegian adolescents.. Emerging New Research in Geographies of Health and Impairment (ENRGHI). 19-20th June 2006. Phd-seminar. Eiksund, S. "Environmental risk-factors influencing variations in motor vehicle crashes among young adults in Norway 1998-2004." IGU Commission on Health and Environment Towards healthier environments Conference. Auckland, New Zealand. 28th June 2nd July 2006. (Paper presentation). Jørgensen, S. Risk minimizing as prevention strategies in the health policy. The case of road safety in Norway. Paper for IGU Commission on Health and Environment 'Towards Healthier Environments' Conference. Waiheke Island, Auckland; 28 June - 2 July, 2006. (Paper presentation). Rundmo, T. & Moen, B.E. Risk Sensitivity, Risk Perception, Worry, and Risk Tolerance as Predictors of Priority of Safety and Demand for Risk Mitigation. 26th International Congress of Applied Psychology, Athens, Greece, 16-21. July, 2006 (Paper presentation). Rundmo, T. & Moen, B.E. Determinants of Demand for Risk Mitigation in Transport. 26th International Congress of Applied Psychology, Athens, Greece, 16-21. July, 2006 (Paper presentation). Hoseth, H.P. & Rundmo, T. Gender Role as a Predictor of Transport Risk Perception. 26th International Congress of Applied Psychology, Athens, Greece, 16-21. July, 2006 (Poster presentation). Eiksund, S. Individual and contextual factors contributing to geographical variations in risk-behaviour among young adults in Norway. Annual Conference of the Society for Risk Analysis - Europe. Ljubljana, Slovenia. 11-13 September 2006. Jørgensen, S. Road traffic injury risk in a regional public health perspective Paper for The Society for Risk Analysis Europe conference: Innovation and Technical Progress: Benefit without Risk? Ljubljana, 11 13 September, 2006. (Paper presentation). Rundmo, T. & Moen, B.E. Risk Sensitivity and Demand for Risk Mitigation in Transport. 3rd International Conference Working on Safety, The Eemhof, The Netherlands, 12-15 September, 2006 (Paper presentation). 13/63

6 Moen, B.E. & Rundmo, T. (2006) Perception of transport risk in the Norwegian public. Risk Management An International Journal, Vol. 8(1), 43-60. 7 Rundmo, T. & Moen, B.E. (2006) Risk perception and demand for risk mitigation among experts, politicians and lay people in Norway. Journal of Risk Research. (Accepted for publication). Moen, B.E..Predictors of risk perception. The effect of personality, affectivity and risk sensitivity. Safety Science. (Accepted for publication). 8 Rundmo, T., Ljoså, A.H. & Moen, B.E. Priority of safety in public decision making - a conceptual content analysis of politicians and safety experts judgement. Safety Science. (Paper accepted for publication after revision). Oltedal, S. & Rundmo, T. Cultural theory and the assessment of the probability of transport accidents. Safety Science. (Paper accepted for publication). 9 All the papers going to be part of Bjørg-Elin Moen s PhD. thesis have now been accepted/ submitted. 10 Moen, B.E. Using the risk as feeling hypothesis to explain risk mitigation. (Paper submitted for publication). Rundmo, T. & Moen, B.E. Risk perception and demand for risk mitigation in transport: A comparison of lay people, politicians and experts. Journal of Risk Research (Paper submitted for publication). Rundmo, T. & Moen, B.E. Risk sensitivity, risk perception, worry and risk tolerance as predictors of priority of safety and demand for risk mitigation in transport. (Paper submitted for publication). Oltedal, S. & Rundmo, T. Using Cluster Analysis to Test the Cultural Theory of Risk Perception. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour. (Paper submitted for publication). Rundmo, T., Ljoså, A.H. & Moen, B.E. Priority of transport in public decision making a conceptual content analysis of politicians and safety experts perception. (Paper submitted for publication). 11 Jørgensen, S. & Eiksund, S. Perspectives on road traffic injuries and risks and relations to health geography. Article in progress. Eiksund, S. & Jørgensen, S. Geographical patterns of road traffic injuries in Norway 1999-2005. Article in progress. Jørgensen, S. Road traffic injury risk, road safety strategies and public health perspectives. Article in progress. Jørgensen, S. Negotiating everyday health risks? Motor vehicle crashes involving adolescents. Article in progress. Eiksund, S. Attitudes to road safety and driving behaviour. Youth in urban and rural Norway. Article in progress. Eiksund, S Contextual risk-factors in road traffic injury risk. Article under preparation. 14/63

Materials Three self completion questionnaire surveys were carried out in the psychology part of the project during autumn and winter 2004. The first study was among a representative sample of the Norwegian population (n = 1716), the second a group of Norwegian politicians (n=146) and the third a group of experts on transport safety (n=26). A follow up study to a representative sample of the Norwegian public was carried out spring 2005 (n=510). In addition, two other surveys have been carried out in two Norwegian municipalities in year 2005 and qualitative interviews have been carried out among a sample of Norwegian transport safety experts (n=21). In the geography part of the project a survey has been performed for a subgroup of youths (19-24 years) including 677 respondents from 7 selected Norwegian municipalities in Mid Norway. In addition, national traffic accidents data (1998-2003) as well as other material has been analysed. Selected results - psychology Data of the first sample showed that transport risks fell into two main categories; public and private means of transportation. Respondents assessed the probability of experiencing risk as lower for themselves than for others and they were also more worried about others experiencing a transport related danger. Overall, worry was found to be the most important predictor of risk evaluation. Females were found to emphasize affect whereas men relied more heavily on cognitive evaluations (i.e. probability assessment) (Moen and Rundmo, 2005, 2006). This difference may affect how risk should be communicated to the public. Studies carried out previously (Sjöberg, 1998, 1999) have given support to the idea that consequences are more important for demands for risk mitigation than probability assessments. In a second paper it was hypothesised that this may be because consequences are associated with worry and that worry relates better to demands for risk mitigation than evaluation of consequences. The results of SEM-modelling showed that worry was a stronger and more significant predictor of demands for risk mitigation compared to consequences. Probability assessment was found to be an insignificant predictor (Rundmo and Moen, paper submitted for publication). A third paper (Rundmo and Moen, 2005, In press) showed in accordance with studies carried out previously, that experts demanded less risk reduction than lay people and Hoseth, H.P. & Rundmo, T. Gender as a predictor of risk perception within transportation. Article in progress. 12 Ljoså, A.H. (2004). Prioritering av Ulykkesrisiko i Samferdselspolitiske Beslutninger. Graduate Degree Thesis. Trondheim: Dept of Psychology, NTNU. Oltedal, S. (2005). Understanding Transpor Risks: An Investigation of Culture as predictor of Risk Perception. Graduate Degree Thesis. Trondheim: Dept of Psychology, NTNU. Hoseth, H.P. (2005) Risk Perception and Demand for Risk Mitigation. Graduate Degree Thesis. Trondheim: Dept of Psychology, NTNU. 15/63

politicians. Multi- sample SEM-analysis showed that this is because they stress the probability more than the other two groups. Contrary to research on risk perception carried out previously, we did not find support for the hypothesis that general risk perception was a significant predictor, neither directly for priority of safety, nor for demand for risk mitigation. However, as expected perceived risk was strongly associated with the respondents worry and worry was a significant predictor of priority of safety as well as for demand for risk mitigation. Personal worry did not have the same effect on demand for risk mitigation as general worry. An additional aim of the project has been to examine the role of cultural theory in risk perception. In a forth paper cluster analyses (Everitt, Landau, and Leese, 2001) were applied to identify the groups. The results showed that there were significant differences in transport risk perception between members of different clusters (Oltedal and Rundmo, 2005). However, members with different worldviews (Wildavsky and Dake, 1990) did not perceive risk according to the patterns described by cultural theory and the relations between culture and risk perception seemed somewhat sporadic and unsystematic. Hence, the results support the conclusion of other studies carried out previously that there are other factors more important to transport risk perception than culture. (At least culture at measured by cultural theory). In another paper (Moen, Submitted for publication) have tested the risk-as feeling hypothesis (Loewenstein, Weber, Hsee and Welch, 2001) was tested. The risk-asfeeling hypothesised that affect ( mood ) may influence the cognitive evaluation and such evaluations may influence anticipated feelings. According to this hypothesis feelings as well as cognitive evaluations may be associated with the various outcomes, including health protection/ risk behaviour and emotions. However, there may be a difference between a general background mood, which may be hypothesised to affect risk judgements (probability assessments and consequences) and worry (affect) related to specified potentially-hazardous risk sources in transport. Accordingly, the study hypothesised that specific affective reactions (anticipated worry) when thinking about probability and consequences related to specific risk sources may be caused by the cognitive evaluation, i.e. probability judgements as well as evaluations of consequences (degree of lethality if an accident should take place). SEM-analysis gave support to the idea that the risk-as-feeling model was well-suited also for predicting demand for risk mitigation. Both feelings and priorities were found to have an effect on such demands. A fifth paper aimed at investigating politicians and decision makers perception of challenges related to safety in transport and to examine priority of safety in public decision making (Rundmo, Ljoså and Moen, accepted for publication). A sample of 21 principal decision makers in Norwegian transport politics was selected and semistructured interviews were carried out. The material was transcribed and conceptual content analysis was used to analyse the transcribed interviews. Four of the participants 16/63

were member of the Government or the Norwegian Department of Transportation, six were Members of the Norwegian Parliament with special responsibility for transport policy, six were senior executive officials in pubic administration and five of the respondents were affiliated by other organisations. They were related to all the four main types of transportation (road, railway, aviation and sea fare). The results showed that the single factor mentioned most frequently by the participants to solve the challenges related to safety in transport were building new public roads and improving the infrastructure. Organisational change and reorganisation of public administration were also judged to be important countermeasures. Individual-level safety measures, like attitude campaigns, police surveillance and driver training, were given low priority compared to the majority of other countermeasures. For successful decision making consensus was perceived to be more important than polarisation of opinions and conflicts. The role of the mass media was mainly perceived to be negative. Selected results geography Road transport, risk and geography: In a geographical (urban rural) approach to traffic accident risk a main focus is on risk related attitudes, behaviour and consequences. Both nation wide road traffic accidents data and a specific survey based on adolescents are applied. National traffic accident data (1998-2004) reveal a striking rural - urban gradient for killed and seriously injured automobile occupants 16-24 years, based on the casualty s place of residence. This gradient is very distinct for males. The overall patterns for all seriously injured and killed automobile occupants are different, depending on a focus on accidents by occupant s place of residence or place of accident (see Jørgensen, 2005, 2006). Regarding an urban rural perspective, focusing on place of accident: Nationwide road traffic accident data (from National Road Authorities) for 1998-2004 show a stronger concentration of killed and seriously injured automobile occupants in sparsely populated areas during this period. However, when splitting the higher proportion of accidents in sparsely populated areas by urban, peri-urban and rural categories, increasing disparities by these area categories do not appear over time. Even if rural sparsely populated areas experience the highest proportion of serious accidents and fatalities, the fraction is not increasing in the period (Jørgensen, 2004, 2005). There are no clear tendencies of decreasing proportions of casualties due to traffic violations (drinking and driving, non-usage of seatbelt) from 1999-2004. Regarding place of residence: Rural car occupants face a higher serious accident rate (adjusted for sex and age) compared to the population living in peri-urban and urban areas, but this rate does not increase over time. Increasing differences observed between urban and rural casualties not using a seat belt, seem to be more blurred in the last years. (see Jørgensen, 2005, 2006). Urban-rural patterns regarding killed and seriously injured people with suspicion of alcohol fluctuates substantially from one year to the next in the period. 17/63

Strategic follow up of the Vision Zero programme, which has put a strong emphasis on physical safety measures, might imply a redistribution of risk in disfavour of the sparsely populated and rural areas. The per capita principle is prominent in road improvement, based on investment that should benefit a large proportion of road users. Nevertheless, a reduction in absolute numbers of casualties, mostly in high traffic volume areas, could take place at the expense of the risk level in low traffic volume areas. The exposure level of various road users is a critical factor here, as the rural population travels longer distances by private mode of transport. There is evidence for a geographical redistribution of serious motor vehicle crash risk in disfavour of sparsely populated areas, but not in disfavour of rural areas in general. However, it seems to be early to trace consistent effects of the Vision Zero follow-up programme. However, to counteract disparities in urban - rural risk level, intensified safety measures in terms of standardisation of human driving activities, technical control of risk minimizing behaviour and widespread surveillance and control system have to be implemented in rural areas (Jørgensen, 2006). The trade-off between the risk tolerance level in rural areas and negative effects of very efficient road safety measures should be further investigated. Risk behaviour among adolescence in an urban rural context: With reference to adolescents as the most exposed group to road accident risks, as displayed by nationwide accident data, risk attitudes and risk taking behaviour among adolescents living in different areas are studied (see Eiksund, 2004, 2005). A common assumption is that the system risk is higher and the scope for risk compensation and gains from such behavioural change is higher in rural areas. A survey has been performed for a subgroup of youths (19-24 years) including 677 respondents from 7 selected Norwegian municipalities in Mid Norway. The study shows that the exposure level (leisure time driving) is remarkably higher among adolescents living in rural and peri-urban areas than for the urban youths. The importance of the private automobile as a mode of transport facilitating mobility and flexibility as well as the status of the car is emphasized. Such factors, in combination with socio-economic structural conditions (industrial structure, types of jobs, the labour market), probably reinforce each other in local subcultures in rural areas. Automobile interests are more widespread among rural males and females. Sensation seeking youths channel their risk behaviour into car driving activities to a much stronger degree in a rural context. Adolescents living in rural areas report a significant higher speed violation behaviour and lower seat belt usage. Furthermore, this risk behaviour is strongly associated with negative attitudes towards road safety (Eiksund, 2006). Dependency of car in their everyday life is reinforced by the status of the automobile as a symbol of freedom and status in the various peer groups and local communities. Efforts and campaigns have to take place specific conditions into consideration, both regarding physical and social environments as well as the life situation and prevailing 18/63

risk perceptions in the areas. Nevertheless, due to a rooted culture and structurally embedded effects supporting a car oriented lifestyle among certain youth groups, driving behaviour and risk tolerance intervention seem to be based on strong (and unpopular) counter measures for behavioural change. References Eiksund, S. Attitudes towards road safety and traffic behaviour among adolescents in urban and rural areas in Norway. European Transport Conference; 4 6 October, 2004. Strasbourg, France. (Paper presentation). Eiksund, S. Geographical differences in traffic risk for young adults and implications for road safety. 11 th International Medical Geography Symposium. Fort Worth, Texas 5 9 juli 2005. Eiksund, S. Individual and contextual factors contributing to geographical variations in risk-behaviour among young adults in Norway. Annual conference of the Society for Risk Analysis Europe Ljubljana, Slovenia. 11. 13. September 2006 (Paperpresentation). Everitt, B. S., Landau, S., and Leese, M. (2001). Cluster analysis. London: Arnold. Jørgensen Stig H. Geographical redistribution of health risk? Possible effects of a Vision Zero road safety follow-up strategy. 11 th International Medical Geography Symposium. Fort Worth, Texas, 5 9 juli 2005. Jørgensen, S. Traffic accidents and risk cultures among adolescents - does geography play a role? IGU on Health and the Environment. Pre Conference; 11 15 August, 2004. Irsee, Germany. (Paper presentation). Jørgensen, S. Vision zero" a strategy for road traffic safety in Norway. What do trends in motor vehicle crashes indicate? The 8 th World Conference on Injury Prevention and Safety Promotion.Durban, Republic of South Africa, 2-5 April 2006. (Poster presentation). Jørgensen, S. Risk minimizing as prevention strategies in the health policy. The case of road safety in Norway. IGU Commission on Health and Environment.'Towards Healthier Environments' Conference. Waiheke Island, Auckland; 28 June - 2 July, 2006. (Paper presentation). Kasperson, R. E. (1992). The Social amplification of Risk. Progress in Developing an Integrative Framework. In Krimsky, S. & Golding, D. (eds.) Social theories of risk. Praeger, Weatport. p. 153 178. Moen, B.E., & Rundmo, T. (2004) Explaining Demand for Risk Mitigation. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 86. (ISBN 82-7892-026-5). Moen, B.E. & Rundmo, T. (2005) Worrying about Transport Risks. (pp. 5-16). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. Moen, B.E. and Rundmo, T. Perception of Tranport risk in the Norwegian public. Paper submitted for publication. 19/63