Barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. Are Evang, psykologspesialist Statens barnehus Tromsø

Like dokumenter
Unge som krenker seksuelt

Ungdom og seksualitet Fagdag BUP Oslo Syd Are Evang, psykologspesialist Statens barnehus Tromsø

Kartlegging og risikovurdering av ungdom som har utøvd seksuelle overgrep. Are Evang, Psykolog RVTS Region Nord

Barn og unge med seksuelt skadelig atferd

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS Inger Lise Andersen

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

Unge som begår overgrep

Seniorrådgiver Trond Karlsen Statens barnehus, Bodø

Erfaringer med behandling av personer med utviklingshemming som har begått seksuelle overgrep. (SSA) Hege Nilsen. Habiliteringsteamet for voksne

Innhold i forelesningen

The ERASOR. Ledd og Skåringskriterier

Forekomst Barn som krenker barn. Barn og unge med skadelig seksuell atferd (SSA)

Vold blant barn og unge

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Voldtekt årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Barn og unge med upassende seksuell atferd eller som har begått seksuelle overgrep. Telefonkonsultasjoner med behandlingsapparatet: V27s erfaringer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Vold og overgrep blant barn og unge noen sammenhenger

BARN MED BEKYMRINGSFULL OG SKADELIG SEKSUELL ATFERD REBESSA

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.

The Baltic Sea Regional Study on Adolescents Sexuality Resultater fra den norske delen av studien

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Psykisk helse og muskelsykdommer

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

Prostitusjon, gråsoner og sårbarhet. Ulla Bjørndahl Pro Sentret Årskonferanse i NFSS «Seksualitet på mange arenaer»

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Barn som forgriper seg på barn

Nøkkelkunnskap om skadelig seksuell atferd (SSA) Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Forståelse og behandling av personer som har begått internettrelaterte seksuelle overgrep.

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

- K U N N S K A P O G E R FA R I N G E R F R A D E N O R D I S K E L A N D E N E

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Særlig sårbare innsatte

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Ungdom, vold og forelskelse Foreldrekurs 2017 Reform ressurssenter for menn

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Fenomenet «husker ikke» som strategi for på leve med overgrepsatferd

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Barn som forgriper seg på barn

Fra bekymring til handling

Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Selvskading og selvmordstanker

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Og hva gjør vi med det?

Erfaringer fra behandling av personer med utviklingshemming og skadelig seksuell atferd. Hege Nilsen, klinisk vernepleier og sexologisk rådgiver.

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn som «overgripere»

Barnet og oppmerksomhet

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Bakgrunn for rapporten. Seniorrådgiver Lisa Øyen Fjøsna v/seksjon for strategisk analyse

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Innhold. 6 Innhold DEL I: FAGLIG FORSTÅELSE. Takk! 11 Forord 12 Introduksjon 14

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

8 temaer for godt samspill

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018

Sårbarhet og samfunnsansvar

Forebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme?

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Samarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep

Arbeid med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Transkript:

Barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd Are Evang, psykologspesialist Statens barnehus Tromsø are.evang@politiet.no

Ta-med-hjem Alle barn og unge har en seksualitet med stort spenn i hva som er normalt Seksualiteten kan også skape trøbbel Bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd kan ha utspring i forskjellige behov endringsarbeid må være balanse mellom sikkerhet og vekst

Program 0830 - Presentasjonsrunde, forventninger og ønsker for dagen Normativ, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd Gruppearbeid - kasuistikk LUNSJ Risikovurdering, behandling og oppfølging Presentasjon av regionalt tilbud, nasjonalt arbeid og nytt utrednings-intervensjonsinstrument - 1400 Oppsummering/avslutning 3

SSA Quiz (fra AIM2) Vurder de følgende utsagnene og drøft hvorvidt du tror de er riktige/ feil/ ukjent Unge mennesker er ansvarlig for omtrent 30 35% av alle kjente seksuelle overgrep mot barn? De fleste unge gutter som begår seksuelle overgrep har selv blitt utsatt for seksuelle overgrep? Et betydelig antall ungdom som begår seksuelle overgrep har en kognitiv funksjonsnedsettelse? Ungdom som begår seksuelle overgrep vil vanligvis misbruke noen de kjenner? Tenåringer som benekter sin seksuelle overgrepsatferd har høyere gjentagelsesrisiko? De fleste ungdommer som begår seksuelle overgrep vil fortsette å begå overgrep som voksne? Tenåringsjenter som begår seksuelle overgrep, er vanligvis presset til det av menn? Tenåringer har større sannsynlighet for å begå nye overgrep om de har lav offerempati?

Normal seksualitet hos ungdom

Seksuell debutalder

Utvikling i debutalder 2007-2014

Antall sexpartnere, etter alder og kjønn

Relasjon til siste sexpartner

Unges seksuelle praksis Autoerotikk Onani (17 år gutter 80%, jenter 58%) Henger sammen med seksuell helse. Friends with benefits / pulevenner (50% av seksuelt aktive ungdommer) Oralsex (drøyt 50 % av 17-19-åringer) Analsex (10% av 15 19-åringer). Korrelert med lav SES Internettsex (stor majoritet av ungdom, men avhengig av definisjon) Lindberg et al., 2008, Robbins et al., 2011

Normal atferd og normativ atferd Normal atferd trenger ikke være normativ Også normal atferd kan føre til overgrep Også lek kan gjøre ondt

Robin Thicke: Blurred Lines

Når blir seksuell atferd mellom barn bekymringsfull eller skadelig? Atferd som avviker fra aldersadekvat seksuell utforskning Hyppighet Type seksuell aktivitet Hvert enkelt tilfelle må vurderes med tanke på Samtykke Jevnbyrdighet Graden av tvang/press

Nova-undersøkelsen om seksualitet blant ungdom 9.5 % av guttene og 1,9 % av jentene Mellom 15 og 19 år innrømmer å ha tvunget andre til seksuell aktivitet The Baltic Sea regional Study on adolescents Sexuality, Mossige og Abrahamsen 2007

Omfang seksuelle overgrep mellom barn 30-50 % av alle overgrep mot barn begås av ungdom 50 % av voksne overgripere forteller om første grenseoverskridelse som ungdom Abel & Rouleau, 1990 Majoriteten (over 90 % i enkelte studier) av serieovergripere mot barn utviklet seksuell interesse for barn i ungdommen

Hovedtrekk Heterogen gruppe Ulike belastninger i sin bakgrunn Ikke nødvendigvis utsatt for overgrep Ikke lik voksne som begår overgrep De fleste fortsetter ikke en overgrepskarriere Mange kan bo hjemme og følges opp poliklinisk

Alder Ungdommer skiller seg fra voksne Utvikling Følelsesmessig Kognitivt Gjentagelsesfare? Skille ved 12 år Over: Skadelig seksuell atferd Under: barn med seksuelle atferdsvansker 4 års aldersforskjell Mindre enn 4 år jevnaldrende Mer enn 4 år overgrep mot barn

2 utøverprofiler Mot barn Mot jevnaldrende Manipulative Oftere sosial isolering Følelsesmessig ensomhet Gjentar oftere Utsetter mer enn et offer Voldtektsprofil vold, trusler, tvang Annen kriminalitet Atferdsvansker Oftere overgrep i gruppe

Hvorfor? utsatte selv? Myte? Vold og omsorgssvikt mer utbredt enn seksuell utsatthet Fiksert/traumatisert seksualitet? Kognitive forvrengninger feilaktige forestillinger om barns seksualitet risikofaktor i seg selv Årsak eller virkning? Faktorer funnet hos unge overgripere: selvfølelse / ensomhet, manglende mestring, lav sosial status, manglende seksualkunnskap

Kompleks traumatisering Ulike begrep: Relasjonstraumer, utviklingstraumer PTSD for enkelt fanger ikke opp alle vansker og symptomer Gjentatte traumebelastninger i nære relasjoner i ung alder Forstyrrelse i det systemet som godt samspill med trygge tilknytnings-personer skal fremme (Braarud og Nordanger) Frykt uten løsning Forslag om ny forståelsesmodell og ny diagnose (developmental trauma disorder)

Good lives model Hovedmålet med rehabilitering av utøvere burde være å hjelpe dem å skaffe seg de ferdighetene som er nødvendig for å sikre seg personlige og sosiale goder på akseptable måter, heller enn bare å redusere og håndtere risiko (Ward 2000)

Grunnleggende goder/behov Være frisk og sunn Oppleve mestring og glede Være seg selv Ha mening og betydning Relasjoner til andre Være trygg og sikker

Finkelhors 4- trinns modell om overgrep (1984) 1. Tanke Motivasjon hos overgriper 2. Overvinne indre stoppere Gi seg selv lov 3. Overvinne ytre hindre Skaffe seg mulighet 4. Overvinne motstand hos den utsatte 25

Melde saker til politet? Alle saker der krenkende barn er over 15 (kriminell lavalder) Saker mellom 12 og 15 mulige barnehussaker Straffeprosessloven 224 Etterforskningsplikt: fra 12 år Etterforskningsmulighet: under 12 Mulige bekymringer Overfokus på sikkerhet og kontroll? Skremme barn og foreldre fra å delta i behandling? Politiet som ledd i hjelpekjeden Hva med de over 15 år?

Mal for samtale om sex og overgrep Hva kan du om sex? Hvor har du lært det du har lært? Hva har du gjort og hva har blitt gjort med deg? Hva tenker du på når du tenker på sex?

Mal for samtale om sex og overgrep forts. Fortell om overgrepet/overgrepene Fortell om hvordan du tror det opplevdes for han/henne? I hvilke situasjoner kan du havne i liknende trøbbel igjen? Hva kan du gjøre for å forhindre å havne i trøbbel?

hensikten med risikovurdering er: Ut fra tilgjengelig bakgrunnsinformasjon Spekulere om et individ kan komme til å begå volds- eller overgrepshandlinger Og å identifisere hva som kreves for å hindre at slik vold oppstår Stephen D. Hart, 1999

To typer risikofaktorer Statiske (historiske) risikofaktorer Tidligere overgrep antall og kjennetegn Annen kriminalitet / atferdsvansker Dynamiske risikofaktorer Overgrepsstøttende holdninger Empati Gjennomført behandling

Kriminalitet blant ungdom

Gjentagelsesfare - baserate Seksuelle lovbrudd 15-20 % Ikke-seksuell voldslovbrudd 20-25 % Kriminalitet generelt 50-55 %

Strukturerte verktøy for kartlegging og risikovurdering ERASOR Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism (Worling & Curwen 2001) Oversatt til norsk av Rutle Johansson AIM-2 Assessment, inteverntion, Moving on J-Soap

Risikofaktorer Avvikende seksuelle interesser Tidigere påtale for seksuell overgrep fler enn et offer for seksuelle overgrep Seksuelle overgrep mot en fremmed Sosial isolering Ikke gjennomgått noen overgrepsspesifikk behandling Faktorer som ikke har støtte i forskning: Egen seksuell utsatthet Egen tidigare ikke-seksuell voldskriminalitet Penetrerende seksuelle overgrep benekting av seksuelle overgrep lav offerempati

Ressurser / beskyttelse ERASOR mangler dette AIM: Positivt engasjert i skole Normal utvikling Venner Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer er ikke nødvendigvis motsatte størrelser

Ungdommens mestringsområde Respektere autonomi og gi selvstendighet Ungdommens nærmeste utviklingssone Gi støtte og rom for utfordringer Områder utenfor ungdommens muligheter/ ressurser Beskytte mot eller hjelpe gjennom

Hjelper det med behandling? Worling och Curwen (2000) sammenlignet 58 UKS som hadde vært gjennom behandling med 90 UKS som bare hadde blitt utredet gjentagelsesfare (Nye politianmeldelser) efter 6,5 år: Behandlingsgruppe = 5.17% Utredningsgruppe = 18,9%

Risk Need Responsivity Tre kjerneprinsipper i rehabilitering av utøvere: Risk - risiko Risikovurdering som hjørnestein Behandling og sikkerhetstiltak tilpasses risiko Need behov Behandling bør møte ungdommens behov Behov som ikke stilles kan føre til utvikling av vansker Responsivity tilpasset til den enkelte Behandlingen må tilpasses den enkeltes læringsmuligheter, motivasjon osv

Målsetning med overgrepsspesifikk behandling tilby en individuelt tilpasset behandling som skal hjelpe ungdommen å akseptere ansvaret for sine overgrep forstå hvorfor/hvordan det kunne bli som det ble (Hvilke tanker, følelser og situasjoner som foranlediget overgrepet) lære seg strategier for å håndtere slike tanker, følelser og situasjoner Utfordre kognitive forvrengninger omkring sex og relasjoner erstatte antisosiale tanker med prososiale tanker Bedre selvbilde med nye holdninger og forventninger til seg selv Lære seg nye sosiale/seksuelle ferdigheter for å kunne utvikle nye meningsfulle relasjoner

Must haves Risikovurdering Motivasjonsarbeid Overgrepsspesifikke samtaler Sikkerhetstiltak Sosiale ferdigheter Foreldreinvolvering / systemarbeid

Lise, 39 Mor til Joakim, Vilde Jobb i statlig foretak Følger Vilde til samtaler -------------------------------- Lå i skilsmisse da overgrepene ble avdekket Thomas, 42 Far til Joakim og Vilde Selvstendig næringsdrivende Følger Joakim Joakim, 14 år Seksuelle overgrep mot lillesøster Vilde sommeren 2015 Vilde, 4 år Utsatt for overgrep fra Joakim Avhørt nov 2015 Behandlingstilbud ved barnehuset til juni.

Behandling Barna hver sin terapeut Joakim 18 timer, Vilde mellom 5 og 10 Foreldre med også egne foreldresamtaler, individuelt og sammen Trygghetskontrakter gradvis endring Overgrepsavklaring Brev Avklaringsmøte

Temaer i samtalene Seksualitet - hva er vanlig og uvanlig? Hva er lov og ikke lov Hva er seksuelle overgrep Hva er seksuell tenning? Hva er overgrep og hva kan være konsekvensene Kroppsregler Affektbevissthet, følelsesregulering og avspenning Egen utsatthet? Finkelhors trappemodell Feiltanker om seksualitet Stegene mot overgrep Fortelling om overgrepene Risikosituasjoner når kan jeg havne i trøbbel på nytt Forebyggingsstrategier hva gjør jeg når det er fare for trøbbel? Avklaringsbrev (powerpoint)

litteratur litteratur Bonta & Andrews, the Psychology of human conduct (2003/2011) Caldwell, M. F., (2007) Sexual Offense Adjudication and Sexual Recidivism among Juvenile Offenders. Sex abuse: A Bonta & Andrews, the Psychology of human conduct (2003/2011) Journal Caldwell, of research M. F., (2007) and treatment, Sexual Offense 19, 107-113 Adjudication and Sexual Recidivism among Juvenile Offenders. Sex abuse: A Journal of research and treatment, 19, 107-113 perpetration Characteristics between male juvenile and M iranda, A. O., & Corcoran, C.L., (2000), Comparison of perpetration Characteristics between male juvenile and treatment, adult sexual 12 (3), offenders. 179-188 Sexual abuse. A journal of Research and treatment, 12 (3), 179-188 Worling, J., R. (1995), Sexual abuse H istories of Adolescent male Sex Offenders: Differences om the basis of their age 610-613 and their Victims. Journal of Abnormal Psychology, 104 (4), 610-613 M iranda, A. O., & Corcoran, C.L., (2000), Comparison of adult sexual offenders. Sexual abuse. A journal of Research and Worling, J., R. (1995), Sexual abuse H istories of Adolescent male Sex Offenders: Differences om the basis of their age and their Victims. Journal of Abnormal Psychology, 104 (4),

Det utsatte barnet Avdekkingskrise Symptomer og knsekvenser av å være utsatt Extra sviktande familjesystem Att vara syskon till förövare Extra behov av föräldrars skydd, stöd och bekräftelse Extra svårt dechiffrera manipulationen BUP-VASA:s familjestress vid syskonövergrepp Barnet som krenket Extra behov av föräldrars stöd att bete sig säkert och ta ansvar litteratur Foreldrene Begge prossessene samtidig og lenge BUP-Elefanten Søsken og familiesystemet Abel, G. G., & Rouleau, J. L. (1990). The nature and extent of sexual assault. I n W. L. Marshall, D. R. Laws & H. E. Barbaree (Eds.), H andbook of sexual assault: Issues, theories, and treatment of the offender. Faniff, A. M., & Becker, J. V. (2006). Specialized assessment and treatment of adolescent sex offenders. Aggression and Violent Behavior, 11, 265-282 Sviktande och ev. dysfunktionellt familjesystem Foreldre-parets relasjon Bonta Avdekkingskrise & Andrews, the Dobbel Psychology of human Dobbel conduct (2003/2011) Fokus på atferd avdekkingskrise avdekkingskrise og redusere Caldwell, risiko M for. F., (2007) Å være Sexual forelder Offense til Förstå Adjudication och and Sexual gjentagelse Recidivism among utsatt Juvenile barn Offenders. hantera att ha Sex abuse: A Journal Fokus of research på and treatment, 19, 107-113 utsatt syskon bakgrunn - egen kris M iranda, A. O., & Corcoran, C.L., (2000), Comparison of perpetration Extra sviktande Characteristics Å være forelder between til Förstå male och juvenile and adult familj sexual med offenders. utsatt utøvende Sexual barn abuse. A hantera journal att ha of Research and treatment, lillasyskon 12 (3), 179-188 syskon som begår övergrepp Worling, J., R. (1995), Egen Sexual krise som abuse H istories - egen kris of Adolescent male Sex Offenders: Differences begge deler om the basis of their age and their Victims. Journal of Abnormal Psychology, 104 (4), 610-613 Erfarenhet visar att relationen påfrestas oerhört Tvivel på familjen som god eller på sin make/-a, och därmed på relationens värde Vanligt med turvis växling av oförenliga reaktioner eller fastlåsta roller som offer- resp. förövarförälder 48

Ward, T., Melser, J., & Yat es, P. M. (2007) Reconstructing the Risk Need Responsivity model: A theoretical elaboration and evaluation. Aggression and Violent Behavior, 12, 208-228 Becker, J. V. & H icks, S.J. (2003) Juvenile Sexual Offenders. Characterisitcs, I ntervenstions, and Policy Issues. Annual of N yw York Academy of Science, 989, 397-401

Ordbok Residivisme gjentatte overgrep Kriminogene faktorer Faktorer som kan endre risiko for kriminalitet Baserate generell forekomst Kognitive forvrengninger (Distortions) Overgrepsstøttende holdninger voldtektsmyter

Ordbok forts. Empatisvikt Generell og offerspesifikk Seksuelle preferanser Foretrukne objekt for seksuell tenning Avvikende preferanser - parafilier, pedofili,

Ordbok forts. Statiske (historiske) risikofaktorer Faktorer som ikke kan endres, f.eks tidligere overgrepshistorie, tidligere straff Dynamiske risikofaktorer Faktorer som kan endres, feks Overgrepsstøttende holdninger, Empati, Gjennomført behandling

Ordbok forts. Prediksjonsstyrke: Sensitivitet evne til å registrere at noe er til stede positiv prediksjon negative feil Spesifisitet evne til å registrere at noe ikke er til stede negativ prediksjon positive feil

Ordbok forts. Fra engelsktalende faglitteratur: Child abuse Overgrep mot barn 4 år yngre eller mer Rape Overgrep mot jevnaldrende mindre enn 4 år yngre

Ordbok forts. Straffelovens skille i tre nivåer av alvorlighet Seksuell/utuktig atferd Hands off Seksuell/utuktig handling Hands-on uten inntrengning Seksuell /utuktig omgang Hands-on med inntrengning