KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet
INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat klimafotavtrykk 6 Bruk av analysen 6
tco2e. Oppsummering Klimaregnskapet for Røyken kommune sin egen virksomhet a r 2014 viser et totalt klimafotavtrykk pa omtrent 19, 2 kt CO2 ekv. Dette tilsvarer drøyt 931 kg per innbygger, og er noe under ba de det nasjonale snittet pa 1 064 kg og fylkessnittet for Buskerud pa 967 kg CO2 ekv. per innbygger. Klimafotavtrykket for Røyken kommune preges av at en viktig del av klimafotavtrykket er skilt ut som «kjøp av tjenester». Dette er blant annet Røyken Eiendom, men ogsa som vi ser private barnehager. Klimafotavtrykket av disse er mindre nøyaktig modellert enn kommunens egenproduksjon, og det bør i fremtiden vurderes a hente inn mer spesifikke klimaregnskap fra disse aktører. Energi fra forma lsbygg er imidlertid hentet inn direkte fra SSB, og modellert med en nordisk miks pa 159 g/kwh gjennomga ende i analysen. Tall i tonn CO2 ekv. Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse&Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer 1428 121 844 844 112 230 3578 Reise og transport 69 47 769 465 162 131 1642 Energi 128 0 1087 167 417 485 2284 Bygg og infrastruktur 154 65 1832 322 810 1636 4820 Kjøp av tjenester 341 2096 165 3237 688 345 6871 SUM 2120 2329 4696 5035 2190 2826 19195 4000 3000 2000 1000 0 Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Figur 1: Oppsummeringsfigur Anga ende utviklingen i tid ser vi at det er en betydelig økning i klimafotavtrykket fra 540 kg per innbygger i 2001 frem tid dagens niva pa 961 i 2014. Til tross for denne økningen har kommunen i hele perioden ligget under snittet for ba de fylket og Norge som helhet. Et klimafotavtrykk har som ma l a avdekke fokusomra der og de viktigste trender og drivere av klimagassutslippene. En ma imidlertid være forsiktig a trekke detaljerte slutninger basert pa enkelta r. Investeringer i nye mer energivennlige bygg er et eksempel pa noe som vil øke klimagassutslipp det a ret investeringen gjøres, men som vil bidra til redusert energibruk over tid. Mer spesifikke tiltaksanalyser og utvikling av robuste indikatorer pa utvikling er derfor en naturlig videreføring av dette arbeid. Side 1
Metode Klimaregnskapet i dette notatet er sa kalt fotavtrykksbasert. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, ba de direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men ogsa indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye bruk, blant annet i den velkjente GHGprotokollen 1. Motivasjonen bak a ogsa inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 4/5-deler av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som a pner for nye muligheter i a redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at kommunen benytter sin innkjøpsmakt til a stille miljøkrav i anskaffelser. Figur 2: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen Klimafotavtrykket for Røyken kommune er beregnet med klimakostmodellen 2. Modellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer (kwh energi, liter drivstoff, kg avfall, etc) og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivssektorer (SN2007 /NACE rev2) for a beregne utslippene et gitt innkjøp innen hver sektor fora rsaker. Pa enklest mulig niva er det kun innhentet fysiske innsatsfaktorer for energi, mens resterende bidrag er beregnet med økonomiske innsatsfaktorer. Det er en slik analyse som her er gjennomført. Fysiske tall pa energibruk og økonomiske tall pa innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 3. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altsa hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv ma te a fa et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man ma benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til a skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for a identifisere fokusomra der i klimahandlingen. 1 http://www.ghgprotocol.org/ 2 http://klimakost.asplanviak.no/ 3 https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ Side 2
Resultater PER BIDRAG Na r vi fordeler klimaregnskapet pa ulike bidrag legger vi først merke til det høye bidraget til «kjøp av tjenester». Som vi har vært inne pa skyldes dette at mye av eiendomstjenester er outsourcet til Røyken Eiendom, samt kjøp av helse og omsorgstjenester fra et IKS. I tillegg ligger eksempelvis private barnehager under denne kategorien. Forbruksvarer er en kategori med en miks av bidrag, fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Til sammen ser vi at dette utgjør 19 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet i 2014. Dette er en god del høyere enn snittet for kommunal virksomhet, og har eksempelvis mer enn dobbelt sa høyt bidrag som reise og transport. Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er for mange overaskende lavt, ogsa her med kun 8 % av det totale klimafotavtrykket. Det viktigste elementet i denne kategorien er skoleskyss. Drivstoff til egne kjøretøy er ogsa inkludert her. Pendling til og fra arbeid for kommunalt ansatte er ikke tatt med da dette regnes som en del av det private klimafotavtrykket. Videre ser vi at innkjøp av energi bidrar med 12 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks av elektrisitet pa 159 g CO2ekv. per kwh. Bidraget er lavere enn snittet for kommunal tjenesteyting. Til slutt ser vi bygg og infrastruktur med ¼ del av klimafotavtrykket. Dette er utslipp knyttet til ba de nybygg i form av byggeprosess og materialbruk samt drift og vedlikehold av bygg og infrastruktur. En mer detaljerte inndeling av kategorier pa bidrag er tilgjengelig i hot-spot analysen. 6871; 36 % 3578; 19 % 1642; 8 % Forbruksvarer Reise og transport Energi 4820; 25 % 2284; 12 % Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Figur 3: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene PER TJENESTE Fordeler vi klimaregnskapet per tjenesteomra de ser vi at Grunnskole og Helse & Sosial dominerer med omtrent ¼ del hver. Dette er samme tendens som vi finner i de fleste andre kommuner. Andre bidrag inkluderer administrasjon (11 %), barnehager (12 %) og vann, avløp & renovasjon (11 %). Side 3
Andre bidrag pa 15 % inkluderer blant annet bidrag fra idrett og kulturtjenester og samferdsel (gatelys etc.). En mer detaljerte kategorisering pa tjenester er tilgjengelig i hot-spot-analysen. 2826; 15 % 2190; 11 % 2120; 11 % 2329; 12 % Administrasjon Barnehage Grunnskole 4696; 25 % 5035; 26 % Helse & Sosial VAR Annet Figur 4: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene UTVIKLING Klimafotavtrykket til Røyken kommune har i perioden 2001 til 2014 omtrent fordoblet seg, i absoluttverdi. Fordeling av klimafotavtrykket i bidrag preges av organisatoriske endringer i og med etableringen av Røyken Eiendom i 2002. I figur under er imidlertid klimafotavtrykket fordelt pa ulike tjenesteoppgaver som bekrefter viktigheten til grunnskole og pleie & omsorg. Økningen av klimafotavtrykket til barnehager fra 2010 til 2011 skyldes hovedsakelig bare en endring i finansiering og derav av ansvarliggjøring av klimafotavtrykk - i og med at barnehager frem til 2011 ble finansiert gjennom statlige overføringer. Figur 5: Utvikling av klimafotavtrykk over tid, aggregerte tjenesteoppgaver samt totalverdi Side 4
HOTSPOT-ANALYSE I en hot-spot-analyse forsøker vi a fa frem viktige enkeltelementer i klimaregnskapet gjennom a se pa «hvem er ansvarlig for hva». Noen av søylene for Røyken er mest et resultat av at mye er bakt inn i dem, eksempelvis klimafotavtrykket av alle private barnehager og pleie og omsorg sitt innkjøp fra IKS. En bør ogsa merke seg andre søyler som skiller seg ut, for eksempel administrasjon sitt innkjøp av materiell. Dette er spesielt nyttig i a rette tiltakene mot de tjenester som er høyest bidrag. 2014, tall i tonn CO2 ekv. Administ rasjon Kommun al helse Pleie og omsorg Sosial VAR Kultur Kirke Barnehage Grunnskole Barnevern Nærmiljø Samferdsel Bolig Næring Brann ulykke SUM tco2e. Materiell 1247 43 460 16 460 21 41 76 33 36 0 1 1 8 61 2655 Matvarer 34 66 128 5 75 6 8 8 3 1 0 0 0 2 3 339 Administrative tj. 162 4 38 10 20 4 2 22 10 7 0 3 0 2 5 289 Reise og godtgj. 49 43 123 18 59 9 11 9 13 5 0 6 0 0 7 460 Transport 19 3 645 31 204 10 16 154 33 7 0 1 1 1 58 1182 Elektrisitet 122 0 107 0 164 3 0 417 4 13 0 342 3 0 0 2268 Fjernvarme 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fyringsolje 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Naturgass 6 0 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 15 Bioenergi 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Inventar og utstyr 146 13 255 11 36 4 11 28 5 48 0 0 0 1 25 584 Bygg 69 40 1432 19 145 49 13 624 12 20 1 733 21 20 47 3731 Annen drift av bygg 85 26 400 9 77 7 2 186 27 42 0 203 4 0 20 1089 Konsulenttjenester 61 24 9 0 3 2 2 120 29 14 0 94 49 0 6 414 Kjøp fra andre, off. 118 219 81 19 51 17 59 54 8 0 0 0 0 17 0 804 Kjøp fra andre, priv. 0 1848 36 20 320 46 14 0 22 7 0 0 0 0 24 2523 Kjøp fra IKS/KF/SB 0 0 0 4 2297 0 0 493 0 0 0 48 0 0 0 2841 SUM 2120 2329 4696 497 3910 342 286 2190 308 503 2 1429 278 51 256 19195 2500 2000 1500 1000 500 0 Kjøp fra andre, IKS og særbedrifter Kjøp fra andre, private Kjøp fra andre, offentlige Konsulenttjenester Annen drift av bygg Bygg Inventar og utstyr Elektrisitet Transport Reise og godtgjørelser Administrative tjenester Matvarer Materiell Figur 6: De viktigste bidragene i klimaregnskapet til Røyken kommune Side 5
Vurdering privat klimafotavtrykk Norges totale klimafotavtrykk av alt offentlig og privat forbruk er omtrent 85 millioner tonn CO2 ekv., viser klimakostmodellen. Dette antatt en nordisk el-miks pa strøm pa 159 gco2e/kwh. Kommunes del av dette er pa omtrent 6 %. Hoveddelen til Norges klimafotavtrykk ligger i de indirekte utslippene husholdningsforbruket medfører, altsa alt de kjøper inn av varer og tjenester inklusiv energi og de utslipp dette genererer innenlands og utenlands. 6,2 % 2,6 % 5,1 % 6,6 % Direkteutslipp husholdninger 79,6 % Indirekte utslipp husholdninger Kommunal virksomhet Fylkeskommunal virksomhet Figur 7: Fordeling klimafotavtrykk på ulike sluttkonsum Statlig virksomhet Selv om det er kommunens egen virksomhet kommunen har størst pa virkningskraft pa, er det ogsa nyttig med en oversikt over de viktigste bidragene til direkte og indirekte utslipp av privat forbruk. Direkte husholdningsutslipp er i all hovedsak drivstoff, samt noe fyringsolje. Det som illustreres under er nasjonale snitt-tall ekskl. investeringer - da kommunespesifikt forbruksmønster pa husholdningsniva ikke er tilgjengelig. Det er imidlertid store likehetstrekk fra kommune til kommune pa hva en gjennomsnittlig husholdning bidrar til. Forbruksmateriell er en miks av ulike bidrag, eksempelvis klær. Utstyr er alt av PC er og annet teknisk utstyr, samt inventar og møbler. Vi ser at det er spesielt fire kategorier som dominerer: mat (22 %), forbruksmateriell (16 %), energi (16 %) og transport/reise (29 %). Sistnevnte er altsa ba de drivstofforbruk og alle kjøp av transporttjenester, herunder flyreiser. Kategori kt CO2e. t CO2e/innb. Mat og drikkevarer 12 025 2,4 Forbruksmateriell 8 784 1,7 Transport og reise 29 % Tjenester 4 % Annet 2 % Mat 22 % Utstyr og inventar 3 831 0,7 Energi 9 047 1,8 Vann, avløp, renovasjon 544 0,1 Drift bolig 1 755 0,3 Transport og reise 16 134 3,2 Forbruks materiell 16 % Tjenester 2 446 0,5 Annet 884 0,2 Drift bolig 3 % VAR 1 % Energi 16 % Utstyr 7 % Figur 8: Viktigste bidrag til husholdningers klimafotavtrykk Side 6
Bruk av analysen Vi har i dette notat analysert klimafotavtrykket til Røyken kommune sin egen virksomhet. Kommunens egen virksomhet utgjør som regel mellom 5-10 % av det totale klimafotavtrykket til sluttforbruket i en kommune, men høyt fokus bør legges her pa grunn av at 1) det er viktig a «feie for egen dør» og 2) det er lettere a iverksette tiltak pa egen virksomhet fremfor a kontrollere privat forbruk. I tillegg kan kommunen gjennom a stille miljøkrav i anskaffelser være med pa a pa virke næringslivet rundt seg i en mer bærekraftig retning. Klimafotavtrykket illustrert i dette notat er beregnet pa en enkel ma te; økonomiske bakgrunnstall er i tillegg til fysiske tall pa energibruk til forma lsbygg benyttet til a gi et grovt overslag pa de klimagassutslipp virksomheten fora rsaker. Fordelen med økonomiske tall er at de er lett tilgjengelig hos SSB og er standardisert i KOSTRA for alle kommuner. Det kreves derfor ingen datainnsamling fra kommunen ut over dette, og resultater er lett sammenlignbare. Dette medfører ogsa at klimabidraget er beregnet pa «kun» 64 sektorer av vare og tjenesteproduksjon, og at man ikke differensierer dette ytterligere. Man kan altsa Figur 9: klimakost satt i system hente ut bidraget til «matvarer», men ikke info om frukt versus kjøtt. Til sistnevnte trenger man mer omfattende LCA-analyser. Og det er nettopp dette som er hovedfokuset klimakost bør ha: hvor bør vi fokusere tiltak, prioritere bedre data og miljøanalyser, samt utvikle indikatorer pa ma loppna else? Slik indikert i figur 9 bør ikke resultater i klimakost direkte innga i en tiltaksplan eller benyttes som ma l pa prestasjon. Det er flere a rsaker til dette. Som vi har vært inne pa vil ikke klimakost fange opp skifte i forbruk innad i de ulike forbruksgruppene, noe som ofte er resultatet av et tiltak. I tillegg finnes det tilfeller der økninger i klimafotavtrykk er en positiv utvikling. Tre eksempler pa dette: frukt og grønt til skoleelever, satsning pa kollektivtrafikk, bygging av ny energieffektiv skole. De to første eksempler er tilfeller der en økning av et kommunalt klimafotavtrykk vil redusere privat fotavtrykk, mens det sistnevnte er et eksempel pa at en økning ett a r, vil klimamessig betale seg tilbake over lengre tid. Videre bør en tiltaksanalyse fokusere pa andre ting enn selve størrelsen pa klimabidraget. Potensialet for reduksjon, kostnader ved innføring og LCC av tiltak, andre miljøpa virkninger (problemforskyving) er her viktige element. En tiltaksanalyse bør ende opp i et sett med robuste gode indikatorer pa utvikling. KWh per m2, gco2/pkm, andel vegetar og/eller økologiske ma ltider servert, er eksempler pa indikatorer som er mer robuste og egnede til a spore utvikling. Side 7
Kontakt Analysen er gjennomført ved gruppe for energi og miljø i Trondheim. Alle data er gjort tilgjengelig pa klimakost-web. For mer informasjon kontakt: Hogne Nersund Larsen Seniorrådgiver Energi og miljø Asplan Viak AS Tempevegen 22 Postboks 6723 7490 Trondheim T: 917 30 952 E: hognenersund.larsen@asplanviak.no T: 417 99 417 www.asplanviak.no Side 8