Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 22.08.2016. Tidspunkt: 10:00. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Nasjonalparkknutepunktet, Vardø Kommune - Kiberg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 41470437. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. PROGRAM Kl.10. Oppstart av møte Vi ser på Infopunktets utstilling Kl. 10.15. Referatsaker og ordinære saker Kl.11.30. Lunsj baguetter Kl.12.15. Ordinære saker Kl.14.30. Avreise befaring Syltefjorden befaring hyttesak Kl.16.00. Middag Kl.18.00. Avreise fra Hamningberg (Værforbehold) Ytre Syltevik Naturreservat (Vi går i land om forholdene tillater det) Kl.20.00 (ca.) Tur slutt. Hjemreise fra Hamningberg.
Saksliste Utvalgssaksnr ST 47/2016 ST 48/2016 ST 49/2016 ST 50/2016 ST 51/2016 ST 52/2016 ST 53/2016 ST 54/2016 ST 55/2016 ST 56/2016 ST 57/2016 ST 58/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av underskrivere Godkjenning av protokoll fra forrige møte Orienteringssaker Eventuelt Søknad fra Idrettslaget Polarstjernen om å lage tracklogløype for sykling i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Vestre Jakobselv - Jakobselvkroken - Didnojohskaidi - Gjelhaugana - Søknad om dispensasjon til barmarkskjøring til hytte ved Jakobselvkroken - Befaring av Utmarksdomstolen Vurdering av tilbud på arkitektkonkurranse - infopunkt Varangerbotn Behandling av Magnhild Reisænens klage på avslag på søknad om dispensasjon på barmark til næringshytte i Øvre- Flintelv 2016 Behandling av søknad om oppføring av ny hytte med badstue for revet hytte i Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 2002/16/4/2 - John Eirik Hegge Søknad om oppsett av gjerde rundt hytte i Varangerhalvøya Nasjonalpark, Komagdalen Gnr. Bnr. Fnr. 1/1/69 i Vardø kommune 2016/2747 2016/2708 2013/2494 2016/613 2016/125 2016/1276
ST 47/2016 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet ST 48/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes ST 49/2016 Valg av underskrivere ST 50/2016 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Innstilling: Protokoll godkjennes
ST 51/2016 Orienteringssaker Innstilling: Orienteringssaker tas til etterretning. ST 52/2016 Eventuelt
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/2747-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 28.07.2016 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 53/2016 22.08.2016 Søknad fra Idrettslaget Polarstjernen om tilrettelegging for sykling i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Vestre Jakobselv - Gjelhaugane - Didnojohskaidi - Jakobselvkroken etc. Det vises til søknad fra sykkelgruppa i Idrettslaget Polarstjernen fra Vestre Jakobselv, om å lage en tracklogløype for sykling som går delvis i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Søknad og kart fremgår i saken. Nordlig og østlig del av foreslått løype går innenfor Varangerhalvøya Nasjonalpark. Forvalters tilrådning Søknaden avslås etter verneforskriftens 3 og Naturmangfoldlovens 9. Dette begrunnes med at Kanalisering av ferdsel på sykkel til trase i nord og øst på kart som omsøkt, ikke samsvarer med Nasjonalparkstyrets besøksstrategi. Økt ferdsel i deler av denne traseen kan påvirke verneverdiene ved sårbare arter negativt ved hyppigere forstyrrelser. Selv om bruken av området av syklister er beskjeden i dag kan økt tilrettelegging øke hyppigheten av sykling betraktelig og dette kan på sikt gjøre at det oppstår slitasjeskader i deler av traseen som har slitasjesvak vegetasjon og gi forstyrrelser på sårbare arter. Reinbeitedistrikt 6 er negativ til forslaget på grunn av at tiltaket kan gi hyppigere forstyrrelser av rein på beite. Søknaden Idrettslaget Polarstjernen søker herved om opprettelse av traclog løype gjennom deler av Varanger halvøya nasjonalpark. Løypa ønskes opprettet slik at våre medlemmer kan sykle i området uten å være kjent fra før men etter gps. Løypa må da også være åpen for alle som vil sykle der. Løypa foreslåes da lagt ut som turmål på www.ut.no Traseen som er prøvesyklet foregår på gamle eksisterende stier og kjørespor. Se kartinfo vedlagt. IL Polarstjernen deltar gjerne på befaring om ønskelig.
Løypa går etter gamle kjørespor og dyretråkk. Den går opp til Gjelhaugen til Høyelva, Didnojohkskaidi til Øvre Flintelv, deretter ned til Nerslåtta og videre sør vest utenfor Nasjonalparken. Oversiktskart over foreslått trase til tracklogløype for sykkel. Nordlig del Sydlig del Naturmangfoldloven og verneforskrift Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML).
Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya. Verneforskriftens 3 punkt 5 om ferdsel gir ikke bestemmelser om uorganisert sykling. Forvalter vurderer søknaden til å gjelde organisert sykling da en tracklog som legges på foreningens side med en anbefalning av rute samt utlegging av logg på Ut.no vil være en slags anbefalt rute, og vil kanalisere syklister til å bruke den foreslåtte traseen. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Naturmangfoldlovens 9 sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jf. 10. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av søknaden Sykkel og el-sykkel Det legges til grunn at søknad gjelder sykkel uten el-motor, slik dagens regelverk tillater. Dagens regelverk sier at selv om el-sykler er å betrakte som sykkel etter kjøretøyforskriften, vil slike framkomstmidler fortsatt omfattes av motorferdsellovens virkeområde. Bruk av el-sykkel i utmark er da som hovedregel forbudt. Forbudet mot motorferdsel gjelder også på veg i utmark som er ikke er opparbeidet for kjøring med bil, for eksempel traktorveger. Slike veger er etter motorferdselloven 2, tredje ledd, definert som utmark. Bruk av el-sykkel innen Nasjonalparken vil da betinge dispensasjon etter motorferdselloven fra kommunen og fra Nasjonalparkstyret.
Friluftsloven Først redegjøres for regler for sykling generelt. Uorganisert sykling i området reguleres av Friluftsloven som sier: 2.(Ferdsel i utmark.) I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen Verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark Regler for Organisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark Det vises til Forskrift om verneplan for Varangerhalvøya Varangerhalvøya Nasjonalpark. I 3 om vernebestemmelsene, herunder punkt 5 om ferdsel sier All ferdsel skal skje varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon og kulturminner. Dyrelivet må ikke forstyrres. Punkt 5.2. sier Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet blir skadelidende. Annen organisert ferdsel og ferdselformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten jfr. 7. Det vises til forvaltningsplanen etter 5. Verneforskriftens 5 sier at det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Arbeidet med forvaltningsplanen er såvidt påbegynt, hvor delen om ferdsel ikke er ferdig. Bestemmelser som regulerer dette er verneforskriften samt Besøksstrategien, som ble ferdig i 30.6 2015. Denne sier hvordan og i hvilken grad vernestyret for Varangerhalvøya Nasjonalpark ønsker å tilrettelegge for besøk og økt ferdsel i og ved grensen av Nasjonalparken. Besøksstrategien vil være et eget kapittel i Forvaltningsplanen og er da vedtatt før forvaltningsplanen er klar. I strategien regnes «besøkende» som turister fra inn og utland, lokale barnehager og skoler, tilfeldige forbipasserende og den delen av lokalbefolkningen som ikke besøker verneområdene på eget initiativ. Utlegging av en tracklog med trase med anbefalninger om å sykle innen Nasjonalparken vil henvende seg til lokale syklister og lokale syklister som vanligvis ikke drar hit på eget initiativ og for øvrig til tilreisende syklister. Traseens lengde ansees som krevende. De strategiske føringene i Besøksstrategien bør da legges til grunn for vurdering av saken. Undersøkelser gjort til grunn for besøksstrategien sier at de indre deler av Varangerhalvøya har lite ferdsel, og en liten økning vil sannsynligvis ikke utgjøre en
trussel. Trackloggen omfatter bl.a. område øst for Urdfjellet, som kan sies å være på indre deler av Varangerhalvøya. Besøksstrategiens omtale for de indre deler av halvøya konkluderer med at: Selv om besøksstrategien ikke må løse akutte forvaltningsutfordringer, taler kunnskapsgrunnlaget likevel for at det er ønskelig med et lavt antall besøkende i de indre områdene også i fremtiden. I praksis betyr dette at man ikke markedsfører disse områdene, og følgelig ikke merker, skilter eller tilrettelegger på annen måte i de indre delene. Av tilretteleggingstiltak skal man lage en tracklog for de som vil gå fra Kongsfjordfjellet til Komagvær langs linjehyttene i de minst sårbare områdene av Nasjonalparken. Turen bør anbefales etter 1.juli. Før denne dato er det mye snø og smeltevann, og både reindriften og dyrelivet er mer sårbart før 1. juli. Sykkelturisme og stisykling synes å være i en økning generelt og bør naturlig inngå i Forvaltningsplanen som det arbeides med. Naturgrunnlaget Mye av vegetasjonen på Varangerhalvøya er sårbar for slitasje, og det tar lang tid før spor og slitasje gror igjen under sub-arktiske forhold. Noen av stiene som foreslås å kanalisere ferdsel på via tracklog er gamle kjerreveier og kjørespor som man helst ser gror igjen. Sporadisk sykling vil ha liten betydning, men sykling av større omfang, noe man kan forvente i området på sikt, vil gi slitasjeskader på vegetasjon der det er relevant i traseen. Nasjonalparkforvalter har syklet løypa i Nasjonalparken og øst forurdfjellet sto det vatn i en del av kjøresporene, slik at man må velge vei utenom. Slik blir det nye spor med hyppig sykling enn hva det er i dag. Kjøresporene er her stedvis dype og da er det naturlig å sykle mellom sporene. Ved elvekrysningene ved Øvre flintelva var det litt vanskelig å finne løypa på begge sider, slik at tracklog er nødvendig. Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekketrua og sårbare arter. Varangerhalvøya er ikke minst et svært viktig leveområde for den fåtallige og sårbare fjellreven. De omsøkte områdene har bestander av de mest sårbare artene. Myr- og våtmarksområdene på Varangerhalvøya, særlig i sone A i nasjonalparken, har stor verdi for fuglelivet. Her finnes en rik og variert fauna av ender, gjess og andre våtmarksfugl, også flere truede arter. Den omsøkte traséen ligger delvis innenfor sone A. Sykling kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv. Gjentatt sykling på den omsøkte traséen med en viss hyppighet kan dessuten gi skader på planteliv og terreng som det kan ta lang tid før forsvinner. Kjøringen vil dermed bidra til å øke den samlete belastningen i området. Nasjonalparkforvalter mener at det er usikker kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, da man ikke kjenner til omfanget av ferdsel tilretteleggingen vil føre med seg på sikt, og graden av forstyrrelser dette kan gi på sårbare arter i området og graden av slitasje i traseen, og dermed kommer naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Med klimaendringene forventes tidligere vårer og man kan forvente sykling her også i juni, i den perioden reindriften ikke ønsker ferdsel inne i kalvingområdet. Forvalter observerte at reinen ble forstyrret på 3-500 meters hold når man kom syklende og løp rundt i stor fart.
Forvalter mener videre at det ikke aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Vurdering om tillatelse bør gis Utlegging av tracklog som anbefalt løype og som turmål på Ut.no vil kanalisere mer sykkeltrafikk inn i de deler av Nasjonalparken hvor økt forstyrrelse kan ha uønskede effekter på dyreliv i området, tiltaket kan også påvirke reinens beiteatferd da de uroes. Økt ferdsel vil ha uønskede effekter på verneverdiene i området da sykling vil kunne pågå i de periodene de mest sårbare artene hekker og yngler i et sårbart område. Reinbeitedistrikt 6 er negativ til at det lages en tracklog da økt ferdsel vil skremme reinen. Partier langs traseen er viktige beiteområder. Særlig i perioden 20. april til 1. juli Må reinen forstyrres minst mulig. Kalving foregår over hele arealet, med unntak av de mest høyereliggende områder på halvøya. Regelverket om bruk av el-sykler i utmark er foreslått endret og nytt forslag har vært på høring. Selv om dagens brukere bruker sykler uten motor kan en eventuell oppmykning av regelverket for bruk av el-sykkel i utmark øke ferdselen langs traseer som i dag brukes av et fåtall med tråsykler, og i dette tilfellet av de sprekeste gitt traseens lengde. Stadig nytt utstyr med lette fulldempede sykler gjør at flere vil sykle på stier i utmark. Erfaringsvis vil en andel sykle utenfor etablerte stier, selv om Friluftsloven sier at sykling er tillatt på stier. Med bruk av tjukksykler med brede hjul som enkelt tar seg frem utenfor stier og veier vil bestemmelsene om at det er tillatt å sykle på sti bli utfordret. Dette bør vurderes i saken da en tracklog kan kanalisere ferdsel til områder, hvor man risikerer at syklister sykler utenom sti derfra inn i kjernen av Nasjonalparken i de områdene som er enda mer sårbar for ferdsel både av hensyn til reindrift og dyreliv. Forvalter vurderer det til at man ikke bør kanalisere syklister inn i området som en anbefalt løype, av hensyn til verneverdiene, reindriften og vurderinger gitt i besøksstrategien. Besøk av turister i Nasjonalparkene er forventet å øke i de kommende årene, og man kan i liten grad regulere ferdselen i ettertid når en rute først har blitt godt kjent. Man bør vær føre var i området mht. å tilrettelegge for ferdsel av denne typen da man ikke kjenner til omfanget av ferdsel tiltaket vil medføre, tilliggende forstyrrelse på sårbare arter, og medfølgende slitasje på vegetasjon. Konsekvensene for reindrift er også usikre, men økt trafikk vil helt klart gi økte forstyrrelser. Å senere måtte regulere syklingen i kunne gå utover dagens lokale brukeres mulighet til å benytte området. Dette ansees området av hensyn til forstyrrelse på verneverdiene pga. økning i ferdsel på sykkel, vil da som uheldig da det i dag er lov å sykle på etablerte stier. Forvalter kommer til at omsøkt utlegging av tracklogg med profilering av denne som en anbefalt løype i Varangerhalvøya Nasjonalpark vil være i strid med verneformålet og besøksstrategien for Nasjonalparken. Uorganisert sykling på sti i Nasjonalparken er imidlertid jamfør vernebestemmelsene lovlig. Forvaltningsplanen vil ta opp sykling som tema og drøfte eventuell tilrettelegging for sykling i deler av Nasjonalparken. Lokale organisasjoner vil bli invitert til å komme med innspill til arbeidet med planen.
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/2708-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 15.08.2016 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 54/2016 22.08.2016 Søknad om dispensasjon til barmarkskjøring til hytte ved Jakobselvkroken - Befaring av Utmarksdomstolen Det vises til søknad fra Utmarksdomstolen 5.6.2016, forvalters tilbakemelding 21.06, korrigert søknad fra Utmarksdomstolen v/ Ravna 4.7, samt brev fra Magnhild Reisænens advokat John Ravna 4.7.2016, og korrigert søknad fra utmarksdomstolen v/john Ravna 8.8.2016. Disse er vedlagt. Forvalters tilrådning Det innvilges delvis tillatelse etter søknad til å kjøre - en tur - med en ATV til Magnhild Reisænens hytte under Utmarksdomstolens befaring i 2016, dette fra enden av åpen barmarksløype ved Nerslåtta. Kjøring gjennomføres av Magnhild Reisænen som deltaker i befaringen. Dispensasjonen hjemles i Naturmangfoldlovens 48. Søknad om å kjøre med tre terrengbiler avslås jamfør naturmangfoldlovens 48. Vilkår for tillatelsen Kart med godkjent trase er inntegnet i tillatelsen ATV benyttes av Magnhild Reisænen, og ATV kan kjøre uavhengig av følget til fots opp til hytta. Det skal kjøres varsomt slik at man unngår at gammelt kjørespor forverres. Denne tillatelsen må medbringes under kjøring og fremvises ved kontroll. Kjøreseddel fylles ut ved start. Kjøringen skal skje hensynsfullt, og slik at fuglelivet, dyrelivet og rein i området ikke forstyrres.
Kart over disp.trase langs kjørespor merket rødt. Åpen barmarksløype i lilla. Søknaden Utmarksdomstolen Finnmark søker om dispensasjon til å kjøre med tre terrengbiler og en ATV fra enden av åpen barmarkløype, Løype 2 i Vadsø kommune ved Nerslåtta, til Magnhild Reisænens hytte. Befaringen gjelder befaring i sak angående eiendomskrav fra Magnhild Reisænen for Finnmarkskommisjonen, og saken er nå brakt inn for Utmarksdomstolen, sak 16-041336TVI- UTMA. Elleve personer skal på befaring hvorav ti vil fordele seg på de tre bilene og Magnhild Reisænen vil kjøre ATV til hytta. Det søkes om at Magnhild Reisænen kan benytte ATV, dette begrunnes med hennes helse da hun er over 90 år. Det vises til at formålet er befaring ved rettsmøte og at antall biler begrunnes med at retten, saksøker og saksøkte bør fraktes opp i ulike kjøretøy. Det ble først søkt om å benytte tre terrengbiler og en ATV. Etter korrespondanse med forvalter om restriksjoner på motorisert ferdsel på barmark og mulighetene for å gå fra enden av barmarksløypa som en mer miljøvennlig teknikk, korrigerte man søknaden til søknad om å
kjøre ATV for Magnhild Reisænen. Etter å ha vurdert avstandene og værmessig usikkerhet korrigerte man igjen søknaden til den opprinnelige med søknad; om å kjøre med 3 terrengbiler og en ATV. Søker viser til værmessig usikkerhet og avstandene til området. Dersom noe uforutsett skulle skje vises det til at det vil være en fordel om hensiktsmessige kjøretøy er på stedet. Det vises til at retten har fastsatt at befaring må gjennomføres av hensyn til en forsvarlig saksbehandling, og dette bør veie tungt når nasjonalparkstyret skal ta sin beslutning. For øvrig har advokat John Ravna bedt om å få legge frem saken i Nasjonalparkstyremøtet, men forvalter har i samråd med styreleder kommet til at bakgrunnen for ønsket om å kjøre til stedet er grundig redegjort for søknad og i forøvrig korrespondanse. Andre opplysninger til søknaden Magnhild Reisænens advokat Johan Ravna skriver i brev 4. juli og 8. august angående søknaden, at hennes tilstedeværelse er svært viktig for opplysninger om saken ved befaring i området som kravet gjelder fra Tønnevannsmyra. At det innvilges dispensasjon vil ha stor betydning og dette vurderer advokaten som avgjørende. En dispensasjon av denne art vurderes ikke for å ha presedensvirkninger idet dispensasjon vedrørende et rettslig krav vil være et engangstilfelle. Kart i søknad Naturmangfoldloven og verneforskrift Naturmangfoldloven og verneforskrift Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunen myndighet på.
Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya. Forskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 åpner for at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som Utmarksdomstolen søker om, kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jf. 10 Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av saken Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Varangerhalvøya er ikke minst et svært viktig leveområde for den fåtallige og sårbare fjellreven. Myr- og våtmarksområdene på Varangerhalvøya, særlig i sone A i nasjonalparken, har stor verdi for fuglelivet. Her finnes en rik og variert fauna av ender, gjess og andre våtmarksfugl, også flere truede arter. Den omsøkte traséen ligger delvis innenfor sone A. Kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikke-motoriserte brukere av området. Gjentatt barmarkskjøring på den omsøkte traséen kan dessuten gi skader på planteliv og terreng som det kan ta lang tid før forsvinner. Kjøringen av dette omfanget vil dermed bidra til den samlete belastningen i området. Naturmangfoldlovens 8-12 Kunnskap om traseen for kjøresporet er innhentet hos Statens Naturoppsyn i Vadsø, og fra Nordatlas. I tillegg har forvalter befart traseen. Befaringen med ATV transport skal gjøres i en periode som er utenom hekketid og yngletid for sårbare arter i området. Nasjonalparkforvalter mener at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Forvalter mener videre at det ikke aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Ikke-motorisert ferdsel/transport til hytta og området er et alternativ til barmarkskjøring, og utmarksdomstolen har vurdert alternativet å gå fra ende av åpen barmarkløype til området inne i Nasjonalparken jfr. naturmangfoldlovens 12 om krav til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dog er domstolen kommet til at man helst vil kjøre.
Til det omsøkte området har Magnhild Reisænen, som eier av den aktuelle hytta utmarksdomstolen skal befare; de to siste årene fått endelig avslag på sine søknader om barmarkskjøring til andre formål som multeplukking, av henholdsvis Klima- og miljødepartementet i brev datert 25.6.2014 og av Miljødirektoratet i brev datert 16.4.2015. Begrunnelsen for begge avslagene har vært at den omsøkte barmarkskjøringen har vært i strid med verneformålet, og at det dermed ikke har vært hjemmel for å gi dispensasjon. Reisænen oppgav i 2015 «vedlikehold» og «andre nytteformål» som formål med kjøringen og fikk avslag. I møte i juni 2016 avslo Nasjonalparkstyret Reisænens søknad om motorisert ferdsel til hytta, hvor formål med kjøringen var vedlikehold og næring. Vedtaket er påklaget. Konsekvensen for verneverdiene av kjøring på barmark vil imidlertid være relativt lik, uavhengig av formålet med kjøringen. I tidligere saker angående kjøring til området har man lagt til grunn at saken vil skape uheldig presedens som grunnlag for avslag. I dette tilfellet mener forvalter at det er et spesielt behov for kjøringen ved behov for kjøring i forbindelse med befaring i sak for utmarksdomstolen, hvor saksøker pga. alder har et spesielt behov for å ta seg frem til stedet på etablerte kjørespor. Dette er en sak med befaring som skjer en gang og vil ikke gjenta seg. For den forøvrige delegasjonen vurderer forvalter at man har mulighet til å gå opp da kjøring med tre biler i tillegg vil bidra til å forverre kjøresporene betraktelig i partier av traseen, som er grodd igjen og har bæresvak mark. Det vises til at Kravet om rettigheter i området overfor Finnmarksdomstolen og utmarksdomstolen vil kunne fremmes og behandles en gang. Forvalter anser ikke at det i dette tilfellet er fare for å skape uheldig presedens, til sammenlikning ved å åpne opp for barmarkskjøring til hytter i nasjonalparken. Dette da formålet for kjøringen er relatert til å kunne gjennomføre en befaring som grunnlag for avgjørelse i domstolen, hvor personer med sentrale opplysninger for saken, har et særskilt engangsbehov for å benytte ATV til stedet som skal befares. På bakgrunn av at terrengbiler har en annen sporbredde, akselvekt og sannsynligvis vil forverre kjørespor i området, bør den del av søknaden avslås. Det er mulig å gå fra enden av barmarksløypa og om deltakerne har med nok klær og mat vil sikkerheten være ivaretatt. I området er Reisænens hytte som det kan søkes skjul i ved behov. Fra enden av åpen barmarksløype, med rute på sydsiden av Øvre Flintelva til Reisænens hytte, er det relativt lettgått terreng. Elva kan krysses ved hytta. Det vurderes til at bruk av tre personbiler til Reisænens hytte vil påvirke verneverdiene ved at kjøresporet kjøres opp og områdets urørthet svekkes. Saken ansees ikke for å ha presedens. Magnhild Reisænen vil måtte benytte en ATV på gamle kjørespor for å gjennomføre befaringen, hvor behovet begrunnes med helse og alder hvor kjøring med en ATV, neppe vil forverre kjøresporene ved en tur. Kjøringen skjer utenfor periode for påvirkning på sårbare arter i området. Nasjonalparkforvalter vurderer at å gi en tillatelse begrenset til en ATV, ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig og vil ikke være i strid med verneformålet, og at det dermed er hjemmel til å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48.
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/2494-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 15.08.2016 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 55/2016 22.08.2016 Vurdering av tilbud på arkitektkonkurranse - infopunkt Varangerbotn Vedlegg: Invitasjonsbrev til arkitektfirma om levering av tilbud Notat om plassering av infopunkt i Varangerbotn Tilbud fra Biotope m/ referanseprosjekter Tilbud fra Ramboll i samarbeid med Verte m/ tre referanseprosjekter, CV`er, firmaattest, kredittvurdering, sentral godkjenning, skatt og mva attest. Den 4. juli sendte forvalter ut invitasjon til tre arkitektfirma med kontor på Varangerhalvøya å delta på forprosjekt om Informasjonspunkt for Varangerhalvøya Nasjonalpark ved Varanger Samiske museum. Vedlagt oversendelsesbrevet var besøksstrategien og notat om lokalisering (vedlagt). Invitasjonsbrevet sier noe om kriterier for valg av tilbuder. Disse hadde frist til å levere tilbud den 18.8.2016. Det er innkommet tilbud fra Biotope og Rambøll. Rambøll har levert tilbud i samarbeid med Verte Landskap Arkitektur. Norconsult har gitt beskjed om at de ikke leverer tilbud denne gangen. Forvalter oversender den 19.8. tilbudene til styret (vedlagt). Tilbud legges frem og vurderes i møte etter kriterier for valg av tilbud. Forvalters tilrådning Tilbud vurderes i samråd med styret i møte 22.8.
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/613-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 15.08.2016 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 56/2016 22.08.2016 Behandling av Magnhild Reisænens klage på avslag på søknad om dispensasjon på barmark til næringshytte i Øvre- Flintelv 2016 Det vises til Magnhild Reisænens klage daterte 11.7.2016 som angår Nasjonalparkstyrets vedtak 22.6.2016 med arkivkode 2016/613. Klagen er datert 7.7 og er mottatt 11.7 og er da innenfor klagefristen på tre uker. Vedlegg: - Søknad om dispensasjon for motorferdsel 2.6.2016 - Nasjonalparkstyrets avslag av 22.6.2016 - Klage fra Magnhild Reisænen Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret har vurdert saken på nytt etter bestemmelsene i verneforskriften og naturmangfoldloven 48. Vi kan ikke se at det har kommet inn ny informasjon som gir grunnlag for å endre vårt opprinnelige vedtak. På den bakgrunn vedtar nasjonalparkstyret å opprettholde avslaget på søknad om motorferdsel på barmark i Varangerhalvøya nasjonalpark. Saken oversendes til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse i samsvar med forvaltningsloven 33 fjerde ledd. Bakgrunn Magnhild Reisænen søkte om 4 turer til sin næringshytte i Øvre Flintelv ved Tønnevann, på vegne av seg selv, hvor hennes barn og barnebarn er oppgitt som
mulige hjelpekjørere, da avhengig av hvem det passer for: Edel Reisænen, Vilfred Reisænen, Tor - Gunnar Reisænen og Lasse Johnsen. Reisænen har brukt Vadsø kommunes søknadsskjema og har krysset av for «Vedlikehold» og «Næring». Under «nærmere beskrivelse av formålet for ferdselen» er følgende oppført: Vedlikehold, rengjøring, tilsyn, rydding ute etter vinterens besøk (av andre besøkende). Næring Bærplukking Fiske. Ferie/ Rekreasjon: Må få lov til å komme til egen hytte! Det skal benyttes lett kjøretøy. Klager viser til at man har søkt i alle år både sommer og vinter, men hvor dispensasjonssøknad for sommer har blitt avslått de senere år med henvisning til regelverket. Et regelverk som blir tolket uten hensyn til folket i nærmiljøet, som alltid har brukt området. Føler at regelverket er laga for å holde lokalbefolkninga borte fra området, og at eksklusive rettigheter bare tildeles enkelte eksklusive grupper. Klager ser at tidligere avslag ikke alltid har vært enstemmig i Np - styret så muligheten til å tolke regelverket positivt for klager finnes. Nasjonalparkstyret behandlet saken i styremøte den 13. juni 2016, jf. vedtaksbrev datert 22. juni. Med bakgrunn i at omsøkte kjøring ble vurdert til å være i strid med verneformålet ble søknaden avslått. Klage I brev datert 7. juli 2016 klager Reisænen på nasjonalparkstyrets vedtak Det vises til oppgitt formål for kjøringen i søknad. I klagen fremheves behovet for å få fraktet maling opp for å få malt hytta, da man ikke ønsker at den skal være en skamplett i Nasjonalparken. Området er værhardt og tidligere malte man hytta hvert år. Videre i klagen skriver Reisænen en del om historikken rundt familiens bruk av området. Hennes bestefar utnyttet utmarka allerede på slutten av 1800-tallet, noe Reisænens far fortsatte med senere. Familien hadde hest som de benyttet for å komme seg til de områdene som var lengst fra bygda. Høsting av naturen har hele tiden vært en viktig inntektskilde for familien skriver Reisænen, og multebærplukkinga på Tønnevatnmyrene viktigst. I 1985 fikk Reisænen og hennes mann sette opp en næringshytte i området, noe som hun mener viser en anerkjennelse av deres tilknytning til stedet. Fra ca. 1960 begynte de å kjøre med traktor, og senere jeep og firehjuling. Hun skriver at de mistet retten til å frakte ned multa da nasjonalparken ble etablert. Reisænen mener også det ble gitt signaler om at det ikke ville være problemer med å få dispensasjon for nyttekjøring i nasjonalparken. Avslutningsvis i klagen peker Reisænen på at salg av bær har vært et meget viktig tilskudd til hennes økonomi. I den store sammenheng ser hun ikke de store problemer med hennes kjøring til hytta ved Tønnevann. Reisænen viser også til at Finnmarkseiendommen har støttet Finnmarkskommisjonen i at hun har ervervet seg rett til motorisert ferdsel etter tradisjonelle ferdselsårer i forbindelse med næringsrelatert utmarkshøsting.
Klager søkte erstatning etter vernet av området, men fikk avslag. Klager viser til at å komme til hytta og drive næringshøsting har stor betydning for søker personlig og økonomisk og man mener at noen få turer med lett ATV for frakt av bær er ubetydelig sett i forhold til de spor av rein og annen lovlig motorferdsel i området. Søker har vanskelig for å forstå at en liten ATV skal ødelegge Nasjonalparken da det er et lite stykke etter gamle kjørespor som følges og kan ikke skjønne at det er i strid med verneformålet. Klager mener også at hun ikke kan se at saken kan ha presedens for andre saker da det kun er hun som har hytte i området. Hun viser til at andre yrkesgrupper ødelegger planteliv og skremmer viltet betydelig mer enn hennes kjøring og dette anses som forskjellsbehandling. Klager viser til at hun ikke forstyrrer fjellrev på hi eller andre dyr og kan ikke se at de blir berørt. Det er høstet i årevis fra området. Hun viser til at hun ikke forstyrrer andre som ferdes i området, de er heller glade for og kom inn i hytta å ta seg en hvil. Klager mener det er myndighetenes velvilje og tolkning av regelverket som avgjør om det kan gis dispensasjon for noen turer om sommeren. Klager viser også til Finnmarksdommens vedtak i sak 49/2015 kollektive rettigheter for fastboende pkt. 11.4 uttaler at.»fefo er enig med Finnmarkskommisjonen i at Magnhild Reisænen inngår i lokalbefolkningen som har ervervet seg rett til transport og ferdsel etter tradisjonelle ferdselårer i forbindelse med næringsrelatert utmarkshøsting» For øvrig vises det til klage av 7.7.2016. Regelverk Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som Reisænen søker om, kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering av saken Myr- og våtmarksområdene på Varangerhalvøya, særlig i sone A i nasjonalparken har stor verdi for fuglelivet. Her finnes en rik og variert fauna av ender, gjess og andre våtmarksfugl, også flere truede arter. Den omsøkte traseen ligger delvis innenfor sone A. Kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan både ved syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og andre brukere av området. Gjentatt
barmarkskjøring kan dessuten gi skader på vegetasjon og terreng. For nærmere beskrivelse av verneverdier og miljøkonsekvenser vises det til tidligere vedtak og saksfremlegg i saken. Nasjonalparkforvalter vil bemerke at tilsvarende sak har vært behandlet som klagesak av Klima- og miljødepartementet (KLD) 30. juni 2014 og av Miljødirektoratet 16. april 2015 og 6. februar 2016. I de tre sakene ble søknaden til Reisænen avslått. KLD avslo klagen fra Reisænen i brev datert 30. juni 2014. De skrev bl.a.: «Departementet viser til at det er et generelt mål å begrense motorisert ferdsel i nasjonalparken. Dette gjelder særlig barmarkskjøring, som kan medføre bl.a. skader på terreng og vegetasjon og ulemper for utøvelse av friluftsinteresser og hensyn til stillhet og ro. Hensynet til presedens tilsier at det føres en streng praksis når det gjelder dispensasjoner til barmarkskjøring til de formål som er angitt i søknaden. Etter departementets oppfatning er den omsøkte barmarkskjøringen i strid med verneformålet, både ved at det må påregnes terrengskader og ved at kjøringen innebærer støy og forstyrrelser. Det er således ikke hjemmel til å gi dispensasjon». Formålet med kjøring som var omsøkt var vedlikehold og tilsyn med hytta, rekreasjon, bærplukking, fiske og transport av ved. Miljødirektoratet skrev i sitt avslag som gjaldt en klage fra 2014: Bruk av ATV i forbindelse med bærplukking ble vurdert i forbindelse med verneplanprosessen for Varangerhalvøya, men det ble ikke åpnet for dette i verneforskriften. Barmarkskjøring som omsøkt er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven 48 og det er dermed ikke hjemmel for å gi dispensasjon». Søknaden gjaldt da vedlikehold av hytta, rengjøring, feriering og mulig bærplukking. Miljødirektoratet skrev den 6.2.2016 i sin klageavgjørelse som gjaldt en klage fra 2015: Det er et generelt mål å begrense motorferdsel i nasjonalparken, særlig barmarkskjøring som kan medføre omfattende skader på vegetasjon og terreng. Særlig vil dette kunne være tilfelle i våte og fuktige områder. Slik kjøring vil være i strid med verneformålet og det er dermed ikke hjemmel til å gi dispensasjon for omsøkte kjøring, jf. naturmangfoldloven 24 første ledd. Også andre som høster av utmarka vil kunne ha liknende behov for transport, hensynet til presedens tilsier derfor at dispensasjonspraksisen for barmarkskjøring skal være streng. Søknaden gjaldt da «Vedlikehold» og «Annet nytteformål» som grunnlag for kjøringen. Under «nærmere beskrivelse av formålet for ferdselen» listet hun opp følgende: «Tilsyn med hytta, rydding etter vinteren, åpning ventiler etter vinteren, lufting, vasking, sage ved, male slitte områder, feriere, rekreasjon, vedlikehold» Når det gjelder forholdet til Finnmarkskommisjonens rapport og Finnmarkseiendommen, er dette kommentert i Miljødirektoratets nevnte klagebehandling: «Både grunneiere og rettighetshavere må finne seg i at det forekommer eller blir innført offentligrettslige reguleringer og begrensninger for å ivareta viktige samfunnsinteresser. Begrensningene i adgangen til motorferdsel i utmark er satt av hensyn til naturmiljøet. Motorferdsellov og verneforskriften medfører følgelig at grunneierretten ikke i seg selv medfører rett til motorferdsel på egen grunn. Heller ikke festetakere eller andre
rettighetshavere har noen selvstendig rett til motorferdsel i utmark. Den rett som Magnhild Reisænen ifølge Finnmarkskommisjonen har hevdet, er en rett hun har overfor Finnmarkseiendommen». Traseen har blitt befart av forvalter og det er et gammelt kjørespor inn til hytta med flere kortere partier med bæresvake myrpartier. En tillatelse vil ha presedens for andre som ønsker å kjøre langs eldre etablerte kjørespor for å høste i Nasjonalparken. De fleste myrområder som har multebær har blitt intensivt høstet av ulike familier av foregående generasjoner, og man benyttet da hest som transportmiddel, før motorenes tid. Når det gjelder søkers merknad om at vedlikehold av hytta er nødvendig hele året, vil forvalter bemerke at utgangspunktet er at transport at utstyr og materialer til hytter som hovedregel bør skje på vinterføre. Søker har i vinter hatt dispensasjon til å kjøre snøscooter til hytte 6 turer. Forvalter passerte hytta den 13. august og konstaterte at behovet for ny maling og annet vedlikehold er reelt. Frakt av maling kan som alternativ til motorisert transport skje til fots sommerstid da det er fire kilometer å gå fra enden av åpen barmarkløype til hytta. Tilsvarende som at man benytter medhjelper ved ferdsel på ATV er det mulig å ha med medhjelper til fots. Nasjonalparkforvalter kan ikke se at det i årets søknad og klage fremkommer noen nye momenter i gjennomføring eller formål med kjøringen enn det som tidligere er behandlet. Omsøkte kjøringer er i strid med verneformålet for Varangerhalvøya nasjonalpark og styret har således ikke hjemmel for å gi tillatelse. Vedtaket om å avslå søknaden bør derfor opprettholdes.
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/125-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 15.08.2016 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 57/2016 22.08.2016 Behandling av søknad om oppføring av ny hytte med badstu for revet hytte i Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde 2002/16/4/2 - John Eirik Hegge - Det vises til brev fra Vardø kommune hvo det bes om styrets uttalelse til søknad om bygging av hytte og badstue på 16/4/2 John Eirik Hegge. For øvrig vises det til styrets vedtak i møte 29.2.2016 om å utsette saken til en rekke forhold ble nærmere avklart. Vedlegg: - Brev fra Vardø kommune 8.1.2016 hvor det bes om uttalelse til gitt byggetillatelse inkl. byggtegninger og vedlagt reguleringsplan for hytteområdet. - Forvalters forespørsel om opplysninger om revet hytte 25.1.2016 - Vardø kommunes svar på forespørsel om opplysninger om gammel hytte 8.2.2016 - Mottatt kart og ortofoto av område for punktfestet fra John Eirik Hegge 11.2.2016 - Forvalters etterspørsel av opplysninger og bilder av revet bygg fra John Eirik Hegge 16.2.2016 - Informasjon fra forvalter til søker om funn av satellitt/ flyfotobilder av punktfestet 16.2.2016 - X - Notat flyfotobilder av gammel hytte (2006) og ruin etter riving (2014) - Saksfremlegg til styremøte 29.2.2016 - Melding om vedtak 9.3.2016 til Vardø kommune om utsettelse av saken jfr. styremøte 29.2.2016 - Opplysninger til sak 26.4.2016. Erklæring fra Brodtkorbs Handel AS, om rett til bruk av traktorvei som atkomst til Gnr. 16, Bnr. 4, Fnr. 2. - Opplysninger fra forrige eier Stein Arne Paulsen, om gammel hyttes tilstand 9.5.2016
Søknaden John Eirik Hegge søker om å gjenoppføre revet hytte på Gnr. 16 Bnr. 4 Fnr. 2 på 70 m2 i «Frøkenholla» i Vardø kommune. Det søkes også om å oppføre badstu på 6,2 X 5 meter. Vardø kommune har behandlet søknaden etter Plan- og bygningsloven og vil gi byggetillatelse, og har oversendt saken til uttalelse hos Nasjonalparkstyret for uttalelse som myndighet for Persfjorden Syltefjorden Landskapsvernområde. Vardø Kommune har lagt til grunn at «tidligere hytte er revet av tidligere eier, da den ikke var mulig å restaurere» Kommunen har satt som vilkår at høyde på grunnmur skal ikke overstige 60 cm. Mønehøyden skal ikke overstige 5 meter målt fra toppen av grunnmur. Dette er innenfor reguleringsplanene bestemmelser. Vardø kommune har ikke opplysninger av gammelt bygg på byggesaksarkivet og forrige eier har revet den gamle hytta uten å ha tatt kontakt med vernemyndigheten først. Dette har komplisert saken da man i vanlige tilfeller først befarer stedet og vurderer om eksisterende bygg bør restaureres fremfor at man bygger nytt. I dette tilfellet valgte forrige eier, Stein Arne Paulsen å rive bygget da man ved undersøkelsen av bygget, for påfølgende restaurering, opplevde at to vegger raste ut pga. råte. Man vurderte at bygget burde plukkes ned for å unngå fare for folk og dyr på beite i området og at nybygg var beste alternativ. Rivingen ble ferdig i 2014 og festetomt solgt til John Eirik Hegge som nå har søkt om å oppføre hytte på 70 m2, med frittstående badstu i tillegg. Det eksisterer ikke bilder av revet hytte. Forvalter har innhentet satellittbilder av gammel hytte fra 2006 og grunnmur fra 2014. Vurderingen av størrelse på grunnmur baseres på målinger av grunnmur fra omriss av ortofoto fra 2014 og anslås til ca. 70 m2. Badstutegninger
Hyttetegninger
Regelverk Punktfestet Gnr. 16 Bnr. 4 Fnr. 2 ligger innen Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde og søknad om nybygg må behandles av verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Naturmangfoldloven. Verneforskriften for landskapsvernområdet Naturmangfoldloven 7 - prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I lovens 8 står det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Etter NML 11 er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet
vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet som gir det samfunnsmessige beste resultatet. Verneforskriften Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst-Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapsvernområdet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. Verneforskriftens 3 sier i punkt 1.1 om inngrep i landskapet: Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Punkt 1.2 gjør unntak for en del tilfeller som bestemmelser i punkt 1.1 ikke er til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger og anlegg Punkt 1.3 angir tiltak som forvaltningsmyndigheten, jf. 7, kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger. Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller b) naturskade I og med at bygning som ønskes gjenoppført allerede er revet, og ikke er tapt ved brann eller naturskade, må den behandles som søknad om nybygg. Saken må da behandles etter unntaksparagrafen for verneforskrifter i Naturmangfoldlovens 48. Dispensasjonsbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet.
Naturmangfoldloven 48 inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I behandlingen av søknader om dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 vurderes. Naturmangfoldloven Vurdering av saken Det er praksis i landskapsvernområder for å tillate å gjenoppføre bygg som er å så dårlig stand at de ikke kan restaureres. Forvalter vurderer opplysninger fra gammel eier slik at denne saken kan sammenliknes med en gjenoppføringssak. Imidlertid er det gått 1,5 år fra rivingen ble gjennomført til ny eier søkte om nyoppføring. Her legger forvalter vekt på at nybygg kan tilpasses landskapet og neppe vil utgjøre en større belastning på landskapsvernområdet enn hva gammelt bygg gjorde, gitt at arkitektur, størrelse, plassering og fargevalg tilpasses på nytt bygg. Utforming av bygget er da viktig. Denne vurderes ved befaring. I og med at det ikke foreligger en forvaltningsplan for området som sier noe om nyoppføring av bygg, legger forvalter til grunn at areal for nyoppføring bør tilsvare areal av revet bygg. Her tas måling av grunnmur på flyfoto til grunn, målinger samsvarer med opplysninger fra forrige og ny eier av tomten. Kunnskap om gammel hyttes tilstand ved riving er innhentet, dog eksisterer ikke nærbilder av den revne hytta. Stedet er befart av forvalter. Eksakt størrelsen på gammel grunnmur er noe vanskelig å vurdere da kun deler av gammelt bygg virker å ha stått på pæler. Verneverdiene i dette området er godt dokumentert gjennom verneprosesser og forvaltning av Området. Føre-var-prinsippet (nml. 9) tillegges derfor liten vekt i vurderingen. Vilkår i tillatelsen for byggetiltak i landskapsvernområdet er utformet blant annet med bakgrunn i å begrense den samlede belastningen, og mee bakgrunn i sakens eventuelle presedens ved andre nybygg senere i landskapsvernområdet. Naturmangfoldlovens 11 og 12 synes mindre vesentlige for vurderingene gjort i dette vedtaket. Tiden fra det sist sto en hytte på tomten er relativt kort og omstendighetene i saken er noe spesielle da forrige eier oppgav planer om restaurering pga. byggets tilstand, og rev bygget av sikkerhetshensyn da to vegger raste ut, for så å selge tomten til ny eier for søknad om oppføring av ny bygning av eksisterende størrelse. Dette uten at vernemyndigheten var kontaktet. Man har da ikke fått forsikret seg om at gamle materialer har blitt levert godkjent mottak. Det er spor av brente materialer på tomten.