21204/2010 EIERSKAPSMELDING ØRLAND KOMMUNE Del 1: PRINSIPPER FOR "GODT EIERSKAP". Vedtatt av kommunestyret 20.10.10
Innholdsfortegnelse 1.0 EIERSTYRING 1.1 Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen 4 1.2 Valg av selskapsform som grunnlag for utøvelse av eierskap 4 1.3 Ulike selskapsformer 6 1.3.1 Kommunal virksomhet 6 1.3.2 Kommunalt foretak (KF) 6 1.3.3 Vertskommunemodell 7 1.3.4 Samarbeid etter KL 27 8 1.3.5 Interkommunalt selskap (IKS) 8 1.3.6 Aksjeselskap (AS) 8 1.3.7 Stiftelser 9 1.3.8 Samlet oversikt 10 2.0 ØRLAND KOMMUNES EIERSKAPSPOLITIKK 2.1 Definisjon av eierskapspolitikk 12 2.2 Prinsipper for godt eierskap i Ørland kommune 12 2.3 Tilsyn og kontroll 15
1.0 EIERSTYRING 1.1 Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen Ørland kommune forvalter betydelige verdier og løser en rekke oppgaver ved bruk av ulike typer selskapsorganisering eller ved andre former for samarbeid. Selskapene er dels eid av Ørland kommune alene, dels sammen med andre, - både offentlige og private. Slik selskapsorganisering utenom de vanlige politiske og administrative modellene har økt i omfang i de senere årene. Det medfører at det kan være behov for andre måter å utøve den folkevalgte styringen på enn tidligere. Eierskapsmeldingen gir en oversikt over hva Ørland kommune har av selskaper og andre samarbeidsformer, - hvilke oppgaver som ønskes løst av disse og om den valgte organisasjonsformen er hensiktsmessig. Meldingen skal også bidra til å fastlegge nødvendige rutiner for kontroll og informasjon. Eierskapsmeldingen består av to deler: Del 1: Prinsipper for "godt eierskap" Del 2: Oversikt over interesser i selskaper og samarbeid med tilhørende eierstrategier. 1.2 Valg av selskapsform som grunnlag for utøvelse av eierskap Spørsmålet om hvordan virksomheter skal organiseres må ses i forhold til den aktuelle virksomhetens karakter, herunder det formål kommunen har med å etablere selskap. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Kommunen bør velge organisasjonsform ut fra en vurdering av - økonomisk risiko samt behovet for - politisk styring. Som et hjelpemiddel i forbindelse med valg av organisasjonsform bør det gjennomføres drøftinger med utgangspunkt i ulike motiver for kommunalt eierskap; finansielt, politisk eller blandingsformål. Andre stikkord som også er relevant å drøfte er: effektivisering, samfunnsforhold og regionalpolitisk posisjonering. Eierskapets formål er imidlertid ikke statisk og kan derfor endre seg over tid. 1.2.1 Finansielt eierskap Hovedmålsetningen ved finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Investering i aksjer kan sees på som et alternativ til for eksempel å sette penger i banken. Dette innebærer ikke nødvendigvis et kortsiktig perspektiv på eierskapet, men at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger til grunn for selskapets arbeid. Avkastningskravene bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. Et aksjeselskap vil normalt være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap. Det er også andre fordeler med AS som kan gjøre at kommunen velger denne selskapsformen, f.eks. at flere kan være eiere, også private. Eksempel: Eierskap i kraftselskap vil være finansielt motivert selv om kommunen også forventer at kraftselskapet skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger når det gjelder infrastruktur. 1.2.2 Politisk eierskap Eierskapet bør alltid defineres som politisk dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsetninger; eierskapet vil ha karakter av en strategisk investering for kommunen. For offentlige eiere kan den samfunnsmessige verdiskapningen være formålet bak investeringen. Dette innebærer at den samfunnsøkonomiske nytten skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten. I et bedriftsøkonomisk perspektiv vil bare virksomhetens egne inntekter og kostnader bli hensyntatt i dette regnestykket. Det er den samfunnsøkonomiske nytten som representerer det politiske elementet i eierskapet. 1.2.3 Blandingsformål De fleste kommunale eierskap vil ha både en finansiell og en politisk dimensjon. Det vil variere fra selskap til selskap om det er det finansielle eller det politiske som er det viktigste for kommunen. Valg av selskapsform vil derfor kreve særlig omtanke i selskaper med blandingsformål. En grei tommelfingerregel er at jo større politisk betydning en virksomhet har, desto større bør den politiske innflytelsen være. I tilfeller med blandingsformål er det svært viktig at eieren (kommunestyret) gir selskapet så klare styringssignaler som mulig. 1.2.4 Effektivisering Ofte vil argumentet for å skille ut kommunal tjenesteproduksjon i egne selskaper være at man ønsker en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon eller bedre kvalitet på tjenestene. Sentralt her er å oppnå bedre tjenester for lavere eller uendrede kostnader. Mange interkommunale samarbeid er opprettet med effektivisering som hovedformål. 1.2.5 Samfunnsøkonomisk motivert
Dette er selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomiske resultater. Selskapet kan løse oppgaver som ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategori selskaper. Selskaper i denne gruppen bør ha nedfelt i vedtektene formål som omfatter gjennomføring av politisk prioriterte samfunnsutviklingsoppgaver. 1.2.6 Regionalpolitisk posisjonering Dette er selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonalt. Her kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen. 1.3 Beskrivelse og kjennetegn for ulike selskapsformer En kommunen har stor frihet til å organisere sin virksomhet som den ønsker. Denne friheten gir mulighet til å finne løsninger som passer med lokale ressurser og behov. Det er flere aktuelle organisasjonsformer å velge mellom, - de mest aktuelle er; o o Organisasjonsformer for kommunal virksomhet som drives av en kommune: Kommunal etat/enhet/virksomhet Kommunalt foretak (KF) Interkommunale virksomheter kan organiseres som: o Vertskommune (Kommunelovens 28) o Samarbeid etter Kommunelovens 27 o Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar (IKS) Organisasjonsformer som kan nyttes av en enkeltkommune eller i samarbeid med andre: o Aksjeselskap (AS) o Stiftelser Kort om de enkelte organisasjonsformene: 1.3.1 Kommunal etat/enhet/virksomhet Kommunal etat / enhet er normalt den organisasjonsformen som gir størst politisk innflytelse og må alltid vurderes opp mot det som er de alternative organisasjonsformene. Denne formen for organisering forutsettes å være godt kjent og omtales derfor ikke videre i dette dokumentet. 1.3.2 Kommunalt foretak (KF) Hjemmelen for KF er gitt i Kommunelovens kapittel 11. Kommunale foretak er økonomisk og rettslig en del av kommunen, men er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretaket er underlagt kommunestyret. KF er en del av kommunen og kan følgelig ikke benyttes i samarbeid med andre. Organisasjonsformen bygger på at kommunalt foretak skal ha en viss handlefrihet i forhold til kommunen. Forskjellen fra en kommunal etat er at rådmannen har begrenset myndighet overfor daglig leder i foretaket. Rådmannen kan ikke instruere foretaket eller omgjøre beslutninger foretatt av foretakets daglige leder så lenge de ligger innenfor foretakets virkeområde. Det er styret i foretaket som har instruksjonsmyndighet i forhold til daglig leder. Foretaket inngår avtaler på vegne av kommunen, innenfor sin tildelte kompetanse. Foretakets budsjett inngår som en del av kommunens budsjett. Det vil ikke være snakk om å ta ut noe utbytte fra et KF. Reglene om KF er utformet med sikte på å være et tilbud for organisering av mer forretningsmessig virksomhet. Organisasjonsformen er ikke ment brukt for virksomheter der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er framtredende. I praksis benyttes KF ofte når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. 1.3.3 Vertskommunemodell Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid - vertskommunemodellen. Denne samarbeidsmodellen er regulert i Kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse, f.eks. barnevern. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: o administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) o vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c)
Et administrativt samarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det derfor bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. 1.3.4 Samarbeid etter kommuneloven 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettsubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betydelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter Kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva salgs myndighet som kan legges til et samarbeid etter Kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne lovhjemmelen, sammenlignet med vertskommune- samarbeid etter Kommunelovens 28. 1.3.5 Interkommunalt selskap med ubegrenset ansvar (IKS) Denne organisasjonsformen er regulert i en egen Lov om interkommunale Selskaper av 29.januar 1999, og er ment å være skreddersydd for interkommunalt samarbeid om selvstendig tjenesteproduksjon og annen økonomisk virksomhet. Et interkommunalt selskap er en egen juridisk enhet, hvor bare kommuner /fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper kan være deltagere. Et viktig kjennetegn for et interkommunalt selskap er at deltagerne til sammen har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Den enkelte deltaker hefter for sin andel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Deltagernes myndighet i selskapet skal utøves via et representantskap som er selskapets øverste myndighet. Her skal samtlige deltakere være representert med minst en representant. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommunen ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Representantskapet har noe utvidet myndighet i forhold til generalforsamlingen i et AS. Ved en eieravtale kan eierne øke sin styring og kontroll ved for eksempel å angi at visse saker må behandles av representantskapet. Den utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med deltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar (i forhold til et AS) er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. 1.3.6 Aksjeselskap (AS) Denne selskapsformen er velkjent både i det private næringsliv og i kommunal forvaltning, og er regulert i aksjeloven (Lov om aksjeselskaper 13.06.1997 nr 44.) AS kan benyttes av kommunen både alene, i fellesskap med andre kommuner, annen offentlig myndighet eller private aktører. Et viktig kjennetegn ved aksjeselskapsformen er eiernes begrensede økonomiske ansvar. Eierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, utover innskutt kapital. Dette innebærer at et AS, i motsetning til en kommune, kan gå konkurs. Dette vil bl.a. innebære at lånevilkårene for et AS vil være dårligere enn for en kommune. AS-formen må brukes når andre enn kommuner skal delta, eller når kommunen ønsker reell ansvarsbegrensning. Ved valg av denne selskapsformen vil den politiske innflytelsen være svakere enn i et IKS. Selskapets eiere rår ikke fritt over selskapets inntekter og formue. Innsynet fra offentligheten vil også være svakere enn i et IKS eller KF. En aksjonær har rettigheter i et AS avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for eierskapet, bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av aksjene alene, eller sammen med andre strategiske partnere. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør den eie selskapet fullt ut. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Det er viktig at disse to rollene skilles klart slik at det ikke kan stilles spørsmål om favorisering, særbehandling eller lignende. Dersom kommunene f.eks. er eiere av selskap som konkurrerer med andre selskaper, og kommunen er kjøper eller utøver myndighet gjennom konsesjoner, kan det lett bli stilt spørsmålstegn ved kommunens eierskap. Avkastning til eier skjer i form av økning av aksjenes verdi og utbytte. Siden aksjeeierne ikke hefter for selskapets forpliktelser, setter aksjeloven begrensninger til hvor stort utbytte eierne kan ta ut. Reglene er utformet med tanke på at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital. 1.3.7 Stiftelser Stiftelser reguleres av Stiftelsesloven (Lov 2001-06-15 nr59). Stiftelser er selveiende formuesmasser og har ikke eiere eller deltakere. Etter at kommunen har skutt penger inn i stiftelsen (som stifter), vil den ikke ha innflytelse på hvordan stiftelsen
disponerer midlene. Dette må derfor sikres gjennom vedtektene og formulering av stiftelsens formål. Med formål i forbindelse med en stiftelse menes i alminnelighet det stiftelsens penger skal brukes til. Men det kan også menes at selve virksomheten har en egen verdi, eller skal skaffe et overskudd gjennom sin virksomhet. I praksis har stiftelsesformen i kommuner i hovedsak vært benyttet som organisasjonsform for utleie av boliger, men også for kulturinstitusjoner og sykehjem. I og med at en stiftelse ikke har eiere, kan verken stifterne utøve styring eller gjøre krav på andel av stiftelsens overskudd. Etablering av stiftelser på områder hvor det er behov for politisk styring og kontroll, er derfor ikke å anbefale. En stiftelse kan imidlertid være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. 1.3.8 Samlet oversikt over kommunal organisering og ansvar KF Vertskommune Kommunelovens 27 Rettsubjekt Ansvar for selskapets Øverste myndighet Lovregulering forpliktelser Ubegrenset Kommunestyret Kommunelovens kap 11 Integrert del av kommunen Integrert del av Ubegrenset Kommunestyret Kommunelovens kap 5 kommunen Integrert del av Ubegrenset Kommunestyret Kommunelovens 27 kommunen 1 IKS Selvstendig Ubegrenset 2 Representantskapet Lov om interkommunale selskaper AS Selvstendig Begrenset Generalforsamlingen Aksjeloven Stiftelse Selvstendig Begrenset Styret Stiftelsesloven 1 Kan også være eget rettssubjekt dersom samarbeidet beslutter det 2 I forhold til en viss prosentandel av selskapets totale forpliktelser Etat KF Vertskommune 27 samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Uavhengig organisasjon Illustrasjon av graden av politisk styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer Figuren viser at den politiske kontrollen vil være størst ved organisering som en kommunal etat, mens stiftelse er den organisasjonsformen hvor det er minst mulighet for kommunen til å utøve styring og kontroll. Mellom disse ytterpunktene finner vi ulike grader av politisk innflytelse. Politisk innflytelse vil ikke bare avhenge av organisasjonsform, men også hvordan vedtekter og eventuelle avtaler mellom eierne er utformet og hvordan eierne følger opp eierskapet. I og med at ulik organiseringen av drift og selskapsform har konsekvenser for grad av demokratisk kontroll, vil det være viktig å ha en grundig diskusjon av forholdet mellom direkte politisk styring og kontroll og gevinsten ved å fristille deler av aktivitetene. Generelt kan det være grunnlag for å hevde følgende: Dersom et selskap er i en konkurransesituasjon, i hovedsak er finansielt, og målsettingen er å gi størst mulig avkastning/utbytte, så er det mye som taler for at en bør velge AS-formen. Dersom en ønsker en god politisk kontroll, og er opptatt av det ikke skal være til stede et demokratisk underskudd, bør en holde virksomheten innenfor vanlig kommunal organisasjonsstruktur. For virksomheter som både har et finansielt og samfunnsmessig fokus og samtidig er i en konkurransesituasjon, må en vurdere om KF- eller IKS-modellen er den beste. Det er en rekke forhold som må vurderes ved valg av organisasjonsform for kommunal virksomhet. Andre momenter som bør vurderes ved valg av organisasjonsform, er forhold som merverdiavgift, skatteplikt, dokumentavgift ved overdragelse av eiendom og lånebetingelser. Arbeidstakers stilling er et annet viktig moment ved utskillelse. Hovedregelen ved virksomhetsoverdragelse er at arbeidsforholdet til de berørte ansatte i kommunen overføres til selskapet. Selskapet kan ikke redusere lønn eller gi dårligere vilkår, dersom dette ville være i strid med den tidligere arbeidsavtalen med kommunen. De ansatte vil med andre ord beholde sine individuelle lønns- og arbeidsvilkår inntil det utarbeides en ny tariffavtale. Det er viktig å presisere at valg av selskapsform ikke er avgjørende for hvordan eierstyring kan utøves. God eierstyring forutsetter, uavhengig av hvilke selskapsformer som velges, at det arbeides aktivt med utvikling og oppfølging av eierskapsmeldinger og eierstrategier.
2.0 ØRLAND KOMMUNES EIERSKAPSPOLITIKK 2.1 Definisjon av eierskapspolitikk Eierskapspolitikken er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler - de krav kommunen stiller til seg selv som eier. Det er viktig at det er størst mulig tverrpolitisk enighet om eierskapspolitikken og at denne er drøftet på overordnet nivå før eierskapsstrategien for hvert enkelt selskap utformes. 2.2 Prinsipper for godt eierskap Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskap og samarbeid ved å tydeliggjøre styringssignaler i samsvar med de målsetninger kommunen har for sitt eierskap. Prinsippene vil danne grunnlag for klarere retningslinjer til selskapene og forenkle samarbeidet med de andre eierne. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Kommunen kan, og bør, være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen tjenesteområdet. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (kommunestyret) og utøvelse av aktivt eierskap (utøvende eierorgan). Følgende prinsipper gjelder for selskapsstyringen i Ørland kommune: 1. Eierskapsmelding Kommunestyret skal minst en gang i valgperioden ha til behandling del 1 av Eierskapsmeldingen som gir det anledning til å drøfte kommunens system for styring av sitt eierskap, herunder prinsippene for "godt eierskap". Del 2 av Eierskapsmeldingen drøftes i kommunestyret hvert år, fortrinnsvis i det første kommunestyremøtet på nyåret. Her gies kommunestyret anledning til å drøfte resultatene fra selskapene siste år basert på selskapenes egen årsmelding (resultatvurdering) samt å vedta det som skal være kommunens eierstrategi ( mål, rammer og forventninger til selskapenes videre utvikling). Eierskapsmeldingen skal være offentlig og lett tilgjengelig, også for kommunens innbyggere. 2. Etiske retningslinjer Selskaper som kommunen deltar i skal ha utarbeidet etiske retningslinjer. 3. Kommunalt valgte medlemmer til representantskap og generalforsamlinger I de selskaper eller samarbeidsformer kommunen deltar i og som omfattes av eierstrategien, skal det være politisk deltakelse på generalforsamling/årsmøte. Kommunestyrets valgte medlemmer til representantskapet i interkommunale selskaper og generalforsamling i aksjeselskaper, er forpliktet til å ivareta kommunestyrets hensikt og rammer for selskapene slik det er uttrykt i selskapsavtale, aksjonæravtale, vedtekter, eierstrategi eller særlig instruks eller vedtak. 4. Styremedlemmer Å være styremedlem i et kommunalt eid selskap er et personlig verv. Styret rekrutteres med bakgrunn i selskapets eller samarbeidets behov for kompetanse. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper skal registrere seg i styrevervregisteret (www.styrevervregisteret.no). Det skal årlig gjennomføres samlinger for Ørland kommunes styrerepresentanter for å sikre at eierstrategien er godt forankret hos styremedlemmene. 5. Valgbarhet Både folkevalgte og andre er valgbare til kommunale selskapers styringsorganer. 6. Habilitet De enkelte representanter må selv passe på sin habilitet, - både når de arbeider i selskapenes styringsorganer og når de forbereder saker eller deltar i kommunale beslutningsorganer. Folkevalgte som samtidig er styremedlemmer i kommunale selskaper er automatisk inhabile ved behandling av saker fra angjeldende selskap i folkevalgt organ dersom selskapet ikke er heleid av kommunen. 7. Godtgjøring Det er kommunen som dekker eventuell godtgjøring til sine representanter i representantskap og generalforsamlinger. Det er selskapene som dekker godtgjørelsen for medlemmene i sine styrer. Kommunalt ansatte med styreverv kan ikke oppebære styregodtgjøring og lønn på samme tid.
Godtgjøringen bør i hovedsak ikke avvike vesentlig fra fastsatt godtgjøring til folkevalgte, men det kan i enkeltsituasjoner være nødvendig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse at lønnsvilkårene er konkurransedyktige. Styrehonorar bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning, styrerisiko og styremedlemmenes kompetansemessige bidrag til selskapene. 8. Opplæring Som en del av folkevalgtopplæringen skal det gjennomføres kurs / skolering for samtlige folkevalgte knyttet til eierstyring. 9. Dialog mellom kommunen som eier og kommunens selskaper Det skal etableres rutiner som sikrer at kommunestyret får all vesentlig informasjon om det enkelte selskap eller samarbeidsform - herunder tilgang til styreprotokoller etc. Kommunestyret skal på anmodning til det enkelte selskap kunne få en direkte orientering om status, virksomhet og framtid når de ønsker om det. Dette er hovedpunktene i Ørland kommunes prinsipper for "godt eierskap". For noen selskaper kan det kreves en praktisk tilpasning ut fra annet regelverk, inngåtte selskapsavtaler o.l. Vesentlige avvik fra prinsippene skal rapporteres gjennom den årlige eierskapsmeldingen. Ved inngåelse av nye aksjonær- eller selskapsavtaler, eller revisjon av eksisterende, skal prisnippene i størst mulig grad innarbeides. 2.3 Roller 2.3.1 Kommunestyrets rolle Deltakelse i selskaper berører ikke det forhold at kommunestyret er kommunens øverste organ, men i de fleste tilfeller innebærer deltakelse i selskaper at kommunestyret rettslig sett overfører betydelige fullmakter til selskapenes organer. Det er et viktig å merke seg at kommunestyret ikke direkte kan instruere verken daglig leder eller styret i deres operative arbeid. Kommunestyrets muligheter for å styre i de enkelte selskapstyper kan enkelt vises slik: KF IKS AS Stiftelse Vedtekter Selskapsavtalen Vedtekter Aksjonæravtale Vedtekter Stiftelsesdokument Vedtekter Oppnevning av styret Oppnevning av medl til rep.skap Oppnevning av medl til generalforsamling Evt oppnevning av styret dersom dette følger av vedtekten Instruks til egne Instruks til egne Godkjenning av økonomiplan, budsjett og regnsk. rep.skapsmedl. Eierstrategi for selskapet vedtatt av kommunestyret generalforsaml.medl Kommunens strategi for deltakelse i ASet Rammene for selskapers virksomhet legges normalt gjennom stiftelsen av selskapet og opprettelse av vedtektene (særlig selskapets formål). Deretter kan kommunestyret påvirke selskapet gjennom oppnevning av sine medlemmer til styret i KFer, rep.skap i IKSer og generalforsamling i ASer. Altså kan kommunestyret bare utøve eierskapet via representantskap og generalforsamling og ikke via styrerepresentasjon. Det er derfor viktig at kommunestyret har en gjennomdrøftet og etablert strategi for sitt eierskap i det enkelte selskap. 2.3.2 Formannskapets rolle Formannskapet har pr i dag ingen rolle i forhold til selskapsstyringen med mindre kommunestyret har gitt slike fullmakter i enkelttilfeller. Det bør drøftes om delegasjonsreglementet skal endres slik at formannskapet blir det organ som på vegne av kommunestyret ivaretar eierskapet. 2.3.3 Ordførerens rolle Dersom annet ikke er bestemt er det ordføreren som representerer kommunens eierinteresser både i IKSer og i aksjeselskaper. Her deltar ordføreren som representant for kommunestyrets flertall. 2.3.4 Rådmannens rolle Rådmannen har to roller i forhold til kommunale selskaper - det ene gjelder KFer ettersom disse er en del av kommunens juridiske person. Det betyr at rådmannen har utsettende veto gjennom å kunne instruere daglig leder om at iverksettelsen av et vedtak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Videre har rådmannen anledning til å uttale seg om en sak som skal behandles av kommunestyret før styret i KFet fatter vedtak i saken. Det andre gjelder rådmannens ansvar for å forberede og legge fram saker fra selskapene til politisk behandling i kommunen.
2.4 Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget, skal på kommunestyrets vegne, påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Forskrift om kontrollutvalg hjemler at utvalget plikter å påse at det gjennomføres kontroll med forvaltning av kommunens eierinteresser og om eierinteressene utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen vedtas av kommunestyret og den skal angi hvilke eierinteresser og selskaper som vil være aktuelle for kontroll, og om det også skal gjennomføres forvaltningsrevisjon. Eierskapskontrollen skal ha følgende to hovedfokus: føre kommunen kontroll med sine eierinteresser - herunder om kommunen har etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser, om rutinene er gode nok og om de blir fulgt utøve kommunens eierinteresser i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse Kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles, og har rett til å være til stede i representantskapsmøter og generalforsamlinger i Ørland kommunes selskaper (IKS og AS) (KL 80).