Strategi og PR. Studieplan Avdeling for ledelse



Like dokumenter
Strategi og PR Studieplan. Avdeling for Ledelse

Strategi og PR Studieplan. Avdeling for Ledelse

Strategi og PR Studieplan. Avdeling for Ledelse

Studieinformasjon Bachelor i strategi og PR Avdeling for ledelse

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Mastergradsprogram i sosiologi

Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse

Studieplan 2019/2020

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse

Studieplan 2016/2017

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Emneplan Praktisk lederutvikling 15 stp.

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan 2011/2012

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2012/2013

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Master i spesialpedagogikk

Studieplan 2015/2016

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Studieplan 2015/2016

Frivillighetsledelse i kirkelige og diakonale organisasjoner

Studieplan 2019/2020

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan 2011/2012

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan Bachelor i strategi og PR Avdeling for ledelse

Studieplan 2018/2019

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan 2012/2013

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Studieplan 2018/2019

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Business English. udieplaner. Grad Bachelor. Studiepoeng 20. Varighet 2 semestre. Heltid/deltid Deltid. Studiested Bodø

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Transkript:

Strategi og PR Studieplan Avdeling for ledelse

Avdeling for <Navn>, Campus Vaterland Dokumenttittel <Navn> Innhold Innhold... i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 4 1.4 Studiearbeid... 6 2 EMNEPLANER... 8 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling... 8 2.2 FØRSTE STUDIEÅR... 10 2.3 ANDRE STUDIEÅR... 21 2.4 TREDJE STUDIEÅR... 25 Side i

1 Innledning Norge er i den teknologiske verdenstoppen, både i forhold til Internettbruk og eierskap av digitale enheter 1. 95% av oss hadde i 2014 Internettilgang, hvorav 87% brukte Internett daglig, og 84% av oss har en smart telefon 2. I gjennomsnitt brukte nordmenn 112 minutter på Internett i 2013, en økning fra året før 3, og som utvilsomhet kan justeres betydelig opp for de påfølgende årene. For første gang viste SSBs Norsk mediebarometeret i 2015 at papiravisenes nettutgaver klart går forbi papiravisene i popularitet. Strømmetjenester som Netflix er på klar frammarsj, og stadig flere bruker sosiale medier 4. Økningen i mobile enheter (nettbrett, smarttelefoner) betyr at vi deltar, leser, lytter og underholdes i nye kontekster enn tidligere da fasttelefon, fjernsyn og stasjonære datamaskiner satte begrensninger for hvor og når (tid og sted) målgrupper var å treffe. Med stadig smartere teknologi på den ene siden, og endringer i folks medievaner og hverdagsliv på den andre, befinner vi oss nå i et kommunikasjonslandskap i stadig endring. Dette betyr at for å møte morgendagens utfordringer trenger vi å utdanne personer som har tverrfaglig teoretisk og praksisnær forståelse for det nye medielandskapet. Med fremveksten av Web 2.0. eller the read write web 5 på slutten 2000 tallet, ble massekommunikasjonens tradisjonelle sender-mottaker modell utfordret. Det er fremdeles slik at mange formater er gyldige (plakater på trikkeholdeplassen eller reklameannonser i ukepressen), men forskjellig fra tidligere er et kanalmangfold hvor sosiale medier og andre brukerorienterte tjenester gjør samfunnsborgerne og opinionen til premissleverandører. I dag er vi godt inne i den tredje versjonen av Internett - Web 3.0 - som kort forklart betegner at teknologiene har blitt så vidt smarte at de både snakker seg imellom og tar på seg rollen som vår assistent ved at de kommer til oss (f.eks. autoforslag for andre relevante produkter å handle basert på det du har kikket på i nettbutikken eller forslag på potensielle venner på Facebook). Disse teknologiske endringene er i seg selv ikke med på å endre tradisjonelle kommunikasjonsmodeller. Det er hvordan de mange nye mulighetene har blitt tatt i bruk av folk som sammen skaper det endrede medielandskapet. Til forskjell fra tidligere er dagens medielandskap preget av virale effekter: muligheten til at folk sprer/deler innhold og nyheter til svært mange mennesker på svært kort tid. 1.1 Om programmet Strategi og PR er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) ved avdeling for Ledelse hos Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology som leder frem til graden Bachelor i strategi og PR. Undervisningen er heltidsbasert på campus. Deltid tilbys ikke. Planen ble godkjent i skolens styre den 1 http://www.tns- gallup.no/tns- innsikt/medietrender- 2015- medievaner- i- endring- skaper- nye- muligheter 2 http://www.tns- gallup.no/tns- innsikt/arsrapport- for- internettbruk- 2014 3 http://ssb.no/medie 4 http://www.ssb.no/kultur- og- fritid/statistikker/medie/aar/2015-04- 14#content 5 Berners- Lee, Tim, James Hendler, and Ora Lassila. 2001. "The semantic web." Scientific american 284 (5):28-37. Side 1

For å være søknadsberettiget til utdanningen kreves generell studiekompetanse. Opptak og rangering skjer lokalt og etter bestemmelsene i «Forskrift om opptak til høyere utdanning». Studieprogrammet er tverrfaglig og er initiert for å imøtekomme det nye kommunikasjonsmangfoldet dets muligheter og utfordringer - som dagens samfunnstendenser fører med seg generelt, og endringer i medielandskapet spesielt. Faginnholdet er sentrert rundt strategi og PR. Strategi: Det er i dag viktigere enn noen gang å forstå hvordan dagens kommunikasjonspraksiser (hvordan og hvor målgruppene og opinionen snakker og samhandler), forbrukermakt og de ulike medienes rolle i folks hverdagsliv henger sammen. Strategisk posisjonering i et marked eller bransje, eller hos bestemte målgrupper er som regel ikke opplagt og krever både innsikt og kreativitet 6. Samtidig foreslår nyere strømninger innen strategiforskningen at strategi ikke er noe virksomheten har, men noe virksomheten gjør 7. Et praksissyn på strategi har vokst frem som et nyttig perspektiv for å studere strategisk ledelse, organisatorisk beslutningstagning og ledelsesarbeid. Strategi er dermed knyttet til handlinger, et perspektiv som passer godt sammen med kommunikasjonsarbeid og et medielandskap i stadig endring da handlinger ikke skjer i enerom eller vakuum, men i dynamisk samspill med andre og med omgivelsene. PR: Forenklet kan vi at Public relations (PR) tradisjonelt betegner informasjonsspredning fra en organisasjon, person eller virksomhet til offentligheten. I dag er det mindre fokus på PR som fra-og-til-kommunikasjon, men i større grad på kommunikasjon som noe relasjonelt: relasjoner mellom folk 8. I tillegg strekker PR seg mot ulike typer offentligheter (publics). Offentligheten er i dag kjennetegnet ved å bestå av en hel rekke mindre, i ulik grad overlappende, offentligheter (sub-publics) 9 hvor sosiale relasjoner og meningsfull deltakelse er sentrale kjennetegn. Det gir derfor mer mening å ikke snakke om én offentlighet, men om både en rekke forskjellige offentligheter, på ulike samfunnsnivåer og med ulik digital karakter. Dette får implikasjoner for PR faget som forsøker å styre kommunikasjonen til målgruppene 10. Ikke bare er målgruppene å treffe på ulike digitale og analoge steder, deres muligheter til å påvirke kommunikasjon og budskap er også i dag større enn tidligere, slik at også PR, i likhet med all kommunikasjon, er en prosess som skjer i samspill mellom mennesker. Tverrfaglig i både teori og praksis: Til tross for at tidligere kommunikasjonsmodeller og teorier vil være et sentralt faghistorisk bakteppe i bachelorprogrammet Strategi og PR, beveger både strategi og PR seg faglig sett i dag i grenseoppganger til andre faglige farvann, for eksempel teknologi, medievitenskap, organisasjonsvitenskap, strategi- og ledelsesfag, og samfunnsvitenskap. 6 Michael Porter, 2008. On competition, Harvard Business School Publishing Corporation, 2008:44. 7 For eksempel Paula Jarzabkowski, 2005. Strategy as practice: Sage, eller Damon Golsorkhi, Linda Rouleau, David Seidle og Eero Vaare, 2010. Cambridge handbook of strategy as practice. Cambridge, UK: Cambridge University Press. 8 Anne Gregory, The four Ps of public relations leadership, PRConversations http://www.prconversations.com/index.php/2014/10/the- four- ps- of- public- relations- leadership/ 9 Michael Warner, Publics and Counterpublics, 2005. 10 http://prprat.no/2012/09/19/slutt- med- pr- og- kommunikasjon/ Side 2

Denne forgreiningen speiler seg i øvrige samfunnsendringer hvor det er vanskelig å sette klare grenser. PR (public relations) er i programmet trukket spesifikt frem i tilknytning til strategi fordi det helhetlige forholdet mellom organisasjoner, virksomheter eller forvaltningen og deres omgivelser eller målgruppene, fra et strategisk perspektiv, er et hovedfokus i programmet. Innholdet i undervisningen er forskningsbasert med nær kobling til praksisfeltet. Strategi og PR skal skolere personer som skal jobbe med eksisterende og morgendagens kommunikasjonsfaglige utfordringer slik at de vil tenke nytt og løsningsorientert. Fagets kreative tilnærming i undervisning, praksisarbeid og formidling skal utstyre studenten med evnen til å tenke nytt og løsningsorientert, og erfaringen til å oversette kunnskap til praksis. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende kommunikasjonsstillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Innholdet i Strategi og PR er i tråd med de overordnede visjoner for Avdeling for Ledelse: Avdeling for ledelse tilbyr profesjonsutdanninger som møter morgendagens utfordringer og muligheter. Vi utdanner personer som tenker nytt og løsningsorientert. Utdanningene ved avdelingen kjennetegnes av tverrfaglighet i grenselandet mellom tradisjonelle ledelsesutdanninger, kommunikasjon og teknologi med sterk vekt på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. 1.2 Forenklet studieplan Studiet begynner med en felles oppstartuke ved avdelingen der studentene blir kjent med hverandre, med filosofien i programmet samt med krav og forventninger for å kunne fullføre studiet på en tilfredsstillende måte. De to første årene danner et teoretisk og praktisk fundament i det som utgjør basisemnene i studieprogrammet. Det tredje studieåret gir studenten mulighet til ytterligere fordypning innen hovedemner i programmet. Dette er også et semester som er godt egnet for studier i utlandet gjennom et av skolens mobilitetsprogram. Semester 6 er viet fordypningspraksis og bacheloroppgave. Studiet avsluttes med en felles oppsummering der refleksjon over egen utvikling gjennom tre studieår deles med medstudenter. Det er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom studiet, både gjennom samarbeid med internasjonale partnere i de enkelte emner, gjennom ekskursjoner og inn- og utveksling fortrinnsvis gjennom ERASMUS. Enkeltemner er lagt opp på engelsk med engelsk pensum og med engelsk som undervisningsspråk. Side 3

Sem 6 Fordypnings- praksis (7,5) Bacheloroppgave (22,5) Sem 5 Ledelse og kommunikasjon fordypning (15) Profil og omdømmebygging fordypning (15) Sem 4 Sem 3 Ekstern praksis (7,5) Innovasjon og entreprenørskap (7,5) Sem 2 Introduksjon til ledelse, Sem 1 teamarbeid og kreativ metodikk (15) Jus og etikk* (7,5) Media, Public Relations og integrert kommunikasjon (7,5) Organisering og samhandling* (7,5) Politikk og samfunn (15) Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet (7,5) Innholdsutvikling (7,5) Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse (7,5) Digital strategi (7,5) Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data (7,5) Strategi og PR (15) *Emnet kan undervises på engelsk Det er fire fellesemner mellom de to bachelor gradene ved Avdeling for Ledelse: Ledelse, team og kommunikasjon /Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk (eget navn fordi det er et eget spor unikt for Strategi og PR studentene) Ekstern praksis Jus og etikk Innovasjon og entreprenørskap Muligheter etter oppnådd grad Programmet er profesjonsrettet, og studentene arbeider tett opp mot praksisfeltet gjennom store deler av studietiden. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på en samfunnsmessig og politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende stillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Utdanningen kan også gi et godt grunnlag for videre masterstudier innen de emneområdene programmet omfattes, herunder strategi og organisasjonsfag, samt kommunikasjons- og medievitenskaplige fag. Ut fra programmets profesjonsrettede innretning vil utdanningen gi et særlig godt grunnlag for en senere erfaringsbasert master innen feltet. Programmet vil kunne utvides i bredde i kombinasjon med tilstøtende fagområder innen samfunnsvitenskapelige fag, kommunikasjon, markedsføring, teknologi, idéutvikling med videre. Side 4

1.3 Læringsutbytte Etter endt studieprogram, inklusive den grunnkompetanse som kreves gjennom forkunnskapene, skal en kandidat med fullførte kvalifikasjoner være kjennetegnet av et læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor strategi og PR, sammen med en god og bred orientering om sentrale teorier som kan bidra til å forklare og belyse den kontekst arbeidet med strategi og PR inngår i som samfunn, politikk og samfunnsutvikling, medier, medieteori og kommunikasjon, kjennetegn ved offentlige og private organisasjoner og virksomheter, organisasjonsmodeller og ledelsesmodeller i ulike typer organisasjoner, teknologi og teknologiutvikling samt teorier og redskap knyttet til å forstå innsamling, bearbeiding og bruk av større datamengder kjenner til sentrale studier innen organisasjonsvitenskap, medievitenskap, kommunikasjonsfaget mht. omdømme og PR, samt innovasjonsforskning knyttet til medier og kommunikasjon har solid forståelse for grunnleggende kjennetegn ved sosiale medier og for de muligheter web 2.0 og web 3.0 gir for å holde seg oppdatert innen selvvalgte tema og områder, er bevisst på hva og hvem en bør følge/kjenne til, og hvor, samt har utviklet grunnleggende kunnskap om søk i presse, faglitteratur, databaser og tidsskrifter kjenner sentrale milepæler i utviklingen av strategifaget og av PR som egen disiplin innen kommunikasjon, samt har en bred kjennskap til det historiske bakteppet for samtidens arbeid med strategi og PR, herunder utvikling innen teknologi og digitalisering, medier og mediebruk så vel som viktige endringer innen kommunikasjon, samfunn, politikk og forretning som har funnet sted, og som stadig finner sted, i skjæringspunktet mellom teknologi og sosiale systemer og strukturer. Ferdigheter - kandidaten kan benytte sine kunnskaper fra strategi og PR og den tverrfaglige kompetanse og kunnskap om den kontekst arbeid med strategi og PR inngår i til å arbeide med strategiutvikling gjennom konkrete forslag ved strategiske kommunikasjonsprosesser, så som å bidra i arbeid med å definere og prioritere mål og målgrupper, definere og beskrive den kontekst disse målene skal oppnås i og ut fra denne kunne finne frem til, beskrive og argumentere for aktiviteter som kan iverksettes, kanaler som kan tas i bruk, modeller som kan anvendes og produkter som kan utvikles for å nå målet kan kartlegge og reflektere over en gitt problemstilling i en gitt kontekst, vurdere ulike og varierte løsninger, reflektere over hvordan hvert enkelt forslag vil kunne fungere i forhold til mål, middel og målgruppe, presentere dette for en oppdragsgiver, samt kunne reflektere over og endre egen praksis så vel som utvide sin egen fagforståelse ut fra de tilbakemeldinger som gis finne frem til, vurdere og benytte kilder, herunder statistikk og varierte søkeverktøy, for å finne frem til opplysninger som kan belyse bestemte målgrupper, virksomheter, den virkelighet eller kontekst virksomheten opererer innenfor, definerte problem og problemstillinger virksomheten måtte ha, og presentere dette for en oppdragsgiver i en slik form at dette gir en støtte til beslutninger og strategiske valg Side 5

behersker relevante faglige og digitale verktøy, teknikker og modeller relatert til strategi- og PR-arbeid, så som analysemodeller for marked og markedsposisjon, metoder for nettverksanalyser, media-overvåkning og medieanalyse, kunne lese og anvende informasjon som fra større datasamlinger, statistikk og analyser så som omdømmebarometre og annen statistikk knyttet til politikk, samfunn, kommunikasjonspraksiser og forbruk, medietrender samt kunne anvende kvalitative metoder i arbeidet med å forstå et sammensatt marked og de beveggrunner som finnes hos ulike aktører Generelle kompetanser - kandidaten kjenner til personvernlovgivning så vel som varsomhetsregler innen kommunikasjon, samt konflikter knyttet til egen integritet ved for eksempel lobbyvirksomhet, bruk av sensitive data, kildebruk med videre kan planlegge og gjennomføre oppgaver og oppdrag knyttet til strategiske kommunikasjonsprosesser, så som arbeid med en virksomhets omdømme, med håndtering av store og små kriser innen både offentlige og private virksomheter, med nye produkter, satsninger og markeder med mer kan kommunisere komplekse saksforhold og sammenhenger på en slik måte at mottaker forstår og kan identifisere seg med de beskrivelser som gis og de løsninger som velges, og på denne måten bidra til å omforme teori til god praksis kan vurdere etiske prinsipper opp mot de handlinger som anbefales og de metoder som benyttes, ivaretar en transparens i eget arbeid, fremtrer med åpenhet og redelighet i kommunikasjon med oppdragsgivere og kollegaer og bidrar gjennom dette til å utvikle en god praksis kjenner til nytenkning, innovasjon og utvikling innen strategi og PR så vel som innen teknologi, kommunikasjon, mediebruk, politiske prosesser, økonomiske systemer og samfunnsutvikling, et felt som i dag er preget av fleksibilitet og samhandling, fremvekst av nye økonomier og en offentlighet som består av mange små suboffentligheter 1.4 Studiearbeid Arbeidet følger en praktisk-teoretisk undervisningstradisjon der studentene arbeider med praksisnære problemstillinger, gjerne presentert gjennom både reelle og konstruerte cases og scenarier. Gjennom det praksisnære skal studentene opparbeide nye perspektiver på teoristoffet i pensumlitteraturen, perspektiver som igjen skal bidra til at studentene utvikler fleksibilitet, kreativitet og evne til å finne frem til flere alternative mulige strategier i møte med praksisbaserte utfordringer. Samtidig legges det vekt på en yrkesetiske dimensjon slik at de løsninger som foreslås er bygget på empati og en forståelse for rett og galt i et yrkesfelt der gråsonene er mange. Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Mer tradisjonell kunnskapsformidling gjennom forelesninger og presentasjoner med tilhørende diskusjoner Aktivt bruk av nettet, herunder både sosiale kanaler og nettets store datasamlingene Side 6

Casebasert undervisning og arbeid 11 der studentene presenteres for og skal foreslå handlinger, tiltak og løsninger i tråd med definerte scenarier og problemstillinger Kreative prosesser internt og eksternt der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat Samarbeid med interne og eksterne aktører der studentene arbeider med varierte cases og reelle oppdrag gitt av virksomhetene Mappearbeid der studenten systematisk samler arbeid og refleksjoner i en arbeidsmappe som igjen bearbeides og danner basis for enkelteksamener Studentdrevne aktiviteter som oppgavearbeid, presentasjoner, diskusjoner og annet Veiledning individuelt og i grupper der studenten veiledes gjennom praktiske og administrative oppgaver som tildeles studenten i interne og eksternt prosjekter, og der studenten får prøve seg i roller som er relevante innenfor kulturbransjen Hver student forutsettes å ha eller skaffe seg: privat bærbar PC eller Mac obligatorisk pensumlitteratur som skal brukes regelmessig gjennom studiet Arbeidsomfang Et fullt studieår regnes til å ha en varighet på minimum 1.500 arbeidstimer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, forestillinger, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid pålagt gjennom studieprogrammet vektes her likt med aktiviteter som forelesninger og andre arbeidsformer ledet av det fagligpedagogiske personalet. I tillegg må studentene påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med prosjekter og praktiske oppdrag/praksis. Teori og praksis danner et didaktisk hele. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider mye med hvert enkelt emne og deltar aktivt i arbeidet med cases, scenarier, prosjekter og oppdrag. Eksamen, vurdering og veiledning Studiet legger vekt på at studentene vurderes på varierte måter, og på måter som er relevant for prosjektledere i dag. Blant eksamensformene (summativ vurdering) er: Muntlige presentasjoner Skriftlige eksamener på skolen og hjemme, individuelt og i grupper 11 Andersen, E. og Shiano, B., 2014. Teaching with Cases: A Practical Guide. Harvard Business Publishing, USA. Se også http://tversover.com/2005/11/20/hva- er- egentlig- case- basert- undervisning/ Side 7

Større hjemmeeksamener av type «Skriv en kommunikasjonsplan for...», samt mappeeksamener der kandidatene utarbeider en presentasjonsmappe basert på arbeidsmapper som viser prosessen gjennom et emne Avsluttende bacheloroppgave Studiet legger vekt på at kontinuerlig tilbakemelding (formativ vurdering) gjennom bl.a.: Trillinggrupper som arbeider i team Variert veiledning underveis fra lærere, medstudenter, praksisveileder og eventuell ekstern veileder knyttet til bacheloroppgaven Side 8

2 EMNEPLANER 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling Emner som inngår i studieprogrammets 1. studieår: Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk, 15 studiepoeng, semester 1 og 2. Politikk og Samfunn, 15 studiepoeng, semester 1. Strategi og PR, 15 studiepoeng, semester 1 og 2. Organisering og samhandling, 7, 5 studiepoeng, semester 2. Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse, 7, 5 studiepoeng, semester 2. Emner som inngår i studieprogrammet 2. studieår: Innovasjon og entreprenørskap, 7, 5 studiepoeng, semester 3. Media, Public Relations og integrert kommunikasjon, 7,5 studiepoeng, semester 3. Innholdsutvikling, 7,5 studiepoeng, semester 3. Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data, 7, 5 studiepoeng, semester 3. Ekstern praksis, 7,5 studiepoeng, semester 4. Jus og etikk, 7,5 studiepoeng, semester 4. Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet, 7,5 studiepoeng, semester 4. Digital strategi, 7, 5 studiepoeng, semester 4. Emner som inngår i studieprogrammet 3. studieår: Ledelse og kommunikasjon, fordypning, 15 studiepoeng, semester 5. Profil og omdømmebygging, fordyping, 15 studiepoeng, semester 5. Femte semester er det lagt opp til utveksling ved en av våre internasjonale samarbeidsskoler. Et semester i utlandet med relevant fordypning utgjør 30 studiepoeng. Det er også mulig i semester 5 å ta emner ved andre bachelorprogram ved Westerdals Oslo ACT Fordypningspraksis, 7,5 studiepoeng, semester 6. Bacheloroppgave, 22,5 studiepoeng, semester 6. Studenten velger enten teoretisk eller praktisk bacheloroppgave i samarbeid med veileder. Praksis i semester 6 skal knyttes direkte til fordypningsområde, og dette skal gjenspeiles i bacheloroppgaven. Side 9

Side 10

Programmet omfatter følgende emner med vekt på plassering i studieår som vist nedenfor. Emnekode Bachelor i Strategi og PR, emner Omfang i STP KLF100 Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk År 1 År 2 År 3 15 SAM100 Politikk og Samfunn 15 KLF102 Strategi og PR 15 KLF101 Organisering og Samhandling 7,5 MET100 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse 7,5 Innovasjon og entreprenørskap 7,5 Media, Public Relations og integrert kommunikasjon 7,5 Innholdsutvikling 7,5 Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data 7,5 Ekstern praksis 7,5 Jus og etikk 7,5 Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet 7,5 Digital strategi 7,5 Ledelse og kommunikasjon 15 Profil og omdømmebygging 15 Fordypningspraksis 7,5 Bacheloroppgave 22,5 60 STP 60 STP 60 STP Side 11

2.2 Første studieår KLF100 Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk Dette emnet er felles med Prosjektledelse. Emnet (1. år). Emnet legger det teoretiske grunnlaget for emnet Ledelse og kommunikasjon i 5. Semester Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester: 1 og 2 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium 100 Praktisk gruppearbeid 40 Eksamensgjennomføring 110 Eksamensforberedelser 50 Anbefalt tidsbruk totalt 430 Beskrivelse Emnet er en innføring i ledelse og prosjektledelse, og tar for seg grunnleggende ledelsesteori og prosjektledelsesteori. Emnet tar også for seg dynamikker i teamarbeid, krisehåndtering og etiske problemstillinger. Gjennom kreative metodikker, retorikk og presentasjonsteknikk får studenten innføring i stoffet og formidling dette. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Rekke 4: Ledelse Prosjektledelse Team og kommunikasjon Kreativ metodikk, retorikk og presentasjonsteknikk Rekke 1: Ledelse Introduksjon til ledelsesteorier og historisk utvikling Samfunnskrefter og organisasjoner / Samfunnskrefter og ledelse Ulike ledertyper Side 12

Forventninger til lederrollen Rekke 2: Prosjektledelse Prosjektlederrollen Prosjektets faser Prosjektstyring, -teorier og metodikk Rekke 3: Team og kommunikasjon Hvordan jobbe i team Ressurser i team Ledelse og motivasjon Gruppedynamikk Prosessledelse Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Rekke 4: Kreativ metodikk, retorikk og presentasjonsteknikk Dramaturgi Kreative metodikker Retorikk Presentasjonsteknikk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og K1b prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon K1c K1c har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team Ferdigheter kandidaten kan beherske forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, F4a kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet F4b kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige G2b oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team Side 13

G3 kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, presentasjoner og skriftlig arbeid. Diskusjoner og meningsutvekslinger basert på pensum og forelesningsrekker vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning både i det teoretiske og praktiske, vil styrke studentens læringsutbytte. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Arnulf, Jan Kjetil. 2012. Hva er ledelse. Universitetsforlaget. 146 sider. Vurdering Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen med tilhørende presentasjonsmappe, samt muntlig presentasjon av hjemmeeksamen. Arbeidskrav: Første del av presentasjonsmappen skal leveres etter semester 1, andre del skal leveres før eksamensperioden i semester 2. Hele mappen skal leveres som vedlegg til eksamen. Eksamenstid: 4 uker Sensorat: Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier: Se egen oversikt SAM100 Politikk og samfunn Politikk og Samfunn vil gi studenten inngående kjennskap til politiske prosesser, det politiske system, hvordan statsforvaltningen er bygget opp, samt likheter og forskjeller mellom offentlig og privat sektor i Norge. Innholdet i dette emnet vil være springbrett til øvrige emner i hele BA graden. Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Side 14

Semester: 1 Anbefalt tidsbruk: Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium 100 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 50 Eksamensgjennomføring 120 Eksamensforberedelser 40 Anbefalt tidsbruk totalt 440 Beskrivelse Det undervises i områder som grenser til flere tilslektede fagområder fra samfunnsvitenskapen, humaniora og teknologi: Statsvitenskap om politiske prosesser, forvaltningen, politiske valg, offentlighetsloven. Sosiologi om det norske systemet, samfunnstendenser, makt, klasse, rang, hierarki, overlappende grenseoppganger mellom arbeid og fritid. Sosialantropologi om interkulturell kompetanse, sosial identitet, tilhørighet, forestilte fellesskap, sosiale grupper og nettverk, kontekst, mening og kommunikasjonspraksiser. Medievitenskap med kommunikasjonsmodeller, offentlighetsbegrep, ytringsfrihet, nye kommunikasjonsarenaer, og resepsjonsanalyse. Teknologi om fremveksten av Internett, digitaliseringen, digitale kommunikasjonsflater, algoritmer og store data. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, bransjebesøk, presentasjoner og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå i dialog med andre studenter. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte gjennom hele studieforløpet. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Side 15

Hanssen, Gro Sandkjær, Helgesen, Marit Kristine, Vabo, Signy Irene. 2011. Politikk og demokrati: En innføring i stats og kommunalkunnskap. Gyldendal akademisk. 368 sider. Kjølsrød, Ivar og Frønes, Lise. 2010. Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. Kap 7, 8, 9, 14 og 17. 174 sider. Næss, Hans-Erik. 2010. Små nøkler. Store dører. Universitetsforlaget. 256 sider. Haugseth, Jan Frode. 2013. Sosiale medier i samfunnet. Universitetsforlaget. 171 sider. Schiefloe, Per Morten. 2011. Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Fagbokforlaget. Kapittel 1, 5, 6 og 9. 179 sider. Aardal, Bernt, Krogstad, Anne og Narud, Hanne Marthe. 2004. I valgkampens hete. Universitetsforlaget. Del 1 (kap 1-4) - 79 sider. Gripsrud. 2011. Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget. De to første kapitlene i Del 1. Publikum og mediene: Identitet: mediene og vår selvforståelse, og Påvirkning: medienes makt og publikums egenvilje (side 11-69). 58 sider. Andersen, Unn Conradi. 2014. Mediene i endring. Kapittel i PhD avhandlingen Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene. 10 sider. Arnulf, Jan Ketil, og Henning Kristoffersen. 2014. Rules, language and identity: In cross-national companies by evoking authority may not work as intend. Journal of Leadership, Accountability and Ethics 11 (1):111-130. 19 sider. Pettersen, Lene. 2015. Kapittel 7 Local practices at TBC i PhD avhandlingen Working in Tandem A Longitudinal Study of the Interplay of Working Practices and Social Enterprise Platforms in the Multinational Workplace. PhD dissertation, Strategic Management. BI Norwegian Business School. in the series of Dissertation at BI Norwegian Business School. 10 sider. TOTALT: 1324 sider. Vurdering: Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, samt muntlig eksamen. Arbeidskrav: Det vil være en midtveisoppgave som må bestås før eksamen kan avlegges. Oppgaven vil være en praktisk øvelse (f.eks. skrive en kronikk el.) knyttet til en dagsaktualitet hvor minst to tekster fra pensum skal knyttes inn i besvarelsen. Oppgaven vil være individuell vurdering (bestått/ikke bestått) og skal leveres på Itslearning. Eksamenstid: 4 uker Sensorat: Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier: Se egen oversikt Side 16

KLF102 Strategi og PR Strategi og PR skal utruste studenten med en grunnleggende ballast innen strategi og PR fagene. Dette fundamentet vil være springbrett til øvrige emner i hele BA graden. Emnet er både teoretisk og praktisk, en inndeling som vil speiles i undervisningen. Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester: 1 og 2 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium 100 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 40 Eksamensgjennomføring 120 Eksamensforberedelser 40 Anbefalt tidsbruk totalt 430 Beskrivelse Innholdet i undervisningen vil begynne med sentrale begreper og modeller fra strategifaget før PR-delen kobles på. Sentrale begreper vil være strategi, implementeringsstrategi, visjon, forretningside, mål, forretningsmodeller, målsetninger, strategisk valg, strategisk endring, evaluering og beslutningstagning, samt konkrete interne og eksterne analysemodeller. Parallelt med innføring i grunnleggende begreper vil strategifagets mest sentrale teorier eller skoler gjennomgås. Studenten vil i denne gjennomgangen tilegne seg forståelse for hvordan strategi-teoriene speiler seg i tiden og konteksten de ble utviklet. Dette er essensielt for å kunne lage tidsaktuelle strategier, samt utruste studenten bedre i sitt møte med PR. Det grunnleggende fundamentet i strategi vil legges høstsemesteret. Deretter vil PR delen i emnet gjennomgås og begge (strategi og PR) vil vies hele vårsemesteret. Også her vil sentrale teorier i PR-faget gjennomgås. Hovedforskjeller mellom to Side 17

fløyer eller skoler innenfor PR-faget ( PR og strategisk kommunikasjon ) vil gjennomgås. Undervisnings- og arbeidsformer Den praktiske delen av emnet vil være kjennetegnet av casebasert undervisning. All undervisning vil derfor typisk ha tre deler: Teoretisk innføring Gruppe/Studentarbeid (caser og scenarioer) Klassearbeid (drøfting, analyse og diskusjon i plenum casebasert undervisning) Studentene vil få individuelle og gruppebaserte praktiske øvingsoppgaver gjennom hele emnet. Målsetningen med disse øvelsene er å trene opp egenskapen om å følge med i ukepresse og den offentlige debatten som PR og kommunikasjonsrådgivere gjør i sitt daglige arbeide. Et eksempel på en slik øvelse er å dele studentene inn i 10 grupper av tre studenter hvor de får utdelt hvert sin aktør som studenten ser som relevant for sin egen del (for eksempel Arbeiderpartiet, Tine, Statoil, Retriver, VG etc.) hvor de skal følge med i det offentlige rom, gi ukentlige oppdateringer og komme med råd og forslag som deles i klassen på hvordan sin aktør har fremtrådd og hvordan ulike hendelser (eller fravær av ønskede hendelser) kunne blitt håndtert. Innhold i emnet Politikk og Samfunn som kjøres parallelt i høstsemesteret vil gi studenten sentral kunnskap og litteratur direkte relevant for Strategi og PR, noe som vil dras nytte av i praktiske øvelser. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas. Strategi - en innføring. 2006. Fagbokforlaget. 360 sider (Kap 8, 9 og 10 er ikke pensum i dette emnet. Kapittel 8 og 9 er pensum på Organisering og samhandling semester 2, kapittel 10 er pensum på Innovasjon og entreprenørskap semester 3). Whittington, Richard. 2001. What is Strategy - and does it matter? Thompson Learning. 2nd edition. UK. ISBN-13:978-1-86152-377-8. 151 sider Whittington, Richard. 2006. "Completing the practice turn in strategy research." Organization studies 27 (5):613-634. 21 sider. http://ripeat.org/wpcontent/uploads/tdomf/1079/whittington.pdf Jørgensen & Kjær Hansen. 2011. Strategisk kommunikasjon for praktikere. Den andres brød 2.0. Ajour forlag. Danmark. 442 sider. Ihlen. 2013. PR og Strategisk kommunikasjon. Teorier og fagidentitet. Universitetsforlaget. 177 sider. TOTALT: 1151 sider. Vurdering: Side 18