Studieplan for masterstudium i journalistikk

Studieplan for masterstudium i journalistikk Studieplan for masterstudium i journalistikk... 1 Innledning... 1 Mål... 2 Organisering og arbeidsmåter... 2 Masteroppgave... 2 Arbeidslivsrelevans... 3 Internasjonalisering... 3 Deltidsstudier... 3 Presentasjon av emnene... 4 Journalistikkforskning: Teori og metode (20 studiepoeng)... 4 Critical Perspectives on Journalism and Public Relations (10 ECTS)... 7 Eierskap og journalistikk (15 studiepoeng)... 8 Gender, Media and Journalism (15 ECTS credits)... 9 Journalism and Communication in the Era of Globalization and Transnationalism (20 ECTS Credits)... 12 Litterær journalistikk (10 studiepoeng)... 13 Science and the Media: Challenges for Journalism (10 ECTS)... 14 Språk og diskurs i journalistikken (15 studiepoeng)... 15 Særemne (15 studiepoeng)... 18 Videojournalistikk (15 studiepoeng)... 18 War and Peace Journalism (15 ECTS credits)... 20 Masteroppgave praktisk (60 studiepoeng)... 22 Masteroppgave teoretisk (60 studiepoeng)... 23 20 studenter vil kunne tas opp hvert år. Opptak gjøres av Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO en gang i året. Søknadsfrist for oppstart i høstsemesteret er 15. april. Søknad sendes via søknadsweb. Innledning Masterprogrammet i journalistikk er et tverrvitenskapelig studium som gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum. Studiet tar for seg medienes politiske og samfunnskritiske rolle, og gir kunnskap om presseetiske, økonomiske og eierskapsmessige forhold. Sosiale, kulturelle, historiske og estetiske aspekter ved mediefeltet står også sentralt i studiet. Det samme gjør den tekniske utviklingen innen faget, både med hensyn til internett og multimedier. 1

Mål Studentene skal tilegne seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Utdanningen gir muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt. Studenten skal tilegne seg større profesjonsbevissthet og utvikle sine analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og teoretisk forståelse. Studentene skal styrke sin kompetanse i skriftlig og muntlig fremføring og presentasjon av et materiale, og utvikle evnen til å gi og få konstruktiv kritikk og tilbakemelding. Studenten skal også vise ferdigheter i selvstendig forskningsarbeid. Utdanningen gir forskningskompetanse. For å få opptak til masterprogrammet kreves et gjennomsnitt på karakteren C eller bedre i fordypningsdelen i bachelorgraden det søkes opptak på grunnlag av. For de som søker opptak til masterprogrammet på grunnlag av gammel ordning, vil det være et krav om oppnådd cand.mag.-grad eller bachelorgrad med karakteren 2.7 i mellomfaget/mellomfagstillegget/kandidatutdanningen. Organisering og arbeidsmåter Studentene skal ta emner tilsvarende 60 studiepoeng. Innføringsemnet i teori og metode er obligatorisk og utgjør 20 studiepoeng. Emner tilsvarende 10 studiepoeng må avlegges ved den institusjonen (IMK eller JBI) som studenten ikke tar innføringsemnet ved. Studenten velger fritt andre emner tilsvarende 30 studiepoeng. Det vil være gunstig å legge et eventuelt utenlandsopphold til andre semester, og sørge for at de siste 10 studiepoengene i første semester tas ved institusjonen som ikke avholder det obligatoriske kurset. Studentene skal tilegne seg den kompetansen de trenger til masteroppgaven i løpet av studieløpet. Målet er at studentenes arbeid med masteroppgaven blir styrende for valget av emner. Arbeidet med masteroppgaven utgjør de siste 60 studiepoengene. Studentene kan velge om de ønsker å ta del i en mer tradisjonell studiestruktur basert på emner og masteroppgave (som skissert over), eller om de ønsker å ta del i et forskningsbasert studieløp. I et forskningsbasert studieløp tilknyttes studentene etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter enten ved IMK eller Journalistutdanningen ved JBI. Deltakelse med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser gir uttelling i form av studiepoeng på samme måte som ordinære emner. Flere former for aktiv deltakelse i forskningsnettverk kan tenkes og må tilpasses den enkelte student. Studentene med denne type studieløp kan også ta ordinære emner. Den enkelte students studieopplegg lages i form av en avtale mellom student, institutt og veileder(e). Ved begynnelsen av hvert semester lages forpliktende avtaler for det konkrete semesteret. Gjennom avtalene blir det klart hvor mange studenter som velger å delta med bidrag til forskningsnettverkene, og hvor mange som tar ordinære emner. Ved avslutningen av hvert semester oppsummeres avtalene. Dette opplegget forutsetter at studentene i større grad får jevnlig tilbakemelding på sitt arbeid, og at det er kontinuerlig dialog om studieopplegget. Masteroppgave Masteroppgaven har et omfang på 60 studiepoeng, som normalt vil utgjøre ett års fulltids arbeid. Studentene oppfordres til å begynne arbeidet med oppgaven allerede første semester, for slik å få en større sammenheng mellom emnene det undervises i, og oppgaven. Oppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området, og bør ikke overstige 100 sider. Den kan også være et praktisk journalistisk arbeid kombinert med en vitenskapelig analyse av dette. Omfanget av analysen bør da ikke overstige 65 sider. 2

Arbeidslivsrelevans Masterprogrammet i journalistikk vil bidra til profesjonaliseringen av journaliststanden, øke kompetansen i journalistiske arbeidsmetoder og gi generell forståelse for journalistikkens kunnskapsområde. Utdanningen vil også gi muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt, samt gi studenten større profesjonsbevissthet. Utdanningen skal kvalifisere studentene for forskning og utredningsarbeid og for undervisning på journalistutdanningene. Internasjonalisering Relevante emner tilsvarende 30 studiepoeng fra utenlandske masterprogram kan innpasses i mastergraden i journalistikk. Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og Journalistutdanningen ved HiO har samarbeidsavtaler med flere utenlandske universitet hvor det er intensjon om studentutveksling. Informasjon om utvekslingsavtalene fås hos studiekonsulentene ved de to lærestedene. Studentene kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvaret for å velge emner som godkjennes i en norsk mastergrad. Det kan søkes om forhåndsgodkjenning av slike emner. Ut fra Lånekassens bestemmelser er det anbefalt at utenlandsopphold har 3-6 måneders varighet. Deltidsstudier Masterprogrammet i journalistikk er lagt opp slik at det kan være mulig å studere deltid. For studentene som knytter seg til forskningsprosjekter gjennom studieløpet, vil deltidsstudier kunne være vanskeligere. 3

Presentasjon av emnene Journalistikkforskning: Teori og metode (20 studiepoeng) Journalism Research - Theory and Methodology (20 ECTS) Kurset går hvert høstsemester. Emnet tilbys ved Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo i partallår og ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo i oddetallår. Studieplanen ble godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 06. februar2009. Innledning Emnet er obligatorisk for studenter med opptak til masterprogrammet i journalistikk. Det skal tas første semester og vil gi en innføring i sentrale temaer innen journalistikkforskningen. Disse omfatter journalistikkens samfunnsroller og markedsvilkår i et historisk perspektiv, medieglobalisering og journalistikk i internasjonale konflikter, relasjonene mellom kilder og journalister, kjønn og journalistikk, vitenskap og journalistikk, etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid, samt journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer, språk og tolkningsrammer. Målgrupper, opptakskrav og påmelding. Adgang til emnet er begrenset til studenter på masterprogrammet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo og masterprogrammet i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Studenter på masterprogrammet i journalistikk gis prioritet. Påmelding gis skriftlig til studiekonsulent ved Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag innen 1. juli. Studenter tatt opp til masterprogrammene samme semester må sende skriftlig påmelding innen 30. august. Læringsutbytte og mål Gjennom arbeidet med emnet skal studenten ha tilegnet seg nok kunnskaper i forskningsteori- og metode til å kunne påbegynne et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Gjennom teoridelen skal studenten opparbeide seg erfaring i å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer med medstudenter og kursleder. I metodedelen skal studenten tilegne seg økt forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg. Studenten skal opparbeide seg trening i å kunne vurdere andres forskningsarbeid, og kompetanse til selv å planlegge, gjennomføre datainnsamling og analysere dataene. Innhold Emnet bygger på grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter. Hovedformålet med teoridelen er at studenten skal tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan hjelpe ham/henne i planleggingen av masterstudiet, spesielt med hensyn til masteroppgaven. 4

Metodedelen vil gi en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Organisering og arbeidsmåter Kurset vil bli gitt i form av forelesninger om utvalgte emner og seminarer der oppgaveløsning vil være sentralt. I tillegg vil studentene delta i arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der det vil bli gitt opplæring og praktisk trening i idéarbeid/prosjektskisser, kildesøk og akademisk skriving. Denne delen av emnet vil også omfatte diskusjoner studentene imellom, med kursleder tilgjengelig. Metodespesialiseringen vil gjøres i form av gruppearbeid og egenstudier, og legges mot slutten av semesteret. Innen utgangen av semesteret skal alle studentene ha skrevet og bearbeidet en skisse til prosjektbeskrivelse (se vurdering). Prosjektbeskrivelsen danner grunnlag for tildeling av veileder på masteroppgaven. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet, i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Vurdering Vurdering består av to deleksamener som innleveres sammen. 1) 14 dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være 10-12 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Hjemmeeksamen vekter 80 % av samlet karakter. 2) Prosjektbeskrivelse, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Besvarelsen vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Prosjektbeskrivelsen vekter 20 % av samlet karakter. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått karakter for at emnet skal være bestått. Kandidater som ikke består deleksamen 1, kan fremstille seg til ny/utsatt deleksamen. Kandidatene som ikke består deleksamen 2, kan levere en omarbeidet prosjektbeskrivelse til ny/utsatt eksamen. Pensum Bøker: Allern, Sigurd (2001): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser, IJforlaget, Kristiansand. Kap. 1, 2, 7, 8 og 10 (115 s.) Bergstrøm, Göran & Kristina Boréus (2000): Textens mening och makt. Metodebok i samhällsvetenskaplig textanalys, Studentlitteratur, Lund. (346 s.) Eide, Martin (red.)( 2001): Til dagsordenen! Journalistikk, makt og demokrati, Gyldendal, Akademisk. Kap.1, 2 og 12 (96 s.) Gentikow, Barbara(2005): Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode, IJ-forlaget, Kristiansand. Kap.1 6 (154 s.) Hornmoen, Harald, Gitte Meyer, Peter Sylwan (2006): Fornuften har flere stemmer. Offentligheten, journalisten og forskeren. Cappelen Akademisk. Kap. 2, 4, 5, 6 og 7 (62 s.) 5

Johannessen, Asbjørn (2004): Introduksjon til SPSS. 2. utgave. Abstrakt forlag, Oslo. (175 s.) Ottosen, Rune (2004): I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer, Fredrikstad: IJ/Høyskoleforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4 og 5 (160 s.) Zelizer, Barbie (2004): Taking journalism seriously. News and the Academy, Sage Publications, Thousand Oaks/London. (219 s.) Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog & Leif Ove Larsen (2002): Metodebok for Mediefag, 2. utgave, Fagbokforlaget, Bergen. Kap 7 og 8 (78 s.) Bøker i alt: 1405 sider. I kompendium (kan kjøpes på Penelope): Andersen, Svein (1997): Generalisering og forklaring. I: Case-studier og generalisering. Forskningsstrategi og design, Fagbokforlaget. Kap. V (19 s.) Entman, Robert M. (1993): Framing: Toward Clarification of a Fractured Paradigm. I: Journal of Communication, 43 (4). (7 s.) Dijk, Teun A. van: Kap. 2 Opinions and Ideologies in the Press. I: Allan Bell & Peter Garrett: Approaches to Media Discourse, Blackwell Publishers, Oxford. (42 s.) Eide, Elisabeth (2002): Reflections on Orientalism and Othering. I: Down there and up here. Europe s Others in Norwegian Feature Stories, Faculty of Arts, UiO. Kap. 1 (59 s.) Ekekrantz, Jan & Tom Olsson (1994): Små texter och stora problem, I: Det redigerade samhället. Om journalistikens, beskrivningsmaktens och det informerade förnuftets historia, Carlssons, Stockholm. Kap. 2 (18 s.) Ericsson, Richard V. & al.(1989): Negotiating Control. I: Negotiating Control. A Study of News Sources. Open University Press. Kap. 7 (21 s.) Fivelsdal, Egil (1990): Nogle problemer ved interviewing af personer i ledende stillinger I: Andersen, Ib (red.): Valg af organisationssociologiske metoder et kombinasjonsperspektiv, Samfundslitteratur, København. (11 s.) Gripsrud, Jostein (1999): Tabloidization, Popular Journalism, and Democracy. I: Colin Sparks & John Tulloch (eds.): Tabloid Tales. Global over Media Standards Rowman & Littlefield Publishers, Oxford. (15 s.) Hjarvard, Stig (2002): The study of international news. I: Jensen, Klaus Bruhn (ed.): A Handbook of Media and Communication Research, Routledge, London. (6 s.) McManus, John H. (1994): The Nature of News Reconsidered. I: Market-Driven Journalism. Let the Citizen Beware?, Sage, London. Kap. 2 (22 s.) Ottosen, Rune og Arne Krumsvik (2008): Digitale medier og redaksjonell endring- noen sentrale utviklingstrekk. I: Ottosen, Rune og Arne Krumsvik(2008) (red.): Journalistikk i en digital hverdag, IJ/Høyskoleforlaget: Kristansand. (27 s.) Ottosen, Rune & Stig Arne Norhstedt (2004): Media and the War on Terror. I: U.S. and the Others. Global Media Images on The War on Terror, Nordicom, Gøteborg. (15 s.) Ringdal, Kristen (2001): Forskningsetikk i Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, Fagbokforlaget, Bergen. Kap. 3 (16 s.) 6

Roksvold, Thore (1999): Fast språknorm eller valgfrihet i redaksjonen? I: Omdal, Helge (red.): Språkbrukeren fri til å velge? Forskningsserien nr. 17, Høgskolen i Agder. Kristiansand. (11 s.) Tuchman, Gaye (1978): Making News. A Study in the Construction of Reality, Free Press, New York/London. Kap. 1 (13 s.) Tuchman, Gaye (2002): The production of News. I: Jensen, Klaus Bruhn (ed.): A Handbook of Media and Communication Research, Routledge, London. (12 s.) Yin, Robert (2003): Case Study Research: Design and methods (3rd ed), I: Applied social research methods series ; vol. 5, Thousand Oaks, Calif., Sage. Kap. Introduction (13 s.) Zoonen, Liesbet van (1998): A professional, unreliable, heroic marionette (M/F). Structure, agency and subjectivity in contemporary journalism. I: European Journal of Cultural Studies, no 1. (20 s.) Artikler i alt: 346 sider. Pensum totalt: 1752 sider. Critical Perspectives on Journalism and Public Relations (10 ECTS) Admission The course is designed for two main target groups: Students who have completed BA degrees in the Media and Communication Programme or Journalism Programme at Oslo University College, or students with Bachelor degrees from other equivalent programmes from Norwegian or international academic institutions; Government and business professionals, such as information and communication advisers, marketing officers, consultants, journalists, business executives, diplomats, NGO officers and military personnel. Applicants must have either a BA degree in Media & Communications Studies or Journalism, or equivalent qualifications, and should be proficient in English Aims The aims of this course are to analyze critically, from the vantage point of journalism, the field and discipline of public relations, its development and current status, its possibilities and limitations, in the private and public sectors. Emphasis will be on developments internationally. Critical analysis of the field and discipline of public relations in an international context, from the vantage point of journalism. Theoretical and methodological approaches to public relations. Analysis of ethical issues (information ethics, media ethics, business ethics). Analysis of relationships between journalism, PR, information and communication studies. Course content The course content centres on selections from three key texts: Allan, S. (ed). (2005). Journalism: Critical Issues. Maidenhead: Open University Press, Pratkanis, A. & Aronson, E. (2001). Age of Propaganda. The Everyday Use and Abuse of Persuasion. New York: W.H. Freeman and Heath, R. L. (ed.) (2001). Handbook of Public Relations, London: Sage Publications. In addition, several other books and articles are included in the curriculum and in the recommended extra-curricular reading list. The following topics are highlighted: History of relationship between journalism and public relations. 7

Roles and relationships: journalists, information and communication experts. Analysis of public relations (contexts, key stakeholders, theories, methodologies, ethics). o Organization theory, organizational behaviour and communication. o Critical perspectives on New Public Management. o Critical perspectives on marketing campaigns, lobbying, information and communication flows. o Crisis communication. Journalist and media ethics versus ethical guidelines in information/communication sphere. Truthful, accurate reporting versus marketing, persuasion, manipulation, propaganda, lobbying. Investigative journalism, sources and whistle-blowing. Net journalism and cyberspace. Intellectual property rights, digital rights management. Organization Lectures, seminars, workshops, conferences, video conferences, excursions. Some of these are in cooperation with international partners. Participants are expected to present and discuss their term papers in English. Assessment Each participant writes 1 term paper (15-20 pages (4,000-5,000 words) in English within the main themes of the course, using course material and curriculum. The paper is assessed according to a scale ranging from A to F, with A-E as pass grades and F as fail grade. The term paper will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. Eierskap og journalistikk (15 studiepoeng) Eierskap og journalistikk er et 15-studiepoengsskurs som går over ett semester. Kurset kan inngå som ett av de obligatoriske emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet. Det kan dessuten tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte. Mål Kurset ønsker å stimulere til kritisk journalistikk og debatt om ulike sider ved eierskap over mediebedrifter i et globalt og nasjonalt perspektiv. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at de kan: få oversikt over utviklingstrekk i eierskapsforhold på det internasjonale og nasjonale plan med vekt på framveksten av mediekonsern som kontrollerer stadig større del av markedet. analysere hvilken betydning eierskapsforhold har for journalistikkens innhold med vekt på fenomener som sponsing og kommersialisering av journalistikken. diskutere hvilken betydning dette har for journalistrollen og pressetikk. få oversikt over de mediepolitiske konsekvensene i form av lovregulering og statlig inngrep for å begrense tendenser til monopolisering og for stor konsentrasjon av eierandeler på få aktører. Kursets hovedfokus er på den historiske utviklingen av økt eierskapskonsentrasjon de 10 siste årene. Sentralt i analysen vil være de globale utviklingstrekk der et fåtall konserner står fram som sterke aktører på et internasjonalt marked. Kurset vil også ta for seg hvordan kommersielle mediebedrifter endrer sin organisering og redaksjonelle profil for å imøtekomme eiernes behov for økt fortjeneste, og hvilken betydning det på sikt vil få at journalistikken i økende grad vil bli tilpasset mediebedriftenes plass i 8

markedet. Det vil bli lagt stor vekt på å beskrive utviklingen av den norske mediesektoren der tre store konserner Schibsted, Orkla og A-pressen kontroller største delen av avismarkedet. En sentral problemstilling vil være hvordan dette påvirker journalistene arbeidsvilkår. Kurset tar også sikte på å gi oversikt over deregulering av kringkastingssektoren og etableringen av reklamefinansiert radio- og fjernsynskanaler, noe som har aktualisert sponsing og markedsmakt over det journalistiske feltet. Målgruppe Kurset vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til problemstillinger om eierskapets betydning for journalistikken. Kurset er åpent for eksterne søkere med utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. Innhold Det vil bli satt søkelys på hvordan et fåtall større konserner har fått kontroll over en stadig større del av mediemarkedet. Med eksempler fra USA og andre land vil forholdet mellom global og nasjonal kontroll bli dokumentert. Gjennom eksemplet Berlusconi i Italia vil det bli dokumentert hvordan økt kontroll over mediemarkedet også kan brukes til å oppnå politisk makt. Hvilken utfordring representerer dette for demokratiet? En gjennomgang av det norske mediemarkedet vil ta opp den norske mediesektoren. Gjennom nærstudier av utviklingstrekk i Orkla konsernet vil det bli analysert hvilke teknologiske og politiske rammebetingelsene for utøvelse av journalistyrket vi vil møte i årene som kommer. I hvilken grad er norske politikere seg sitt ansvar bevisst for å sikre presse- og informasjonsfriheten i en tid der kommersielt press utfordrer klassiske journalistiske idealer som redaksjonell uavhengighet og kritisk, undersøkende journalistikk? Internasjonalisering av mediekapital har bidratt til at norske mediekonsern har etablert seg i flere land i Øst-Europa som en maktfaktor på mediemarkedet. Hvilken betydning har dette for utviklingen av journalistikken i de landene det gjelder? Organisering og arbeidsmåter Kurset er delt inn i ti forelesninger fordelt utover semesteret. Det blir også lagt opp til seminarundervisning i tilknytning til forelesningene. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og bidrag fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i seminarer. Kursdeltagerne vil selv få ansvaret for opplegg og undervisning på siste helgesamling der deltagerne selv skal invitere forelesere som kan belyse relevante temaer for semesteroppgavene. Vurdering Semesteroppgaven har status som eksamen og bedømmes med bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Gender, Media and Journalism (15 ECTS credits) The course Gender, Media and Journalism is offered by the Faculty of Journalism, Library and Information Science at Oslo University College in co-operation with the Department of Media and Communication at the University of Oslo. This course has earlier been offered in Norwegian, but is from the spring semester 2009 given in English. The course is part of the joint Master s Programme in Journalism offered by Oslo University College and the University of Oslo. 9

Gender, Media and Journalism was first approved by the Rector of Oslo University College on December 23rd 2002, as a course given in Norwegian. It was given new approval by the Rector of Oslo University College on February 6th 2009, as a course given in English. Target groups The main target group is students at the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo. Qualified students, professionals of journalism and persons with media related working experience may apply for admission. Admission requirements Students at the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo are qualified. Other prospective participants must hold a Bachelor s Degree, or equivalent, in Journalism or Media studies, or a Bachelor s Degree in an equivalent programme at an international academic institution. Professionals must hold a Bachelor s Degree, or equivalent, and be able to document at least two years of working experience as a journalist, communication or information officer, or have other equivalent media-related working experience. The average mark for the subjects included in the basis for admission must be C/ 2.7 or better. Students at the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo are given priority. Aims and Learning Outcomes The aim of the course is to improve the journalistic skills in gender issues and raise consciousness among the participants about the importance of gender equality in the newsroom. Upon completion the students will be trained in analyzing texts to raise awareness about the significance of gender in framing stories and the use of sources. Through the course the students are to acquire insights in critical studies of media and journalism when it comes to gendered practices, i.e. representation, professional roles and audience patterns. The students are to: get an overview of important theoretical approaches to the field, in Norway and internationally. improve their ability to analyze different media representations and institutions by applying various streams of gender theories based on studies of gender and media. analyze the impact of gender for the development of the journalist profession and its priorities and other professional practices. work with empirical examples of media practices to improve their analytic capability. acquire a methodological ability to include the gender perspectives in all kinds of media studies. Contents The course will focus both on the historical development of media and gender, and on the impact of gender for different media expressions, in relation to the role of journalists in society and for journalism in general. The participants will be exposed to recent theories of gender and society, and be updated when it comes to research on gender, journalism and media. An important element is the impact of gender compared to other factors influencing journalism. The students will work theoretically and analytically, together with empirical studies of journalism in different fields, for example the history of journalism, cultural journalism and entertainment/infotainment. 10

Traditionally, the topic gender and media has been interpreted as women and media. Part of the research in the past has been explicitly focused on representation of women as gender, but this course will focus also on men as gender by bringing forward relevant theories on men, media and journalism, and curriculum produced by male academics. Transnational perspectives on gendered media/journalism will also be a part of the course, leaning on post-colonial theories and journalism in conflict areas as well as gendered representation in diversified societies. The ethics of representation (i.e. sexism) will be an integral part of the course. Organization and Working Methods The course is offered at Oslo University College, with an introduction day plus two weekly gatherings for all participants, with lectures, group work and seminars. The students will be required to write a term paper (see assessment), in three stages: project draft with empirical focus. theoretical and methodological basis for the paper. final paper (deadline will be published at start of semester). The two first stages of work are to be presented in writing to the rest of the group as well as the course leadership. In addition, smaller tasks of analytical character will be integrated in the lectures and seminars. In this way the students will improve their ability to apply a gender s study based gaze to different empirical material; and will receive guidance from fellow students as well as the course leadership throughout the course. In addition, the students are encouraged to organize their own syllabus seminars, where they should discuss parts of the syllabus in a critical manner. Assessment The term paper should be from 15 to 20 pages, 1 ½ space, font size 12, and be based on an analysis with a clear gender perspective of a specific mass of empirical material, where the perspectives in the syllabus and other applicable perspectives come into use. The term paper may be written in Norwegian or English. The term paper is evaluated by two censors using grades scaled from A-F, with E being the lowest pass grade. Syllabus The syllabus consists of app. 1100 pages, including app. 250 pages selected by the individual student. The students will select, from the already listed textbooks or elsewhere, according to their term paper plans, after consultation with the course leaders. General gender theory: Mac an Ghaill, Máirtín & Chris Haywood (2007): Gender, culture and society. Contemporary femininities and masculinities. New York; Palgrave Macmillan. Introduction and chapter 1-3, 5-6, 8-9. (200 p.) Narayan, Uma (1997): Dislocating Cultures. Identities, Traditions and Third World Feminism, London/NYC: Routledge. Chapter 1, 3 and 4. (117 p.) 317 pages Gender and media: 11

Gauntlett, David (2008): Media, Gender and Identity. London/NYC: Routledge. Chapter 1-5, 7-9. (196 p.) Zoonen, Liesbet van (1994): Feminist Media Studies, London: Sage. (155 p.) 351 pages In compendium: Abu-Lughod, Lila (1998): Feminist Longings and Postcolonial Conditions. In: Abu-Lughod (ed): Remaking Women: Feminism and Modernity in the Middle East, Princeton: Princeton University Press. (28 p.) Allan, Stuart (1998): (En)gendering the truth politics of news discourse. In: Carter, Branston & Allan: News, Gender and Power; London/NYC: Routledge. (20 p.) Butler, Judith (1998): Sex and Gender in Simone de Beauvoir s The Second Sex. In: Elisabeth Fallaize (ed): Simone de Beauvoir. A Critical Reader. London/NYC: Routledge. (14 p.) Lazreg, Marina (2005): Decolonizing Feminism. In: Oyewumi (ed): African Gender Studies, New York: Palgrave Macmillan. (14 p.) von der Lippe, Gerd (2002): Sport, Gender and National Identity in five European Countries. In: International Review for the Sociology of Sport. (24 p.) Moi, Toril (2008): Simone de Beauvoir today, and Introduction. In: Moi: Simone de Beauvoir, The Making of an Intellectual Woman. (35 p.) Oyewumi, Oyeronke (2005): Visualizing the Body; Western Thinking and African Subjects. In: Oyewumi (ed): African Gender Studies, New York: Palgrave Macmillan. (20 p.) Machin, David and Theo van Leuwen (2007): Discourses on sex and work. In: Machin and van Leuwen: Global Media Discourse. A Critical Introduction. (26 p.) Steiner, Linda (1998): Newsroom accounts of power at work. In: Carter, Branston & Allan: News, Gender and Power; London/NYC: Routledge. (15 p.) 196 pages A total of 864 pages Journalism and Communication in the Era of Globalization and Transnationalism (20 ECTS Credits) Prerequisites A completed BA degree in Journalism, Photojournalism, Media and Communication studies, or the equivalent. Students should have a working knowledge of English. The course is open for master students at the Journalism and Media Programmes of Oslo University College and the University of Oslo and the Joint Master s Programme in Journalism (Nordplus Neighbour Network, for which four places are reserved). The course is also open for other master students, also from Non-European countries. It is an advantage for the students to have training and experience in journalism. Assessment Two term papers in English each of appr. 12-15 pp. within the thematic field of the course. Alternatively, one term paper can be replaced by a reportage within the field of the course (print 5-6 pp. plus photos, radio: 7-8 minutes, TV: 4 minutes followed by a reflection paper discussing the textual material on a 12

theoretical level helped by the course syllabus. The papers, including the reportage if applicable, are assessed according to a scale ranging from A to F, with A-E as pass grades and F as fail grade. Assessment is done by an evaluation committee consisting of both an internal and en external examiner. Aims and contents The course extends over one semester. The Master study is a co-operation between the Journalism and Media programmes at Oslo University College (OUC) and the Department of Media and Communication at the University of Oslo (UoO). The students are to: Reach a deeper understanding of the processes of globalization and trans-nationalism and the challenges faced by journalism and media in this respect. Study critical research traditions related to Orientalism critique, theories of nation and nationality, to media and communication, migrancy and transnationalism. Study journalistic traditions and mediated narratives in the light of international and multicultural discourses. Use appropriate theories in journalism and media & communication studies to analyze issues of globalization. Be better able to analyze multicultural and ethical dimensions of transnational information and communication flows. Critically analyze media outputs in an international and multicultural context. Be better able to journalistically represent people and phenomena in an international and/or multicultural context. Organization of classes The course will be based on a combination of full week and weekend gatherings, and a degree of flexibility will be practiced to enable students from different countries and localities. The venue will be Oslo University College. All curriculum as well as lectures and discussions will be in English. The course includes lectures, discussions, multimedia conferences and group work. Curriculum Simon Cottle (ed. 2000): Ethnic Minorities and the Media, Buckingham: Open University Press. 150 pp Martin Hirst and John Harrison (2007): Communication and New Media. From Broadcast to Narrowcast. Oxford: Oxford University Press. 300 pp Oscar Hemer & Thomas Tufte (2005): Media and Glocal Change. Rethinking Communication for Development. Göteborg: Nordicom The rest of the curriculum will be presented later, most of it in a compendium. Litterær journalistikk (10 studiepoeng) Litterær journalistikk er et 10 studiepoengskurs som tilbys over ett semester. Kurset kan inngå som ett av de valgbare emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet i journalistikk. Kurset tilbys også studenter som er tatt opp på masterstudiet i bibliotek- og informasjonsfag. Dersom det er ledige plasser, kan kurset tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte. Søknad må rettes til Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Eksterne søkere må ha utdanning på minimum bachelornivå eller tilsvarende. 13

Mål Studentene skal utvikle og perfeksjonere journalistikken sin ved å la seg inspirere av litteratur og litterær journalistikk. Innhold Forholdet mellom fiksjon og journalistikk Skjønnlitterære forfattere som journalister Litterær journalistikk gjennom historien Dokumentarromanen Forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori Nyjournalistikk Skriveeksperimenter Organisering og arbeidsmåter To fulle uker med undervisning, ellers veiledning underveis i kurset. Vurdering Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle: Teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk. Omfang: 20 sider. Praktisk semesteroppgave: Egenproduserte journalistiske tekster, med tilhørende refleksjonsoppgave (Totalt ca. 20 sider). Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Science and the Media: Challenges for Journalism (10 ECTS) The master course Science and the Media: Challenges for journalism gives 10 ECTS and extends over one semester. Admission The course is open to master students at the Master Programme of Journalism, other master students at the Department of Media and Communication (UiO) and the Joint Master Programme in Journalism (Nordplus Neighbour Network). Four study places are reserved for students from our partner institutions in the Nordplus Neighbour Network. It is recommended that the students have training and experience in journalism. Aims The students are to: Gain insight into how journalists relate to science, scientific uncertainty and to scientists as expert sources. Develop an understanding of how science and scientific knowledge is a part of society; how it is put to use and how it shapes and is shaped by society. Acquire knowledge of central theory and academic work on science journalism and the relationship between science and the media. 14

Be able to critically analyze practical journalistic work which covers scientific issues or uses scientists as expert sources. Develop and perfect their science journalism. Course content Science is becoming more and more influential in society. Scientific research contributes to economic and technological development. It gives us knowledge of how nature is built up, how society functions and what our history is. Increasingly, scientists are used as advisers in political decision-making processes. Developments in science raise important questions about ethics, whether they concern patents on biological material, prenatal diagnosis or the possibility of cloning human beings. In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists covering science have tended to regard themselves solely as a translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skilful in shaping the image of science in the public. This course will draw upon studies of on how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work. Organization of classes The course will be based on two week-long gatherings at Oslo University College, including lectures, discussions and group-work. The lectures and the curriculum will be in English. Assessment The students may choose on of two forms of assessment, both term papers a reportage covering science or science related issues, followed by a reflection paper discussing an analyzing the textual material theoretically helped by the syllabus. An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where science, scientific uncertainty or risks related to science are covered. The papers are evaluated according to a scale ranging from A to F. The term papers will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. The term papers may be written in Norwegian or English. Språk og diskurs i journalistikken (15 studiepoeng) Language and Discourse in Journalism (15 ECTS-credits) Språk og diskurs i journalistikken er et 15 studiepoengskurs som tilbys som et valgbart emne for studenter som er tatt opp på masterprogrammet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. Studieplanen ble godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 18. desember 2003, og gitt fornyet godkjenning 6. februar 2009. Målgrupper Kurset retter seg særlig mot studenter på masterprogrammet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. 15

Kurset vil egne seg godt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til journalistisk språk og språkanalyse. Dersom det er ledige plasser, kan kurset tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte. Opptakskrav Studenter opptatt på masterprogrammet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo er automatisk kvalifisert og vil bli prioritert. Eksterne deltakere må ha fullført en bachelorgrad, eller tilsvarende, i journalistikk, medievitenskap eller andre mediefag, med karakteren C eller bedre i fordypningsdel. Det vil også kunne gis opptak til personer med bachelorgrad, eller tilsvarende, med karakteren C eller bedre i fordypningsdel og minst to års journalistisk arbeidserfaring. Det åpnes videre for å kunne gi opptak til studenter fra andre masterstudier hvor emnet Språk og diskurs i journalistikken er særlig relevant for den enkelte student. Anbefalingsbrev fra studentens veileder må i så fall leveres i forbindelse med søknad om opptak. Læringsutbytte Etter fullført kurs skal studentene ha utviklet en kritisk bevissthet om språket i journalistikken. I løpet av kurset skal studentene tilegne seg metoder i tekst- og diskursanalyse som danner grunnlag for analyse av journalistiske tekster. Mål Studentene skal utvikle sin kunnskap og bevissthet om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i ulike medier som avis, radio, fjernsyn og internett. Studentene skal dessuten utvikle en innsikt i hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet. Et delmål er at studentene skal opparbeide seg innsikt i tekstanalyse og ulike metodiske tilnærmingsmåter til forskning. Innhold Kurset setter søkelys på den historiske framveksten av journalistspråket slik det har utviklet seg i nyhets-, kommentar-, feature- og reportasjejournalistikk. Temaer som belyses er språkanalyse, sjangerbeskrivelse og diskursanalyse. Språkets plass i journalistikken drøftes. Kurset gir innføring i sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse, og tar opp eksempler på aktuell journalistikkforskning der tekstanalyse, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass. Kurset tar for seg journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og viser eksempler på kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket. Organisering og arbeidsmåter Kurset er delt inn i undervisning fordelt på enten to fulle uker eller fire helgesamlinger (fredager og lørdager). Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i kurset som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra kursdeltakerne. Undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart. 16

Vurdering Individuell 10-dagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være omtrent 20 sider med ca. 6000-7000 ord i 12 punkt skrift og 1,5 linjeavstand. Besvarelsene vurderes av to sensorer. Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Berge, Kjell Lars (1997): Communication. I: P. Lemarque (ed): Concise encyclopedia of philosophy of language. Pergamon press: London. (6 s.)* Eide, Elisabeth (2006): The Empire and the Egyptians. A Multi-disciplinary Approach to Global Journalism Studies. I: Nordicom Review 27 2 (2006) (16 s.)* Engebretsen, Martin (2002): Digitale Diskurser, Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap. 2 og 8 (34 s.)* Fairclough, Norman (1995): Critical Discourse Analysis, London: Longman. Kap. 2 (15 s.)* Höijer, Birgitta, Stig Arne Nohrstedt, Rune Ottosen (2002): The Kosovo War in the Media - Analysis of a Global Discursive Order. I: Conflict & Communication Online no. 2 2002. 17s.* Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Fagbokforlaget. Kap 1, 2 og 3 (100 s.) Ihlen, Øyvind (2007): Klimaendringene og oljeindustriens retoriske utfordring. I: Rhetorica Scandinavica nr. 42, (20 s.)* Johansen, Anders (2002): Talerens troverdighet: tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. Universitetsforlaget. Kap Introduksjon og Talekunst og kommunikasjonssituasjon (48 s.) Jørgensen, Charlotte, Merete Onsberg (1999): Praktisk argumentation, Teknisk Forlag. Kap 1 Argumentmodellen (20 s.)* Jørgensen, Marianne Winther & Louise Phillips (1999): Diskursanalyse som teori og metode, Samfundslitteratur Roskilde Universitetsforlag. Kap 1, 2 og 3 (92 s.) Kress, Gunther, Theo van Leeuwen(1998): Front Pages: (The Critical) Analysis of Newspaper Layout. I: Bell, Allan, Garrett, Peter: Approaches to Media Discourse, Blackwell Publishers, (34 s.)* Lundgren, Kristina, Ney Birgitta & Thurén, Torsten (1999): Nyheter att läsa tidningstext, Ordfront. (137 s.) Matheson, Donald (2005): Media Discourses. Analyzing Media Texts, Berkshire: Open University Press. Kap: Introduction, 1, 3, 4, 6 og 7 (115 s.) McNair, Brian (1998): The Sociology of Journalism, London: Arnold (166 s.) Roksvold, Thore (2007), Truverdighet mellom linjene. I: Nordicom Information 1, 2007, (14 s.)* Svennevig, Jan (2001): Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse, Landslaget for norskundervisning (LNU) Cappelen akademiske forlag. Kap. 1, 3, 5, 6 og 8 (162 s.) Toolan, Michael (2001): Narrative as political action. I: Toolan, Michael: Narrative. A critical linguistic introduction, (36 s.)* Til sammen: 1032 s. *Artiklene/kapitlene blir samlet i et kompendium som kan kjøpes på Penelope. 17

Særemne (15 studiepoeng) Innledning Særemnet utgjør 15 studiepoeng, og er et valgfritt emne i masterstudiet i journalistikk. Mulige varianter for særemne er: a) et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland b) et relevant emne som studentene komponerer sjøl c) et emne som det har vært undervist i på masterstudiet tidligere d) et forskningsbasert studieløp der studenten tilknyttes relevante etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter, og deltar med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser Mål Studentene skal etablere sjølstendig refleksjon i utvikling av egen kompetanse. Innhold Særemnet må være relevant for presse-/medievirksomhet. Relevans og kvalitet på eksterne emner skal godkjennes av programstyret på forhånd. Søknad med utfyllende dokumentasjon (studie/emneplan og pensumliste) leveres avdelingsadministrasjonen innen 1. november for emner som skal avlegges i vårsemesteret, og 1. april for emner som skal avlegges i høstsemesteret. Organisering og arbeidsmåter Organisering og arbeidsmåter vil variere avhengig av den aktuelle utdanningsinstitusjonens studieopplegg og karakteren av særemnet. Vurdering Variant a: Etter at eksamen i emnet er bestått ved den aktuelle institusjon, må sluttdokumentasjon forelegges avdelingsadministrasjonen, slik at emnet kan innpasses i den enkeltes mastergrad. Variant b og c: Ei skriftlig semesteroppgave med refleksjonsnotat, der prosessen analyseres. Totalt omfang: ca. 5000 ord. Gradert karakter (A F). To sensorer. Variant d: Den faglige produksjonen legges fram til bedømming. Gradert karakter (A F). To sensorer. Pensum Det knytter seg ca. 1000 sider selvvalgt pensum til særemnet. Videojournalistikk (15 studiepoeng) Videojournalistikk er eit 15-studiepoengskurs som går over eitt semester. Kurset kan inngå som eitt av dei valfrie emna for studentar som er tekne opp til masterstudiet i journalistikk. Det kan dessutan takast som eit vidareutdanningskurs av andre interesserte med utdanning på minimum bachelornivå eller tilsvarande, om det er ledige studieplassar. Søknad må rettast til Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Det er ein føresetnad at studentane har grunnleggjande kunnskapar om filming og bruk av dv-kamera og digital videoredigering. 18

Innhald Små digitale videokamera (DV), som i utgangspunktet var mynta på heimebruk, har i dag fått fotfeste både innan nyheiter på fjernsyn og på internett. Lite og lett utstyr har ført til at ein har fått videojournalisten, der ein person både skal vere journalist, videofotograf og redigerer. At ein person skal kunne gjere dette åleine, er ei stor utfordring, fordi ein både skal arbeide journalistisk og utnytte dei forteljartekniske moglegheitene med DV-kamera og redigering. Emnet tar føre seg problemstillingar knytt til korleis ein skal kombinere desse rollene på ein fruktbar måte, og kva fordelar og ulemper som ligg i ei slik rolle, journalistisk sett. Andre sentrale problemstillingar er korleis ein jobbar journalistisk når ein samstundes skal filme og redigere sjølv, og i kva grad / korleis videojournalisten framstiller røyndomen. Med framveksten av breiband satsar aviser også på webkringkasting. Dette er eit nytt felt i utvikling. Kva for retning tek webkringkastinga, og kva rolle kan ein videojournalist ha her? Emnet legg vekt på strukturering av TV- og nyheitssaker, det å jobbe som videojournalist, den videojournalistiske forteljinga, webkringkasting og streaming. Målgruppe Kurset vil eigne seg spesielt for studentar og journalistar som er interessert i å fordjupe seg i tema knytt til det å arbeide som videojournalist. Mål Målet med kurset er at studentane gjennom praktisk produksjon og teoretisk undervisning skal få innsikt i korleis videojournalisten jobbar, og tileigne seg kunnskapar og innsikt slik at dei kan: jobbe sjølvstendig som videojournalist. filme og redigere dv-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett. meistre intervjuteknikk for fjernsyn. meistre forteljarteknikk, bildekomposisjonar og redigeringsteknikkar. analysere dv-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett. meistre retorikk og røyndomsrepresentasjonar innan dokumentarfilm og reportasje. Organisering og arbeidsmåtar Undervisningsforma er praktisk-teoretisk med vekt på teoretisk grunnlag for den praktiske undervisninga. Det vil vere gruppeundervisning i bruk av DV-kamera og redigeringsutstyr, i tillegg til ulike praktiske oppgåver og øvingar i videojournalistikk med rettleiing og evaluering. Studiet vert avslutta med ei teoretisk oppgåve (omkring 15 20 sider) knytt til eit aktuelt tema innan videojournalistens arbeid. I tillegg skal kvar student levere inn tre fjernsynsreportasjar (kvar på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk og eit refleksjonsnotat (inntil 10 sider) knytt til desse. Alle arbeida og refleksjonsnotatet må vere leverte før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Studenten skal velje ein av dei tre fjernsynsreportasjane sine som eksamensproduksjon. Det teoretiske arbeidet, saman med fjernsynsreportasjen med tilhøyrande refleksjonsnotat, blir vurdert av ekstern og intern sensor og får ein samla karakter. Det teoretiske arbeidet og eksamensproduksjonen tel likt. Refleksjonsnotatet kan justere den samla sluttkarakteren. Det blir brukt ein gradert karakterskala frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. 19

War and Peace Journalism (15 ECTS credits) The course War and Peace Journalism is part of the joint Master s Programme in Journalism offered by the Faculty of Journalism, Library and Information Science at Oslo University College and the Department of Media and Communication at the University of Oslo. It is offered in collaboration with the Master s Programme in Global Journalism at Örebro University. The course will take place at Oslo University College, with a follow up seminar at Örebro University. War and Peace Journalism was first approved by the Rector of Oslo University College on December 23rd 2002, and given renewed approval by the Rector of Oslo University College on February 6th 2009. Target Groups The course is aimed at students from the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo, and students at the Master of Global Journalism program. Admission may also be given, depending on capacity, to other qualified students. Journalists and professionals with media related experience may also apply. 20 of the places in this course are reserved for students at the Master s programme in Global Journalism and 10 places are reserved for students at the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo. If there are too many applicants there may be a limitation on the number of students admitted to the course. After the reserved places are distributed, students at the Master s Programme in Media Studies, and students at the Master s Programme in Peace and Conflict Studies at the University of Oslo, will be given priority. Admission Requirements Students admitted to the Master s Programme in Global Journalism or to the Master s Programme in Journalism at Oslo University College and the University of Oslo are qualified. Depending on capacity, admission may also be offered to external students. Qualified students must hold a Bachelor s Degree in Journalism, in Media studies, or in a related field of study. Students admitted to the Master's Programme in Peace and Conflict Studies at the University of Oslo are also qualified. Professionals must hold a Bachelor s Degree, or equivalent, and be able to document at least two years of working experience as a journalist, communication or information officer, or have other relevant media related working experience. The average mark for the subjects included in the basis for admission must be C / 2.7 or better. Aims and Learning Outcomes Through this course the students shall acquire skills in reporting war and peace issues, as well as critical and analytical skills in analysing media content. The students shall acquire reflexivity and cross-cultural competence as a part of their role as journalists and improve their knowledge in basic areas such as journalism on propaganda, psychological warfare, international law and human rights. The students are encouraged to produce critical journalistic work on issues like wars, international conflicts, mediations and peace efforts in conflicts and globalisation. The students will through the course acquire knowledge, journalistic skills and attitudes to make them capable of: analysing journalistic performances in conflicts analysing mechanisms which promote peaceful or violent solutions to conflicts 20