RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. Steinkjer Kommune 2011-2014

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Steinkjer Kommune 2011-2014 Steinkjer har tradisjonelt vært en by med et relativt oversiktlig og håndterbart rusmiljø. Problematikken er allikevel alvorlig og belastende for misbrukeren av rusmidler og dens nærmeste. Et økt fokus, tydeligere brukerrettigheter og tilgjengelighet av tjenester, sammen med den generelle samfunnsutviklingen, har gjort kommunens utfordringer på området tydeligere de siste årene. Mye tyder på at vi står ved et avgjørende tidsskille. Hvilken retning det tar vil i stor grad avgjøres av hvorvidt vi klarer 1) å redusere tilgjengeligheten til rusmidler fysisk gjennom skjenketider, kontroll og god etterforskning og holdningsmessig gjennom skolering og opplysning. 2) å redusere brukerens behov for nyrekruttering gjennom gode møteplasser, bo og rehabiliteringstilbud. 3) å skape så gode lærings og oppvekstsvilkår at behovet for alternative karriereveier reduseres til et minimum. 4) å koordinere kommunes tjenester til beste for bruker og reduksjon av ressursbruk. 5) å gi våre medarbeidere en solid kompetanse tilpasset et utfordrende fagfelt. Klarer vi dette vil vi også fremover kunne være en by hvor misbruket av rusmidler er håndterbart. Og dagens brukere vil oppleve en tjeneste som gir dem håp om mestring. Planen skisserer relativt lave kostnader med et stort gevinstpotensial for samfunnet og den enkelte NAV sosiale tjenester 18.10.2010

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Steinkjer Kommune 2011-2014 Der fins lys Der fins lys som ennå stuper gjennom verdensrommet uten å ha nådd jorda annet enn som et løfte Det fins mennesker som ennå famler i kjellermørke på kloden uten å ha nådd opp til oss annet enn som en trussel. Kolbein Falkeid

Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag Side 1 1.1 Forutsetninger 1.2 Intensjon 1.3 Forventninger fra opptrappingsplanen 1.4 Forventninger fra Fylkesmannen 1.5 En oppsummering av russituasjonen i Steinkjer 1.5.1 Alkohol 1.5.2 Illegale rusmidler 1.5.3 Psykiatri 1.5.4 Vold 1.5.5 Barnevern 1.5.6 Forebygging 1.5.7 Koordinering 1.5.8 Kunnskap 1.5.9 Fokusområder i planens tiltaksdel 2.0 Innledning, plangrunnlag og føringer Side 5 2.1 Innledning 2.2 Plangrunnlag 2.3 Føringer 2.3.1 Nasjonale føringer 2.3.2 Alkoholpolitiske planer for Steinkjer Kommune 2.3.3 Kommunens bevilgningspolitikk 3.0 Innspill i planprosessen Side 10 3.1 LMS 3.2 Tilbud til pårørende 3.3 Fra de rusmiddelavhengige 3.4 Ettervernskontoret 3.5 En arbeidsøkt om rus 4.0 Mål og satsningsområder i planperioden Side 17 4.1 Utfordringer 4.2 Russituasjonen i Steinkjer 4.2.1 Alkohol 4.2.2 Illegale stoffer 4.2.3 Vold 4.2.4 Barnevern 4.2.5 Forebygging 4.2.6 Koordinering 4.2.7 Kunnskap 5.0 Forslag til tiltak Side 20 5.1 Fokusområder i planens tiltaksdel 5.2 Konkrete tiltak 5.2.1 Tilgjengelighet 5.2.2 Bevilgningspolitikk 5.2.3 Skjenketider 5.2.4 Skjenkekontroll/ansvarlig vertskap 5.2.5 Økt innsats mot etablerte narkomiljø 5.3 Rehabiliteringstilbudet 5.4 Rekrutteringen 5.5 Koordinering 5.6 Kompetanse 6.0 Datagrunnlag Side 29 6.1 Nåværende organisering av rusfeltet i Steinkjer Kommune

6.2 Forebyggende rusarbeid 6.3 Skolen som arena for forebygging 6.4 Samarbeid om ungdom 6.4.1 UNG-TIO 6.4.2 HUZET 6.4.3 Helsestasjonen for ungdom 6.5 Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid utsatte grupper 6.6 TIB-prosjektet 6.7 Barnevernet 6.8 BAPP-tiltaket 6.9 Rusavhengige og det generelle helsetilbudet 6.10 LAV. Lavterskel helsetilbud 6.11 Rehabilitering 6.12 Omsorgstjenester i hjemmet 6.13 Tannbehandling 6.14 Gravide og rusproblem 6.15 Bruk av spesialisthelsetjenesten 6.16 Gjeldsrådgivning 6.17 Kommune og NAV 6.18 Forsøk med Koordinerende tillitsperson 6.19 Samarbeid rundt innsatte i fengsel 6.20 Samarbeid med frivillige organisasjoner 6.21 Bostedsløshet 6.22 Tilgjengelige og varierte boliger 6.23 Bruka av midlertidig døgnovernatting 6.24 Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet 6.25 Modellkommuneprosjektet 6.26 Lia integreringstiltak 6.27 Dagsverket 6.28 Kriminalomsorgen 7.0 Planlagte tiltak Side 48 7.1 Sneppen Bo og Kompetansesenter 7.2 Planlagt botiltak 8.0 Økonomiske konsekvenser Side 50 8.1 Statlige tilskudd 8.2 Utfordringer i planperioden 9.0 Evaluering og rullering av plan Side 52 10.0 Rusmiddelsituasjonen i Norge Side 53 10.1 Legale rusmidler 10.2 Illegale rusmidler 11.0 Rusmiddelsituasjonen i Steinkjer Side 57 11.1 Legale rusmidler 11.1.1 Salgsbevilgninger 11.1.2 Skjenkebevilgninger 11.1.3 Ambulerende bevilgninger 11.2 Regulatoriske virkemidler 11.2.1 Skjenkekontroll 11.3 Identifiserte utviklingstrekk i kommunen 11.4 Politiets innsats i rusarbeidet 11.4.1 Illegale rusmidler 11.4.2 Legale rusmidler 11.4.3 Voldsutvikling 11.4.4 Familievold 11.5 Kriminalitetstilbøyelighet og levekårsproblemer for Nord-Trøndelag

1.0 SAMMENDRAG 1.1. Forutsetninger Kommunens rusmiddelpolitiske plan behandles politisk og gir en oppdatert beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i kommunen, tiltaksapparatet og de utfordringene som kommunen står overfor på grunn av bruk og misbruk av rusmidler. Planen skal bidra til å forhøye kunnskapen om rusfeltet i Steinkjer Kommunes forskjellige avdelinger, dens samarbeidspartnere, til befolkningen for øvrig, brukerorganisasjoner og pårørende. Planen skal være styrende for arbeidet innenfor rusfeltet i Steinkjer Kommune i planperioden, og dermed også være synlig i økonomiplanen. Det er laget nasjonale og regionale planer for rusarbeidet. Steinkjer kommune legger til grunn at kommunenes mål skal følge de nasjonale og regionale. Tiltak og strategier i denne handlingsplanen må forholde seg til en utfordrende kommuneøkonomi med økt presset på ulike tjenester 1.2 Intensjon Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. 1.3 Forventninger fra opptrappingsplanen for rusfeltet De overordnede målene deles opp i fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 1.4 Forventninger fra fylkesmannen Det er tre områder som er særlig utfordrende. 1. Den ene er kommunenes ansvar for å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud. 2. Det andre er behov for økt kvalitet og kompetanse i tjenestene. 3. Som nummer 3 kommer mangel på kunnskapsbasert praksis. Når det gjelder satsingsområdene innenfor rusrelaterte virksomhet er det likevel 2 felter som peker seg ut; de tyngste og de yngste

1.5. EN OPPSUMMERING AV RUSSITUASJONEN I STEINKJER 1.5.1 Alkohol Fra 250 til 500 innbyggere med et risikofylt forhold til alkohol. Hver innbygger over 15 år drikker cirka. 10 fl. pils per uke. Ungdom mellom 15 og 20 år i Nord-Trøndelag cirka. 6 fl. pils pr. uke. For ungdom mellom 15 og 16 år er tilsvarende cirka. 3 fl. pils pr. uke. (40 % av aldersgruppen drikker ikke) 33 % av 10-endeklassingene oppgir at de har vært beruset mer enn 10 ganger siste år Tallene stemmer godt overens med det som fremkommer i HUNT3/Ung HUNT undersøkelsen. Omsetningen av brennevin, vin, øl og rusbrus er i Kommunen for perioden 2000-2007 steget med over 30 %, nesten 376.000 liter 1.5.2 Illegale rusmidler Det er av naturlige årsaker vanskelig å fastslå eksakte tall på brukere og stoffmengde som benyttes i Kommunen. Ut fra nasjonal statistikk fra SIRUS, omregnet til lokale tall, finner vi følgende; Kommunen har cirka 200 brukere av hasj/marihuana (cannabis) i alderen 15 22 år 600 i aldergruppen 20-44 år 60 brukere på amfetamin 20 brukere av kokain og heroin 2 overdosedødsfall i 2009 90 % av alle vinningsforbrytelser i kommunen kan spores tilbake til cirka. 40 personer 1.5.3 Psykiatri Psykiatritjenesten fikk i 2008 182 NYE henvendelser 1.5.4 Vold Når det gjelder vold og rus, er dette i all hovedsak knyttet alkohol. 51 % av volden i Nord-Trøndelag skjer fra klokken 2300 til klokken 0300 natt til lørdag og søndag 4 av 5 gjerningsmenn beruset 2 av 3 offer beruset 4 av 10 gjerningsmenn er i alderen 16-22 år I 63 % av sakene er det relasjon mellom offer og gjerningsmann

1.5.5 Barnevern Det er registrert en økning på 103 nye barnevernssaker (over 100 %) i Kommunen i løpet av fem år. Disse sakene er en indikator på voksenproblematikk der rus og psykiatri ofte er en medvirkende årsak. Det kan være over 500 barn i Steinkjer Kommune som lever i familier med rusproblem. 1.5.6 Forebygging Steinkjer kommune mangler en helhetlig plan i det totale forebyggende rusarbeidet. 1.5.7 Koordinering Å finne fram i systemene for friske ressurssterke mennesker kan være en utfordring. For en nedkjørt rusavhengig med en utslitt familie kan det være uovervinnelig. Kommunen mangler en dør å gå inn eller ett nummer å ringe når de har bekymringer for eller allerede sliter med et rusproblem. Kommunens hjemmeside gir ingen informasjon om rus. 1.5.8 Kunnskap Flere av Kommunens avdelinger tilkjennegir manglende kompetanse innen rusfaget. Kompetansen har forsvunnet 1.5.9 Fokusområder i planens tiltaksdel Planen legger til grunn at den videre utviklingen på rusområdet i Steinkjer påvirkes av hvor vidt vi lykkes med rusarbeidet på 5 konkrete områder 1. Tilgjengelighet av rusmidler Voksenrollen. Kan vi gjennom konkrete tiltak gjøre tilgjengeligheten på alkohol vanskeligere for de under 18 år Utsette debuten. Og redusere tilgjengeligheten på illegale stoffer generelt? 2. Rehabiliteringstilbudet Den rusmiddelavhengige. Kan vi gjennom gode rehabiliteringstiltak redusere brukerens behov for rekruttering til miljøet? Få flere til å ta avstand til rekruttering av nye brukere 3. Rekrutteringen Foreldrerollen. Kan vi gjennom konkrete forebyggende tiltak sikre oss at færre ungdommer blir tiltrukket av rusmiljøet av mangel på sunne fritidsaktiviteter? 4. Koordineringen Kan vi konkret samle/koordinere kommunens ressurser på rus på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Og dermed få en bedre tjeneste? 5. Kompetanseutviklingen kan vi gjennom koordineringen bygge en sterk kompetanseenhet i kommunen som kan være bærebjelken i rusomsorgen både i et forebyggende og rehabiliterende perspektiv?

2.0 Innledning, plangrunnlag og føringer 2.1 Innledning Kommunen skal etter alkoholloven 1-7d utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva planen skal inneholde, men i merknadene til loven står det at den bør angi hva som er målet med Kommunens alkoholpolitikk, og hvilke virkemidler som vil tas i bruk for å oppnå dette. Videre sies det at planen bør konkretisere hvilke tiltak det vil satses på for å oppnå den nasjonale målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Dette forsøkes innfridd ved dette planarbeidet. Videre er intensjonen om at planen ikke skal ha ensidig fokus på alkohol og bevillinger. Rusmidler i planen defineres derfor som alkohol, narkotika og medikamenter. Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikk i lovgivningen, og kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet, og disse gjelder i hovedsak følgende lover; Lov av 16. mai 1997 nr. 28 om omsetning av alkoholholdig drikke med videre Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester med videre Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene Lov av 17. juni 1992 om barnevernstjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern Alkoholloven 1 ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gav kommunene større frihet til å forme sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra lokale forhold. Dermed har kommunens rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før for og nå så vel lokale som nasjonale målsetninger. Når det gjelder den enkelte kommunes mulighet for påvirkning i forhold til det å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader, viser forskningen at det er kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet som er blant de mest effektive i så måte. 2.2 Plangrunnlag Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at denne planen må være tverrfaglig og tverretatlig. Den må omfatt alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som eksempelvis, bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av personer som misbruker rusmidler. Hensikten er at Steinkjer Kommunes rusmiddelpolitiske arbeid ses i sammenheng. 2.3 Føringer Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet berører helse- og velferdstjenestene, NAV, skole, kultur, idrett og organisasjonsarbeid. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan har derfor mange områder felles med andre kommunedelplaner eksempelvis; folkehelseplanen, habilitering og rehabiliteringsplanen, kommunens boligprogram, barnevern, psykiatriplan og annet planverk. 1 Lov av 16. mai 1997 nr. 28 om omsetning av alkoholholdig drikke m.v

Av de nasjonale planer som har vært retningsgivende i arbeidet nevnes Opptrappingsplan for rusfeltet og Samhandlingsreformen, begge fra Helse og Omsorgsdepartementet. De resultat fra Ung HUNT /HUNT 3 undersøkelsen som foreligger er tatt inn i planen. 2.3.1 Nasjonale føringer Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og det legges fram handlingsog strategiplaner. Nasjonale mål og strategier kan variere med regjeringer, men det vil likevel være en bred partipolitisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Nasjonale mål og strategier skal være utgangspunktet for utviklingen av de kommunale mål og strategier. I St.prp. 1. 2008 kom Regjeringen med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen viser regjeringens satsningsområder innenfor feltet, og hovedmålet for ruspolitikken er lik alkohollovens formålsparagraf; Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. De overordnede målene deles opp i fem hovedmål: Mål 1 Tydelig folkehelseperspektiv 2 Mål 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4 Forpliktende samhandling Mål 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Fylkesmannen påpeker at Nord-Trøndelag er et godt fylke å bo i. De fleste som bor her får den hjelpen de trenger. Det er likevel tre områder som er særlig utfordrende. 1) Kommunenes ansvar for å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud. Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgaver overfor rusmiddelmisbrukere, som følge av kapittel 4 og 6-1, jfr. 8-1 i Sosialtjenesteloven og forskrifter om Internkontroll i sosial og helsetjenesten. I dette ligger bl.a. at kommunen skal sikre at den rusavhengige som søker sosiale tjenester hjemlet i sosialtjenesteloven 4-2 får tildelt tjenester i samsvar med lovens bestemmelser om enkeltvedtak. Under dette ligger plikten til, gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, hjelpe den enkelte til å komme seg bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. 2) Behov for økt kvalitet og kompetanse i tjenestene. Sosialtjenesten skal bistå med å etablere behandlingsopplegg, følge opp klienten i behandlingsopplegg og utarbeide tiltaksplan for klienter i institusjon, herunder individuell plan (IP). 3) Mangel på kunnskapsbasert praksis. Dette handler om å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forsknings- og erfaringsbasert materiale og klientens ønsker (brukermedvirkning) og behov i den gitte situasjonen Når det gjelder satsingsområdene innenfor rusrelaterte virksomhet er det likevel 2 felter som peker seg ut; de tyngste og de yngste. I Opptrappingsplanen for rusfeltet understrekes det at alkoholkonsumet i Norge øker, og i følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har alkoholkonsumet i Norge økt 2 Helse og omsorgsdepartementets definisjon på folkehelse; Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen.

betydelig de siste 10-15 årene og er nå det høyeste siden 1870-årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen 15-20 år. De påpeker også at all kunnskapsbasert forskning viser at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer. Helse og Omsorgsdepartementet har anslått at alkoholbruk koster det norske samfunnet 20 milliarder kroner pr. år. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor stor andel av den samlede sykdomsbyrden (tap av friske leveår) som kan tilskrives alkohol, narkotika og tobakk. I vår del av verden (Vest Europa) er det beregnet at cirka. 12 prosent av tapte friske leveår skyldes alkoholforbruk, og at alkohol, nest etter tobakk, dermed er den viktigste risikofaktor for tap av friske leveår. Det er derfor viktig å rette oppmerksomheten mot alkoholforbruk, tilgjengelighet og bevillingspolitikk. Opptrappingsplanen vektlegger betydningen av å opprettholde virkemidler som begrenser tilgangen på alkohol, selv om dette ikke samsvarer med ønsker fra de som driver salgs- og serveringssteder. Det er derfor en betydelig utfordring for kommunen å føre en alkoholpolitikk som balanserer næringslivsinteresser og sosiale- og helsepolitiske hensyn. Også den politiske plattform for flertallsregjeringens videre arbeid for perioden 2009 2013 (Soria Moria II erklæringen) følger opp innsatsen mot rusavhengighet. Dette med å påpeke at alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert og at ettervernet er for dårlig. Regjeringen vil bruke de neste årene til systematisk å bygge opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Et arbeid som skal bære preg av godt samarbeid mellom alle nivåer og mellom offentlige og private instanser. 2.3.2 Alkoholpolitiske planer for steinkjer kommune Det er kommunestyret som utformer den lokale rusmiddelpolitikken. Denne består av så vel tilgjengelighetsregulerende virkemidler det vil si. bevillingspolitikk, håndhevelse av alkohollovens bestemmelser, samt tiltak rettet inn mot forskjellige målgrupper. Det kan skilles mellom 3 typer tiltak; Tiltak rettet mot hele kommunens befolkning Tiltak rettet mot særlig risikoutsatte grupper Tiltak rettet mot den/de rusmiddelavhengige Arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan baserer seg på en revidering av den rusplanen Steinkjer kommune hadde for perioden 2004-2008, vedtatt av Kommunestyret den 25.08.04. Planens overskrift var; Tenk mens du kan og hovedmålet var å: Redusere skadevirkninger av rusbruk - redusere antallet nye rusmisbrukere hvert år - motvirke bruken av illegale rusmidler. Dette grunnlagt på visjonen; Et oppvekstmiljø som gir barn og unge spennende og sunne aktiviteter uten bruk av rusmidler Planen listet opp en rekke utfordringer det var ønske om å satse på i perioden 2004-2008, men nevner også tiltak gjeldende inn i kommende planperiode 2009-2012. En del av tiltakene er fullført, eksempler;

Nattevandring i sentrum i helger og ved spesielle anledninger SLT 3 koordinator på plass Økt fokus på foreldreansvaret i svangerskapet, og som foreldre til barn og unge Helsesøster informerer alle gravide om skaderisiko for fosteret ved rusmisbruk i svangerskapet Samarbeidsavtale mellom kommunen og MOT m.fl. Utfordringen ved denne planen var allikevel mange tiltak med stor spredning og en utydelig ansvarsfordeling. Ved siden av denne har Steinkjer kommune også en alkoholpolitisk plan knyttet opp mot salgs-, skjenke- og serveringssteder. Denne planen er i stor grad koblet opp mot Alkohollovens bestemmelser og sanksjoner ved salg og skjenking. Planen er datert 01.06.2005 og revidert 05.06.08. 2.3.3 Kommunens bevilgningspolitikk 4 Steinkjer Kommune legger alkohollovens 1-1 Lovens formål til grunn for ruspolitikken i Kommunen. Der heter det bl.a.; å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. Det er et mål for Kommunen å ha seriøse, gode og varierte møteplasser for befolkningen i byens restauranter, puber og spisesteder. Det legges vekt på å utforme retningslinjer som er forutsigbare for bransjen, og at de forplikter både kommunen og bransjen, og at de fører til likebehandling. Det skal legges vekt på å hindre økonomisk kriminalitet slik at kommunen kan bidra til å forebygge og begrense en uheldig utvikling i bransjen og at dette vil være et viktig virkemiddel for å skape rettferdige konkurranseforhold. Kommunen vil understreke at barn, unge og unge voksne er en viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet. Det er derfor viktig å opprettholde idretts- og fritidsarrangementer som er rettet inn mot barn og unge som alkoholfrie soner. Oppslutning av ungdomsklubber i byen vil også være en viktig forutsetning for å nå alkohollovens formål. Det skal være et felles ansvar mellom bevillingsmyndighet og bevillingshavere til å opprettholde et trygt uteliv i byen og at alkoholomsetningen finner sted i samsvar med gjeldende lovverk og kommunale vedtak. Dette forplikter næringen til å være et ansvarlig vertskap. Kommunen vil tilrettelegge for et nært samarbeid mellom bransjen og bevillingsmyndighet ved å opprettholde jevnlige møter for utveksling av informasjon, faglige oppdateringer og erfaringer. 3 Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak 4 Alkoholpolitisk Handlingsplan (delplan) revidert 05.06.2008, vedtatt med virkning fra 03.09.2008.

3.0 INNSPILL I PLANPROSESSEN Både brukerorganisasjoner og ulike ressursgrupper har vært involvert under utarbeidelsen av planen. Her følger de innspill som er kommet; 3.1 LMS 5 avdeling steinkjer og omegn. Se rus i familieperspektiv, og samhandle med pårørende. Dette gir bedre rusomsorg og bedre utnyttelse av ressursene. Den rusavhengige og familien påvirker hverandre gjensidig. Pårørende trenger hjelp for egen del fordi de er i en vanskelig livssituasjon, de sliter med skyldfølelse og skam. Usikkerheten sliter og pårørende kan bli medavhengige og syke. Bruk ansvarsgrupper - før, under og etter behandling/soning osv. Involver pårørende hvis mulig og bruk individuell plan. Individuell plan er et godt verktøy når det fungerer. Gi opplæring, å bidra til holdningsendringer. Se mennesket med et rusproblem, ikke bare rusmisbrukeren. Vær på tilbudssiden og møte mennesket der vedkommende er i livet. Sørg for gode verktøy og tilbud. Ta utgangspunkt i vedkommendes potensial og motiver til behandling. Vær til stede når den rusavhengige er motivert og bruk ventetiden til forberedelse før behandling. Utvid begrepet rusbehandling. Rusbehandlingen starter når den rusavhengige tar det første skrittet, eller når pårørende får hjelp. Sørg for koordinerte tjenester. Det er uvesentlig for brukeren om han/hun mottar hjelp fra 1. linje eller 2. linje, om det heter rusomsorg eller rusbehandling. Sørg for sømløse overganger. Unngå opphold mellom tiltakene; motivering, behandling og rehabilitering. Sats på kvalitet og kompetanse i tjenestene. Tilby vaksinering, for eksempel mot hepatitt som sprøytebrukere er utsatt for. Øk tilgjengeligheten på tjenester til rusavhengige. Kommunens satsing på lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere (Feltarbeidertjenesten) er et skritt i riktig retning. Dette tilbudet bør bygges ut slik at det utgjør et mer komplett helsetiltak med mer fleksible åpningstider (også på ettermiddag/kveldstid). Rusavhengige må gis et helsetilbud på lik linje med øvrig befolkning! Psykisk syke som ruser seg krever egne program. Ofte mangler de bo-evne og trenger bolig med tilsyn /oppfølging/ bo-veiledning. Steinkjer kommune må satse mer på tilpassede boliger for rusavhengige. Det må være ulike grad av oppfølging alt etter hvor syk den rusavhengige er, både fysisk og psykisk. Det skal følge oppfølging med kommunal bolig. De må sikres et minimum av menneskeverd, slik er det ikke alltid i dag. Dette er svært tungt for pårørende å være vitne til, og det er umulig for pårørende å ta ansvar i en slik situasjon. Kvinnelige rusavhengige kan være utsatt for vold, krenkelser og seksuelle overgrep av mannlige rusavhengige, kjærester, dopselgere og andre. Disse kvinnene sliter med svært dårlig selvbilde og mye skam. Det stiller store krav til kompetanse å hjelpe slike kvinner, og de er ekstra vanskelige å nå. Se LAR som en del av et opplegg med rusfrihet som mål. Endre holdninger rundt taushetsplikten slik at denne fungerer som den skal og ikke blir noe hjelpeapparatet skjuler seg bak. Tenk forebygging på flere nivå. Gjeldsrådgivning er også forebygging, denne bør styrkes i forhold til dagens nivå. Samarbeid lokalt med frivillige organisasjoner og andre. LMS avdeling Steinkjer og omegn er bedt om å prioritere tiltak, og disse tiltakene ser vi som aller viktigst å få raskt på plass; 5 Landsforeningen mot stoffmisbruk

Økt koordinering av rusarbeidet i Steinkjer kommune for å sikre kvalitet og kompetanse i tjenestene, der man ser rus i et familieperspektiv. Kommunale boliger med ulik grad av oppfølging av rusavhengige. De sykeste trenger bolig med døgnkontinuerlig bemanning. Enhver som trenger kommunal bolig, trenger oppfølging i en eller annen form. Videreutvikle kommunens lavterskeltilbudet (Feltarbeidertjenesten) for rusmiddelavhengige. Rusavhengige bør ha et helsetilbud på lik linje med resten av befolkningen. Økt bruk av ansvarsgrupper og individuelle planer. Om nødvendig må kompetansen heves i forhold til dette, og det må legges opp rutiner/systemer som sikrer kvaliteten. Bruken av ansvarsgrupper og individuelle planer må være systemavhengig, ikke personavhengig. Styrke tilbudet om gjeldsrådgivning for rusavhengige. 3.2. Tilbud til pårørende Pårørende til personer, som har et problematisk forhold til rusmidler, har tilbud fra kommunen ved Lav terskel tiltak (LAV) en kveld hver 14.dag. Tilbudet gir mulighet til veiledning både i gruppen og individuelt, sosiale aktiviteter - inkludert måltid- og ikke minst mulighet til å treffe andre i samme situasjon som seg selv. De får da oppleve at de ikke er alene med tunge tanker og erfaringer de føler seg maktesløse i forhold til. LAV har et tett samarbeid med Landsforeninga Mot Stoff (LMS), som har tilbud samme ukekveld som kommunen, den uka kommunen ikke har tilbud. Det betyr at pårørende har tilbud om et treffsted en kveld hver uke. Målsetting for videre arbeid må være å etablere et pårørendesenter, ledet av pårørende. Steinkjer kommune har fått kr. 560.000.- fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til prosjektet LAV. Av disse er kr. 50.000.- øremerket tannhelse til de som evt. faller utenfor 4-2 i sosialtjenesteloven. 3.3 Fra rusmiddelavhengige 6 Steinkjer kommune er ikke flink til å ivareta menneskeverdet i oss som er rusavhengige. Vi blir stigmatisert alle steder vi kommer, og sitter ofte igjen med følelsen av at vi blir sett på som samfunnets utskudd. Den eneste plassen som ivaretar oss, er kommunens feltarbeidertjeneste. De gir oss menneskelighet, hjelp til praktiske oppgaver og helseomsorg. Litt tragisk oppi dette er betegnelsen lavterskel, et forferdelig negativt ord som gjør noe med oss! En institusjon som skulle vært oss til hjelp, NAV, fungerer dårlig. Stadig skifte av saksbehandlere/veiledere, manglende saksbehandling grunnet sykdom, møtevirksomhet og kurs oppleves som tragisk. Enda verre blir det når vi for ente gang må fortelle vår historie av den enkle grunn at veilederne ikke finner mappene våre. Hvor gjør de av disse? Steinkjer er et relativt enkelt sted å få tak i dop, men de fleste av oss drar til Oslo eller Trondheim for å skaffe det vi trenger. Dette finansierer vi med den trygden vi mottar, samt at vi til tider må begå noe kriminell virksomhet slik at vi har varer å selge. Dette kan for eksempel være alkohol som vi videreselger. Det tragiske i Steinkjer er de unge som er i startfasen med et rusmisbruk. Miljøet er så lite at de fort kommer i kontakt med de mer garvede som kan føre de videre i en nedadgående spiral. Det må snarest gjøres noe på skolene for å forhindre at de faller ut. 6 Skrevet etter samtale med en gruppe av rus- og tidl. rusavhengige.

Det har liten hensikt å sende oss til avrusning og behandling når det ikke er tilfredsstillende tiltak når vi kommer tilbake til Steinkjer. Da kjeder vi oss etter noen få dager, og havner på kjøret igjen. Steinkjer må få på plass en institusjon, et ettervern med tilsyn. Der må det finnes fagfolk som kan rus, gjerne tidligere rusavhengige, og folk som kan psykiatri. I ettervernet må en ta høyde for at ting tar tid, og at mange får sprekker. Dette må være et sted en kan bo med tilsyn, ha enkle jobber på dagtid og aktiviteter ettermiddag/kveld. Det må være mulig å få samtaler med fagpersonell og andre når en har behov for det. En må få lære mer om økonomi og ikke minst mulighet for å ordne opp i gjeld. Inne på området må det også være mindre boenheter slik at vi får øvd oss i å bo for oss selv, før vi kan gå ut til andre boligformer. Avrusning uten ettervern er meningsløst! 3.4. Ettervernskontoret innherred (støttegruppa mot rus) Dette innspillet bygger på flere diskusjonskvelder på Ettervernskontoret. Gruppen har vært sammensatt av tørre alkoholikere og pårørende av begge kjønn. Med vår bakgrunn vil vi først og fremst komme med innspill rundt alkohol som rus. Disse er basert på det vi selv mener er viktig for at en alkoholiker skal få selvrespekten tilbake og greie å fungere i dagens samfunn. Steinkjer skal være åpen, lys og glad men for at kommunen skal lykkes med rusproblematikken må det føyes til kunnskap, forståelse og respekt fra alle som skal arbeide innenfor området rus. Vi har en forestilling (drøm/ønske) om hvordan alkoholikeren skal behandles når han/hun er klar til behandling. Når den rusavhengige vil til behandling Den rusavhengige går til fastlegen/legevakten som via et samarbeid med NAV sørger for nødvendige søknader. De kostnader som kreves til videre behandling bevilges. Pasienten sendes så direkte til medisinsk avrusning, og etter det til behandling. Dersom dette ikke kan skje umiddelbart, må pasienten oppbevares rusfri til han/hun kan behandles. Behandlingssted velges i samråd med pasienten. Slik vi skjønner lovverket er det fritt sykehusvalg, derfor mener vi det er viktig at den russyke får velge behandlingssted og behandlingsmåte selv. Rusavhengige som har innrømmet avhengighet og ønsker behandling må bli sett og hørt av alle i hjelpeapparatet. Vi anbefaler behandling med 12 trinnsprogrammet så lenge det er nødvendig for den enkelte. I en behandlingssituasjon er også pårørende ivaretatt med familieuke. Ettervern Perioden mellom avrusning til behandling er veldig viktig. Her vises det for dårlig forståelse og kunnskap fra fagfolk. Disse tiltakene bør være i mest mulig skjermet miljø, der det er langt til fristelsene. Etter behandling er det viktig at det finnes et rusfritt miljø i Steinkjer som den rusfrie kan oppsøke. Det bør derfor være god informasjon om slike rusfrie tilbud i kommunen på behandlingssentrene. Ettervernskontoret mener vi er et slikt miljø, og vi er villig til å forbedre og forandre tilbudet sammen med Steinkjer kommune. Pasienten skal få tilbud om etterbehandling minst en gang pr. år, enten på behandlingssted eller i kommunen. Dette gjelder også for pårørende. Pårørende som har levd over tid med en rusmisbruker, eller en som er blitt rusfri, bør få tilbud om gruppeterapi for å bearbeide vonde hendelser og kommende redsler. Individuelle Plan (IP) IP er en lovhjemlet rettighet, men vi kjenner ingen som har en IP som fungerer godt. Husk at prosessen er viktigere enn planen, og at det er den som eier planen som må styre prosessen.

Det må være lov å mislykkes, men likevel komme tilbake til egen IP. Det er viktig at alle som er involvert i IP viser respekt og har god kunnskap om rus og rusavhengige. Systemene Å finne fram i systemene for friske ressurssterke mennesker kan være en utfordring. For en nedkjørt rusavhengig med en utslitt familie kan det være uovervinnelig. NAV må ha rådgivere som hjelper de rusavhengige til å finne fram i systemet. Disse må ha god kunnskap om rus som sykdom og respektere hvert individ som trenger hjelp. Taushetsplikten Pårørende til rusavhengige blir satt utenfor på grunn av taushetsplikten. Vi ønsker en oppmykning av denne i enkelte sammenhenger. Økonomi I ettervernet bør det også være en obligatorisk økonomisk opplæring med hjelp om nødvendig. Dersom det trengs økonomisk hjelpeverge skal det være en som er ansatt i kommunen

3.5. En arbeidsøkt om rus Gjennom arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan ble det den 29. sept. 2009 avholdt en Arbeidsøkt om rus. Deltakerne var bredt sammensatt fra kommunens avdelinger, bruker/pårørende organisasjoner, eksterne samarbeids partnere; spesialisthelsetjenesten, politiet, Jarlegården, Kriminalomsorgen, Fylkesmannen og Ko-Rus Midt. Det ble fastsatt at det skulle arbeides med rusrelaterte spørsmål ut fra 3 sammenfallende områder: Den viser en antatt sammenheng mellom disse 3 faktorene. 1) Graden av tilgjengelighet på legale og illegale rusmidler 2) Hvorvidt den rusavhengige rekrutterer inn i miljøet (for å finansiere eget forbruk) eller advarer de som kan være på vei inn 3) Om Steinkjers befolkning (spesielt utsatte grupper) har noe meningsfull aktivitet eller er på leting etter tilhørighet Tanken var at graden av Steinkjers rusproblematikk avhenger av hvordan disse faktorene spiller sammen, samt hvordan kommunen i størst mulig grad kan få faktorene til å dra i positiv retning. Enkelt sagt kan en si at regulert tilgjengelighet, et rusmiljø som ikke har stort behov for rekruttering og få unge uten positiv tilknytning øker sannsynligheten for en redusert rusproblematikk Det ble gitt følgende tilbakemeldinger fra gruppene, (kort oppsummert): Ad 1) Økt primærforebygging med fokus på foreldres ansvar og holdninger. Større fokus på alkohol som tema, oppstart allerede på barnehagenivå og enda sterkere fokus gjennom skolen og innen de frivillige lag/organisasjoner. Endring i alkoholpolitikken, 1 times redusert skjenketid, med en prøveperiode på 4 år. Vinmonopolet bør flyttes til sentrum. Flere rusfrie arenaer, også ut i grendene. Ad 2)

De må satses på de tyngste og de yngste. Tidlig intervenering i barnehager og skoler. Få på plass koordinerende tiltak med ansvarsgrupper som funger. Gjennomgang av legenes rolle ved utskriving av medisin. Behov for døgnkontinuerlig akuttberedskap, ett telefonnummer! Bolig med oppfølging. Tilstrekkelig ressurser innen økonomisk rådgiving (gjeldsrådgiving). Men viktigst, ha tiltak på plass når den rusavhengige er rede og motivert for endring GRIPE MULIGHETEN! Ad 3) Kommunen må bidra til engasjerte lokalmiljøer. Sette inn ekstra tiltak i områder i kommunen som evt. viser seg mer utsatt enn andre områder. Primærforebygge med informasjonskampanje, skape debatter i foreldrefora, få foreldre i tale oftere og tydeliggjøre foreldreansvaret. Skolene/foreldrene bør bygge opp foreldrenett som skaper gode relasjoner mellom foreldrene, samt styrke foreldrenes autoritet som grensesetter. Ha foreldre og elevmøter som tydeliggjør holdninger til rus. Skolene må i større grad samhandle med andre etater. Dette må arbeides med å hjelpe barnevernet med å snu dårlig image. Lages bedre systemer for samtykke slik at hjelp/intervenering ikke stoppes av taushetsplikten. 3.6 Den kommunale ruspolitikken fra det politiske nivå Fra politisk hold i Steinkjer kommune fokuseres det spesielt på 3 områder når det gjelder rus- problematikk: Forebygging Bolig Aktivitet Da en også i Steinkjer, med bekymring, registrerer økt rusmiddelmisbruk blant ungdom fremstår utfordringen i det å ha et apparat som er i stand til å fange opp de det gjelder. Dette handler om å inneha tilstrekkelig ressurser slik at en på et tidligere tidspunkt kan sette inn forebyggende tiltak. Utfordringene handler om både økonomi, nok ansatte og ansatte med riktig kompetanse til tidlig nok å drive en målrettet og adekvat forebygging. Mye av dagens problematikk viser en større grad av kompleksitet som krever en betydelige tverrfaglig samhandling for å løse. Fastlegen vil her ha en viktig rolle i forhold til det å avdekke helseproblemer som kan skyldes rus- og rusmisbruk. Spesielt gjelder dette i forhold til barn som lever i familier med rusproblemer. Ved siden av det offentlige engasjement forventes det også at foreldre engasjerer seg i barnas liv for å forebygge rus og kriminalitet. Det må derfor arbeides systematisk for at en i enda større grad klarer å engasjere og motivere foreldre og foresatte til å delta mer aktivt i barnas skole og fritidsaktiviteter. Kvalitative forebyggende tiltak har positive effekter på mange nivå for den enkelte for at kommunen skal fremstå som en god kommune å vokse opp og bo i, men også samfunnsøkonomisk gjennom at vi reduserer behovet for fremtidige ressurskrevende tiltak.

Bolig er en nøkkelfaktor i all rehabilitering av mennesker med et rusproblem. Steinkjer Kommune har i dag hull i boligtiltakskjeden for disse og har en stor jobb å gjøre for å bedre dette tilbudet. Det må derfor arbeides fram et differensiert boligtilbud i kommunen. Arbeid og meningsfull aktivitet bygger opp mennesker og forebygger psykisk og sosial problematikk. Det å ha en fast struktur i hverdagen med meningsfulle rusfrie aktiviteter kan begrense rusbruken, øke motivasjonen for behandling og et senere rusfritt liv. En visjon i Steinkjer bør være; At alle har rett til et arbeid der de føler seg betydningsfulle uansett arbeidsevne, arbeidstid, bakgrunn og livssituasjon for øvrig. Å ha bolig, delta i arbeid eller aktivitet, ha en forutsigbar inntekt, sammen med god integrering og et rusfritt sosialt nettverk gir opplevelse av mestring. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har hatt stor fokus i mange år. Dette er positivt og bedrer kommunens sjanser for å lykkes. Framover vil dette fremstå som et krav for å nå oppsatte mål. Mye er på gang, men det er fortsatt behov for å opprettholde trykket og fokuset for å finne løsninger som fremmer det tverretatlige samarbeidet. 7 7 Espen E. Solheim, fung. hovedutvalgsleder i Helse og omsorg;, innlegg ved Arbeidsøkt om RUS 29.09.09

4.0 MÅL OG SATSINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN 2011 2014 4.1 Utfordringer Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen uttalte ved utallige dialogmøter og konferanser hvordan folkehelsen har endret seg. Rusproblematikk og psykiske problemer preger helsesituasjonen i stadig større grad, og dette vil være en utfordring for både de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Nye tall viser at 20% av alle sykehusinnleggelser er alkoholrelaterte. 8 En økende gruppe i befolkningen er eldre mennesker. Mange av disse lever alene, og enkelte opplever at overgangen fra aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelsen er vanskelig. Når totalforbruket av alkohol har økt kan en også se for seg at de nye eldre kan ta med seg sine drikkevaner inn i pensjonsalderen. Dette vil bidra til at mange eldre vil kunne utvikle rusrelaterte helseproblemer. I årene som kommer vil derfor kommunene stå overfor de samme utfordringene som velferdsstaten forøvrig i videreutviklingen av tjenester for rusavhengige, utfordringer som: økende press på tjenester økende konkurranse om arbeidskraften økende gap mellom tilbud og forventninger Det vil føre til krav om å effektivisere og prioritere. I dag merkes det ved en økende etterspørsel etter tjenester, både i Kommunen, NAV og i spesialisthelsetjenesten. Det er ventelister for behandlingstilbud. Samtidig setter Opptrappingsplanen for rusfeltet fokus på fagfeltet, og stiller krav både om bedre kvalitet, økt kompetanse, mer forebygging og samhandling mellom 1. og 2. linjen samt økt brukerinnflytelse. 4.2 RUSSITUASJONEN I STEINKJER 4.2.1 Alkohol WHO definerer storforbruk for kvinner på 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. Over dette forbruksnivået er det forhøyet risiko for helseskader som organskader Hver innbygger over 15 år i Norge drakk i 2008 cirka. 415 Alkoholenheter (AE). Dette tilsvarer cirka. 8 flasker pils (33 cl) per uke, alternativt 8 glass (12 cl) vin eller 8 doble (4 cl.) drinker. Ungdom mellom 15 og 20 år i Nord-Trøndelag drikker cirka. 5 liter ren alkohol pr. år. Omregnet blir dette 6 flasker øl per uke. OBS! 40% av denne gruppen har ikke drukket alkohol. For ungdom mellom 15 og 16 år er tilsvarende tall 3 flasker øl per uke. 8 Kilde: Rusbehandling Midt-Norge