STUDIEPLAN Videreutdanning i palliativ sykepleie 60 studiepoeng 2015-2017 1
1. INNLEDNING... 1 PALLIATIV OMSORG... 1 VIDEREUTDANNING I PALLIATIV SYKEPLEIE... 1 MÅLGRUPPE... 2 OPPTAKSKRAV... 2 VIDERE STUDIER MASTERGRADSSTUDIER... 2 HØGSKOLENS VERDIGRUNNLAG... 2 2. STUDIETS HOVEDMÅL... 2 LÆRINGSUTBYTTE ETTER ENDT VIDEREUTDANNING I PALLIATIV SYKEPLEIE... 3 3. STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING... 4 KORT EMNEBESKRIVELSE OG FORDELING AV STUDIEPOENG... 4 OVERSIKT OVER TEORI-, PRAKSISSTUDIER, STUDIEKRAV OG VURDERINGSFORM... 5 STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 6 Praksisstudier... 7 INTERNASJONALISERING... 8 4. EKSAMEN OG VURDERING... 8 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE... 8 Fravær i praksisstudiet... 8 ADGANG TIL EKSAMEN... 8 KARAKTERSYSTEM... 8 5. EMNEBESKRIVELSER... 9 EMNE 1A: KLINISK SYKEPLEIESPESIALITET - PALLIATIV SYKEPLEIE... 9 EMNE 2A: GRUNNLAG OG RAMMER FOR SYKEPLEIE LOVER, HELSEPOLITIKK OG YRKESUTØVELSE... 11 EMNE 3A: FAGUTVIKLING, PROSJEKTARBEID OG FORSKNINGSMETODE... 13 EMNE 1B: FORDYPNING I KLINISK SYKEPLEIESPESIALITET - PALLIATIV SYKEPLEIE... 14 EMNE 2B: GRUNNLAG OG RAMMER FOR SYKEPLEIE MENNESKESYN, ETIKK OG KULTUR... 16 EMNE 3B: FAGUTVIKLING, PROSJEKTARBEID OG FORSKNINGSMETODE - SKRIVING AV PROSJEKTPLAN... 17 0
1. Innledning Palliativ omsorg Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer palliativ omsorg slik: Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. Palliative care: [..] affirms life and regards dying as a normal process; intends neither to hasten or postpone death (WHO, 2013). Dame Cicely Saunders (1918-2005)blir regnet som den moderne hospicefilosofi sin grunnlegger. Hennes utsagn gir en god begrunnelse for hvorfor kompetanseutvikling innen palliativ omsorg er viktig: Hvordan et menneske dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg Studieplanen har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi, Kari Martinsens omsorgsfilosofi og har dessuten tatt hensyn til Helsedirektoratets (2015) beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere og European Association for Palliative Care (2004) sine anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie. Videreutdanning i palliativ sykepleie Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra det tverrfaglige videreutdanningstilbudet i palliativ omsorg som har eksistert siden år 2000 ved Haraldsplass diakonale høgskole. Det tverrfaglige fokus og samarbeid mellom ulike profesjoner og fagtradisjoner står sentralt i studiet. Undervisningen skjer i samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling i Helseregion Vest, Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, og fagmiljøene i veiledning, mindfullness og i grunn- og videreutdanningene i sykepleie ved høgskolen. I Bergen har Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus vært med på å utvikle faget gjennom tilbudene i hjemmebasert omsorg og ved den palliative sengeposten. I hvert av landets helseregioner er det etablert kompetansesentra i lindrende behandling. I Helseregion Vest er Kompetansesenter for lindrende behandling lokalisert til Haukeland universitetssykehus. 1
Utdanningen har som mål at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å møte utfordringer som pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid trenger. Studiet er en videreutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudie over to år med et omfang på 60 studiepoeng. Det legges til rette for studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner, foruten kliniske studier. Målgruppe Studiets målgruppe er sykepleiere og vernepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide innenfor palliativ omsorg i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Studiet henvender seg også til andre sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere, møte og gi faglig omsorg, pleie og behandling til mennesker med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Opptakskrav Opptakskrav er fullført 3-årig bachelor i sykepleie fra høgskole/universitet og ett års yrkeserfaring (12 mnd.) som sykepleier etter endt grunnutdanning. Videre studier mastergradsstudier Fullført Videreutdanning i palliativsykepleie gir grunnlag for å søke om innpasning i og opptak til relevante mastergradsstudier. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) eies av stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Bergen Diakonissehjem er en diakonal institusjon som siden 1918 har drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ omsorg, og en institusjon innenfor barnevern. Høgskolen har videreutdanningstilbud i palliativ sykepleie, legevaktsykepleie, akkutmedisinsk sykepleie, hjemmesykepleie, foruten innenfor veiledning og mindfulness. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studentene skal videreutvikle sine teoretiske, yrkesetiske og praktiske kompetanse i palliativ sykepleie som gjør dem i stand til å møte utfordringer som pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid trenger. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg faglig leder og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ omsorg. 2
Sentrale begrep i sykepleie er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet slik disse beskrives hos Martinsen (2000, 2003, 2005): Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk. Faglig skjønn handler om vurdering av og handling i konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at sykepleieren skal kunne handle etter beste faglige skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende. Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelighet inngår i en vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og faglig begrunnet måte. Det handler om faglig og menneskelig engasjement for å gjøre det beste for den andre. Læringsutbytte etter endt videreutdanning i palliativ sykepleie Kunnskaper: Etter endt videreutdanning skal studenten har spesialisert kunnskap om og innsikt i fagfeltene knyttet til palliativ sykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til relevante fagområder innen palliativ pleie og behandling. Ferdigheter: Etter endt videreutdanning skal studenten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med faglige utfordrende situasjoner. har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter, pårørende og kollegaer. kan formidle faglig innsikt og spesialisert kunnskap skriftlig og muntlig. Generell kompetanse: Etter endt videreutdanning skal studenten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. har høy etisk bevissthet i møte med pasienter med langtkommet uhelbredelig sykdom og kan vurdere yrkesetiske problemstilling. 3
3. Studiets innhold og oppbygning Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 Palliativ sykepleie utgjør 30 studiepoeng (sp) og fokuserer på klinisk palliativ sykepleie. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 10 studieuker hvorav 4 uker er praksisstudier på palliativt senter i sykehus og palliativ enhet i sykehjem. Emne 2 Grunnlag og rammer for sykepleie Sykepleiens grunnlag og kontekst utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester. Det utgjør totalt 3 studieuker. Emne 3 Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder og forskningsetikk utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 studieuker. 4
Oversikt over teori-, praksisstudier, studiekrav og vurderingsform Emne Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet- Palliativ sykepleie Grunnlagstenkning Smertefysiologi Symptomlindring Kartleggingsverktøy Semester med antall teori- og praksisuker 1. semester 3 teoriuker Studiekrav Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagtekst i forhold til symptomlindring. Undervise medstudenter og eller egen arbeidsplass (15sp) Eksamen og vurderingsform Studiepoeng Godkjent / ikke godkjent 15 Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Grunnleggende fenomen Kommunikasjon Lover Helsepolitikk 2. semester 2 teoriuker og 2 uker praksisstudier Skriftlig individuell hjemmeoppgave (7,5sp) To ukers praksisstudie med tilhørende refleksjonsnotat (2,5sp) Godkjent / ikke godkjent Godkjent / ikke godkjent 10 Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode 2. semester 1 teoriuke Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne (5sp) Godkjent / ikke godkjent 5 Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet Palliativ sykepleie Helhetlig tilnærming til lindring. Fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekter. Tiske dilemmaer Tverrfaglighet 3. semester 3 teoriuker og 2 uker praksisstudier Skriftlig eksamen 5 t (10 sp) To ukers praksisstudie og fagtekst (5sp) Gradert karakter A F Godkjent / Ikke godkjent 15 Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Hva som gir til livet 4. semester 1 teoriuke Arbeide med prosjektplan Inkl. i prosjektplan Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetoder skriving av prosjektplan Forskningsetikk Fagutvikling Individuell veiledning 4. semester 2 teoriuker Prosjektplan med muntlig fremlegg (15sp) Gradert karakter A F 15 5
Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving, individuelt og i grupper, og praksisstudier. Studenten anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudier og hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og frafall må varsles. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det gjennomføres individuell hjemmeoppgave og skriftlig skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. Fagtekster er en skriftlig redegjørelse for et tema og en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, forskning relatert til emnet og praktiske erfaringer. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt i studiet. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning og studenten utfordres til refleksjon og bearbeidelse av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, praksisstudier og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Det stilles krav om at studenten skal presentere ulike tema og gi undervisning til medstudenter/kollegaer/andre. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteraturstudier er sentralt og hvert emne har eget pensum som det forventes at studenten skal jobbe med for å tilegne seg kunnskap, innsikt og kompetanse. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen og deler av studiets pensum må derfor studeres på egenhånd. Læringsplattformen ved høgskolen er Itslearning. Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Refleksjon: Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. 6
Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til praksisstudiet der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksis. Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studentutveksling og internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmusprogrammet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet. Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside http://www.haraldsplass.no/hogskole/studere-i-utlandet Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Veiledning blir gitt på enkelte individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav. Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan de opparbeide seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med kollegaveiledning. Praksisstudier Praksisstudier har et samlet omfang på 4 uker. Det blir utarbeidet egen plan for praksisstudiene. To ukers praksis foregår I 2. og 3. semester og skal være med å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke den kliniske forståelse, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. 7
Internasjonalisering Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universiteter. Dette åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside http://www.haraldsplass.no/hogskole/studere-iutlandet 4. Eksamen og vurdering Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte knyttet til de ulike emnene er oppnådd. Det gjennomføres skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. Krav til studiedeltakelse All undervisning og praksis er obligatorisk. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som er angitt i læringsmålene. Fravær i praksisstudiet Praksisstudiet er obligatorisk. Fravær over 10% medfører at praksis ikke er bestått. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Alt fravær skal meldes høgskolen/praksisstedet så snart som mulig, og helst før fraværet starter. Adgang til eksamen Før studenten kan avlegge eksamen må spesifikke studiekrav være bestått / godkjent. I tillegg må forutgående eksamen være bestått før studenten kan levere avsluttende eksamen / prosjektplan. Karaktersystem Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler 3-9 med følgende formulering: Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god Meget god prestasjon som ligger klart over det forventede nivå C God God prestasjon som oppfyller forventningene D Nokså god Akseptabel prestasjon som likevel ikke oppfyller forventningene fullt ut E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 8
5. Emnebeskrivelser Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Palliativ sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Med utgangspunkt i den endrede kroppen fokuseres det på symptomlindring av de konkrete og framtredende kroppslige plager ved alvorlig sykdom ved livets avslutning. I tillegg vektlegges kommunikasjon, pårørende og organisering av palliativ omsorg i helsevesenet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i den historiske utvikling og grunnlagstenkning innen palliativ omsorg ha et bevist forhold til sykepleierens rolle i palliativ omsorg ha videreutviklet sine evner i kommunikasjon, relasjon og samhandling ha innsikt i smertens fysiologi og ha videreutviklet kunnskap og ferdigheter i smerteog symptomlindring ha kunnskap om sykdomsutvikling og kunne bidra til et sykdomsforløp der god symptomkontroll ivaretas ved strategiske og forebyggende tiltak ha kunnskap om ulike verktøy for kartlegging av smerter og andre plagsomme symptom ha kunnskap om ulike verktøy for å fremme trygghet, forutsigbarhet og fremme kvaliteten på palliativ omsorg ha kunnskaper om akutte tilstander ved langkommet kreftsykdom kan identifisere ulike stadier i det palliative forløp ha innsikt i kontekstens muligheter og begrensninger for utøvelse av palliativ omsorg kunne vurdere konsekvenser av alvorlig sykdom for både pasienten og familien/pårørende ha et reflektert forhold til pårørende og familiens situasjon og delaktighet ha kunnskap om barn som pårørende og relevante systemer for å ivareta sårbare grupper/personer kunne dokumentere, videreutvikle og formidle fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Hospicefilosofi og palliasjonens historie. Ulike stadier i det palliative forløp. Palliativ sykepleie til mennesker i alle aldre. Lindrende pleie og behandling i forhold langtkommet uhelbredelig kreftsykdom, hjertesykdom, lungesykdom, nevrologisk sykdom og demens. Symptomlindring knyttet til smerter, pustebesvær, dårlig ernæring (kakeksi), kløe, kvalme, diaré, obstipasjon, fatigue, munnsårhet, delir, angst og depresjon. Ulike kartleggings- og kvalitetssikringsverktøy. Organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase. 9
Pårørende, familie, barn og unge. Etterlatte, sorgarbeid og livsmestring, Kommunikasjon, relasjon og samhandlingskompetanse med alvorlig syke og døende og deres pårørende. Å ivareta seg selv. Studieformer Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner, Kliniske studier, Selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Ett undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat (15sp) Undervise medstudenter og egen arbeidsplass (inkl i øvrige sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Fagtekst: Skrive en fagtekst om aktuell, pensumrelatert tema i Emne 1. Fagteksten skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter. Fagteksten skrives individuelt eller i gruppe på to studenter. Fagtekstens lengde: 1500 ord, +/- 10 %. Sitater, anvendt teori og forskning skal kildehenvises etter gitte retningslinjer. Fagteksten leveres inn via Its learning. Bekreftelse på gjennomført undervisning, inkludert et kort notat mht. hvordan undervisningen ble gjennomført, bekreftes på Its learning. Godkjent fagtekst tilsvarer 15sp. Søk etter forskningslitteratur er inkludert i studiekravet. Hvilken forskningslitteratur som er søkt og kildehenvisningen til denne skal komme fram av litteraturlisten til fagtekstene. 10
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Studiepoeng: 10 Plassering: 2. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikkens slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til å bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Innhold Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid, veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep (7,5 sp) Presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emne (inkl i øvrige sp) To ukers praksisstudie med tilhørende fagnotat (2,5sp) Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 11
Beskrivelse av studiekravene Skriftlig individuell hjemmeoppgave er en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema eller en problemstilling knyttet til emne 2. Teamtikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier blir utdelt. Praksisstudie med refleksjonsnotat (2,5sp) Praksisstudie: For å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke den praktiske forståelsen av de teoretiske emnene er det krav om praksisstudier. I løpet av første semester skal studenten gjennomføre 2 uker med kliniske studier på palliativt senter og team i sykehus eller i palliativ enhet hvor fokus er symptomlindring, kvalitetssikring og organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase og pårørendes situasjon. Praksisstudiet kan avvikles på egen arbeidsplass, på eget hjemsted og søkes avviklet i utlandet. Praksissted velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Høgskolen har kontakt og kan tilby hospitering på følgende praksissteder Sunniva senter for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus og Palliativ avdeling ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Studenter med allerede lang relevant klinisk erfaring, kan søke fritak fra kliniske studier. Studenten utarbeider da et ekstra undervisningsopplegg med tilhørende fagnotat, tilsvarende beskrivelsen over. 12
Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode Studiepoeng: 5 Plassering: 2. semester Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Å kritisk vurdere forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler. Skriving av prosjektplan. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i litteraturdatabaser, selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne, 5 studiepoeng. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for sykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med oppgaven. 13
Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Palliativ sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 3. semester Å kunne møte og lindre pasientens komplekse og sammensatte smerte ved livets avslutning er i fokus. Da lidelsen er sammenvevd av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle, relasjonelle, eksistensielle og åndelige aspekter blir helhetlig og et tverrfaglig perspektiv vektlagt. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i og et reflektert forhold til hva det vil si å ha en helhetlig tilnærming som inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle aspekter til pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid ha et reflektert forhold til pasientens autonomi ha forståelse for eksistensielle og åndelige problemstillinger med relevans for palliasjon, i forhold til verdighet, integritet, anerkjennelse, makt avmakt, avhengighet, krenkelse og sosialisering/tilpasning ha innsikt i betydning av identitets-, etnisitet- og kulturforståelse i møte med lidelse ved livets avslutning ha kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse i det palliative team og frivillige som ressurser kunne delta i målrettet tverrfaglig samarbeid og faglige diskusjoner ha et reflektert begrunnet forhold til eutanasi, palliativ sedering og livsavslutning ha innsikt i og kunne bidra til å fremme livsmot via ulike tilnærmingsmåter ha innsikt i og et reflektert forhold til alternativ behandling ha ferdigheter i kommunikasjon generelt og i sårbare situasjoner spesielt kunne vurdere pasientens resurser og se muligheter for å fremme håp og livsmot i forhold til funksjon, behov, ønsker og muligheter Innhold Helhetlig palliativ omsorg som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov, Det tverrfaglige team; lege, prest, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom og pleiepersonell. Frivillige som resurs. Palliativ omsorg i et land med kulturelt mangfold. Å ta farvel med livet eksistensielle spørsmål og utfordringer, Intimitet og seksualitet, Lidelsens psykologi. Relasjon og kommunikasjons Oppmerksomt nærvær. Oppgjør og forsoning, Sjelesorg og åndelig veiledning, De siste dager og timer og når pasienten er død, Ritualer ved dødsfall, Tverrfaglighet og frivillighet, Etiske dilemma og refleksjon knyttet til livets avslutning, Fremme livsmot gjennom kreativ utfoldelse, musikkterapi, livshistoriefortelling, estetikk, poesi og kunst. Studieformer Forelesninger, refleksjon og diskusjon, Studiegrupper som forberedelse til felles diskusjoner, Selvstudium. Kliniske studier. 14