Inés Hardoy og Pål Schøne Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? Avkastning av ett år ekstra utdanning er tre ganger så høy for innfødte nordmenn som for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet. I denne artikkelen studerer vi betydningen av mismatch på arbeidsmarkedet for å forklare den store forskjellen. Resultatene viser at 60 prosent av denne forskjellen skyldes at ikke-vestlige innvandrere har lavere avkastning av utdanning, både når de er overkvalifiserte og når de har riktig utdanning i forhold til den jobben de gjør. 1 De 1 aller fleste studier av avkastning av utdanning finner at avkastningen er mye lavere for innvandrere enn for innfødte (se f.eks. Chiswick 1978, Chiswick og Miller 2005). Videre finner man ofte at utdanning gjennomført før innvandring har lavere avkastning enn utdanning gjennomført etter innvandring. Friedberg (2000) viser ved hjelp av amerikanske data at utdanning fullført i landet hvor man er født, har mye mindre avkastning enn utdanning tatt etter innvandring til USA. Bratsberg og Fagan (2002) viser at avkastning av utdanning blant immigranter i USA er høyere blant dem som fullfører utdanningen i USA. I en studie fra Norge viser Raaum (1998) at den lave avkastningen av utdanning for innvandrere skyldes lav avkastning av utdanning fra fødelandet. Hovedhensikten med denne artikkelen er å analysere nærmere den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere, og spesielt den utdanningen disse har med seg fra fødelandet. Derfor skiller vi mellom utdanning tatt i fødelandet og utdanning tatt i Norge. Vi ønsker å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes: 1. Mismatch, det vil si forskjellen mellom den formelle kompetansen som innvandrerne har på den ene siden, og det kompetansenivået som jobben krever på den andre. 2. Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Denne todelingen dreier seg om å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes forskjeller i fordeling av kjennetegn, og hvor mye som skyldes forskjeller i avkastning av kjennetegn. Å forstå dette mønsteret vil være viktig for å utvikle en politikk som kan utnytte innvandrernes kompetanse mer effektivt, og der igjennom øke integreringen av ikke-vestlige innvandrere på det norske arbeidsmarkedet. Kunnskap om disse sammenhengene er også viktig fordi lav avkastning Søkelys på arbeidslivet 3/2008, årgang 25, 401-416. ISSN 0800-6199 2008 Institutt for samfunnsforskning
402 Søkelys på arbeidslivet av utdanning for innvandrere kan påvirke deres incentiver til å investere i utdanning. Dersom de har den oppfatning at det ikke lønner seg å investere i utdanning fordi arbeidsmarkedet ikke verdsetter den, kan det i neste omgang føre til at innvandrere investerer mindre i utdanning, noe verken de eller samfunnet er tjent med. Orupabo (2008) viser i en kvalitativ studie at ikke-vestlige innvandrere som kommer til Norge med høyere utdanning, opplever at de ikke få utnyttet sin kompetanse. De føler seg ikke integrert selv om de har en jobb, og rapporterer at de ønsker en jobb hvor de får utnyttet egen kompetanse. I Norge, som i de fleste OECD-land, finner man at ikke-vestlige innvandrere har lavere timelønn enn innfødte, også etter kontroll for en rekke kjennetegn som har betydning for timelønn. Ikke-vestlige innvandrere er klart overrepresentert i jobber med lav timelønn, og selv om botid i Norge hjelper, så indikerer studier at ikke-vestlige innvandrere ikke tar igjen innfødte i løpet av yrkeskarrieren (se f.eks. Barth et al. 2004). Denne artikkelen bygger på en stor empirisk litteratur som har analysert betydningen av mismatch i arbeidsmarkedet (Sicherman 1991, Alba-Ramirez 1993, Kiker et al. 1997, Hartog 2000, Daly et al. 2000, Allen og van der Velden 2001, Büchel et al. 2003). Resultatene fra disse studiene viser at så mye som 20-50 prosent av alle arbeidstakere befinner seg i yrker som ikke er tilpasset den utdanningen de har (det vil si at de er overkvalifiserte eller underkvalifiserte for jobben sin). Et relativt robust funn i denne litteraturen er at overkvalifiserte arbeidstakere har en positiv, men lavere avkastning av utdanning sammenlignet med arbeidstakere med samme utdanning, men med riktig tilpasset jobb. Det er likevel kun et fåtall studier innenfor dette feltet som har fokusert spesielt på innvandrere (Battu og Sloane 2004, Chiswick og Miller 2005). Chiswick og Miller (2005) bruker amerikanske folketellingsdata for å studere hvorfor avkastningen av utdanning er lavere for innvandrere enn for innfødte. De finner at innvandrere får omtrent den samme avkastningen av utdanningen som innfødte når utdanningen er riktig tilpasset yrket, men de har en mindre negativ avkastning av underutdanning, sammenlignet med innfødte. Vår studie bygger på og utvider nevnte studie på flere måter. For det første presenterer vi analyser fra en økonomi hvor lønnsstrukturen er mye mer sammenpresset enn den amerikanske. For det andre fokuserer vi spesielt på ikkevestlige innvandrere, en gruppe som generelt har store integrerings- og assimileringsproblemer på arbeidsmarkedet i de fleste industrialiserte land. For det tredje skiller vi mellom utdanning tatt i fødelandet og utdanning tatt i mottakerlandet. Vi benytter registerdata på individnivå som omfatter alle registrerte jobber i Norge i 2003. Teoretisk utgangspunkt Det er flere grunner til at innvandrernes avkastning av utdanning fra fødelandet kan være lavere enn utdanning tatt i mottakerlandet. For det første; utdanning fra fødelandet kan inneholde store deler land- eller regionspesifikk kompetanse som
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 403 er mindre enn perfekt overførbar på tvers av landgrenser. Den regionspesifikke komponenten kan øke med den kulturelle og sosiale forskjellen mellom avsender og mottakerlandet. Mangelen på overførbar kompetanse kan føre til at innvandrere blir sluset inn i yrker hvor de er overkvalifiserte. For det andre varierer kvaliteten på utdanningssystemet mellom land. For eksempel bruker Bratsberg og Terrell (2002) amerikanske data fra 1990 og 1991 og viser at avkastningen av utdanning fra fødelandet er positivt korrelert med indikatorer på utdanningskvaliteten i fødelandet. For det tredje, lav avkastning av utdanning tatt før innvandring kan også være relatert til imperfekt informasjon i søkeprosessen. I jakten på jobb kan innvandrere og spesielt innvandrere med kort botid ha dårlig informasjon om spekteret av relevante tilgjengelig jobber som de kan søke på. Dermed kan de ende opp i jobber som de er overkvalifiserte for. For det fjerde kan diskriminering spille en rolle. Dersom diskriminering av innvandrere med utdanning fra fødelandet er sterkere overfor høyt utdannede enn overfor lavt utdannede, vil høyt utdannede være mer mistilpasset, og dette vil kunne bidra til å forklare lav avkastning av utdanning. Hvis diskrimineringen skyldes statistisk diskriminering, vil vi forvente at problemet reduseres med botid i Norge, siden mye av usikkerheten knyttet til arbeidstakerens sanne produktivitet vil reduseres over tid. Monopsonistisk diskriminering er en annen form for diskriminering, som kan forekomme når arbeidsgiver har markedsmakt til å sette lønnsnivået til arbeidstakerne. Manglende informasjon om relevante jobber kan være en kilde til monopsonistisk diskriminering. Som for statistisk diskriminering vil man forvente at denne formen for diskriminering vil reduseres med botid i Norge, siden relevant informasjon om relevante jobber vil øke over tid. På den annen side, dersom preferansebasert diskriminering er en viktig komponent i diskrimineringsbiten, så vil ikke nødvendigvis mer tid i mottakerlandet hjelpe, siden kilden til diskriminering ligger i arbeidsgivers preferanser for å ansette innfødte fremfor innvandrere, selv om innvandrerne er mer produktive. Det er generelt vanskelig å presist skille mellom de ulike forklaringene presentert over, og det er heller ikke formålet med denne artikkelen. Vår hovedambisjon er å dekomponere forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og ikkevestlige innvandrere for å svare på følgende spørsmål: Hvor viktig er forskjeller i forekomst av over-, riktig- og underkvalifisering, og hvor viktig er forskjeller i avkastning av over-, riktig- og underkvalifisering? Data og variabler Dataene er basert på individuelle registeropplysninger fra Statistisk sentralbyrå. Utgangspunktet er opplysninger om alle registrerte jobber i løpet av 2003. Hver jobb er registrert med en startdato, en stoppdato (hvis den har stoppet), lønn, arbeidstid, yrke, arbeidssted, antall ansatte og næring. Individinformasjon om kjønn, utdanning og fødeland er koplet inn fra ulike demografifiler.
404 Søkelys på arbeidslivet Den avhengige variabelen er logaritmen til timelønn. Timelønn er konstruert basert på informasjon om total lønn i jobben i løpet av en spesifisert periode, samt informasjon om avtalt arbeidstid. Utdanningsår er målt som antall utdanningsår etter ungdomsskole. Den varierer fra 0 til 12 og er en kontinuerlig variabel. 0 er kun grunnskole, 12 er antall år utdanning for personer som har doktorgrad som høyeste fullførte utdanningsnivå. For å gjennomføre de analysene vi ønsker i denne artikkelen, må vi begrense oss til personer som har gyldig utdanningsinformasjon. Andelen med manglende utdanningsinformasjon er markert høyere blant innvandrere med utdanning fra utlandet enn blant innfødte. En konsekvens av dette er at vi må utelate en relativt stor andel innvandrere som er registrert sysselsatte, men som vi ikke har utdanningsopplysninger om. Vår gruppe av innvandrere vil derfor ikke være representative for alle innvandrere på arbeidsmarkedet, og vil avvike fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Informasjon om yrke som vi benytter til å definere om en person er overkvalifisert, riktig kvalifisert eller underkvalifisert, er hentet fra SSBs standard for yrkesklassifisering. Vi benytter firesifrede yrkeskoder, basert på ILO-standard (ISCO 88). I alt har vi informasjon om 313 ulike yrker. Vi skiller mellom følgende to grupper av personer: innfødte og ikke-vestlige innvandrere. Ikke-vestlige innvandrere er personer fra Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Sentral-Amerika og Øst-Europa. For ikke-vestlige innvandrere lager vi to grupper: i) de som har fullført utdanningen i Norge ii) de som har all utdanningen fra fødelandet Den første gruppen består altså av innvandrere som har fullført utdanningen sin i Norge. De kan ha noe utdanning fra fødelandet, men de har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Den andre gruppen består av innvandrere som har all utdanning fra fødelandet. Innvandrer er definert ved at personen er registrert med fødeland fra et av landene i landgruppene vist ovenfor. Vi har ikke informasjon om innvandrerbakgrunn. Det betyr at ikke-vestlige adopterte innvandrere med to norskfødte foreldre er inkludert i kategorien. For å undersøke om dette kan være et problem for oss, gjennomfører vi noen kontrollanalyser for spesielle grupper. Disse er omtalt i resultatavsnittet og i note 6. I tillegg kontrollerer vi for følgende variabler: Kjønn, potensiell erfaring, avtalt arbeidstid og arbeidssted. Videre inkluderer vi kontrollvariabler for bedriftsstørrelse og næring, begge basert på registerinformasjon. Erfaring er potensiell erfaring, det vil si: Alder - antall år utdanning - 16. 2 Det er en svakhet at vi ikke har informasjon om faktisk yrkeserfaring. Avbrudd og perioder utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel som arbeidsledig, kommer ikke fram i vårt mål. Vi vet at ikke-vestlige innvandrere er sterkere representert blant de arbeidsledige enn innfødte. Det er derfor grunn til å tro at potensiell erfaring er mer i samsvar med faktisk erfaring for innfødte enn for innvandrere. Å bruke potensiell yrkeserfaring er en svakhet med analysene, men dette er en svakhet vi deler med mange andre analyser innenfor
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 405 dette området, se for eksempel Friedberg (2002) for en analyse av innvandrere på det amerikanske arbeidsmarkedet. For innvandrere som har tilegnet seg all utdanningen før innvandringen, splitter vi erfaringsvariabelen i to: i) potensiell erfaring i Norge og ii) potensiell erfaring før innvandring til Norge. Avtalt arbeidstid er målt med en dummy-variabel, som tar verdien 1 dersom personen arbeider fulltid (30 timer eller mer per uke), og 0 ellers. Arbeidssted er målt med en dummy-variabel som tar verdien 1 dersom virksomheten er lokalisert i Oslo, og 0 ellers. Informasjon om næring er basert på tosiffer NACE-kode. Vi benytter 9 ulike kategorier for næring. Informasjon om yrke er begrenset til arbeidstakere i privat sektor. Alle analysene i artikkelen er derfor begrenset til denne sektoren. Vi inkluderer både heltidsansatte og deltidsansatte, men grunnet usikkerhet knyttet til konstruksjon av timelønn blant personer med veldig kort deltid, utelater vi dem med kort deltid (mindre enn 7 timer per uke). Det samlede utvalget består av 952 002 observasjoner; 926 154 innfødte, 9109 ikke-vestlige innvandrere som har all utdanning fra fødelandet, og 16 739 ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Metode For å måle over- og underkvalifisering eller mismatch benytter vi den såkalte OUR-metoden (Over-Under-Required education approach). Basert på OURmetoden definerer vi en person til å være enten: i) overutdannet ii) underutdannet, eller iii) riktig utdannet Hver jobb antas å ha et bestemt krav til utdanningsnivå som regnes som nødvendig for å utføre jobben tilfredsstillende. Arbeidstakere som har høyere utdanning enn det som er regnet som nødvendig, er klassifisert som overutdannet. Motsatt er arbeidstakere som har lavere utdanning enn det som er regnet som nødvendig, klassifisert som underutdannet. Resten er klassifisert i gruppen riktig utdanning. Generelt er det tre metoder som benyttes for å måle mismatch på arbeidsmarkedet: i) jobbanalyser, ii) selvrapportere mål og iii) realiserte matcher. Jobbanalyser har som ambisjon å benytte objektive evalueringer av det nødvendige utdanningsnivået i yrker hentet fra ulike oversikter over yrkestitler, som for eksempel Standard Occupational Classification System i Storbritannia. Selvrapportere mål er basert på svar respondentene gir om hvilken utdanning som er nødvendig i yrket. Dette sammenlignes med den faktiske utdanningen personen har. Den tredje metoden, og den vi benytter i denne artikkelen, er basert på informasjon om realiserte matcher. Denne metoden benytter informasjon om faktisk utdanningsnivå i hvert yrke og konstruerer tre grupper: overutdannede, riktig utdannede og underutdannede. For å konstruere de tre gruppene har litteraturen
406 Søkelys på arbeidslivet to ulike fremgangsmåter: Den første metoden er en såkalt modaltilnærming ( The modal approach, Cohn og Kahn 1995). Denne tilnærmingen benytter modalverdien av antall år utdanning innen hver yrkesgruppe, det vil si den verdien av utdanning som forekommer oftest. Arbeidstakere som har en utdanning høyere enn modalverdien, klassifiseres som overutdannet, for dem som har utdanning lavere enn modalverdien, er det motsatt. Den andre tilnærmingen, og den vi benytter i denne artikkelen, er basert på mål på gjennomsnitt og standardavvik til utdanningsnivået innen hver yrkesgruppe (Verdugo og Verdugo 1989). Arbeidstakere med utdanningsnivå som er mer enn ett standardavvik over gjennomsnittet i yrket, er klassifisert som overutdannede. Motsatt, arbeidstakere med utdanningsnivå som er mer enn ett standardavvik under gjennomsnittet i yrket, er klassifisert som underutdannede. Resten, de som er innenfor pluss/minus ett standardavvik fra gjennomsnittet, er definert som personer med riktig utdanning. Både modalmetoden og gjennomsnittsmetoden har styrker og svakheter. En styrke er at metodene ikke er sårbare overfor subjektive svar fra respondentene. En svakhet er at metodene antar at arbeidstakere innenfor samme yrke utfører arbeid som krever samme utdanningsnivå. Det kan forekomme, for eksempel, at visse arbeidsoppgaver krever en viss spesialisering det er ikke tatt høyde for i yrkesgruppeinndeling. Empiriske studier som har sammenlignet resultater fra de to metodene, har funnet at de produserer svært like resultater (Hartog 2000). For hver av de tre gruppene (innfødte, ikke-vestlige innvandrere med all utdanning fra fødelandet, og ikke-vestlige innvandrere høyeste fullførte utdanning fra Norge) estimerer vi følgende lønnsrelasjon: (1) Logw i = 0 + α1underutdan ning i + α 2Riktig utdanning i + α3overeutdan ning i + α 4 α X + ε w er timelønn. Underutdanning er antall år med underutdanning, riktig utdanning er antall år med riktig utdanning, og overutdanning er antall år med overutdanning. For hver person er faktisk antall år utdanning lik: Riktig utdanning + overutdanning underutdanning. De viktigste koeffisientene som skal estimeres er α1, α2, og α3. Flertallet av studiene har funnet at det er en positiv avkastning av overutdanning, men lavere enn avkastningen av riktig utdanning, det vil si: α 3 < α 2 (Duncan og Hoffman 1981, Alba-Ramirez 1993, Rumberger 1987). Videre ser de fleste studier ut til å være enige om at det er en negativ avkastning av å være underutdannet, det vil si. α 1 < 0 i i En metode for å forklare forskjeller i avkastning av utdanning Ved hjelp av en metode utviklet av Chiswick og Miller (2005) vil vi dekomponere forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet på følgende måte: 1) forskjeller i fordelingen av over-, under- og riktig utdanning på hvert utdanningsnivå
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 407 2) forskjeller i avkastningen av over-, under- og riktig utdanning 3) forskjeller i hvordan arbeidstakere er fordelt mht. faktisk antall utdanningsår Før vi starter dekomponeringen, predikerer vi en timelønn for hvert individ og for hvert av de 12 utdanningsnivåene hver for seg. Når vi konstruerer lønnsmålet, antar vi følgende: For det første: Personene på hvert utdanningsnivå har en fordeling av over-, under- og riktig utdanning lik den som ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har. For det andre: Vi antar at personene har utvalgsgjennomsnittet av alle andre forklaringsvariabler. For det tredje: Vi antar at avkastningen av utdanning er lik for innfødte og ikke-vestlige innvandrere. Den predikerte timelønnen er så benyttet i en regresjonsanalyse hvor utdanning og de andre forklaringsvariablene inngår som høyresidevariabler. Regresjonen er vektet med antall ikke-vestlige innvandrere i hver utdanningsgruppe. Nå er vi klare til å dekomponere forskjellen i avkastning i de tre delene som er presentert over. For å få fram bidraget fra den første delen erstatter vi fordelingen av over-, under- og riktig utdanning til ikke-vestlige innvandrere med den tilsvarende fordelingen for innfødte. Dette gir oss en ny predikert timelønn. Denne timelønnen er så benyttet i en regresjonsanalyse med utdanning og de andre variablene som forklaringsvariabler. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i fordelingen av over-, under- og riktig utdanning mellom innvandrere og innfødte. For å få fram bidraget fra den andre delen predikerer vi en ny timelønn. Utgangspunktet er timelønnen fra del 1. Nå erstatter vi avkastningen av over-, under- og riktig utdanning for innvandrerne med de tilsvarende avkastningene til innfødte. Dette betyr at vi gir innvandrerne OUR-avkastningen til de innfødte. Deretter benytter vi denne predikerte timelønnen i regresjonsanalyse mot de samme forklaringsvariablene som tidligere. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i avkastning av OUR når vi skal forklare forskjellene i avkastning av utdanning. Til slutt tar vi hensyn til at innfødte og innvandrere har forskjellig fordeling av utdanningsnivåer. I den predikerte timelønnen i trinn 2 erstatter vi vektene for innvandrere med vekter for innfødte. Den nye predikerte timelønnen blir så benyttet i en regresjonsanalyse med de samme forklaringsvariablene som vist over. Denne øvelsen gir oss betydningen av forskjeller i fordelingen på tvers av utdanningsnivåer mellom innfødte og innvandrere. Til sammen vil disse tre trinnene forklare forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere. Resultater Tabell 1 presenterer forekomsten av over-, under- og riktig utdanning blant innfødte og innvandrere. Innvandrere med utdanning fra fødelandet har den klart høyeste andelen overutdannede og den laveste andelen med underutdannede. Omtrent 30 prosent av innvandrerne med utdanning fra fødelandet er overutdannet. Andelen som er overutdannet, er nesten tre ganger så høy for innvandrere med utdanning fra fødelandet sammenlignet med innfødte. Ikke-vestlige inn-
408 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Forekomst av over-, under- og riktig utdanning. Gjennomsnittsverdier og standardavvik i parentes Innfødte Andel overutdannet 0,109 (0,312) Andel riktig matchet 0,740 (0,439) Andel underutdannet 0,151 (0,357) Antall år med overutdanning 0,378 (1,133) Antall år med riktig utdanning 3,250 (1,635) Antall år med underutdanning 0,393 (0,990) Ikke-vestlige innvandrere. Høyeste utdanning fra Norge Andel 0,080 (0,271) 0,799 (0,400) 0,120 (0,325) År 0,284 (1,027) 2,696 (1,531) 0,310 (0,900) All utdanning fra fødelandet 0,289 (0,453) 0,528 (0,499) 0,182 (0,386) 1,382 (2,263) 2,628 (1,432) 0,424 (0,940) N 926154 16739 9109 vandrere med sin høyeste utdanning fra Norge har faktisk noe lavere andel overutdannede sammenlignet med innfødte. Dette siste resultatet virker å stå i motsetning til resultater i Støren (2008), som viser at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge har en høyere andel overkvalifiserte enn innfødte. Det er to viktige forskjeller mellom våre analyser og analysene til Støren (2008). Støren analyserer høyt utdannede, og hun benytter selvrapporterte mål på over- og underkvalifisering. Når det gjelder selvrapporterte mål, er det a priori vanskelig å vite betydningen av disse, men når det gjelder det første punktet, viser en enkel analyse for høyt utdannede at det også i våre data er slik at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra universitet eller høyskole har en høyere andel overutdannede sammenlignet med innfødte. Det betyr også at i vårt materiale er det slik at blant dem med videregående skole eller grunnskole fra Norge, er andelen overutdannede noe lavere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant innfødte. 3 Den nedre halvdelen av tabellen presenterer gjennomsnittlig antall år med over-, under- og riktig utdanning. Innvandrere med utdanning fra fødelandet har i gjennomsnitt 1,382 år med overutdanning. Dette er omtrent ett år mer enn hva innfødte har. For dem som har riktig utdanning, er forholdet omvendt. Innfødte har i gjennomsnitt 3,25 år med riktig utdanning, sammenlignet med 2,628 år for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Avkastning av antall år utdanning Tabell 2 presenterer resultater for avkastning av utdanning, målt som økning i timelønn av ett år ekstra utdanning. 4 Resultatene viser at innfødte har en avkastning av utdanning lik 6,8 prosent. 5 Relativt høy avkastning finner vi også for innvandrere med utdanning fra Norge, 5,5 prosent. Deler av denne avkastningen kan
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 409 Tabell 2. Avkastning av utdanning. Avhengig variabel: Log (timelønn). År 2003 Innfødte Konstantledd 4,286*** (0,002) Kvinne -0,173*** *** Utdanning 0,068*** (0,000) Potensiell erfaring fra Norge 0,009*** (0,000) Potensiell erfaring fra fødeland Fulltid 0,100*** Antall ansatte/100 0,020*** (0,000) Oslo 0,098*** Høyeste utdanning fra Norge 4,275*** -0,104*** (0,008) 0,058*** (0,002) 0,013*** 0,004** 0,006 (0,008) 0,007*** -0,001 Antall år siden innvandring 0,002* All utdanning fra fødelandet 4,505*** (0,022) -0,117*** (0,010) 0,025*** (0,002) 0,010** (0,004) -0,001-0,014 (0,012) 0,010*** (0,000) -0,012 (0,010) -0,005 (0,004) Kontroll på næring? Ja Ja Ja R 2 -adj 0.258 0.266 0.100 N 926154 16740 9109 Note: Signifikansnivå: *** 1 prosent, ** 5 prosent, * 10 prosent. reflektere en gevinst av å vokse opp i Norge. 6 På den andre siden, for innvandrere som har sin utdanning fra fødelandet, er avkastningen mye lavere, lik 2,5 prosent. Dette er omtrent en tredjedel av avkastningen til innfødte. Som forventet har innvandrere høyere avkastning av potensiell erfaring som er tilegnet i det norske arbeidsmarkedet enn fra potensiell erfaring fra før innvandring. For innvandrere med ett ekstra år utdanning fra fødelandet og med potensiell erfaring i Norge øker timelønnen med cirka én prosent, mens ett års potensiell pre-innvandringserfaring ikke har noen lønnseffekt. Disse funnene er på linje med internasjonale studier av avkastning av erfaring fra utlandet (se f.eks. Dustman 1993 eller Friedberg 2000). 7 En mulig forklaring på den lave avkastningen av utdanning for innvandrere med utdanning fra fødelandet er mangel på språkkunnskaper. Det finnes en stor empirisk litteratur om viktigheten av språk for suksess på arbeidsmarkedet (Chiswick 1991, 1998, Shields og Price 2001, Dustmann og van Soest 2002). Dessverre har vi ikke informasjon om språkkunnskaper i våre data. Men det finnes en indikasjon på betydningen av språk i Raaum (1998), der han benytter levekårsdata fra SSB som inneholder selvrapportert informasjon om språkkunnskaper. Resultater herfra indikerer ikke at språkkunnskaper er hovedforklaringen bak den store forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere.
410 Søkelys på arbeidslivet Tabell 3. Avkastning av over-, under-, og riktig utdanning. Avhengig variabel: Log (timelønn), År 2003 Innfødte Konstantledd 4,231*** (0,002) Riktig utdanning 0,094*** (0,000) Overutdanning 0,044*** (0,000) Underutdanning -0,042*** (0,000) Inkludert kontrollvariabler? Ikke-vestlige innvandrere, Høyeste utdanning fra Norge 4,227*** (0,015) 0,087*** (0,002) 0,025*** (0,003) -0,036*** (0,003) Ja Ja Ja Ikke-vestlige innvandrere, All utdanning fra fødelandet 4,416*** (0,022) 0,068*** (0,003) 0,013*** (0,002) -0,019*** (0,004) R 2 -adj 0,272 0,173 0,120 N 926154 16739 9109 Note: Signifikansnivå: *** 1 prosent, ** 5 prosent, * 10 prosent, Resultater fra OUR-modellen Tabell 3 presenterer resultater fra OUR-analysen. Avkastning av ett ekstra utdanningsår når utdanningen er i samsvar kravene i yrket, er høyest for innfødte: Denne avkastningen (når den er riktig tilpasset) er 9,4 prosent for innfødte og 6,8 prosent for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Forskjellen er statistisk signifikant. Dette betyr at selv når utdanningen er riktig tilpasset kravene i yrket, har innvandrere med utdanning fra fødelandet signifikant lavere avkastning av utdanning enn innfødte. For alle grupper finner vi at avkastningen av utdanning når den er riktig tilpasset kravene i yrket, er høyere enn den faktiske avkastningen vi fant i tabell 2. For innvandrere med utdanning fra fødelandet er forskjellen i avkastning lik 4,3 prosentpoeng (0.068-0.025). Dette indikerer at å ta hensyn til mismatch er viktig når man skal måle avkastningen av utdanning for innvandrere. For alle de tre gruppene finner vi at avkastningen av overutdanning er positiv, men lavere enn avkastningen av riktig tilpasset utdanning. Dette resultatet er vel etablert i OUR-litteraturen (Sloane 1996, Green et al. 1999, Hartog 1997, Chiswick og Miller 2005). Videre er avkastningen av overutdanning spesielt lav for innvandrere med utdanning fra fødelandet. Mens innfødte har en avkastning på overutdanning lik 4,4 prosent per år utdanning ut over det som er kravet i yrket, så har innvandrere med utdanning fra fødelandet kun 1,3 prosent avkastning. Forskjellen er statistisk signifikant. Tabell 1 viste at 28,9 prosent av innvandrerne med utdanning fra fødelandet var overutdannet. Gjennomsnittlig antall år med overutdanning er 4,05 år (blant dem som er overutdannet). Dette kan indikere at en stor andel av kunnskapen som innvandrerne har, ikke blir utnyttet effektivt i det norske arbeidsmarkedet.
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 411 Til slutt: For alle gruppene finner vi at det er negativ avkastning av hvert år med underutdanning. Dette er også et robust funn i OUR-litteraturen. Ett år ekstra underutdanning går sammen med en lønnsreduksjon på 1,9 prosent for innvandrere med utdanningen fra fødelandet. Innvandrere med utdanning fra fødelandet er gruppen som har den laveste lønnsstraffen av underutdanning. Relativ lav straff av underutdanning for innvandrere er på linje med resultater fra Chiswick (1978) og hans hypotese om sammenhengen mellom evner og motivasjon. Chiswick argumenterer for at lavt utdannede innvandrere med større sannsynlighet vil være underutdannet fordi de ofte vil være i yrker hvor deres utdanningsnivå er lavere enn det utdanningsnivået som kreves i yrket. Videre, dersom innvandrere er en høyt motivert gruppe, vil de kunne være i stand til å konkurrere til tross for at de har lav utdanning, og dette vil bli reflektert i en lavere lønnsstraff for å være underutdannet. Dersom lavt utdannede innvandrere er mer positivt selekterte enn høyt utdannede innvandrere, vil vi kunne få de resultatene som presenteres i tabell 3. Hva forklarer den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere? Tabell 2 viser at mens innfødte har en avkastning av ett år ekstra utdanning på cirka 6,8 prosent, så har innvandrere med utdanning fra fødelandet kun 2,5 prosent avkastning. Disse tallene er vist i de to første linjene i tabell 4. Den tredje linjen viser forskjellen, lik 4,3 prosentpoeng. I dette avsnittet ønsker vi å forklare hvordan denne forskjellen kan bli forklart med: i) forskjeller i fordeling av over-, under- og riktig utdanning ii) forskjeller i avkastning av over-, under- og riktig utdanning iii) forskjeller i fordeling av utdanningslengde Vi starter med å se på betydningen av forskjeller i fordeling av over-, under- og riktig utdanning (OUR). Den første kolonnen i den nedre halvparten av tabell 4 viser hvordan avkastningen av utdanning endrer seg når vi endrer faktorene. Først endrer vi fordelingen av innvandrernes fordeling av OUR slik at den er lik de innfødtes fordeling av OUR. Da øker avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet fra 2,5 til 3,7; en økning på 1,2 prosentpoeng. Målt i prosent av forskjellen i avkastning av utdanning vi ønsker å forklare, utgjør dette 28 prosent (1,2/4,3=0,28), som vist i den siste kolonnen. Dette betyr at forskjeller i fordeling av OUR mellom ikke-vestlige innvandrere og innfødte forklarer cirka 28 prosent av den totale forskjellen i avkastning av utdanning. Tabell 1 viste at innfødte i gjennomsnitt har flere år med riktig utdanningslengde og flere år med underutdanning enn innvandrere med utdanning fra fødelandet, mens innvandrere med utdanning fra fødelandet har flere år med overutdanning. Disse forskjellene i gjennomsnitt bidrar alle til å forklare forskjellene i avkastning av utdanning, men i ulike retninger: Flere år med riktig utdanningslengde og flere år med underutdanning blant innfødte bidrar positivt til å forklare forskjellen i avkastning, mens flere år med overutdanning bidrar i den andre retningen. Likevel,
412 Søkelys på arbeidslivet Tabell 4. Faktorer bak den lave avkastningen av utdanning til ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med innfødte Avkastning av utdanning Forklart andel prosent Innfødte 6,8 Ikke-vestlige innvandrere, all utdanning fra 2,5 fødelandet Forskjell i prosentpoeng 4,3 1. Antar at innvandrerne har de innfødtes 3,7 28 fordeling av over-, under- og riktig utdanning 2. Som 1, pluss antar at innvandrere har 6,4 60 innfødtes avkastning av over-, under- og riktig utdanning 3. Som 2 pluss antar at innvandrere har de innfødtes fordeling av utdanning 6,8 12 den første komponenten dominerer slik at forskjeller i OUR-kjennetegn bidrar til å forklare forskjellen i avkastningen av utdanning. Den neste linjen viser betydningen av forskjeller i avkastning av OUR. Vi erstatter avkastningen til OUR for innvandrere (0,068, -0,019 og 0,013) i tabell 3 med avkastningen av OUR for innfødte (0,094, -0,042, og 0,044). Dette betyr at vi gir innvandrerne OUR-avkastningen til innfødte. Med denne spesifikasjonen øker avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere fra 3,7 til 6,4. Det er en endring på 2,7 prosentpoeng. Målt som prosent av forskjellen i avkastningen som vi ønsker å forklare (4,3 prosentpoeng), utgjør dette cirka 60 prosent (2,7/4,3). Altså forklarer forskjeller i avkastning av OUR over halvparten av forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere med utdanning fra fødelandet. Til slutt justerer vi for at innfødte og innvandrere har ulik fordeling av utdanningslengde. Avkastningen av utdanning går da opp til 0,068. Vi er i mål. I sum viser resultatene i tabell 4 at den lave avkastningen av utdanning for innvandrere med utdanning fra fødelandet i hovedsak skyldes forskjeller i avkastning av OUR (60 prosent). Innvandrere har lavere avkastning av både antall år med overutdanning og antall år med riktig utdanning. De har også lavere straff av underutdanning. Til sammen forklarer disse tre komponentene mer enn halvparten av forskjellen i avkastning av utdanning mellom innfødte og innvandrere. Går vi til problemstillingen vi presenterte i innledningsavsnittet, betyr det at cirka 60 prosent av den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet kommer fra den andre komponenten: Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Konklusjon og diskusjon De aller fleste studier av avkastning av utdanning finner at avkastningen er mye lavere for innvandrere enn for innfødte. Videre finner man ofte at utdanning gjennomført før innvandring har lavere avkastning enn utdanning gjennomført
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 413 etter innvandring. Hovedhensikten med denne artikkelen er å analysere nærmere den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere, og spesielt den utdanningen de har med seg fra fødelandet. Vi ønsker å forklare hvor mye av den lave avkastningen som skyldes: 1. Mismatch, det vil si forskjellen mellom den formelle kompetansen som innvandrerne har på den ene siden, og det kompetansenivået som jobben krever på den andre. 2. Ulik avkastning av utdanning innenfor grupper som er henholdsvis overutdannet, riktig utdannet eller underutdannet. Alle analysene i artikkelen er basert på individuelle registerdata fra 2003, innhentet og bearbeidet av Statistisk sentralbyrå. Analysene begrenser seg til lønnstakere i privat sektor og til lønnstakere hvor vi har opplysninger om utdanning. For det første: Resultatene viser at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har den klart høyeste andelen overutdannede, sammenlignet med både innfødte og ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge. Nesten en av tre ikke-vestlige innvandrerne med utdanning fra fødelandet har en utdanning som er for høy i forhold til den jobben de har. Andelen overutdannede er nesten tre ganger så høy for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet som for innfødte. For innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge, er andelen overutdannede omtrent den samme som blant de innfødte. For det andre: Resultatene viser at avkastningen av utdanning målt som prosent økt timelønn ved ett år ekstra utdanning er 6,8 prosent for innfødte og 2,5 prosent for ikke-vestlige innvandrere som har sin utdanning fra fødelandet. Innfødte har med andre ord nesten tre ganger så høy avkastning av sin utdanning enn ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet. Til sammenligning finner vi at ikke-vestlige innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge, har en avkastning av utdanning som er mye nærmere de innfødtes, lik 5,7 prosent. Hva skyldes så den store forskjellen i avkastning av utdanning? Ved å benytte et analyseverktøy som skiller mellom de som er overutdannet, de som er underutdannet, og de som er riktig utdannet, finner vi at ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet har lavere avkastning av både overutdanning og riktig utdanning, mens de blir mindre straffet for antall år med underutdanning, sammenlignet med innfødte. En dekomponeringsanalyse viser at omtrent 60 prosent av forskjellen i avkastning av utdanning skyldes forskjeller knyttet til over-, under- og riktig utdanningslengde. Vi har dokumentert at ikke-vestlige innvandrere har mye lavere avkastning av utdanning enn innfødte, både når de er overkvalifisert og når de er riktig kvalifisert for yrket. Vår studie kan ikke forklare de nøyaktige mekanismene bak dette mønsteret, men basert på de fremlagte resultatene kan vi elaborere noe mer. Vi fant blant annet at avkastningen av utdanning er mye høyere for innvandrere som har sin høyeste fullførte utdanning fra Norge enn for dem som har all sin ut-
414 Søkelys på arbeidslivet danning fra fødelandet. Dette resultatet indikerer at å ha utdanning fra Norge er helt avgjørende. Videre kan det indikere at den lave avkastningen av utdanning for ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra fødelandet delvis kan skyldes manglende overførbarhet / lav kvalitet på utdanningen fra fødelandet. Ved å forlenge utdanningen i Norge kan man kompensere for manglende overførbarhet / lav kvalitet på utdanningen fra fødelandet. Til slutt kan vi heller ikke utelukke at statistisk diskriminering kan bidra til å forklare dette mønsteret. Fra arbeidsgivers synspunkt vil usikkerheten knyttet til den ansattes faktiske produktivitet kunne bli redusert betraktelig når utdanning fra fødelandet suppleres med utdanning fra Norge. Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektet Integration of non-western immigrants in the labour market: identifying policies that work, finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 173599). 2. 16 er alder ved fullført grunnskole. 3. Andelen overutdannede i gruppen med videregående skole eller lavere er generelt lav, og forskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere og innfødte er ikke stor, men siden andelen ikke-vestlige innvandrere i denne gruppen er større enn andelen innfødte, veier gjennomsnittstallet noe tyngre for ikke-vestlige innvandrere enn for innfødte, slik at det totale gjennomsnittet for personer med utdanning fra Norge viser at andelen overutdannede er noe lavere for ikke-vestlige innvandrere enn for innfødte Det har blitt hevdet, blant annet i Villund (2008), at det er vanskelig å måle overutdanning blant dem med videregående skole fordi det er vanskelig å påvise en sammenheng mellom utdanningsnivå og formelle kompetansekrav i yrket. Med vår metode benytter vi gjennomnittet av utdanningsnivået i yrket og variasjoner knyttet til dette som mål på over- og underutdanning. Dersom sammenhengen mellom utdanningsnivå og kompetansekrav er noe svakere blant dem med midlere og lave utdanninger, vil dette gi seg utslag i store standardavvik. Dette vil generelt bidra til lave andeler som enten er under- eller overutdannede, og siden vi er i den nedre halvdel i kompetansefordelingen, vil andelen overutdannede bli lav. 4. Kun personer som ikke mangler informasjon om yrke, er inkludert i analysene. For å danne oss et bilde av problemet har vi også estimert modellene til tabell 2, inklusive personer med manglende yrkesopplysninger. Resultater fra disse analysene viser at verken nivå eller rangering av avkastningen av utdanning mellom gruppene endres. 5. Den estimerte koeffisienten er lik 0,068. For å regne om dette nøyaktig til prosent må vi bruke følgende formel: (e(0,068)-1)*100, hvor e er eksponenten til koeffisienten. For koeffisienter under 0,10 er likevel koeffisienten multiplisert med 100 omtrent lik prosent endring. I artikkelen benytter vi den enkle omregningen når vi omtaler prosentendringer i teksten. 6. Gruppen med ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge vil også inkluderer adopterte. Avkastningen av utdanning for denne gruppen vil kunne inneholde effekten av å vokse opp i Norge med norske foreldre. Vi har gjennomført analyser hvor vi fjerner innvandrere fra Sør-Korea, Filippinene, Thailand og Sør-Amerika (utenom Chile) som kom til Norge før de fylte tre år. Dette reduserte antall observasjoner for gruppen ikke-vestlige innvandrere med utdanning fra Norge fra 16 739 til 15 686. Reduksjonen endret imidlertid ikke resultatene for avkastning av utdanning for denne gruppen. 7. Siden vi har tverrsnittsdata, kan vi ikke skille mellom kohorteffekter og livsløpseffekter.
Avkastning av utdanning for ikke-vestlige innvandrere: Hvorfor er den så lav? 415 Referanser Alba-Ramirez, A. (1993), Mismatch in the Spanish labour market. Journal of Human Resources, 28:259-278. Allen, J., R. van der Velden (2001), Educational Mismatches versus Skill Mismatches: Effects on Wages, Job Satisfaction, and On-the-job Search. Oxford Economic Papers, 53:434-452. Barth, E., B. Bratsberg og O. Raaum (2004), Identifying earnings assimilation of immigrants under changing macroeconomic conditions. Scandinavian Journal of Economics 106:1-22. Battu, H., og P. Sloane (2004), Over-Education and Ethnic Minorities in Britain. The Manchester School, 72:535-559. Bratsberg, B., og J.F. Ragan jr. (2002), The impact of host-country schooling on earnings. A study of male immigrants in the United States. Journal of Human Resources. 37:63-105. Bratsberg, B., og D. Terell (2002), School quality and the returns to education of U.S. immigrants. Economic inquiry, 40:177-198. Büchel, F., A. de Grip og A. Mertens (2003), Overducation in Europe. Current issues in theory and policy. Edward Elgar Publishing Limited. Chiswick, B. (1978), The effect of Americanization of on the earnings of foreign-born men. Journal of Political Economy, 86:897-921. Chiswick, B. (1991), Speaking, reading and earnings among low-skilled immigrants. Journal of Labor Economics, 9:149-170. Chiswick, B. (1998), Hebrew language usage, Determinants and effects on earnings among immigrants in Israel. Journal of Population Economics, 11:253-271. Chiswick, B. og P. Miller (2005), Why is the payoff to schooling smaller for immigrants? IZA Discussion paper No. 1731. Daly, M.C., F. Büchel og G.J. Duncan (2000), Premiums and penalties for surplus and deficit education. Evidence from the United States and Germany. Economics of Education Review, 19:169-178. Duncan, G.J. og S.D. Hoffman (1981), The incidence and wage effects of overeducation. Economics of Education Review,1:75-86. Dustman, C. (1993), Earnings adjustments of temporary migrants. Journal of Population Economics, 6:153-168. Dustmann, C. og A. van Soest (2002), Language and the earnings of immigrants. Industrial and Labor Relations Review 55:473-492. Friedberg, R. M. (2000), You can t take it with you? Immigrant assimilation and the portability of human capital. Journal of Labor Economics, 18:221-251. Green, F., S. McIntosh og A. Vignois (1999), Overeducation and skills Clarifying the concepts. Centre for Economic Performance, London School of Economics. Hartog, J. (2000), Over-education and earnings, where are we, where should we go? Economics of Education Review, 19:131-147. Kiker, B.F., M.C. Santos og M. Mendes De Oliveria (1997), Overeducation and undereducation, Evidence for Portugal. Economics of Education Review, 16:111-125. Orupabo, J. (2008), I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb. Søkelys på arbeidslivet, 25:51-62. Rumberger, R.W. (1987), The impact of surplus schooling on productivity and earnings. Journal of Human Resources, 22:24-50. Raaum, O. (1998), Utdanning, språkkunnskaper og inntekt blant ikke-vestlige innvandrere i Norge. Søkelys på arbeidsmarkedet, 16:191-201. Shields, M. og W. Price (2001), Language fluency and immigrant employment prospects, Evidence from Britain s Ethnic minorities. Applied Economic Letters, 34:295-300. Sicherman, N. (1991), Overeducation in the labor market. Journal of Labor Economics, 9:101-122. Sloane, P.J., H. Battu og P.T. Seaman (1996), Overeducation, undereducation and the British labour market. Applied Economics, 31:1437-1453. Støren, L.A. (2008), Strategier og forskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant nyutdannede vestlige og ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning. Søkelys på arbeidslivet, 25:99-117. Verdugo, R.N. Verdugo (1989), The impact of surplus schooling on earnings. Journal of Human Resources, 24:629-643.
416 Søkelys på arbeidslivet Villund, O. (2008), Riktig utdanning eller yrke. En registerbasert undersøkelse om kompetanse og arbeidsoppgaver hos ansatte med innvandrerbakgrunn. Statistisk sentralbyrå. Rapporter, 37/08.