1 2005
Kort om TRØKK! Utgiver: Mediatrykk as Ansvarlig redaktør: Ottar Hummelsund ottar@mediatrykk.no Redaktør: Olav Grinde olav.grinde@broadpark.no Grafisk design: Neste Planet dukken@nesteplanet.com Grafisk produksjon: Mediatrykk as Opplag: 5000 Papir, omslag og «utnappssider»: 100 g Royal Roto Briljant Papir, materie: 60 g Norstar Skrifttype, brødtekst: Sabon Roman, 9 pkt Overskrifter: Kabel Heavy, 60 pkt Omslaget er trykket i heat-set, mens materien er trykket i cold-set (såkalt «kombinasjonstrykk») på en Goss Universal 50 trykkpresse. Dette skjer i samme produksjon. For å oppnå best mulig billedgjengivelse, er TRØKK! produsert med ikke-periodisk raster. Dette er standard hos Mediatrykk men vi kan også produsere trykksaker med vanlig raster. Illustrasjon: Ariane Birkeland
Trykksak eller Internett? Det er fundamentale forskjeller mellom en trykksak å nå ut med sitt budskap via Internett. Faktisk er det og en Internett-presentasjon. Dagens utfordring er mottakeren som betaler «distribusjon» og eventuell å oppnå den optimale vekselvirkning mellom disse «trykking». Men det betyr ikke nødvendigvis at leserne kommunikasjonsformene. Det gjelder å si «ja takk, finner fram til din «brosjyre på nettet». Derfor bør det begge deler» på riktig vis for de utfyller hverandre være en selvfølge at Internett-adressen står tydelig på på en fantastisk måte! Men det forutsetter at man er visittkort og brevark, produktannonser og brosjyrer, i bevisst deres egenart. dine PowerPoint-presentasjoner, i Internett-sider er egentlig flerdimensjonale. Leseren navigerer akkurat dit han eller hun vil. Og det er langt mindre tålmodighet for langdryge budskap. Noen avsendere har misforstått. De lager nemlig nettsider som ser «Intet kan erstatte følelsen av å holde i en fysisk trykksak.» stillingsannonser og for den saks skyld på firmabilene. Et eksempel på god vekselvirkning, er å trykke en kortfattet brosjyre og henvise til fyldigere detaljinformasjon på bedriftens Internett-sider. Det sparer penger. ut som reklame. En slik kommunikasjon har liten Og det sikrer motiverte lesere til nettsidene. gjennomslagskraft. Vi sorterer og velger ut det som er Intet kan erstatte følelsen av å holde i en fysisk av interesse når vi får reklame i postkassen, men det trykksak. Det er ytterst få av oss som gidder å lese er få av oss som oppsøker reklame på Internett. en roman på skjermen. Og hagebladet, ukebladet, Sammenlignet med en trykksak er det nesten gratis næringslivsavisen og bilbladet vil vi helst ha hjem i posten, lese på biblioteket eller hos tannlegen, eller gripe med egen neve hos Narvesen. Som tekstforfatter har jeg sett kunder ta brosjyretekstene jeg har skrevet og ukritisk publisere dem på Internett. Men dette er et annet format, et annet medium og etter min vurdering krever det sensitivitet for dets egenart. Tanken bak TRØKK! er at du får lese stoff til ettertanke, om emner du vil vite mer om. Her finner du intervjuer med fotografer der de tenker høyt om sitt håndverk, artikler om typografi og betraktninger om papirvalg. Hvis du vil vite mer om Mediatrykk, få detaljer om trykkeriets tjenester, laste ned fargeprofiler, få tips for å lage gode PDF-dokumenter, valg av formater og mye mer inviterer vi deg til å besøke www.mediatrykk.no. God lesning, begge steder!
Kay Berg fikk et tilbud han ikke kunne avslå. Det var en aha-opplevelse å stå der med mitt første speilreflekskamera. I begynnelsen ble fire av fem bilder feileksponert, men innstillingene på denne duppeditten måtte jeg bare finne ut av, forteller han. Konfrontasjonens øyeblikk Det kom til et punkt der jeg måtte ta et valg. Frustrasjonen hadde økt på. Enten måtte jeg slutte, eller så måtte jeg virkelig begynne å ta bilder. Jeg var aldri i tvil. Det første halvåret jeg fotograferte, tok jeg fargedias. Det var mye billigere å få fremkalt enn sort/hvitt. Men det kriblet i fingrene, så jeg kjøpte mørkeromsutstyr som jeg stod med hjemme på kjøkkenet. Fremkalling av en sort/hvitt-rull slutter aldri å fascinere meg. Det er like spennende hver gang å se om det er tegning på negativene, om skyggepartiene og høylysene har det riktige toneomfang. Jeg bruker alltid tiden som trengs til å fremkalle egen film og lage egne forstørrelser ikke tale om at noen får ta fra meg den gleden! Siden det har sort/hvitt alltid vært min greie. Nærmere virkeligheten Forskjellen mellom fargebilder og sort/hvitt er forunderlig. Man skulle tro at et fargebilde er mer virkelighetsnært. Men jeg og mange andre fotografer opplever det motsatt at sort/hvitt-bildet trekker ut en visuell essens som gir det en større tilstedeværelse, for å si det slik. Ifølge Kay Berg bruker avisen Chicago Tribune fortsatt nesten bare sort/hvitt-bilder, nettopp fordi de har større troverdighet. Og det er avgjørende. Jeg bruker sonesystemet, som ble utviklet av den amerikanske fotografen Ansel Adams. For å få et teknisk godt bilde er det avgjørende å få god tegning i både de lyse og mørke partiene. Det gjør du ved omhyggelig å kontrollere eksponering og fremkalling. En sort/hvitt film fanger i utgangspunktet syv blenderåpninger. Ved hjelp av sonesystemet kan jeg strekke det til 15 20 blendere. Tanken er å eksponere etter de mørkeste partiene, slik at man fanger skyggedetaljene. Deretter tilpasser jeg fremkallingen slik at høylysene blir riktige. Hvis jeg har tatt et bilde i Sahara på en solrik dag, forkorter jeg fremkallingstiden slik at høylysene ikke blir utvasket. Har jeg derimot fotografert noen på en grå og regntung dag, forlenger jeg fremkallingstiden for å øke kontrastene i bildet. Bildene fra Sahara, nærmere bestemt fra Timbuktu, resulterte i at Kay Berg ble en av årets 12 Hasselblad-mestere. Klart det er en glede å få denne utmerkelsen. Det har vært en lang og gradvis utvikling. Jeg har gjort utrolig mye som jeg ikke har tjent en øre på, uten at det har plaget meg. Nå får jeg kommersielle jobber uten å måtte banke på dører, uten å måtte ringe for å selge meg selv. Blikkontakt Selvfølgelig er det tekniske viktig. Men for meg er uttrykket i bildet det aller viktigste. Jeg har alltid vært opptatt av mennesker. Vi speiler hele vår personlighet, våre tanker og følelser gjennom øynene. Vi smiler eller gråter med øynene. Det har jeg lyst til å fange med kamera. Hvis blikkontakten blir borte et øyeblikk, klarer jeg ikke det. Jeg elsker å jobbe med mellomformatkameraet til Hasselblad. Jeg komponerer og stiller skarpt, og deretter har jeg hele tiden blikkontakt med personen jeg fotograferer. Med et vanlig 35-mm kamera mister jeg dette. Jeg vil ha den konfrontasjonen som blikkontakten gir. Når jeg fotograferer er det dermed en dobbel sårbarhet. I mai 1998 hadde jeg ventet i over et halvt år for å få fotografere Bjørk. Det var akkurat da prinsesse Diana døde i bilulykken i Paris. Derfor ringte jeg til Bjørks agent og kansellerte avtalen det virket helt feil å ta bilder av henne under slike omstendigheter. Et par år senere fikk jeg en ny anledning. Da husket Bjørk dette og kommenterte min ydmykhet. Det som gleder meg aller mest er når den jeg har fotografert, føler at jeg har hentet noe ved dem frem i bildet. Noe de tror på, noe som også et fremmed menneske kommer til å se gjennom bildet.
Ikke digitalt Nei, jeg er ikke fristet til å gå over til digital fotografering. Overhodet ikke og jeg skal si deg hvorfor. Jeg betrakter det som et eget fagfelt. Bare det digitale kamerahuset til Hasselblad vil koste meg 210 000 kroner. I tillegg må jeg ha datautstyr osv. Og jeg kan kjøpe utrolig mange førsteklasses skanninger til den prisen. Nå klarer jeg å fange stadig flere av de bildene jeg ser med mitt indre øye. Jeg ser ingen grunn til å starte læreprosessen på nytt. Jeg er rett og slett ikke villig til å legge bort det som fungerer bra for meg. vil bakenfor masken og de respekterer det. Men jeg har også som prinsipp at de får se bildene før de kommer på trykk. Forbilder og læremestre Jo, jeg har forbilder, som for eksempel Irving Penn og Richard Avedon. Sistnevnte fotograferte med et kamera der negativene måler 8 x 10 tommer. Det betyr at Avedon laget forminskelser av negativet! Og det gir en vanvittig detaljrikdom. Likevel er det uttrykket hans som fascinerer meg. Kay Berg har hatt anerkjente læremestere, blant annet Morten Krogvold, som selv var Hasselbladmester for noen år siden. I dag holder også den nye Hasselblad-mesteren foredrag. Men jeg tror jeg lærer mer enn de som lytter. Da blir jeg tvunget til å reflektere over hva jeg egentlig driver med, mine intensjoner og metoder, sier Kay Berg. Han velger sin egen sti, og den er rik på konfrontasjonens givende øyeblikk. Uttrykket er det viktigste i bildet og i mennesket. Min utfordring er å fange øyeblikket og gjengi det riktig. Litt av hemmeligheten er å ta bildet uten å forvrenge virkeligheten. Det betyr at man berører mennesker og situasjoner på en skånsom måte. For eksempel har jeg en tendens til å flytte mer på meg selv enn objektet. Det er kanskje det motsatte av hva mange portrettfotografer gjør. Og alle bildene i bøkene mine er tatt med eksisterende lys. Det er blitt en travel tid for fotografen med mørkerom og atelier i Skostredet i Bergen. Han forbereder bilder til en ny utstilling. I Timbuktu. Sirkelen er dermed sluttet for disse bildene. I tråd med råd fra hjelpearbeiderne fra Kirkens nødhjelp gav jeg ikke penger for å få lov til å fotografere dem. Det hadde også blitt helt feil for meg, fordi da møtes vi ikke som likemenn. Se på de stolte ansiktene, sier han og peker. De fattige forlanger ikke så mye. Nestekjærlighet og vann, og at vi «vestlige folk» holder oss langt unna. De har jo mye mer verdighet enn vi har Jeg hadde nok forresten vært en elendig paparazzifotograf, fordi jeg er helt avhengig av konfrontasjonen. Jeg vil mye heller fotografere Kim Basinger med et 28 mm objektiv, enn en 600 mm telelinse. Uhelbredelig Det mest krevende er egentlig ikke det tekniske. For å få uttrykket jeg ønsker, trenger jeg en oppriktig kontakt med den jeg fotograferer, selv om vi kanskje ikke har et felles språk. Som fotograf må jeg fremstå med en slags nakenhet. Det jeg leter etter er øyeblikk der jeg blir «invitert til et møte», for å si det slik. På den annen side kan jeg gå rundt i timevis og stadig kikke ned i søkeren, uten å ta et eneste bilde. Jeg ser etter en god location, fordyper meg i stedet der jeg er. Men jeg er uhelbredelig i mitt sinn tar jeg bilder hele tiden. Nå mens du intervjuer meg har jeg tatt et bilde av deg, konsentrert og lyttende, mens tekst på skjermen speiler seg i brillene dine. Jeg må innrømme at det kan være lettere å fotografere mannen i gaten enn en kjendis. For de kan være utrolig vant til å regissere seg selv. Da må jeg finne en annen tilnærming, la dem få føringen de forlanger. Åpningen kommer gjerne etter at «jobben er gjort», og vi har en privat disputt mens jeg fortsatt tar noen bilder. Som medievante folk merker de jo de, men de skjønner hvorfor at jeg Janicki-tvillingene er to performance-kunstnere i Krakow, Polen, som er kjent for å gjøre alt synkront.
Jeg ville fotografere de to voksne tvillingsønnene til filmregissør Milos Foreman, kjent for mesterverk som «Gjøkeredet» og «Amadeus». Jeg fikk dem til å sette seg ned. De begynte å posere men før jeg får tatt et eneste bilde kommer det først et barn, så et barn til, en venninne, en hund, nok en hund, og enda en venninne. Plutselig er bildet komplett!
Bestemor med to barnebarn i Awasa, Etiopia. Begge foreldre er døde av aids.
Steinveggen i Alexandria I Alexandria finner du et utrolig monument verdens kanskje største moderne skulptur. I en 6000 kvadratmeter stor steinvegg er det innrisset over 4000 tegn fra 130 skriftspråk. Likevel er denne steinveggen mest kjent for å være en del av et byggverk: Det gjenreiste Biblioteket i Alexandria. Kunstneren bak den monumentale steinveggen er Jorunn Sannes. Hennes kunstneriske idé spilte en nøkkelrolle da det norske arkitektfirmaet Snøhetta vant konkurransen om det prestisjefylte oppdraget. Mange historikere sørger fortsatt over tapet av biblioteket i Alexandria, kanskje det fremste fyrtårn av kunnskap menneskeheten har sett. Det var her 70 rabbinere oversatte de fem Mosebøkene, kjernen i Det gamle testamente, fra hebraisk til gresk. Det var her Evklid formulerte grunnsetningene i sin geometri, Arkimedes tenkte ut fysikkens grunnprinsipper og Aristarkus kom frem til at jorden gikk i bane rundt solen og ikke omvendt. Og det var her astronomen og matematikeren Eratostenes beregnet jordens omkrets med forbausende nøyaktighet. Dessuten var det her Herofilus undersøkte kroppene til de døde og konkluderte at det var hjernen, ikke hjertet, som var boligen til vårt tenkende vesen. Vår arv vår historie Veggen står som et symbol for hele intensjonen med gjenoppbyggingen av Biblioteket i Alexandria. Våre skriftspråk binder oss sammen med vår fortid; de representerer vår kulturelle arv. Her er de eldste tegn menneskeheten lagde. For titusenvis av år siden, lenge før de første hulemaleriene, ble linjer risset inn i beinrester for å holde rede på månens kretsløp. Det eldste egentlige skriftspråket vi kjenner til, er trolig kileskrift, et språk med en besynderlig historie. Egentlig ble det utviklet for at handelsmenn ikke skulle bli snytt. Det var en måte å holde rede på hvilke varer og mengder de sendte med karavanene, og for å vite at alt kom frem i god behold, forklarer Jorunn Sannes. Jeg har ønsket at fragmentene ikke skulle kommunisere noe bestemt, snarere tvert imot. Betrakteren skal bli en deltaker. Symbolene på steinveggen skal åpne slik at alle kan lage sin historie, et personlig ekko av hele menneskehetens nedtegnede fellesarv. Derfor er de valgt ut fra estetiske vurderinger og strødd utover. Men det var ikke alltid like lett. For eksempel var det en kamp å få en dyktig arabisk kalligrafiker til å unngå religiøse symboler og skrive en meningsløs kombinasjon av arabiske tegn, forteller hun. Det sies at før Biblioteket ble ødelagt, manglet det kun dokumenter på sanskrit og kinesisk for å kunne være et «komplett» skattkammer av kunnskap. Men også disse eldgamle er representert på steinveggen i Alexandria. Derimot er det språk som ikke har vært mulig å gjengi som symboler på en steinvegg døvespråket og indianske språk som består av knuter. I begynnelsen trodde jeg det skulle ble enkelt å samle eksempler fra alle verdens skriftspråk. Sannheten er at jeg holdt på i mange år. Til slutt fikk jeg utrolig god hjelp fra et kristent samfunn som i generasjoner har vært opptatt av å oversette Bibelen till allverdens språk.
De hadde en vanvittig stor samling med skriftprøver, erindrer Jorunn Sannes. Skriften i steinen Jeg hadde også god hjelp av den bergenske billedhuggeren Kristian Blystad. Ikke minst hjalp han meg med overgangen fra tegning til hugging Vi vurderte nøye hvor dype de ulike tegnene skulle være, hvilken vinkel innrisset skulle ha vi brukte både 90-graders og 60-graders vinkler og hvor store symbolene skulle være. Sammen med ham og steinhoggeren Arne Johannesen valgte vi ut grå granitt fra det sydlige Egypt, ikke langt fra Aswan-dammen. Dette er et område som har lange tradisjoner med å forsyne stein til store byggverk. Først jobbet vi med Iddefjord-granitt fra Østfold, den samme som Gustav Vigeland brukte til sine skulpturer. Vi brukte mye tid på å eksperimentere med forskjellige overflater, ulike grader av ruhet. Jeg ville at steinen skulle ha en levende overflate og «farge» og ikke virke mekanisk fremstilt. Noe annet enn egyptisk stein var utenkelig. Det handler om respekt for en gammel og stolt kultur. Til min forbauselse viste det seg at egypterne nærmest hadde glemt steinarbeid som håndverk. Ironisk nok måtte vi be om Norad-støtte slik at de kunne få opplæring. De unge mennene fra Aswan var engasjerte og lærenemme. Vi introduserte moderne verktøy som lufttrykksbor og vinkelsliper, men presiserte at resultatet skulle preges av håndverk. Hele veggen er håndkløyvd. For å sette deres innsats i perspektiv, var 15 20 unge menn engasjert i to år. Vi begynte med en kompleks dataassistert overføring av skrifttegn fra skisser til stein. Diamantboret som skulle risse skrifttegnene ble imidlertid altfor fort sløv. Til slutt håndmalte vi hvert symbol, og steinarbeiderne hogde dem til. Veggen ble ferdigstilt julen 1999, forklarer kunstneren med det store «lerretet». Dette er det lengste prosjektet jeg har vært med på. Mer enn 13 år tok fra ideen ble unnfanget inntil jeg kunne se det endelige resultatet. Som levende hud På den ferdige steinveggen ser man hvordan den forandrer karakter med solens gang. Det blir nesten som hud. Den levende effekten ble sterkere enn vi torde håpe på. Veggen er buet og tilter. I løpet av dagen forandrer veggen seg hele tiden. Og om natten så er den belyst. Du kan se steinveggen til ulike årstider og forskjellige tider på døgnet, og hver gang oppleve den forskjellig. Selve bygningen ligner på en enorm diskos eller en solskive som er delvis begravd i jorden, vendt mot Middelhavet, som har spilt en så avgjørende rolle i menneskehetens historie. Steinveggen ruver hele 32 meter på det høyeste, men forsvinner inn i bakken på den ene siden. Den utgjør en stor bue i bygningen,
som har en diameter på 80 meter. Hver stein i veggen måler 1 x 2 m. Mens noe av skriften er veldig liten, er enkelte skrifttegn ti steiner høye. Krøllalfaen Menneskeheten har laget utrolig mange vakre skrifttegn. Spesielt husker jeg amharisk fra gamle koptiske bibler i Etiopia, indianske symboler, norrøne runer fra våre hjemlige trakter, et symbol fra urbefolkningen i Australia som ligner på en «pønker», gamle hebraiske tegn som gir inntrykk av å være følsomme fingre, hieroglyfer og kinesiske tegn. Kinesisk er faktisk det eneste levende språk som fortsatt består av ideogrammer. Vi har til og med tatt med moderne tegn, som symbolet på en flyplass. Flere piktogrammer er med, men ikke smileansiktet. Det eneste jeg savner er faktisk krøllalfaen. Men den har jeg planer om å tilføye og jeg vet nøyaktig hvor den skal stå, avslutter Jorunn Sannes. Taket på operaen Mitt neste prosjekt? Det blir operaen i Bjørvika. Min oppgave er å utsmykke alle takflatene. Det blir som et skulpturelt landskap man kan bevege seg gjennom et landskap av lysende marmor. Mange har gitt uttrykk for spennende assosiasjoner når de ser på tegningene og modellene av operaen. At det er is som sprekker, en enorm brettet origamifigur, eller lys og stein som omfavner hverandre. For meg er det alt dette. Jeg har hørt diskusjonene, men dette bygget ville ikke blitt det samme i en annen stein, forteller Snøhetta-kunstneren. 10
Digitalt prøvetrykk på «InSite» Kanskje den aller mest nyttige tjenesten du finner på Mediatrykk.no er mulighet for digitalt prøvetrykk. Produksjon av avis og brosjyrer foregår som regel i rasende tempo. Likevel har du tid og mulighet til å sjekke at alt er riktig, til like før platene kjøres ut. FørtrykksjefKjetil Lone. Digitalt prøvetrykk gir Mediatrykks kunder en siste kontroll på at alle elementer ligger der de skal være, og at fargene er riktige. Enkel overføring til FTP-server Kunden kan på en utrolig enkel måte koble seg til Mediatrykks FTP-server. Det eneste du trenger å gjøre er å logge deg på ved hjelp av ditt passord via mediatrykk.no. Herfra kan du sende jobbene direkte inn i produksjonslinjen til Mediatrykk ved å bruke vanlig «Dra og slipp»-funksjonalitet, forklarer Kjetil Lone. Som sjef for førtrykksavdelingen (prepress) spiller han en nøkkelrolle ved å hjelpe trykkerikundene å utnytte de nye mulighetene. Selv om våre kunder tar grundig korrektur før de sender filene til oss, kan det være mange feil i en PDF-fil som ikke umiddelbart er synlige. Disse feilene blir heldigvis avdekket i RIP-prosessen. På InSite legger vi ut filen som er ferdig RIP-et, som en master-pdf. Du ser altså hvordan siden blir, ferdig utskutt på plate, så dette er det mest troverdige inntrykket vi kan gi. Det er mye som kan skje, forklarer Kjetil Lone. Det kan være montert feil bilde på en side, fontfeil kan oppstå, det kan forekomme feil i overtrykk (noe som blant annet brukes til å legge fargeskygger på overskrifter). Dersom kunden leverer Quark XPress eller InDesign-filer, kan det også skje mye. Derfor anbefaler vi alltid at kunden tar en siste kontroll. Oppdager de en feil, er det bare å ringe oss. Men de har også mulighet til å skrive kommentarer til oss, eller bruke et enkelt digitalt tegneverktøy for å indikere hva de ønsker direkte på skjermen. Om behovet er til stede, kan reklamebyrået eller designeren hos kunden erstatte en enkeltside i trykksaken med en ny PDF, sier Kjetil Lone. Når fagfolkene hos Mediatrykk genererer en ny master-pdf på grunnlag av kundens rettelser, kan kunden følge med på skjermen. Det gjør det utrolig lett å ha en god dialog. Hvor som helst i verden Siden digital korrektur skjer via vanlig nettleser, kan kunden like gjerne ta korrektur når de er på reise. Kanskje de er i Frankrike og forbereder sin deltakelse på en messe, og trykksaken skal sendes dit. Det er fullt mulig at de kan sende de siste sidene derfra og ha direkte dialog med oss mens de tar korrektur på skjerm. Da har de en kvalitetssikret trykksak i hende, så kjapt flyet klarer å frakte kartongene sydover. Riktige farger Våre kunder kan velge ICC-profil for skjermvisning i nettleseren, slik at deres digitale korrektur alltid gir sannferdige farger. Selvfølgelig kan man også skrive ut PDF-dokumentet for å ta korrektur på papir, eller for lettere å vise det til beslutningstakere som skal godkjenne det før trykking. Vi kan avtale en godkjenningsprosedyre med kunden, slik at ingen jobber blir kjørt ut før kunden har godkjent hver enkelt side. Dette er en god måte å sikre bevisst kvalitetskontroll på, sier Kjetil Lone. I dag benytter over 70 % av kundene vår Mediatrykk «InSite» til digital korrektur. Det gjør hverdagen mer effektiv for kunden, og vårt arbeid på førtrykksavdelingen er blitt enda mer målrettet. Så vi er godt fornøyd, avslutter førtrykksjef Kjetil Lone. 11
Kundeintervjuet Hva er viktig når reklame Vi har spurt det største norskeide reklamebyrået om hvilke vurderinger de gjør når de velger trykkeri til sine oppdrag. Hos Dinamo er det som oftest produksjonssjef Jan Haavind som tar den beslutningen, og det har han mange års erfaring med. Dinamo har tre fire kriterier som er avgjørende. God kvalitet må ligge i bunn. De fleste trykkerier i dag har en moderne maskinpark. Men vi ser også hvilken holdning de har til kvalitet; vi vil vite hvor opptatt de er av sitt fag. Da er det naturlig å spørre om de har CTP-anlegg og om de bruker ICC-profiler. Dernest er selvfølgelig pris en nøkkelfaktor. Prisen må være riktig i forhold til markedet forøvrig og stemme overens med det våre kunder er villige til å betale. God leveringsdyktighet er et ufravikelig krav. Vi har ofte pressede leveringstider, så derfor må vi kreve stor fleksibilitet av trykkeriene vi samarbeider med. Et vesentlig kriterium er kjemi og kommunikasjon. Skjønner vi hverandre når vi snakker sammen? Det kan gå fort i svingene i denne bransjen, og da er det spesielt viktig at vi er på bølgelengde og kan unngå enhver misforståelse. Naturligvis lytter vi også til anbefalinger fra andre. De fleste gode samarbeidsforhold blir langsiktige. Vi kommer under huden på hverandre, og det gjør kommunikasjonen uendelig mye lettere. Stiller Dinamo krav til noen bestemte rutiner? For eksempel mulighet for digital korrektur? Den muligheten er selvfølge i dag og bør ligge i bunn. De trykkeriene som ikke har dette på plass, har ikke fulgt med i timen. Er miljømerking viktig for en del kunder? Vel, Dinamo har faktisk Stiftelsen miljømerking som kunde. Fra en del av våre kunder får vi helt klare krav. Mange insisterer på at det skal brukes miljøvennlig eller resirkulert papir. Andre krever at trykksaken skal være Svanemerket, uansett hvilken trykkemetode de bruker. Hvor mange trykkerier bruker Dinamo? Det er svært mange. Min database har adresser og kontaktopplysninger på over 650 grafiske 12 12
byrået velger trykkeri? bedrifter, og deri ligger det naturligvis en god del trykkerier. Vi har imidlertid ti tyve trykkerier som håndterer de aller fleste av trykksakene som Dinamo produserer for våre kunder. Disse er spesialiserte på ulike områder avistrykkerier, rotasjonstrykker, arktrykk, etiketter, konvolutter, silketrykk, tekstiltrykk Er det viktig hvor dere trykker? I utgangspunktet prøver vi å produsere mest mulig i Norge. Det skal være en vesentlig økonomisk gevinst før vi plasserer jobb hos et trykkeri i utlandet. Det er mer arbeidskrevende for oss, fordi det trengs mer oppfølging. Og vår erfaring er at de utenlandske trykkeriene er mindre fleksible det er et vesentlig større problem for dem om vi ikke får jobben av gårde nøyaktig til avtalt tid. Har du andre betraktninger om tidspress? Bransjen er preget av stadig sterkere krav til kortere leveringsfrist, men tidspress er en del av arbeidsbetingelsene som vi bare må forholde oss til. Kunden vil ha ting gjort straks, og det betyr naturligvis at vi må presse trykkeriene med hensyn til tidsfrister. Har du formeninger om trykkemetoder, om dere for eksempel foretrekker vanlig raster eller ikkeperiodisk raster? Vi ser at ikke-periodisk raster gir skarpere og bedre bilde i en god del tilfeller. Denne rastertypen er spesielt god hvis vi skal gjengi bilder med sterke mønstre, som for eksempel i en møbelkatalog eller møbelbrosjyre. Ulempen er at flate toner gjengis dårligere. Så våre valg med hensyn til raster er avhengig av hva slags publikasjon det er snakk om. Hva er ditt inntrykk av kvalitetsutviklingen i grafisk bransje? Generelt så har den trykktekniske kvaliteten økt med innføring av CTP-teknologi og stadig bedre styringssystemer hos trykkeriene. Samtidig er det dessverre mitt inntrykk at kvaliteten på førtrykksbiten er nedadgående. Fagutdannelsen innen billedbehandling er blitt redusert vesentlig de senere årene. I tilegg er det kommet mange nye fotografer som ikke har spesielt god kunnskap om grafisk industri. Det er typisk at vi mottar digitale bilder som egner seg dårlig til den aktuelle produksjonen. Det skjer faktisk også fra billedbyråene. Jeg mener ikke å si at det er deres feil, men hvis de har et bilde som er beregnet til avisbruk, er det ikke alltid like vellykket å bruke det til andre formål. Kriteriene for et godt foto er ikke så absolutte lengre. Dagens unge kreative er ikke like opptatt av at et foto skal være skarpt, ha god nok oppløsning, være uten fargestikk osv, men er mer opptatt av hva bildet formidler. Illustrasjon: Ariane Birkeland 13
En miljøvennlig svane Svanen er det mest anerkjente beviset på at produktet er miljøvennlig. Mediatrykk er ett av bare to avistrykkerier i Norge som har lisens til å produsere trykksaker med Svanemerket. For oss har dette vært naturlig og selvfølgelig, og Svanemerket er en bekreftelse på det. Vi stilte høye miljøkrav allerede da Millenniumbygget, som huser Mediatrykk tok form på tegnebrettet. Dette er noe vi jobber med hver eneste uke, sier trykkerisjef Espen Pedersen. Mediatrykk kjøper kun papirer som er fremstilt fra bærekraftige skoger. For å tilfredsstille egne miljøkrav, samt kravene fra Stiftelsen miljømerking, har Mediatrykk gjennomført andre viktige tiltak. Trykkeriet har redusert sin kjemikaliebruk betydelig, redusert papirkapp, installert toppmoderne renseutstyr, og implementert gjennomtenkte rutiner for drift og service. Hele trykkeprosessen er med andre ord gjennomgått med lupe, understreker Espen Pedersen. Ansvar for våre valg Verden vi lever i utgjør i dag en kompleks helhet. Ingen er lenger seg selv nok, hverken forretningsmessig, økonomisk eller i forhold til miljøet. Tvert imot på mange vis deler vi mennesker en felles skjebne. Et globalt medansvar forutsetter at vi velger miljøvennlige alternativer. Det er våre valg i hverdagen som er avgjørende, og vi har langt flere valg enn mange synes å tro. Et forpliktende eksempel Loven forplikter statlige og kommunale etater til å ta miljøhensyn, spesielt ved større innkjøp. Men langt viktigere er det at stadig flere bedrifter stiller slike krav til seg selv. Det er blitt «politisk korrekt» og det skulle bare mangle. I årsrapporter som produseres kan vi nå konstatere at det blir lagt større vekt på miljøfaktorene. Flere og flere bedrifter finner grunn til å fremlegge et eget «miljøregnskap». Vi ser at enkelte statlige etater går foran med et godt eksempel, sier Øystein Solevåg i Bergfald & co, som er et av landets mest erfarne selskaper innen miljørådgivning. Blant dem som flittigst bestiller Svanemerkede trykksaker er Statens lånekasse, Skatteetaten, Norges Bank, Politidirektoratet og Norges vassdrag og energidirektorat. Statens forvaltningstjeneste satser etter hvert stadig mer på miljøvennlig trykking. Også Finmmark fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune er meget bevisste på bruk av Svanemerket. Det er også verdt å nevne at statsbudsjettet og stortingsmeldingene produseres av trykkerier som har lisens til Svanemerket, forteller han. Et konkurransefortrinn Undersøkelser viser at hele 98 % av nordmenn gjenkjenner Svanemerket og vet hva det står for: det miljøvennlige alternativet. Fire av fem nordmenn sier uttrykkelig at de foretrekker et Svanemerket produkt fremfor et som ikke er det. Svanemerket utgjør dermed et konkurransefortrinn. For trykksaker er det avsenderen som høster en betydelig goodwill, mens det for andre produkter vanligvis er produsenten. Dette gjør Svanemerkede trykksaker spesielt interessante for bedrifter som er opptatt av god markedsføring, sier informasjonssjef Jan Erik Stokke i Stiftelsen Miljømerking. Det er denne stiftelsen som bestemmer om en produsent oppfyller de strenge fellesnordiske kravene for å få lisens til å bruke Svanemerket. Miljøkravene skjerpes stadig Lisens til å merke trykksaker med Svanemerket er ingen permanent ordning. Kravene skjerpes stadig etter hvert som bedre teknologi blir utviklet, og lisensen må regelmessig fornyes. Stokke forteller at det riktig nok heter seg at offentlige innkjøpere av produkter og tjenester plikter å stille miljøkrav. En slik formulering blir imidlertid lett uklar og uforpliktende, og det er mange innkjøpere som mangler erfaring i å stille anbudsgiverne de rette spørsmål. Vi mener det burde vært vanlig at trykksaker for alle offentlige etater enten var Svanemerket eller møtte tilsvarende krav. To trykkerier Men hvor får man så bestilt Svanemerkede trykksaker? Det er faktisk færre steder enn man skulle tro. Mediatrykk og Dagblad-Trykk er fortsatt de eneste avistrykkeriene i Norge som har kvalifisert seg til å få merke trykksaker med Svanemerket. I tillegg finnes det mindre enn en håndfull rotasjonstrykkerier, opplyser informasjonssjef Jan Erik Stokke i Stiftelsen Miljømerking. 14
Illustrasjon: Dukken Birkeland
Illusorisk konkurranse! Ta deg frem i vår aldeles forvirrende labyrint: Av og til kan du se deg for, av og til må du bare ta en sjanse. Bytt ut alle de nøkkeltall du passerer med ord fra delelisten. (Hint: Det mest fornuftige du kan håpe på er et gullkorn fra Douglas Adams A Hitchhickers Guide to the Galaxy ) Har de to midtflatene samme CMYK-verdi? Se på stammene i figur A Er stamme A lengre enn Har den blå fargen i søyle A samme CMYK-verdi som den blå i søyle B? Er de to omringede sirkler like store? Er de tre bokene Bruse like store?
og B: stamme B? Er de grå-røde linjene parallelle? Vet du hvorfor disse grå-røde linjene ikke virker parallelle? Er de to firkantene identiske? 1 Det er et viktig 2 Det er et merkverdig 3 Det er et vanlig 4 Det er et klassisk Er de to linjestykkene A og B like lange? 5 - og gledelig forhold 6 - men jevnt over misforstått prinsipp 7 - og uoverskuelig problem 8 - og særdeles villedende bedrag 9 - og kosmisk dilemma 10 - og meget populært faktum 11 -at illusjoner aldri vil være 12 -at påstander som oftest er 13 -at premiene som oftest vil bli 14 -at ting ikke alltid er 15 -at gjengivelsene blir 16 -at Mediatrykk forblir Er de to flatene identiske? (Har de samme form og er de like store?) 17 -slik de synes å være. 18 -innenfor det akseptable. 19 -over det forventede. 20 -mer troverdig enn antatt. 21 -noe som overgår fantasien 22 -på sitt beste. Kom du frem til et gullkorn du vil dele med andre? Gratulerer Da kan du bli med i vår store narre-trekningen og vinne liksom-fine premier! Send inn din løsning på www.mediatrykk.no/illusorisk...og kanskje vi spiller deg et puss...
Illustrasjon: Dukken Birkeland
mediatrykk.no et verktøy i hverdagen Hensikten med mediatrykk.no er todelt. Nettstedet skal selvfølgelig fortelle nye mulige kunder hvem vi er, hvilke tjenester vi tilbyr, og hva vi står for. Men først og fremst vil vi tilby et verktøy som skal være til nytte for våre kunder i hverdagen. Og det får vi mange gode tilbakemeldinger på, sier markedssjef Linda Fjereide Vikenes. Du finner naturligvis informasjon om Mediatrykks trykkepresse, en Goss Universal 50, som er en av de mest moderne i Nord-Europa. Det spesielle er at pressen kan håndtere coldset og heatset i én og samme produksjon, noe som blant annet betyr at kunder kan bruke bestrøket papir til omslag og midtsider slik som i den utgaven av TRØKK! du nå holder i. Lurer du på hva «stokastisk» eller «ikkeperiodisk» raster er? Forklaringen finner du her. Eller hva skjer på pakkeriet? Også det er redegjort for. Men først og fremst vil vi gi kunden veiledning slik at de kan foreta de beste valgene. Derfor har vi oppgradert vårt nettsted og utvidet innholdet. Mediatrykks servicefilosofi er å dele vår kompetanse med kunden. Det er forresten også tanken bak TRØKK! understreker markedssjefen. Vektberegning Nøyaktig vektberegning er helt avgjørende for kunder som vil redusere sine portoutgifter. Derfor har vi prøvd å gjøre dette å enkelt som mulig, forklarer Linda Fjereide Vikenes. Et av de hendige verktøyene på mediatrykk.no er nemlig en liten vektkalkulator. Her kan du angi papirkvalitet (for både innmat og omslag!), format og antall sider i de forskjellige papirtypene. Like under kalkulatoren er det en liste over målene på ulike standardformater, i tilfelle du ikke har pugget disse. I tillegg til vektkalkulatoren er det en hendig tabell som du kan laste ned. Alt dette gjør det enklere å velge et papir som er optimalt i forhold til kostnadene Krav til innstikk og ICC-profiler I et nedlastbart dokument finner du alle opp lysningene du trenger om innstikk. Her står leveringsfrister, minimums og maksimumsformater og opplysninger om papirkvalitet. Retningslinjene for bearbeiding utdyper falsing og renskjæring. Her nevnes hensyn du må ta til pakking og transport. Noe av det aller viktigste er å sørge for å tilfredsstille Postens krav. Et av dem er at innstikkenes totalvekt ikke overstiger hovedproduktets, for da blir distribusjonskostnadene unødvendig høye, sier markedssjefen. God fargekontroll gjennom hele produksjons prosessen er avgjørende for å få et best mulig resultat. På mediatrykk.no skal det bare et tastetrykk til for å laste ned ICC-profilene, for 4-fargers trykk eller gråtoner. Historie og miljøhensyn Mediatrykk har lenge vært opptatt av å vise miljøhensyn. Visste du for eksempel at Mediatrykk var det første trykkeriet i Norge som tok i bruk naturgass i produksjonssammenheng? Naturgassen brukes til å tørke trykkfargene på trykksaker. De store kontor lokalene i Millennium,bygget, som har en strategisk beliggenhet like ved Bergen Lufthavn Flesland, og som huser mange andre bedrifter, blir varmet opp med vannbåret overskuddsenergi fra trykkeriet. Siden sommeren 2002 har Mediatrykk hatt lisens til å produsere Svanemerkede trykksaker, og er et av de få trykkeriene i Norge som tilbyr dette. En virtuell tur Du er selvfølgelig hjertelig velkommen på besøk, men allerede på nettstedet kan du ta en virtuell tur av Mediatrykk. 19
Vår forvirrete 7. sans Du jobber etter klokken, har tidsfrister som er merket på kalenderen og fastsatte datoer for når neste låneavdrag skal betales. Kanskje du også ser frem til en middagsavtale neste uke, har avtalt når du skal hente din datter etter kino, og husker hvilket tidspunkt i kveld NRK2 skal sende en god klassisk film eller CanalDigital sender kampen fra Royal League. Det hele er en velsignelse vi har en felles tidsregning. Men er dette egentlig noen selvfølgelighet? Lørdag den 1. oktober 1949 var imidlertid helt spesiell. Dette var den aller første dagen da hele verden var enig om datoen, etter at Mao Zedong erklærte Kinas overgang til den gregorianske kalender. Et sammensatt rot Vår kalender er egentlig et stort rot. Det eneste som kan sies til dens forsvar er at den fungerer sånn noenlunde. Månedene våre har 28, 30 eller 31 dager. Eller endog 29. Hvis en vitenskapelig eller politisk komité hadde konkludert med et så uoversiktlig forslag om ny kalender, ville de blitt latterliggjort! Det eneste som synes fast, er at uken har syv dager men hvorfor i all verden har den det? Ser vi nærmere på vår tidstelling, finner vi mange kulturelle lag, flere av dem mange tusen år gamle. Inndelingen av uken i syv dager er referert til i skapelsesberetningen og mange andre steder i Bibelen. Andre mener at opphavet til at uken har syv dager var at babylonerne hadde syv planeter, inkludert solen og måneden. Babylonerne gav hver planet og hver ukedag et gudenavn som senere ble oversatt til gresk og latin. De gamle germanske dagsnavnene er fortsatt i bruk i de europeiske språk. De viser en klar sammenheng mellom romerske og norrøne guder. Onsdag er for eksempel Wednesday på engelsk, altså «Odins dag», eller opprinnelig Merkurs dag, fortsatt kalt Mercredi på fransk. Fredag er Frøyas dag, Friday på engelsk, Vendredi eller Venus dag på fransk. Venus symboliserer mye av det samme som Frøya: fruktbarhet. Et grunnleggende problem Siden våre forfedre og formødre først løftet sitt blikk mot himmelen, har vi vært vitne til solens og månens gjentakende kretsløp. I tillegg til årstidene er det disse vi har brukt til å telle tid. Problemet er at disse kretsløpene ikke står i et ryddig forhold til hverandre. En månesyklus er egentlig 29,5306 dager lang, mens hvert solår består av 365,242199 dager. Sånn omtrent Derfor har kalendermakerne i hvert fall siden 4241 f.kr. gjort sine krumspring for å få regnestykket til å gå opp. Dette er den første nedtegnede datoen vi kjenner, fastsatt av faraoens yppersteprester i gamle Egypt. Besatt av månen En troende jøde og en muslim, samt oldtidens greker, romer og kineser ville vært skjønt enige: Det er 354 dager i året 12 måneder à 29,5 dager. Uansett hvor troende de enn måtte være, kan de ikke beordre årstidene til å holde tritt med en slik tidsregning. En kalender basert på 12 månesykluser forskyver seg et helt år hver 33. år i forhold til årstidene! Men slike kalendere brukes fortsatt i mange samfunn for å fastsette høytider. Vi trenger ikke å gå lenger enn til vår egen for å vise hvor opptatt man kan være av månen: Påskedag fastsettes til den første søndag etter den første fullmåne etter vårjevndøgn (den første vårdagen da natt og dag har samme lengde). Hulemaleriene er ikke de første spor etter intelligente mennesker. Faktisk eksisterte det et slags 20