MAGASIN NR. 1 2015 BEST PÅ Ernæring Helse Trivsel Trygghet Portrettet Tora Berger tre sprekinger Gode råd om fugl På vei til utstilling
MAGASIN NR. 1 2015 Portrettet Tora Berger tre sprekinger BEST PÅ Ernæring Helse Trivsel Trygghet Hei alle dyrevenner! Velkommen til et nytt Buddy-magasin! I år 2015 feirer Zookjeden Buddy 10-årsjubileum! Vi teller per dags dato 34 butikker spredt utover hele landet, fra Alta i nord til Vennesla i sør. Les om hvordan det hele startet. I dette magasinet finner du også presentasjon av vårt nyeste medlem, Orkdal Dyresenter, som kombinerer dyrebutikk og veterinærklinikk. Gode råd om fugl utstilling På vei til Vinteren er her med alle sine goder, muligheter og utfordringer både for to og firbente venner. En av utfordringene kaldt vær gir oss er at mange reduserer tiden de tilbringer ute, noe som kan skape frustrasjon og mye energi for dyrene. Men det finnes mange alternative måter vi kan sørge for aktivisering. Ta turen innom våre butikker for tips og råd om forskjellige produkter for hund, katt, gnager og fugl. Felles for alle dyr er at de trenger aktivisering, hver dag! Utgiver: Zookjeden Buddy post@buddy.no Forsidefoto: Aktiv1 AS Journalist: Delbæk Tekstbyrå susanne@tekstbyraa.no Design: Createurene createurene.no Opplag: 20 000 Trykk: 07 Aurskog www.07.no www.buddy.no Vi har møtt Tora Berger og hennes to firbente sjarmører. Hun har valgt engelsk setter som rasen som passer henne best. Vi har ellers en artikkel som omtaler flere andre populære raser som egner seg godt som familiehunder. Mens Tora har lagt opp sin skiskytterkarriere, konkurrerer Gudrun Wulff Sørensen med sine hunder og katter på utstilling. Les mer om hva en katteutstilling innebærer. Og mens andre velger seg fugl, kanin eller hund som kjæledyr, har vi truffet Pål Ole Selvnes fra Orkdal, som har 84 000 liter vann tilgjengelig for sine koi karper. Vi har satt sammen et mangfoldig magasin vi håper vil være til glede og nytte for alle kjæledyreiere og håper vi ser deg og bestevennen din innom våre butikker! God lesning! Neste Buddymagasin finner du i Buddybutikken til våren. Med vennlig hilsen Johnny Skjølås Daglig Leder, Zookjeden Buddy AS og Buddis AS MILJØMERKET 241 Trykksak 379 Buddy skal være en butikkjede hvor fagkompetanse, kvalitet og god service står i høysetet. Vi er lidenskapelig opptatt av kjæledyr og som faghandel er vi opptatt av å videreformidle vår trygghet og kompetanse om dyrehold til deg. For oss er det derfor svært viktig at du som kunde skal få gode og korrekte råd som gjør deg komfortabel og trygg som kjæledyrseier.
I dette nummeret kan du lese om... God lesing! 4 7 12 16 20 22 24 27 HIPP HURRA Buddy er 10 år! PORTRETTINTERVJU MED TORA BERGER Tre sprekinger FAMILIEHUNDEN Finn hunderasen som passer for din familie GODE RÅD OM FUGL Tips og råd for fugleeiere PÅ VEI TIL UTSTILLING Følg en katt i forberedelsene til en utstilling TO UNDER SAMME TAK Orkdal Dyresenter VURDERER DU HUND? Gode råd til deg som ønsker deg hund FRA VALP TIL VOKSEN Slik blir dere bestevenner 30 32 36 38 GODE NYHETER Produktnyheter DILLA PÅ FISK Pål Ole Selvnes har tretti koi karper SPØR VETERINÆRENE Aktuelle spørsmål om ditt kjæledyr FOTOKONKURRANSE Vinn en D-Links EyeOn Pet Monitor
TEKST: ANNINA CECILIE BREIVIK HIPP HURRA Buddy er 10 år! En solfylt dag for ti år siden startet et lite zoo-eventyr på Gran Hotell i Tønsberg. Zookjeden Buddy ble til med 16 ivrige medlemsbutikker. Målet var en sterk og synlig kjede som var best på faget. Logo, navn og farger kom raskt på plass og eventyret kunne begynne! Alle eventyr starter slik, «det var en gang» en gjeng butikkeiere som ønsket å stå samlet ut i den store zoo-verden. Buddykonseptet ble skapt med farger som sto for stolthet, livet og ungdommelighet, nemlig lilla og grønt. Logoen ble satt sammen av tekst som var både feminin og maskulin. Buddy skulle være noe som passet for alle og ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Buddy Magasinet har snakket med to av de som var med fra oppstarten, butikkeier og styremedlem Jens Eckell og kjedesekretær Kjell-Aage Reneflot. Jeg valgte å bli med i kjedesamarbeidet fordi man var flere som kunne gå sammen om å få saker og ting gjort, forteller Jens, som for eksempel markedsføring. Man hadde et støtteapparat i ryggen og på den måten kunne man spare både tid og penger. Jens har vært i bransjen siden 1974. Han startet sin karriere i familiebedriften og er i dag eier og daglig leder av Buddy Zoohuset på Gulskogen, i tillegg til å sitte i styret til Buddy. Forskjellen i dag fra oppstarten er at mange praktiske ting er kommet på plass, som et felles kassesystem og et velfungerende kjedekontor. Men det jeg er mest opptatt av er å beholde Buddy identiteten, at vi fortsetter å være den faghandelen som kan faget og har dyr i butikken, forteller Jens entusiastisk. I dag består Zookjeden Buddy av 34 privateide butikker, spredt fra Alta i Nord til Vennesla i sør. Kjedekontoret som holder til på Olavsgaard på Skjetten i Akershus, har i dag seks ansatte. Dette var noe annerledes i oppstarten kan kjedesekretær Kjell-Aage Reneflot fortelle. Det hele startet med en kjedeleder som jobbet hjemmefra i Kolbjørnsvik. Jeg ble ansatt april samme år som oppstarten og vi flyttet til Olavsgaard en måned etter, det skulle gå to år før vi fikk flere kolleger, smiler Kjell-Aage. Kjell-Aage har vært i bransjen i imponerende 50 år! Det startet med oppdrett av akvariefisk og fugl på hobbybasis og endte med at han startet dyrebutikken Oslo Zoosenter, som han drev i 37 år. I dag er Kjell- Aage kjedesekretær i Zookjeden Buddy og har ansvaret for økonomien i bedriften. Den store forskjellen i dag fra den gangen må være antall ansatte og hvor mye mer profesjonalitet det er i det vi gjør. For ti år siden var jo jeg alene på kontoret, forteller Kjell-Aage, jeg var en alt mulig mann, smiler han. På spørsmålet om hva Buddy har som ikke andre zookjeder har er Jens og Kjell-Aage enige, samhold og profesjonalitet. Vi er en seriøs aktør i markedet som setter dyrene og faget først, og det skal vi fortsette med, avslutter de begge. 10 årsjubileet skal markeres i alle Buddybutikkene, landet over, med gode tilbud og aktiviteter og det hele skal foregå i mars. 4 Buddymagasinet
Jens Eckell og arapapegøyen Lea i butikken på Gulskogen. Kjell-Aage Reneflot på Buddykontoret. 5
EUKANUBA FOR EN EKSTRAORDINÆR PELS OPPTIL 80% MINDRE RØYTING * GJENNOMSNITTLIG RØYTING PER UKE OPPTIL 80% MINDRE RØYTING Eukanubas spesialformulerte ernæring med optimalt forhold av Omega fettsyrer er bevist å holde hundens hud og pels sunn, samt reduserer røyting med opptil 80%* * Sammenlignet med et annet fôr med mindre fett, mindre protein og uten optimale Omega 6:3 forhold. Resultatene kan variere fra hund til hund. Unntatt vektkontroll- og valpefôr. 6 Buddymagasinet FUEL EXTRAORDINARY
PORTRETT TORA BERGER TRE SPREKINGER I ei lita bygd litt nord for Trondheim, ligger Meråker. Her bor tre toppidrettsutøvere: Bajas, Tarzan - og Tora Berger. TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ FOTO: AKTIV1 Tora med Tarzan (7) til venstre og Bajas (1) til høyre. 7
Kan dere ikke se at vi har vært på lydighetskurs?, flirer Tora idet vi møter henne på trappa utenfor huset til henne og ektemannen Trond Treveldal hjemme på Meråker. Bajas (1) kommer stormende ut døra så øra flagrer, han hopper og spretter, og snuser ivrig på fotografens jakke. Like bak kommer Tarzan (7), også han er nysgjerrig på besøket. Det er ingen tvil om at Bajas passer navnet sitt godt, for som unghunder flest har han lopper i blodet og er full av energi. Her har han stjålet votten til matmor Tora. Vi hadde siste kurskveld med Bajas i går, etter å ha holdt på i mange uker, men han er jo så ivrig! fortsetter Tora, mens hun prøver å samle flokken sin. De to hundene har akkurat kommet hjem fra en lengre tur med ektemannen, uten at det ser ut til å ha dempet energinivået deres nevneverdig. Det er kanskje sånn det er å være hund hos en skiskytterstjerne? Og så får de ikke lov til å ligge i sofaen da, de har heller fått hver sin stressless i stua! Finner roen i hver sin stressless, og skiltet sier vel sitt: Vil du ha godstolen må du flytte hunden! Jeg har ikke vært så bevisst på hvordan vi trener dem, men jeg har vært veldig opptatt av at de skal få lov til å være aktive og at de skal få brukt instinktet sitt. Det er jo hunder som trenger å løpe, sier Tora. Og med uendelige tur- og jaktmuligheter rett utenfor døra, er det ingen overdrivelse å si at de to hundene bor i paradis. De er alltid klare for tur, og ute er de veldig ivrige begge to. Men de finner fort roen når de kommer inn, altså. INGEN OVER INGEN VED SIDEN AV At Tora har valgt å ha engelsk setter er langt fra tilfeldig. For henne er det den mest naturlige rasen å ha. Det er den rasen hun har vokst opp med, det er den hun jakter med, og det er den rasen hun kjenner aller best. Mamma og pappa har alltid hatt hund, og jeg fikk min første egne hund da jeg var syv år gammel. Det har egentlig aldri vært aktuelt med en annen rase, men etter videregående fikk jeg tak i Tussi, som gikk bort for litt over to år siden. Hun var en blandingshund, men hun hadde veldig mye engelsk setter i seg. For oss er det helt klart naturlig å ha hund som går til våre fritidsinteresser, og så lenge vi jakter er det kun engelsk setter som gjelder, forteller Tora, som tok jegerprøven allerede som fjortenåring. TORAS HUNDETIPS Skaff deg en hund som passer til deg og din familie. Hvis du skal ha en type hund som engelsk setter, så må du bruke dem til det dem er til. De er avhengig av å leve et aktivt liv. Så lenge de får brukt energien sin, er det en veldig medgjørlig og lettdressert rase. Vær snill med hundene dine! Mannen min er ekstremt glad i å jakte og tar seg gjerne ferie i hele september. Da pleier vi å være på hytta på Lesja der vi jakter skogsfugl og rype. Bajas er jo veldig fersk, så vi har ikke hatt noen store forventninger til han ennå, men han finner fugl og har overrasket meg mer enn én gang allerede. Vi har riktignok fortsatt litt å trene på med tanke på at han må forholde seg rolig når han finner fugl, men det går seg nok til etter hvert. Men han er jo ikke så gammel, så jeg har vært veldig streng på å at han ikke skal være ute på jakt lenger enn maks tre timer om dagen. Vi er ikke noe opptatt av jaktprøver og slikt, men vi har meldt oss på et nytt lydighetskurs til våren. Er Tarzan en god læremester? Vi prøver å ikke slippe de så mye løs sammen, så de ikke skal lære av hverandres feil. Er begge hundene løse vil Bajas aller helst springe og 8 Buddymagasinet
PORTRETT TORA BERGER Med jorder og friområder så langt øyet kan se, er Meråker et perfekt sted å være for Bajas og Tarzan. Innekos blir det også tid til, og så lenge hundene får utløp for energien sin utendørs, slapper de godt av i stua hjemme. leke med Tarzan, mens Tarzan aller helst vil jakte. Vi har derfor stort sett bare jaktet med en av gangen hittil, men det går seg nok til etter hvert. FORTSATT MYE TRENING Tora la opp som profesjonell skiskytter etter hun tok sitt andre OL-gull i Sotsji i fjor uten at skiene er lagt helt på hylla av den grunn. Så snart forholdene ligger til rette for det, spenner hun på seg skiene og legger ut på langtur med hundene. Har du noen gode snørekjøringstips? Jeg har ikke vært så veldig flink med å dressere hundene når det kommer til hvordan de bør oppføre seg i skisporet. De har jo stort sett bare vært med meg på trening, og da har jeg ikke hatt tid til å lære dem akkurat det. De løper Tora Berger f.18.03.1981 Tidenes mestvinnende kvinnelige skiskytter med 8 VM gull, 2 OL gull og 28 seirer i verdenscupen. Fra Lesja, bor på Meråker utenfor Trondheim. Gift med Trond Treveldal. Sammen har de hundene Bajas og Tarzan, og i april blir de foreldre for første gang. Fikk i 2014 tildelt æresmedlemskap i Lesja jegerforening. 9
De er alltid klare for tur, og ute er de veldig ivrige begge to. Men de finner fort roen når de kommer inn, altså. Tora og ektemannen Trond venter sitt første barn i april. ofte løs ved siden av, og da er de mest opptatt av å sjekke hva som er utenfor løypa enn hva som skjer i sporet. Men mannen min er litt mer nøye, så de lærer mest av han. Trener du hundene som en toppidrettsutøver? Nei, jeg har aldri tenkt over det. De får nok trim uansett, og det er helt naturlig med tanke på den livsstilen vi har, men når det er båndtvang på sommeren må vi jo finne alternative løsninger. Da blir de med oss på sykkel- eller løpeturer. Vi sliter de bra ut, for å si det sånn, men hundene har jo kapasitet til det. SPONSET AV SENKVELDGUTTA En av de mange fordelene ved å være kjendis, er gode sponsorer, men det beste sponsorgaven Tora har fått kommer fra Thomas og Harald i Senkveld der Tora har vært gjest opptil flere ganger. Thomas og Harald ville gi meg en gave, og så fanget de opp at jeg ønsket meg en hund til. Så da fikk jeg Bajas av dem, og det var jo en veldig fin gave! Så han er ganske gjennomsponset kan jeg vel si, he he! Og så arrangerte NRK en navnekonkurranse, og da dukket navnet Bajas opp. EN NY HVERDAG Etter skikarrieren har det blitt betydelig mindre reising og Tora tilbringer mer tid på hjemmebane enn noen gang. Det nyter selvsagt de to hundene godt av, men i begynnelsen av april vil tilværelsen igjen bli litt annerledes da Tora og Trond venter sin førstefødte. Selv om det naturlig nok har vært Bajas og Tarzan som hittil har nytt all oppmerksomhet, er ikke Tora særlig bekymret for hvordan de to hundene vil ta imot det nye familiemedlemmet. Bajas er jo fortsatt ung og litt vimsete, og det er klart vi må passe på, men jeg tror det skal gå veldig fint. Tarzan er mye roligere. Men alle tre må jo bli kompiser etter hvert, sier Tora og legger til at de gjerne skulle hatt litt større plass: DETTE HAR TORA MED SEG TIL HUNDENE PÅ TUR: Det spørs litt på sesongen, men dekken og hvilepose er greit å ha Lunsjboks med egne nistepakker Potesokker Vann Tora er opptatt av å bruke riktig utstyr på hundene sine, og passer på så ikke Bajas og Tarzan fryser i vinterkulda. Vi vurderer faktisk å bygge på huset for å få et eget rom til hundene. De trenger nok et sted hvor de kan trekke seg litt tilbake. Det blir jo sikkert kostbart, men vi er bevisste på at hundene fortsatt skal få sin tid og at de skal få mulighet for å trekke seg litt tilbake når de trenger det. Vil du si de er bortskjemte? Nei, synes du det da? Nei, jeg tror ikke det. Men jeg gikk på Kid og spurte om hjelp da jeg skulle lage hundeseng til Tarzan. Den måtte nemlig være mest mulig lik vår seng, for der liker han seg så godt. Og så får de ikke lov til å ligge i sofaen da, de har heller fått hver sin stressless i stua! 10 Buddymagasinet
Er ikke formen hva den engang var? Nå finnes det en dokumentert metode for å oppnå sunn vekt for et lengre og bedre liv 1. NY Science Plan Perfect Weight 1. Kealy et al, JAVMA (2002); Vet J (June 2012) German AJ et al. Varemerker eies av Hill s Pet Nutrition, Inc. 2015 15521_SP_PerfectWeight_Annonce_halvside_Dog_NO_01.indd 1 19/12/14 11.32
FAMILIEHUNDEN En familiehund bør være sosial, harmonisk og gå godt sammen med barn. Er du usikker på hvilken rase du bør velge, kan du lese litt mer om noen utvalgte her. TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ GOLDEN RETRIEVER Golden retrieveren er kjent for å være rolig og ha et vennlig sinn, og regnes som «familie hund nr 1». Rasen er svært glad i barn og knytter seg lett til hele familien, men en golden retriever har også gode egenskaper som apporterende jakthund og kan brukes i de fleste brukshundgrener. Den elsker å jobbe og trenger daglig arbeidsoppgaver for å trives, som å trekke eller bære kløv. Ta imidlertid hensyn til hundens Rasen er svært glad i barn og knytter seg lett til hele familien alder, og ikke la den få tunge arbeidsoppgaver før den er ferdig utvokst. Golden retriever har sin opprinnelse fra Skottland fra 1860-tallet, da Lord Tweedmouth startet avl på rasen etter å ha krysset gul retriever med en tweed water spaniel. Det skulle likevel gå mange år før rasen kom til Norge, den første ble registrert i 1954. En golden retriever er en arbeids villig, intelli gent og tillitsfull hund, de er kraftige og muskuløse. Som full voksen vil den veie rundt 35 kilo, tispene blir cirka 51 56 cm og hannene 56 61 cm høye. Regelmessig pelsstell er nødvendig. 12 Buddymagasinet
Labradoren er svært allsidig. LABRADOR RETRIEVER Så lenge labrador retriever får dekket sine primærbehov og blir tilfredsstilt slik rasen både trenger og fortjener, er labrador retriever en ypperlig familiehund. Med sitt jevne temperament og vennlige sinn, går den godt sammen med barn, andre hunder og mennesker. Labradorene er imidlertid arbeidshunder og ble opprinnelig oppdrettet for å arbeide utendørs. Det gjør at de krever en god del fysisk mosjon og psykisk aktivitet, som er to avgjørende faktorer for at en labrador retriever skal trives. Til gjengjeld er labradoren svært allsidig, og trives med alt fra å trekke pulken på fjellet, bære kløven eller være med på løpeturer. Den egner seg også svært godt som ettersøkshund, førerhund, bombehund og narkotika hund. Også trening i vann er en ypperlig aktivitet da labradorer er fødte svømmere. God og konsekvent dressur er avgjørende for å få en rolig og harmonisk hund, som hele familien kan få glede av. En labrador retriever er en forholdsvis stor rase. Hannene blir 27 36 kilo og tispene 25 32 kilo. Rasen kommer i tre varianter ; gul, sort og sjokoladebrun. Labrador retriever stammer fra Newfoundland øst i Canada og er etterkommer av St.Johns hunden, som var en svart hund på størrelse med en pointer. Videre var det fiskere fra Newfoundland som frakta hunden over til England, der den ble lagt merke til av engelske godseiere som kjøpte dem som jakthunder. Nordmenn fattet først interesse for rasen etter andre verdenskrig, og i dag er den en av verdens mest populære hunderaser. DALMATINER Med sine karakteristiske hvite pels og sorte eller brune flekker, er dalmatineren en svært lettgjenkjennelig hunderase. Er du ute etter en aktiv, kjærlig og sosial familiehund, kan dalmatineren være noe for deg. En dalmatiner elsker å bevege seg og å bruke nesen, men slapper også godt av innendørs så lenge den får nok trim. En typisk dalmatiner er nysgjerrig og vil helst være der det skjer, så bli ikke overrasket om den følger etter deg hvor enn du går i huset. Dalmatinerens opprinnelse er fortsatt ukjent, men at det er en gammel rase er det ingen tvil om. Det eldste bildet av en dalmatiner er fra omkring år 1360. En teori er at rasen stammer fra det østlige Middelhavs området, og at den senere kom til Europa via India. Andre tror den kommer fra Kroatia på grunn av navnet «dalmatiner», som er likt kyst området «Dalmatia». Rasen kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet og fikk raskt kalle navnet «coachdog» da den ble brukt som vakthund på hesteekvipasjer, for å passe på hestenes og eierens eiendeler på reisen. Til Norge kom den på begynnelsen av 1900- tallet. Dalmatineren, slik vi kjenner den i dag, blir brukt til så mangt; både jakt, trekk og hjelpehund, og ikke minst som ren familiehund. En dalmatiner røyter forholdsvis mye og det er en faktor du må tenke over før du eventuelt går til anskaffelse av en dalmatiner. For å holde pelsen fin trenger du en gummibørste og et pusseskinn, og den må stelles ofte. En dalmatiner er også en forholdsvis stor hund, som trenger mye mosjon. Også hjernetrim er verdsatt av dalmatineren. En fullvoksen dalmatiner veier fra 23 40 kilo og blir alt fra 52 64 cm høye, der tispene er mindre. Beregnet levetid er 11 13 år. HUNDERASER COLLIE De aller fleste kjenner godt til collien fordi det er den folkekjære rasen som ble verdensberømt fra filmene om «Lassie». Collien er en utpreget familiehund som elsker hele familien sin. Den vil gjerne delta i alle aktiviteter og trives godt med både andre hunder og barn. Velger du collie, får du en venn for livet som følger deg i tykt og tynt, men til gjengjeld må du tilrettelegge for at hunden trenger mye nærhet og kontakt, og at den er svært sosial. Velger du collie, får du en venn for livet som følger deg i tykt og tynt Til tross for sin store størrelse, krever ikke collien all verdens av mosjon, men det betyr ikke at den ikke må trimmes. To gåturer om dagen, må den få, i all slags vær. Collien finnes i både langhåret og korthåret variant, der den langhårede er mest kjent. Pelsen er tett og kraftig, og trenger gjerne stell hver dag særlig i røyteperiodene. Collien har tre godkjente farger: sobel, tricolor og blue merle. Opprinn elsen til collien er noe uklar, men rasen ble først brukt som gjeterhund i Skottland. På 1870-tallet dukket den opp på utstillinger i England. Norsk Collie Klubb har eksistert siden 1999, og her hjemme er den en populær utstillingshund. Hjernetrim er verdsatt av dalmatineren. 13
Boxerens kropp er sterk og atletisk, stram og smidig. BOXER Boxeren er en forholdvis ung rase som stammer fra Tyskland. Målbevisst avl startet på slutten av 1800-tallet da bayerske kyno loger (eksperter på dyr i menneskets tjeneste) ønsket å utvikle en god militærhund. I 1895 ble boxeren Mülbauers Flocki født, som regnes som boxerens stamfar. Boxerens mange egenskaper gjør at hunden kan brukes til alt fra fører- og rednings hund til ren familiehund. Den egner seg godt til konkurranser som agility og lydighet, da den er lærenem og arbeidsvillig. Boxeren har et vaktinnstinkt, den er sta og kan lett erte på seg andre hunder. God og konsekvent dressur er derfor viktig. Den er glad i mennesker og er lojal og trofast overfor eier og trives godt sammen med barn. Kort snuse, lang underkjeve og kort overkjeve er det som kjennetegner utseende til boxeren mest. Kroppen er sterk og atletisk, stram og smidig. En boxers forventet levealder er 8 10 år. COCKER SPANIEL Mange faller for det vennlige og søte uttrykket til cocker spanielen, og ikke minst størrel sen. En cocker spaniel er en mellomstor, apporterende hunderase. Cocker spanielen egner seg like godt som familiehund som jakthund, og er også brukt som tjenestehund, både hos politiet og som ettersøkshund. Mange bruker den også på utstilling. Det finnes to varianter: engelsk cocker spaniel og amerikansk cocker spaniel. En cocker spaniel er en livlig og energisk rase med stor utholdenhet som trenger godt med fysisk mosjon. Den passer ypperlig inn i en turglad og aktiv familie, gjerne med små barn. Samtidig er den både sta og viljesterk, så ikke la deg lure av de bedårende øynene og la den få viljen sin i tide og utide. Rasen har rikelig med pels som må stelles og børstes jevnlig. Noen velger å klippe pelsen helt ned, mens andre ønsker å beholde lengden. Pelsen bør også trimmes mellom tredepotene og på siden av bena, så her er det viktig å venne hunden til pelsstell fra den er valp. Cocker spaniel har sin opprinnelse fra Storbritannia, der den opprinnelig ble avlet frem som jakthund på småvilt. Rasen slik vi kjenner den i dag, ble ikke ferdig utformet før mot slutten av 1800-tallet. En cocker spaniel veier gjerne mellom 12 15 kilo og har en forventet levetid på 10 14 år. En cocker spaniel er en livlig og energisk rase. KILDER: Landbruksforlagets håndbok om hunderaser. (2004) Golden retriever. Landbruksforlaget. Landbruksforlagets håndbok om hunderaser. (2003). Labrador retriever. Landbruksforlaget. Landbruksforlagets håndbok om hunderaser. (2003). Boxer. Landbruksforlaget. Holm-Hansen, Marianne. (1990). Golden retriever. Komma & Clausen bøger A/S. Dansk Kennel Klub. (2000). Dalmatiner. Racehunde i Danmark. Atelier. Fogle, Bruce. (1996). Håndbøker om hunderaser, Labrador retriever. Boksenteret forlag. Høier, Charlotte. (1987). Collien. Schehoug dansk forlag. www.wikipedia.no www.dalmatinerklubben.no www.retrieverklubben.no www.nck.no 14 Buddymagasinet
BUSTER jakker til den aktive hunden Når temperaturen synker og vi får snø, frost og sludd, er en god vinterjakke alfa og omega også for hunden. n Vind- og vannavvisende yttermateriale n Coatede og vanntette glideåser n Dobbeltglidelås på ryggen er justerbar så den kan tilpasses selen n Hull til halsbånd er dekket med smart klaff n Justerbare strikker ved bakbenene for bedre passform n Justerbar strikk på bryst for bedre passform NYHET TRENDY DESIGN OG SMARTE DETALJER Fås i Black og Bitter Chocolate Fås i High Risk Red og Paloma Grey www.kruuse.com 11825_BUSTER_Active_City_ad_Buddy_to_Buddy_NO_2014.indd 1 17/12/14 12.49 NÆRING SLIK DET BURDE VÆRE Alle katter og hunder er fra naturens side utviklet til jegere. Orijen er produsert for å speile denne evolusjonære, lav-glykemisk dietten, med kjøtt fra hele dyr og fisk. ET KOSTHOLD DER HELE BYTTEDYRET ER MED Minimum de 10 første ingredienser er kjøtt og animalske Ferskt, variert og helt kjøtt Kjøtt og proteinrikt Frukt, grønt og urter Lavkarbo Kornfritt Markedsføres i Norge av: www.morene.no
DELBÆK TEKSTBYRÅ Gode råd om FUGL En frisk og sunn fugl er sosial, nysgjerrig og aktiv. Det er ingen tvil om at det er mye selskap i en fugl, og er du tålmodig og går inn for oppgaven kan du fint lære fuglen din å prate. Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen er spesielt interessert i smådyr, og i denne utgaven av Buddy magasinet belyser hun hva vi kan gjøre for at fugl i bur skal trives og ha det godt. 16 Buddymagasinet
GODE RÅD OM FUGL HVA ER TYPISKE SUNNHETSTEGN FOR FUGLEN? Den er blank og fin i fjærdrakten, har normal lengde og god kvalitet på nebb og klør, og det renner ikke fra nese eller øyne. Det er viktig å huske på at en frisk fugl faktisk bruker ganske mye av dagen sin til å skrike og vokalisere høyt, og at dette er atferd som ikke skal korrigeres. Fuglen skal også være normalvektig og ha få endringer i vekt. Matlysten skal være god og jevn, og den skal drikke godt med vann. HVA SLAGS UTSTYR OG LEKER BØR ALLE FUGLER HA I BURET FOR AT DE SKAL HA DET GODT OG BLI RIKTIG STIMULERT? Når man lager et bur til fuglen sin, er det viktig å vite mye om den arten man har skaffet seg og dens naturlige behov. Buret bør være et sted for fred og hvile og hvor det er trygt og godt. Buret bør stå på et lunt sted med jevn temperatur uten trekk. Fuglen skal ha god plass og kunne strekke seg og flakse med vingene. Selve nettet på buret bør ha flesteparten av wirene horisontalt og ikke vertikalt, da de fleste fuglene liker godt å klatre. Pass på at selve nettingen ikke er sinkbelagt da dette er svært giftig for fuglen. farer bedre enn om den har sittet i bur hele livet og så blir sluppet løs. De første gangene fuglen er løs, bør man dekke til vinduene med gardiner, slik at den lærer seg at det er stengt der. Etter hvert kan man gradvis åpne gardinene, men banke på vinduet sammen med fuglen, slik at den skjønner at det ikke er mulig å fly gjennom. Om fuglen er rolig og tam, vil dette ofte gå ganske greit, men dersom fuglen er redd, vil den lettere kunne fly rett i et vindu. Da ville jeg nok dekket til vinduene hver gang. Det er viktig at fuglen har oppsyn hele tiden mens den er utenfor buret slik at man raskt kan hjelpe den dersom noe skjer. Igjen så er det kjempeviktig at fuglen er tam og håndterbar slik at den ikke flakser mye og får panikk dersom man skal hjelpe den. Det er også viktig å huske på at fugler er sosiale dyr, som kan lære seg rett og galt. Lær fuglen din til å forstå nei, så er det lettere for den å orientere seg i huset. Buret bør inneholde flere pinner som fuglen kan sitte på. Man kan selv lage slike pinner av ikke-sprøytede, viltlevende trær, eventuelt usprøytede frukttrær. Diameteren bør tilpasses størrelsen på den aktuelle fuglen, og de må byttes ut regelmessig. Buret skal også ha beholdere til mat og vann. Her må man prøve seg litt frem og finne noe som fungerer for sin fugl. Det viktigste er at vask og desinfeksjon av beholderne er lett slik at det kan gjøres daglig uten store problemer. Det mange ikke vet er at papegøyefugler også trenger en UV-lyskilde. Dette er en spesiell type lyspære/lysrør som sender ut UV-lys som er kjempeviktig for disse fuglene. Her finnes det mange leverandører og forskjellige typer. Dette UV-lyset er ikke skadelig for mennesker. Lyset skal sitte rett i nærheten av buret. Det siste man skal tenke på er miljøberikning. Her kan man bruke fantasien og lage mye forskjellig. Det finnes mange ferdiglagede leker og aktiviteter, men veldig mye kan man også lage selv av for eksempel pappesker, pappruller, kongler og lignende. Det er viktig å huske på at man bruker trygge og sikre materialer som fuglen kan ha mye glede av. Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen jobber på Jessheim Dyreklinikk og er daglig leder på Jessheim Dyreklinikk avd. Maura. Foruten sin interesse for smådyr, jobber hun mye med hest. Hun har tatt veterinærutdanningen i Norge, og har i tillegg fullført en rekke kurs i utlandet. HVOR MYE BØR EN FUGL VÆRE UTE OG FLY FRITT HVER DAG? Hele tiden er optimalt, men dette er selvfølgelig vanskelig og som regel ikke gjennomførbart i et vanlig hushold. Det børe være et minimumskrav at fuglen er ute minst 1-2 timer hver dag, det er stor fare for at den utvikler atferdsproblemer dersom ikke. Fugler er svært sosiale og intelligente dyr som krever mye stimuli. Dette får de ikke ved å sitte inne i buret sitt. De må kunne fly rundt, leke med forskjell ige leker og utforske omgivelsene. HVORDAN SKAL MAN UNNGÅ AT FUGLEN SKADER SEG NÅR DEN FLYR FRITT? De rommene som fuglen er løs i, bør være sikret på best mulig måte. Om fuglen er vant til å være ute fra den er liten, vil den lære seg Når fuglen flyr fritt: Trekk for gardiner La aldri kokeplatene stå på Lukk alle dører og vinduer Ha alltid fuglen under oppsyn 17
HVILKE SYKDOMSTEGN BØR MAN SELV VÆRE OBS PÅ HOS FUGLEN SIN? Ting man skal følge med på som kan være veldig akutt er: plutselig endring i avføringens utseende, slutter å spise, endring i atferd, blåser seg opp, snakker mindre, puster tungt, hevelser på kroppen, rennende nese eller øyne, endring i kroppsvekt. En syk fugl er ofte en fugl som takler stress veldig dårlig. Et besøk hos veterinær er for de fleste fugler svært stressende. At fuglen da er vant til å bli håndtert og transportert til vanlig, vil gjøre et veterinærbesøk mindre stressende. Enhver fugleeier bør venne fuglen til å bli holdt fast, pakket i håndkle (spesielt de store papegøyene) og transporteres i transportbur og å bli undersøkt (se på klør, strekke ut vinger og lignende). Man bør også veie sin egen fugl jevnlig slik at man lettere kan merke små endringer i vekt. Veterinæren din kan hjelpe deg med å finne lure løsninger på dette. 5 ting for at fugler skal trives: Riktig balansert fôring, gjerne basert på økologisk pellets Tilstrekkelig miljøberikning God sosial stimuli God bevegelsesfrihet Godt bygget bur (UV-lys, korrekte pinner, stor nok plass og trekkfritt) HVA ER DET VI SOM FUGLEEIERE KAN GJØRE FOR Å FOREBYGGE ULIKE PLAGER? Papegøyefugler (som de aller fleste burfuglene våre er), er veldig kreative og problemløsere, og i fangenskap bør de tilbys aktiviteter og bevegelsesfrihet. Miljøberikning er et must, og noe det blir snakket veldig mye om i de fleste fuglemiljøer. Et lite bur uten mulighet for bevegelse og med en skål full av all maten den har lyst på, bidrar til lite bevegelse og kort tid på å finne og spise mye mat. Forskjellige aktiviteter for å øke bevegelsesfriheten vil automatisk øke trivselen og minske faren for ulike lidelser. Dette med fôring er også et tema som veldig mange kan bli bedre på. Tropiske papegøyefugler krever variert og artsegnet ernæring. Cirka 80% av de sykdommene vi ser skyldes feilernæring, og veldig mange av de eierne som kommer inn med disse fuglene, vet ikke engang at de ikke har optimal fôring til fuglen sin. Relativt få papegøye fugler er eksklusivt frøspisere, og de som er det spiser levende, ville frø fra planter i deres naturlige habitat. Å sette sammen et helt korrekt fôr selv ut i fra kun frø og korn er veldig vanskelig, og gjøres av svært få. De fleste kjøper ulike papegøyeblandinger, enten med skall eller avskallede. Disse har ofte fett og karbohydrater som hovedkomponenter, noe som ikke er optimalt for fuglene. Fuglene vil av disse bland ingene drive med selektiv spising, der de spiser kun deler av blandingen som smaker best og ernæringen blir da veldig ensidig og kan føre til mangelsykdommer. For å unngå feilernæring anbefaler jeg et balansert kosthold basert på pellets av god kvalitet, i tillegg forskjellige godbiter som mango, papaya, gresskar, bønner og lignende. Fugler er svært sosiale og intelligente dyr som krever mye stimuli. Nyttige produkter du finner i din Buddy-butikk: Living World fugle leker 3 pk. Ferplast Pagoda Undulatbur Hirsekolber XL 150 gr Vitapol Fuglesand 18 Buddymagasinet