Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Like dokumenter
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Presentasjon av masteoppgaven:

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Farrisovervåkingen 2017

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Rådgivende Biologer AS

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Dyrking av tare i IMTA

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2619

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Klimaendring og vannkvalitet

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Økologisk tilstand i PURA

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

AKKUMULERING AV NÆRINGSSTOFFER OG SPORMETALLER I ÅRUNGENS SEDIMENTER SEDIMENTENES BETYDNING SOM FOSFORKILDE

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Gaia Salmon AS. Sondemålinger. Leines. i Leirfjord kommune, Nordland fylke. Mars LetSea AS

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

RAPPORT LNR Tilstand i Storavatn i Bømlo i 2005

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Okvatnet og Vedalsvatnet

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

ÅRUNGENS TROFIUTVIKLING OG EKSPONERING FOR MILJØGIFTER

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Transkript:

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og menneskeskapte Naturgitte forhold: Landskapet Hydrologi Klima - værforhold Innsjøprosesser Påvirkninger Landbruk (næringsstoffer, erosjon, pesticider) Kloakk, vei, tettbebyggelse, rekreasjon mm Problemanalyse Hva er problemet? Sammenheng mellom landbruk og vannmiljø Sammenheng mellom tiltak og resipient (pasient) 3

Innsjøen som resipient Catchment area: 5 km Lake surface area:,3 % Agriculture: 53 % Forest: 3 % Settlement: 1 % Årungenvassdraget med UMB campus i forkant Accumulation of nutrients and trace metals in eutrophic lake sediments Bilde: Ulf Larson

Landskapet naturgitte forhold Nedbørsfeltet: Størrelse (skala) Form Helning, transporthastighet Topografi, form og størrelse på innsjøer, innslag av våtmarksområder Geologi, løsmasser, vegetasjon Areal på nedbørsfelt:innsjø Vannets oppholdstid Store forskjeller i tilgrensende nedbørsfelt 5

9 Hydrologi - vannbalanse Borch et al. 7 Årungen mottar vann fra flere delnedbørsfelt

Klima - nedbør Store årlige variasjoner i nedbør Mengde og intensitet av nedbør påvirker avrenning av næringsstoffer og partikler Oppholdstid og sirkulasjonsmønster i innsjøen Månedlig nedbør Ås (mm) -1 Precipitation (mm) 15 1 5 A Jan May Sep Jan May Sep Jan May Sep 7

Årungen Årlige variasjoner i sirkulasjonsforhold og stabilitet av termiske sjiktninger Påvirker lagdeling, dypet hvor vannmassene blandes (fordeling av plankton) Romarheim upubl.

Problemanalyse Hva er god økologisk tilstand? For høy algevekst stor primærproduksjon Begrensende faktorer Næringsstoffer Lys Temperatur Undersøkt ved: Variasjoner gjennom en vekstperiode for ulike dyp Sensormålinger (1 m dyp) Biotestforsøk Langtidsserier utvikling over tid 9

Temperatur og vind innvirker på sirkulasjons forholdene og stabiliteten av sprangsjiktet Utveksling av vannmasser mellom øvre og nedre lag av vannsøylen 1 1 1 1 1. Temp. 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C).7 Temp. 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 17. Årungen juni-september 11 1 1 1 1.7 Temp. 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 3. Temp. 5 1 15 5 (mg L-1) og Temperatur ( C) 31. 1 1 Temp. 1 1 Temp. 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 15.9 9.9 1 1 Temp. 1 1 Temp. 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 5 1 15 5 (mg L -1 ) og Temperatur ( C) 1

1 1 1 1 og PO -P (µg L -1 ) 1. 1 3 5 og PO -P(µg L -1 ).7 1 3 5 Årungen juni-september 11 PO-P PO-P 1 1 1 1 og PO -P (µg L -1 ) PO-P.7 1 3 5 og PO -P(µg L -1 ) 3. PO-P 1 3 5 Frigjøring av fosfor fra sedimenter utover i produksjonsperioden Lagdeling av innsjøen bestemmende for om fosfor kommer opp i produktive lag Større vertikale gradienter og skarpere produksjonstopper i perioder med lysbegrensing 17. 31. 1 PO-P 1 PO-P 1 1 1 3 5 og PO -P (µg L -1 ) 1 3 5 og PO -P (µg L -1 ) 15.9 9.9 1 1 Chla PO-P 1 1 Chla PO-P 1 3 5 og PO -P (µg L -1 ) 1 3 5 og PO -P (µg L -1 ) 11

Temperature ( C) 5 15 1 Temperatur - innsjø (1 m) og luft Lake (mean) Air (mean) 5 June July Aug. Sep. 1

ph 1.5 1. 9.5 9..5. Vekstsesong 11 1 m dyp 1 r =.1 1 Oxygen satuaration (%) 1 1 1 r =. 7.5 7. 1 1 1 1 Temperature ( C) 7. 7.5..5 9. 9.5 1. ph 13

Fraction of total variance UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1.. Biotestforsøk Analyse av hvilke faktorer som regulerer vekst.. 3. May 1. Jun 9. Jun 13. Jul 1. Aug 5. Aug 7. Sep 1. Sep 5. Oct Light Nutrients Light Nutrients Viktigste enkeltfaktor er lys: Tetthet alger, partikler, løst organisk materiale Romarheim, 1 1

Årungen Store årlige og sesongmessige variasjoner i Total fosfor 15 Romarheim upubl.

TP (µg L -1 ) Årungen (epilimnion.5-5 m) -1 15 1 9 3 jan m ai sep jan 9 m ai 9 sep 9 jan 1 m ai 1 sep 1 jan 11 m ai 11 sep 11 TN (mg L -1 ) 3 1 jan mai sep jan 9 mai 9 sep 9 jan 1 mai 1 sep 1 jan 11 mai 11 sep 11 1 5 SRP (µg L-1-1 ) 3 (µg L-1-1 ) 15 jan mai sep jan 9 mai 9 sep 9 jan 1 mai 1 sep 1 jan 11 mai 11 sep 11 jan m ai sep jan 9 m ai 9 sep 9 jan 1 m ai 1 sep 1 jan 11 m ai 11 sep 11 1 Romarheim, 1

SD..5 1. 1.5..5 3. jan m ai sep jan 9 m ai 9 sep 9 jan 1 m ai 1 sep 1 jan 11 m ai 11 sep 11. Vekstsesongen (årlig gj. mai-september).5 Siktedyp (m) 1. 1.5..5 3. 197 19 199 1 197-1995: Løvstad and Krogstad (1995) -1: UMB, IPM 17

Framtidsutsikter? Bedret siktedyp? Endringer i artsammensetning Ikke registrert vasspest i 1 og 13 1

Oppsummering Innsjøer dynamiske systemer Sirkulasjon og stoffomsetning Problemanalyse hva er hovedutfordringen? Hva er god økologisk tilstand? Begrensende faktorer for algevekst? Kobling mellom prosesser i nedbørsfeltet og resipient Vannblanse Værforhold-klima Tiltak og respons i resipienten Samvirkende prosesser, tilf.mengder, tilgjeng., tidspunkt Langtidsserier Tid før effekt av et tiltak kan måles 19

Temperature ( C) Conductivity (ms m-1) ph 1 1 1 1 1 3 33 3 7 1 1 15 1. 9.5 9..5 Lake Årungen 11 (1 m depth) June July Aug. Sep. June July Aug. Sep. Store temperatur variasjoner gjennom døgnet og fra dag til dag Temperatur stor innvirkning på biologiske og fysiske forhold i innsjøen. 7.5 7. June July Aug. Sep. 5 Chla 3 1 June July Aug. Sep. Oxygen saturation (%) 1 1 1 1 June July Aug. Sep.

Tot. P and (µg L -1 ) PO -P (µg L -1 ) og NO 3 -N (mg L -1 ) 5 3 1 Tot. P Chla Tot. N Mai Juni Juli August Sept. (Depth.5-5 m) 11 PO -P NO 3 -N NH -N (Depth.5-5 m) 5 3 1.5..3..1 Tot. N (mg L -1 ) NH -N (mg L -1 ) Mai Juni Juli August Sept.. 11..5 Siktedyp (m) 1. 1.5..5 3. Mai Juni Juli August Sept. 11 1

1 1 1 1 1 1 Tot. P ((µg L -1 ) og (µg L -1 ) 1. 5 1 15 Tot. P (µg L -1 ) og (µg L -1 ).7 Tot. P 5 1 15 Årungen juni-september 11 Tot. P 17. Tot. P 1 1 1 1 1 1 Tot. P Tot. P (µg L -1 ) og (µg L -1 ).7 5 1 15 Tot. P (µg L-1) og (µg L -1 ) 3. Tot. P 5 1 15 31. Tot. P 5 1 15 5 1 15 Tot- P (µg L -1 ) og (µg L -1 ) Tot- P (µg L -1 ) og (µg L -1 ) 15.9 9.9 1 1 Chla Tot. P 1 1 Chla Tot. P 5 1 15 5 1 15 Tot P (µg L -1 ) og (µg L -1 ) Tot. P (µg L -1 ) og (µg L -1 )

1 1 1 1 1. 1 3 5 Oks.(mg L -1 ) og (µg L -1 ) Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ).7 1 3 5 17. Årungen juni-september 11 1 1 1 1 Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ).7 1 3 5 Oks. (mg L-1) og (µg L -1 ) 3. 1 3 5 31. Større vertikale gradienter og skarpere produksjonstopper i perioder med lysbegrensing 1 1 1 1 1 3 5 Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ) 1 3 5 Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ) 15.9 9.9 1 1 Chla 1 1 Chla 1 3 5 Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ) 1 3 5 Oks. (mg L -1 ) og (µg L -1 ) 3