STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling - Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 27.05.2009 Tidspunkt: 15.00 NB! Det legges opp til befaring på YME fra kl. 15.00-16.00. Oppmøte ved rådhuset kl. 15.00. Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 56 00, el. E-post: eva.undrum@stokke.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 18/09 EVALUERING AV GJELDSRÅDGIVERSTILLING 2 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den 13.05.09 Elisabeth Larsen (s.) Leder HOOK møtesekretær Bjarne Sætre (s.) Virksomhetsleder kultur
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/859 Arkiv: F02 &63 Saksbehandler: Steinar Hansen EVALUERING AV GJELDSRÅDGIVERSTILLING Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/09 H.utvalg for oppvekst, omsorg og kultur 27.05.2009 8/09 Hovedutvalg for administrasjon 03.06.2009 25/09 Formannskap 03.06.2009 / Kommunestyre Rådmannens forslag: Evalueringen av arbeidet med gjeldsrådgivning i 50 % stillingshjemmel i Stokke kommune i perioden april 2007 til april 2009 tas til orientering. Sammendrag: Kommunestyret vedtok i budsjettforberedelsene for 2007 å opprette en 50 % stilling som gjeldsrådgiver, stillingen ble opprettet som et engasjement i 2 år. Stillingen ble opprettet i sosialtjenesten. Ved opprettelsen av stillingshjemmelen ble det forutsatt at arbeidet med gjeldsrådgivning skulle evalueres ved engasjementets utløp. Stillingen ble besatt i april 2007 og har vært bemannet med en person. Sosialtjenesten og stillingen som gjeldsrådgiver ble i februar 09 overført til NAV Stokke. Som en følge av kommunens økonomiske situasjon vedtok kommunestyret å inndra stillingshjemmelen fra og med april 2009, det vil si ved engasjementets utløp. Side 2 av 8
Saksutredning Vedlegg: Ingen. Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i budsjett for 2007 å opprette 50 % stilling som gjeldsrådgiver, stillingen ble opprettet som engasjement i 2 år. Det er nå tid for evaluering og vurdering av om stillingshjemmelen skal videreføres. Faktiske opplysninger: 1 Gjeldsrådgivning en lovbestemt tjeneste: Gjeldsrådgivning er en lovbestemt tjeneste hvor kommunene har en plikt til å yte økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning jfr. Sosialtjenestelovens 4-1 og gjeldsordningslovens 1-5. Lovgivningen har en klar overordnet velferdspolitisk begrunnelse. I handlingsplan mot fattigdom Statsbudsjettet 2007, pkt. 3.3.9, står følgende: Økonomiske problemer og gjeldsproblemer er ofte en medvirkende årsak til en vanskelig livssituasjon. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Sosial- og helsedirektoratet følger opp arbeidet i kommunene med særskilt fokus på å skape økt bevissthet i befolkningen om økonomi- og gjeldsrådgivning og sørge for kompetansehevende tiltak for å sikre best mulig kvalitet i tilbudet. Sosial- og helsedirektoratet, nåværende sosialdirektoratet, har på oppdrag fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet trappet opp arbeidet med gjeldsrådgivning i samarbeid med andre sentrale aktører på området. Opptrappingen er tredelt og har som formål å sikre informasjon og bevissthet omkring den økonomiske gjeldsrådgivningen, styrke kompetansen og sikre statistikk og rapportering fra arbeidet. Det er opprettet nettverk for gjeldsrådgivere i fylkene. 2 Gjeldsrådgivningens målsetninger: De kommunale gjeldsrådgivere gir råd og hjelp til personer med gjeldsproblemer. De overordnede målene for slik tjeneste vil være å: 2.1 Bidra til uavhengighet i forhold til økonomisk sosialhjelp, ved at enkeltpersoner får utnyttet andre rettigheter enn økonomisk sosialhjelp. 2.2 Bidra til at enkeltpersoner settes i stand til å beherske tilværelsen som gjør gjeldsrådgivningen, synes uoverkommelig. 2.3 Bidra til å oppnå velferdsmessige gevinster for lokalsamfunnet, ved å bidra til å redusere saker hvor enkeltpersonen er passiv stønadsmottaker og i en vanskelig livssituasjon. I praksis betyr dette å finne fram til løsninger på enkeltpersoners økonomiske problemer. Bistå med forhandlinger om finansielle løsninger; nedbetalingsavtaler, refinansiering, forhandlinger med skatteoppkrever, stopp av påleggstrekk det ikke er dekning for, utenrettslig gjeldsordning m.m. Gjeldsrådgivere kan også bistå i forhold til Side 3 av 8
klargjøring av saker til rettslig gjeldsordning hos namsmannen og forhandlinger i forhold til begjæringer om tvangssalg av bolig. 3 Gjeldsrådgivningstjenesten i Stokke kommune: Det var på bakgrunn av momentene over, kombinert med et økende behov i Stokke kommune, at stillingshjemmelen ble opprettet i 2007. 4 Gjeldsrådgivningssaker i engasjementsperioden: 4.1 Henvisning av saker: De fleste henvisninger (60 %) kommer fra mottaket (tidligere i sosialtjenesten, familie og oppvekst, nå brukersenteret i NAV Stokke). En forholdsvis liten andel (5 %) har blitt henvist fra andre samarbeidsparter. Ca. 35 % av forespørslene kommer fra skyldnerne selv. Gjeldsrådgiver har sett det som en fordel at den største andelen av henvisninger har kommet internt fra sosialtjenesten (og fra brukersenteret i NAV fra 18/2-09), da sosialtjenesten og NAV har det som en forutsetning å ha helhetlig oppfølgingsansvar for de enkelte brukerne. 4.2 Uteblivelse fra timeavtaler: Andelen uteblivelse fra timeavtaler til tilbudte timeavtaler har vært lav i Stokke. I engasjementsperioden har hele 90 % av timene blitt fulgt opp med oppmøte fra bruker. Normal uteblivelsesandel antas å ligge mellom 10 og 20 %. 4.3 Behandlede saker i engasjementsperioden: Gjeldsrådgiveren har i perioden ferdigbehandlet 44 saker. Avsluttede saker: Type økonomisk rådgivning Antall Andel Saker hvor enkel rådgivning og veiledning har vært utført muntlig 10 23 % Saker hvor enkel rådgivning og veiledning har vært utført skriftlig 12 27 % Saker hvor økonomiske beregninger og tiltak har vært utført 15 34 % Saker hvor forslag til utenrettslig gjeldsordning eller akkord er utarbeidet 7 16 % Sum avsluttede saker 44 100 % Avsluttede saker: resultat av rådgivningen Antall Andel Saker med varig løsning for bruker 21 48 % Saker med midlertidig løsning for bruker 10 23 % Saker uten løsning for bruker 3 7 % Uløste saker hvor bruker ikke har fulgt opp avtale med rådgiver 4 9 % Til sammen 44 100 % Side 4 av 8
4.4 Type økonomisk rådgivning: Enkel muntlig rådgivning: Dette gjelder rådgivning over telefon, hvor bruker anses som ressurssterk og greier å ordne opp selv etter veiledning. Dette kan også gjelde brukere som er inne til samtale og etter dette løser problemene selv. Enkel skriftlig rådgivning: Dette kan være hjelp til stopp av trekk i inntekt, inngåelse av nedbetalingsavtaler med kreditorer, endring av skattetrekk m.m. Økonomiske beregninger og tiltak: Etter en kartlegging, kan det i noen saker bli nødvendig å foreta grundigere analyser og simuleringer for å komme frem til den mest lønnsomme strategi å råde brukeren til å følge. Dette kan for eksempel være refinansiering i bank, hjelp til opprydding i forhold til manglende innlevert selvangivelse, forsøk på å hindre tvangssalg av bolig m.m. Fremsatt forslag til utenrettslig gjeldsordning eller akkord: I saker hvor brukeren henvises videre til namsmannen for søknad om offentlig gjeldsordning, har vi alltid på forhånd utarbeidet og sendt forslag til utenrettslig gjeldsordning. Unntaksvis, har vi oppnådd aksept blant brukerens kreditorer for forslag til utenrettslig gjeldsordning. 4.5 Resultat av rådgivningen: Saker med varig løsning for brukeren: Dette er løsninger hvor vi ikke forventer at brukeren henvender seg på nytt. Løsningen som er oppnådd, vurderes å innebære langsiktig løsning for brukeren. Saker med midlertidig løsning for brukeren: Mange brukere definerer seg i uavklarte situasjoner, både økonomisk og på andre livsområder. Disse løsningene blir ofte av midlertidig karakter. Saker uten løsning for brukeren: Innebærer et hinder for at løsning kan oppnås. Dette kan for eksempel være at bruker ikke ønsker å ta opp nytt lån for å rydde opp i situasjonen selv om dette er eneste løsning, eller at bruker ikke ønsker at boligen skal selges for å kunne søke gjeldsordning som eneste løsning. Det kan også være tilfeller hvor kreditor ikke er villig til å gå med på fremsatt forslag til løsning. Saker hvor brukeren er henvist til namsmannen for å søke gjeldsordning: I saker hvor det ikke finnes løsning er søknad om gjeldsordning siste utvei. For å kunne søke rettslig gjeldsordning, må bruker fylle vilkåret om selv å ha forsøkt å komme fram til løsning med kreditorene. Bruker trenger ofte hjelp til dette. Ved avslag på utenrettslig gjeldsordning vil bruker bli henvist til namsmannen for rettslig gjeldsordning. Uløste saker hvor brukeren ikke har fulgt opp avtale med gjeldsrådgiver og dermed falt ut: Bruker innhenter ikke nødvendig dokumentasjon eller møter ikke opp til nødvendige møter for å få løst saken. 4.6 Kvalitetssikring av arbeidet: Gjeldsrådgiveren i Stokke kommune har vært spesielt opptatt av å levere en kvalitetsmessig god tjeneste. Rådgiveren har bl.a. deltatt i en interkommunal Side 5 av 8
gjeldsrådgivningsgruppe som i samarbeid med en forskningsleder fra SIFO har utarbeidet kartleggingsmetoder for effekten av gjeldsrådgivning. Videre har gjeldsrådgiveren i hele engasjementsperioden deltatt i faglige nettverk i regi av fylkesmannen i Vestfold, der formålet er å drive faglig utvikling av gjeldsrådgivningstjenesten i kommunene. Gjeldsrådgiveren i Stokke har relevant økonomiutdanning. Etter at sosialtjenesten ble overført fra sosialtjenesten til NAV Stokke, har vi sett et økt faglig potensial for å få til helhetlig problemløsning for enkeltpersoner. Vurdering: Helt generelt vurderes gjeldsrådgivning i kommunene som en meget lønnsom tjeneste, da det overordnede målet for gjeldsrådgivningen er hjelp til selvhjelp. I denne sammenheng tenker vi da på selvhjulpenhet i forstand av hva uavhengighet i forhold til økonomisk sosialhjelp og mestring av viktige livsområder. Forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte undersøkelsen Økonomisk rådgivning på sosialkontorene i 2006. Undersøkelsen viser at den totale saksmengden for økonomisk rådgivning i hele landet i -06 var ca. 18.000 saker. 15.000 av disse sakene fant en løsning, og i mer enn 60 prosent av disse sakene igjen, var kreditor trukket inn. Undersøkelsen om gjeldsrådgivning i kommunene ble gjort på oppdrag fra Sosialog helsedirektoratet. Stokke kommunes økonomiske situasjon Kommunens økonomiske situasjone ansees vel kjent. Behovet for innsparing fra 2008 førte til at engasjementet som gjeldsrådgiver ble besluttet ikke videreført. Beslutningen om å ikke videreføre engasjementet som gjeldsrådgiver skal vurderes på nytt, nå som evalueringen foreligger. Andre generelle utviklingstrekk Stokke og andre kommuner i Norge står ved inngangen til en lavkonjunkturperiode, mange antar at de økonomiske nedgangstidene vil vare en stund. Fra tidligere lavkonjunkturperioder vet vi at flere opplever sosial nød og vil få økonomiske problemer. Stokke er en kommune som vokser, flere mennesker flytter til Stokke i forhold til andre kommuner. Denne tendensen kombinert med en negativ utvikling i levekår (levekårsindeksen for Stokke har endret seg i negativ retning fra 6,3 i 2000 til 7,2 i 2008), gjør at vi må anta at flere innbyggere vil få gjeldsproblemer. Stokke lensmannskontor behandler som kjent alle utleggsforretninger, tvangssalg, fravikelser og gjeldsordningssaker. I e-post fra lensmannen til kommunen pr. 12. mai, kan lensmannen opplyse om at de merker en markant økninig i saker både på utlegg og i forliksrådet. Lensmannen forteller også om en markant økning i behovet for gjeldsrådgivning. Uavhengighet i forhold til økonomisk sosialhjelp All type rådgivning som gjeldsrådgiveren i Stokke har gitt i engasjementsperioden, har hatt som mål at brukeren skal utnytte andre muligheter enn økonomisk sosialhjelp. Vi har hjulpet våre brukere med å få gjort gjeldende rettigheter etter dekningsloven. Det vil si at vi har vært opptatt av at brukeren får beholde et minimum av sin inntekt til livsopphold og boutgifter. I hver sak hvor brukeren har inntekt eller trygd, vil lønnsomheten av økonomisk rådgivning Side 6 av 8
kunne avleses allerede etter første timeavtale. Ved å la være å iverksette slik rådgivning, vil vi måtte yte økonomisk sosialhjelp i stedet for å sette ressurser inn på å få gjort brukeren selvhjulpen ved bistand til ivaretakelse av sine rettigheter. Gjennom avklaringsmøter, samtaler mellom saksbehandlere i NAV og brukere, hører vi blant annet brukeren ikke tør søke jobb eller trygd. Han/hun er redd for at all inntekt skal bli beslaglagt av trekk til dekning av gjeld. Gjennom økonomisk rådgivning og praktisk bistand, hjelper vi brukeren til ordninger og tiltak som medfører at det faktisk lønner seg å søke jobb/søke trygd, fremfor å motta økonomisk sosialhjelp. Mestring av viktige livsområder Gjennom økonomisk rådgivning setter vi mennesker i stand til å beherske tilværelsen på livsområder som før rådgivningen ble sett på som uoverkommelig. Vi har flere ganger blitt slått av hvor lettet brukeren synes å være allerede etter første timeavtale. En del brukere har store mengder uåpnet post. Allerede etter første gjennomgang, viser det seg ofte at brukeren sitter igjen med en betydelig mindre papirmengde. Vi har mottatt flere tilbakemeldinger fra brukere om at de har vært fornøyde med vårt arbeid, og at hjelpen de har fått av oss har hatt positive effekter for dem. Sammenhengen mellom bedret livsmestring og uavhengighet av økonomisk sosialhjelp Gjeldsrådgivning gir velferdsmessige gevinster for både bruker og kommunen. Vi har sett at vår rådgivning har vært med på å bryte onde sirkler, og heller bidratt til positive sirkler, personlige prosesser hos den enkelte, som har ført til mestring og økt livskvalitet. Virksomhetsleder antar at gjeldsrådgivningen i Stokke gir kommunen besparelser i form av sparte sosialhjelpsutgifter. Samtidig gis noen av kommunens innbyggere et viktig tilbud om å få kontroll over sin økonomi og gjeldssituasjon. Dette er for øvrig i tråd med intensjonen i gjeldsordningsloven, som pålegger kommunene en plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. Økonomiske konsekvenser: Dersom vi legger til grunn at Stokke skal videreføre en stilling som gjeldsrådgiver i 50 % stilling vil det anslagsvis koste kommunen kr. 270.000,- inkludert sosiale utgifter pr. år. Virksomhetsleder finner det vanskelig å beregne i detalj hvor store besparelser gjeldsrådgivningen har ført til for enkeltpersoner og dernest hvilke besparelser det har ført til for kommunen ved at man har unngått å yte økonomisk sosialhjelp. Ressursinnsatsen som skal til for å videreføre stillingen som gjeldsrådgiver må likevel ses i en relativ sammenheng med den økonomiske effekten vi mener er mulig å oppnå ved å tilby denne tjenesten. Når hele 71 % av sakene som er behandlet av gjeldsrådgiver i engasjementsperioden har ført til varig eller midlertidig løsning for bruker, betyr det i praksis at enkeltpersoner har fått orden på sin økonomi, samtidig som Stokke kommune har unngått å yte økonomisk sosialhjelp. Dette er likevel vanskelig å dokumentere med faktiske tall. På bakgrunn av ovennevnte vurdering er det virksomhetsleders vurdering at opprettelsen av stilling som gjeldsrådgiver har vært lønnsom. Side 7 av 8
Konklusjon: Den sosiale gjeldsrådgivningstjenesten er en nødvendig, viktig og forebyggende tjeneste, som bidrar til økonomisk gevinst for både skyldnere og kommune, kanskje spesielt i økonomiske nedgangstider. Prøveordningen med gjeldsrådgivertjeneste i Stokke kommune har vært vellykket og ordningen burde vært videreført 2009 på fast basis. På bakgrunn av kommunens totale økonomiske situasjon, finner rådmannen likevel ikke å kunne anbefale at stillingen blir videreført. Side 8 av 8