Deres ref: Vår ref: 2014/8597 Dato: 20.08.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM IDENTIFIKASJON AV DYR AV HESTEFAMILIEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet bygger på den nye hestepassforordningen (EU) 2015/262 av 17. februar 2015. De viktigste endringene er opprettelsen av et sentralt nasjonalt hesteregister. Dette medfører en rapporteringsplikt for de utstedende organene av opplysninger i deres database. Videre skjerper forordningen kravene til de utstedende organene. Det fastsettes også en frist for søknad om utstedelse av identifikasjonsdokument (hestepass) etter hestens fødsel. Selve hestepasset får en ny rekkefølge av avsnittene og et sikrere format. Dersom hesten skal tas permanent ut av matkjeden, f.eks. ved behandling med visse medisiner, stilles det krav til rapportering til databasen og det sentrale nasjonale hesteregisteret om dette. Ved avlivning, død eller tap av hesten stilles det krav om at hestepasset sendes inn til utstedende organ. Dette kravet skal sikre at hestepasset ugyldiggjøres, samt at opplysningene om hesten oppdateres i databasen og det sentrale nasjonale hesteregisteret. Bakgrunn for forslaget Forslaget bygger på forordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om metoder til identifikasjon av dyr av hestefamilien, jf. Rådets direktiv 90/427/EØF og 2009/156/EF (hestepassforordningen). Forordningen følger vedlagt. Denne er på dansk fordi norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Mattilsynet Saksbehandler: Eivind Berg Enoksen, Turi Hordern-Larsen og Fredrik W. Andersen Tlf: 22 77 81 41 Besøksadresse: E-post: fread@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Bakgrunnen for endringen er en omfattende revisjon av hestepassforordningen som ble iverksatt i etterkant av «hestekjøttskandalen» i 2013 der det ble funnet innhold av hestekjøtt i matprodukter merket med innhold av storfekjøtt. Enkelte av disse matproduktene inneholdt også medisinrester som stammet fra medisinsk behandling av de slaktede hestene. Forordningen søker å gjøre identifiseringen av hester sikrere. Opplysninger om alle hester skal samles i en sentral nasjonal database og til enhver tid være oppdaterte. Hensikten med dette er blant annet å sikre mattryggheten ved at opplysninger om hesten er egnet eller uegnet til humant konsum samles sentralt. Innholdet i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet gjennomfører forordning (EU) 2015/262, som er en revisjon av forordning (EF) nr. 504/2008. Forordningen inneholder noen bestemmelser der kompetent myndighet kan ta valg. Norske myndigheter har derfor mulighet til å fastsette utfyllende nasjonale bestemmelser og har utformet løsninger som beskrevet under. Med unntak av endringen av 1 og selve forordningsteksten, er de foreslåtte endringene valg som Mattilsynet foreslår. I motsetning til selve forordningsteksten, der det ikke vil være mulig å påvirke materielle krav, er det større mulighet for høringsinstansene til å påvirke innholdet i de utfyllende nasjonale bestemmelsene (innenfor grensene som forordningen gir). 1 Henvisning til forordning (EU) 2015/262 I denne paragrafen vises det til forordning (EU) 2015/262 som gjennomføres i forskriften. Se avsnitt under om oppbygning av forskriften. Mange av bestemmelsene videreføres, men den inneholder enkelte nye elementer. Den største endringen er kravet om et sentralt nasjonalt hesteregister. Dette er noe vi ikke har i Norge i dag og det må derfor opprettes. Mattilsynet ser for seg at dette registeret kan driftes av et av dagens utstedende organer på vegne av myndighetene. Myndighetene i de ulike EØS-landene forpliktes til å utveksle visse opplysninger fra det sentrale nasjonale hesteregisteret. Bestemmelsen om at de organene som utsteder pass til hester (heretter kalt utstedende organer), skal ha en database videreføres. Denne må oppdateres med de nye opplysningene som kreves. Opplysninger fra databasen skal fortløpende rapporteres til det sentrale nasjonale hesteregisteret. Det stilles også skjerpede krav til de utstedende organene. Myndighetene gis mulighet til å trekke tilbake godkjenning som utstedende organ dersom disse kravene ikke tilfredsstilles. Opplysningene som skal registreres i databasen og det sentrale nasjonale hesteregisteret er: Unikt individnummer (UELN) Art Kjønn Farge Fødselsdato Chip nummer Fødselsstat Dato for utstedelse og endring av identitetsdokumentet (hestepasset) Navn og adresse til hesteholderen som søkte om identitetsdokumentet (hestepasset) eller den som sendte inn hestepasset for endring Status som stambokført eller ikke-stambokført hest Navnet på hesten Status som innenfor eller utenfor matkjeden Serienummer (når relevant) Informasjon om erstatnings-/duplikatpass dersom relevant Staten der hesten holdes Dato for død, avlivning, slakt eller tap av hesten Side 2 av 6
Hesteeier eller hesteholder gjøres ansvarlig for at endringer av disse opplysningene i identitetsdokumentet (heretter kalt hestepasset) rapporteres til utstedende organ ved å sende inn hestepasset til gjeldende organ. Dette gjelder også dersom hesten flyttes permanent til et annet EØS-land. I slike tilfeller skal hestepasset sendes til det utstedende organet som passer til kategori av hesten i det nye EØS-landet. Utstedende organ skal oppdatere hestepasset og sin egen database. De skal også videreformidle opplysningene til det sentrale nasjonale hesteregisteret og returnere hestepasset til hesteeier eller hesteholder. Hestepasset skal ha et fast format og en fast rekkefølge på avsnittene. Dette for å sikre seg mot forfalskning. Hestepass kan utstedes av et utstedende organ i et annet EØS-land, dersom dette organet fører moderstamboken til rasen og det geografiske virkeområdet til organet omfatter landet der hesten befinner seg. 2 Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering av kontaktopplysninger mv. I denne paragrafen videreføres bestemmelsene om at utstedende organ skal innrapportere kontaktopplysninger til myndighetene. 2a Utfyllende nasjonale bestemmelser om elektronisk identitetskontroll Her videreføres kravet om at kun veterinær kan implantere signalgiver (chip) hos hest. 3 Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for søknad og utstedelse av identifikasjonsdokument (hestepass) I denne paragrafen gis det en bestemmelse om at søknaden om hestepass må være sendt inn til utstedende organ senest 1 måned før fristen for utstedelse av hestepass utløper. Fristen for utstedelse av hestepass senest 31. desember det året hesten er født eller innen seks måneder etter hestens fødselsdato, avhengig av hvilken dato som inntreffer sist, videreføres. Det legges til et krav om at hesten i alle tilfeller må ha hestepass ved forflytning fra stallen som følger direkte av forordningen. Unntaket fra dette kravet er forflytninger av ikke-avvent føll med hoppe, dersom hoppa har hestepass, og direkte transport til slakteri. 4 Utfyllende nasjonale bestemmelser om rapportering om at hesten tas permanent ut av matkjeden Når hesten tas permanent ut av matkjeden, betyr det at hesten ikke lenger kan slaktes og gå til humant konsum. Dette gjøres ved at del II i avsnitt II av hestepasset fylles ut og signeres, enten av hesteeier, hesteholder, veterinær eller utstedende organ. Når disse endringene er gjort i hestepasset, skal hestepasset sendes til utstedende organ. Det utstedende organ skal oppdatere egen database, videreformidle opplysninger til det sentrale nasjonale registeret og returnere hestepasset til hesteeier eller hesteholder. En hest kan tas permanent ut av matkjeden på to måter; 1. Ved at hesten blir behandlet med medisiner som ikke tillates brukt på dyr til humant konsum i henhold til forskrift 16. januar 2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr 4 og 5. 2. Ved at hesteeier eller hesteholder selv bestemmer at hesten ikke skal slaktes og gå til humant konsum. Forordningen åpner for at det kan gis en nasjonal bestemmelse når det gjelder rapporteringsplikten. Plikten til rapportering om at hesten tas permanent ut av matkjeden på Side 3 av 6
bakgrunn av medisinering, kan pålegges behandlende veterinær. Rapporteringen kan i så fall foregå elektronisk og hestepasset må således ikke sendes til utstedende organ. I forskriftsutkastet foreslår Mattilsynet to alternativer: Alternativ 1: Plikten til rapportering til utstedende organ om at hesten tas permanent ut av matkjeden, pålegges veterinær dersom årsaken er at hesten behandles med medisiner som ikke tillates brukt til dyr til humant konsum. Veterinæren skal rapportere dette til utstedende organ innen 14 dager etter behandlingen. Denne rapporteringen kan foregå elektronisk. Dersom hesteeier eller hesteholder selv bestemmer at hesten ikke skal gå til humant konsum, er det han/hun som skal rapportere dette til utstedende organ. Denne rapporteringen skal foregå ved at hestepasset sendes inn til utstedende organ. Alternativ 2: Plikten til rapportering til utstedende organ om at hesten tas permanent ut av matkjeden, pålegges hesteeier eller hesteholder uansett årsak. Denne rapporteringen skal foregå ved at hestepasset sendes inn til utstedende organ. Dersom alternativ 1 velges, vil det lages en 4 om dette, slik det er skissert i forskriftsutkastet. Velges alternativ 2, vil det ikke være nødvendig med en 4 da bestemmelsene ligger i forordningsteksten. Nummereringen av paragrafene etter 3 avhenger av dette valget. 5 Utfyllende nasjonale bestemmelser om håndtering av signalgiver ved hestedyrets død, med unntak av slakt til humant konsum Når hesten dør, skal myndighetene sørge for at det etableres bestemmelser som beskytter mot at signalgiveren (chippen) senere brukes ulovlig, jf. artikkel 34 i forordningen. Dersom hesten slaktes eller avlives som ledd i bekjempelse av smittsom dyresykdom, ivaretas dette av offentlig veterinær. Dersom hesten dør på en annen måte, ivaretas dette ved at bestemmelsen om at signalgiveren ikke skal fjernes fra det døde dyret videreføres. Øvrige bestemmelser i 3 av dagens forskrift oppheves for å forenkle regelverket da disse til dels strider mot bestemmelsene i forordningen og til dels virker mindre hensiktsmessige. Krav om at hesteeier eller hesteholder skal sende inn hestepasset til utstedende organ senest 30 dager etter hestedyrets død følger direkte av forordningsteksten, jf. artikkel 35. Det kan derfor ikke gis bestemmelser om at hestepasset skal leveres til den som samler inn det døde dyret og følge med kadaveret til forbrenningsanlegget. Videre er det lite hensiktsmessig å kreve at den som samler inn det døde dyret kontrollerer identiteten til den døde hesten mot hestepasset. Forskriften har til hensikt å beskytte hestepass og chip tilhørende døde hester mot ulovlig bruk. Da det forskriftsfestes at hestepasset skal sendes inn til utstedende organ, som ugyldiggjør dette, ved hestens død og chippen ikke skal fjernes fra det døde dyret, anses dette som ivaretatt. Det oppnås ingen ytterligere sikkerhet mot ulovlig bruk ved at identiteten til det døde dyret kobles til innsendt hestepass. En kommende endring av forskrift om animalske biprodukter vil åpne for nedgraving av hestekadaver på nærmere bestemte vilkår. Identiteten til disse hestene vil ikke kunne kontrolleres mot innsendt hestepass dersom dette alternativet benyttes. 6 Tilsyn og vedtak I denne paragrafen gjøres ingen materielle endringer, men den oppdateres etter gjeldende mal med henvisning til relevante paragrafer i matloven. Side 4 av 6
7 Klage på vedtak om identifikasjonsdokument (pass) Disse bestemmelsene videreføres. Om klagen skal rettes til Mattilsynets hovedkontor eller til et regionkontor drøftes internt i Mattilsynet. Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder Forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien grenser til andre forskrifter under matloven, dyrevelferdsloven og husdyravlsloven. Av forskriftene som ligger nærmest bestemmelsene i forskriftsutkastet kan nevnes forskrift 13. januar 1999 nr. 67 om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien og forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien. Disse forskriftene gjelder i tillegg til bestemmelsene i forskriftsutkastet. Oppbygning av forskriften Forslaget gjennomfører en forordning. Forordningsformen velges i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU, og hele EØS-området. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se forskriftsutkastet 1. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØStilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er forordningsteksten lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriften, vil Mattilsynet sørge for at forordningsteksten også blir å finne i tilknytning til forskriften. Konsekvensutredning Krav om et sentralt nasjonalt hesteregister vil føre til at myndighetene pålegges økonomiske utgifter i forbindelse med opprettelse og drift av dette. Mattilsynet jobber med utforming av et anbud for dette. Det ses på muligheten for at det sentrale nasjonale hesteregisteret kan driftes av et eksternt organ på vegne av Mattilsynet, for eksempel et av de utstedende organene som en utvidelse av deres eksisterende database. De utstedende organene vil få en noe større administrativ byrde med å registrere alle opplysningene som er påkrevd i databasen og rapportere disse til det sentrale nasjonale hesteregisteret. Skjerpede krav til utstedende organ vil også medføre en evaluering av de organene som i dag er godkjente. Enkelte organer vil måtte gjøre endringer i samsvar med disse. En indirekte konsekvens av dette vil være en prisøkning i utstedelse av hestepass. Manglende oppfyllelse av kravene vil gjøre at godkjenning etter de nye bestemmelsene ikke kan gis. Hesteeier og hesteholder pålegges rapporteringsplikt når det gjelder endringer av opplysninger i hestepasset. Avhengig av hvilket alternativ som velges i den endelige forskriften, vil deler av denne rapporteringsplikten kunne tilfalle veterinær. Ved at alle opplysningene om alle hester som finnes i landet, også hester som opprinnelig kommer fra utlandet, samles i ett sentralt nasjonalt hesteregister vil det bli betydelig enklere å ha oversikt over den samlede hestepopulasjonen som finnes i Norge. Mattryggheten økes ved at opplysninger om hvorvidt hesten kan gå til humant konsum finnes i det sentrale nasjonale hesteregisteret i tillegg til hvert enkelt hestepass. Side 5 av 6
Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Nye bestemmelser om identifisering av hestedyr. Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 23. november 2015 Med hilsen Karen Johanne Baalsrud Seksjonssjef Vedlegg: Utkast til endring av forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien Forordning (EU) 2015/262 (dansk versjon) Side 6 av 6