Tenesteavtale1 Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre i
Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på 3 3 Område for samarbeid 4 3.1 Generelt 4 4 Ansvarsfordeling i forhold til oppgåver og tiltak 4 4.1 Kommunen sitt ansvar 4 4.2 Helseføretaket sitt ansvar 5 4.3 Gråsoner 5 4.3. 1 Somatikk 5 4.3.2 Psykiatri 8 4.3.3 Rus 10 4.4 Telemedisin 10 4.5 Oppgåver og tiltak som kan vere aktuelle å overføre frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta Feil! Bokmerkeer ikke definert. 5 Handtering av avvik, evaluering og kvalitetsutvikling 10 6 Handtering av usemje, tvist og misleghald 10 7 Iverksetjing, revisjon og oppseiing 1 1 8 Signering og innsending av avtalar 1 1 2
1 Partar Denneavtalener inngåttmellomhaugesundkommuneog HelseFonna HF (heretterhf). 2 Bakgrunn og lovgrunnlag Dennetenesteavtalenhar somformålå avklarehelseføretaketog kommunensitt ansvarfor meir spesifikkehelse-og omsorgsoppgåver.avtalener underavtaletil overordnasamarbeidsavtale. Partanekan ikkjeved denneellerandreavtalarinnskrenkeansvarellerpliktersompartaneer tillagdeetter lov og forskrifter. Denneavtalenplassereransvarog regulereroppgåverog tiltak somkommunenog helseføretaket skalellerkan samarbeideom I tilfellemotstridmellomtenesteavtalenog overordnasamarbeidsavtalehar sistnemndeforrang. 2.1 Avtalen byggjer på Lov om kommunalehelse-og omsorgstenesterm.m.(lov-2011-06-24-30) Lov om spesialisthelsetenester(lov-1999-07-02-61) Lov om pasient-og brukarrettar(lov-1999-07-02-63) Lov om helsepersonellm.m.(lov-1999-07-02-64) Lov om psykiskhelsevern(lov-1999-07-02-62) Lov om folkehelsearbeid(lov-2011-06-24-29) Lov om etableringog gjennomføringav psykiskhelsevern(lov-1999-07-02-62) Lov om vern mot smittsamesjukdommar(lov-1994-08-05-55) Forskriftom fastlegeordningi kommunane(for-2000-04-14-328) Forskriftom habiliteringog rehabilitering,individuellplan og koordinator(for-2011-12- 16-1256) Forskriftom prioriteringav helsetenester,rett til nødvendighelsehjelpfrå spesialisthelsetenesta, rett til behandlingi utlandetog om klagenemnd (prioriteringsforskrifta)(for-2000-12-01-1208) Andreaktuelleforskrifter OverordnasamarbeidsavtalemellomHelseFonna og kommunanemed tenesteavtalar Nasjonalrettleiar:Samhandlingsreforma Lovpålagdesamarbeidsavtalarmellom kommunarog regionalehelseføretak Stortingsmelding47 (2008-2009) Samhandlingsreformakap. 6.6 3
Stortingsmelding16(2010-2011)Nasjonalhelse-og omsorgsplanis-1947kap. 5.2 Opplistingaer ikkjeuttømmande. Partanehar til kvartid ansvarfor å ha oppdatertkunnskapom gjeldandelovverkog endringari desse,somhar noko å seie for utføringaav helse-og omsorgsoppgåver.partanehar vidareansvar for å lære opp eignetilsetteog informerebrukararogpasientarom gjeldandelovverk. 3 Område for samarbeid 3.1 Generelt HelseFonnaskal sørgjefor at personarmedfastbustadelleropphaldsstadinnandekningsområdet får tilbodomtilfredsstillandeog forsvarlegespesialisthelsetenester i og utanforinstitusjon,jf. lov om spesialisthelsetenesta,m.a. sjukehustenester,psykiskhelsevern,tverrfaglegspesialisert rusbehandling,medisinskelaboratorietenester, radiologisketenester,akuttmedisinskberedskap, medisinsknødmeldeteneste,ambulansetenestemed bil og eventueltmed båt, transporttil undersøkingellerbehandlingi kommunaneog helseføretaket,og transportavbehandlingspersonell. HelseFonnahar rettleiingspliktoverforkommunehelsetenesta.denne pliktagjeldi generelle spørsmålog i forholdtil kvar enkeltpasient. Kommunenskal sørgjefor at personarsomoppheldsegi kommunen,får tilbodom nødvendige helse-og omsorgstenester,jf. lov om kommunalehelse-og omsorgstenester.kommunensitt ansvar omfattarallepasient-og brukargrupper,m.a.personarmed somatiskellerpsykisksjukdom,skade ellerliding,rusmiddelproblem,sosialeproblemellernedsettfunksjonsevne. Kommunensi helse-og omsorgstenesteomfattaroffentlegorganisertehelse-og omsorgstenester somikkjehøyrerunderstat ellerfylkeskommune. HF og kommunener forpliktatil å gje pasientenei forsvarlegbehandlingnår partanehar ansvarfor pasienten,og i overføringamellomhf og kommunen. 4 Ansvarsfordeling i forhold til oppgåver og tiltak 4.1 Kommunen sitt ansvar Kommunensitt ansvarfor helse-og omsorgstenestagår fram av lov om kommunalehelse-og omsorgstenesterm.m. av 24.juni 2011nr. 30, spesieltkapittel3. 4
4.2 Helseføretaket sitt ansvar Spesialisthelsetenesta sitt ansvar går fram av lov om spesialisthelsetenester m.m. av 2. juli 1999. 4.3 Gråsoner Innanfor lova sine rammer skjer det stadig ei overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta som følgje av teknologisk utvikling og/eller kompetanseutvikling. I nokre tilfelle vil det også ytast spesialiserte oppgåver i kommunen fordi avstand til sjukehus, eller omsyn til pasienten, gjer dette nødvendig. Det kviler eit særleg ansvar på spesialisthelsetenesta for opplæring og tilrettelegging før slike tenester blir overførte til kommunane. I slike tilfelle må det gå tydeleg fram kvar det faglege og økonomiske ansvaret ligg. I kommunar vil tenester i gråsoner i stor grad ytast innanfor institusjonar; korttidsinstitusjonar med øyeblikkeleg hjelp-funksjon eller rehabilitering, langtidsinstitusjonar eller bufellesskap for heildøgns omsorg og pleie, i noko grad også i heimetenesta (for eksempel heimerespirator). 4.3.1 Somatikk 4.3.1.1 Stell av CVK, veneportar, stomiar, dren, sondar med meir Kommunehelsetenesta skal i utgangspunktet kunne ta seg av ulike typar intravenøse tilgangar og ulike dren med meir. Spesialisthelsetenesta har rettleiingsplikt, skal bidra til at kommunen har tilstrekkeleg kompetanse og skal tilby opplæring når det er behov for det. Etablering av avanserte tilgangar som sondar, dren, stomiar, CVK med meir er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til materiell knytt til etablering er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til stell og vedlikehald skal dekkjast av kommunen/helf0 (refusjon). 4.3.1.2 Dialyse Spesialisthelsetenesta har ansvar for dialysebehandling. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre sjølve dialysen etter konkret avtale. Det er ein føresetnad at personell i kommunehelsetenesta får opplæring, og at nødvendig utstyr og forbruksmateriell blir finansiert fullt ut av staten. Det er også ein føresetnad at spesialisthelsetenesta er tilgjengeleg med nødvendig rettleiing. 4.3.1.3 Blodoverføring Spesialisthelsetenesta ved blodbanken har ansvar for blodoverføringar. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre blodoverføring på institusjon etter konkret avtale. 5
Blodbankenhar ansvarfor opplæringav personelli kommunehelsetenestaog for kvalitetssikring. Utgifterblir dekteav helseføretaket. 4.3.1.4 Intravenøs cytostatikabehandling og anna intravenos behandling med krav til høg sikkerheit Spesialisthelsetenestahar ansvarfor intravenøsbehandlingmedmedikamentsomkrevhøg sikkerheitog der det er potensieltfarlegebiverknader.kommunehelsetenestai kommunarder tilhøvaliggtil rette,kan utførebehandlingmed enkelteslikemedikamentetterkonkretavtale. Spesialisthelsetenestahar ansvarfor opplæringav personelli kommunehelsetenesta,oppfølgingav pasientenog kvalitetssikring,og dei dekkjerkostnadertil medikamentog spesialutstyrsom dråpeteljarm.m. 4.3.1.5 Respiratorbehandling Spesialisthelsetenestahar ansvarfor å behandlepasientarsomhar behov for respiratorbehandling. Kommunehelsetenestakan, der tilhøvaliggtil rette,utførerespiratorbehandlingheimeellerpå institusjon,etter ordinasjonfrå spesialisthelsetenesta.spesialisthelsetenestahar ansvarfor opplæringav personell,oppfølgingav pasientenog kvalitetssikring,og dei dekkjerkostnadertil alt spesialutstyrog forbruksartiklarknyttetil respiratorbehandlinga.ved respiratorbehandlingi kommunaneskaldet finnastprosedyrarog avtalarsomsikrarkompetentpersonell. 4.3.1.6 Smittesituasjonar Bådekommunehelsetenestaog spesialisthelsetenestahar ansvarfor å behandlesmittsamepasientar og sørgjefor tiltakfor å hindresmittespreiing.smittsamtuberkuloseskalbehandlasti spesialisthelsetenestatil pasientenikkjelengerer smittsam.dot-behandlingskal gjennomførasti samarbeidmellomspesialisthelsetenestaog kommunehelsetenesta.kommunehelsetenestaskalvere særlegmerksampå risikofor at sjukehusblir koloniserteav MRSA. 4.3.1.7 Palliativ (lindrande) behandling Det liggpå allepartarå sikreei verdigavslutningav livet,bådefor pasientog pårørande.i palliativ fase pliktarbåde kommuneog føretakå hjelpetil med ressursar,oppfølgingog rettleiingder pasientenoppheldseg.oppfølginggjeldogsåpårørande.den av partanesomhar ansvarfor pasienten,har bg ansvarfor å sikreat barn sompårørandefår nødvendigoppfølging. 6
4.3.1.8 Doyande Det er eit mål at pasientar som ønskjer det, skal få vere i heimkommunen sin når dei døyr. Flytting av døyande pasientar bør ein i utgangspunktet unngå. Dersom pasienten er i terminal fase, må partane i fellesskap vurdere nøye om pasienten skal flyttast. 4.3.1.9 Rehabilitering og individuell plan Dei ulike gråsonene innanfor rehabilitering og individuell plan er regulerte og omtala i tenesteavtale 2. 4.3.1.10 Open retur somatikk og brukarstyrte senger i psykisk helsevern Open dør / open retur er ein avtale mellom spesialisthelsetenesta og enkeltpasientar, der pasienten får høve til å be om innlegging direkte utan å gå via kommunehelsetenesta, grunngjeve i sjukdommen sin karakter. Det er eit mål at kommunehelsetenesta i størst mogleg grad kan gje øyeblikkeleg hjelp-tenester til desse pasientane. Før ein gjer avtalar om open retur, skal kommunehelsetenesta og fastlegen kontaktast. Viss kommunen ikkje er i stand til å gje eit godt nok tilbod til pasienten, kan det gjerast avtale om open retur mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta, fastlegen og pasienten. Når det heilt tydeleg ikkje er hensiktsmessig å involvere kommunehelsetenesta, kan avtale om open retur gjerast direkte mellom pasient og spesialisthelsetenesta, til dømes rett etter innlegging og for ein kortare periode. 4.3.1.11 Tekniske hjelpemiddel Kommunen har ansvar for å skaffe tekniske hjelpemiddel. Kven som dekkjer kostnadene til desse, er regulert i gjeldande lovverk, mellom anna folketrygdlova. 4.3.1.12 Behandlingshjelpemiddel Helseføretaket har ansvar for å rekvirere behandlingshjelpemiddel. Når det gjeld finansiering av enkelte behandlingshjelpemiddel på kommunale institusjonar, finst det framleis nokre gråsoner. Dette gjeld spesielt avansert utstyr, som for eksempel smertepumper. Vi viser til tenesteavtale 2 om rehabilitering og statlege føringar. Spesialisthelsetenesta har ansvar for at utlånte hjelpemiddel fungerer, medan kommunehelsetenesta har ansvar for dagleg drift. 4.3.1.13 Pasienttransport Ansvar for å rekvirere transport til planlagde konsultasjonar ligg på den behandlaren som skal ha pasienten til time. Ved første gongs tilvising er det mest rasjonelt at tilvisar som kjenner funksjonsevna til pasienten, rekvirerer transport. Ved seinare besøk har behandlar ansvar for å rekvirere transport. Den som tilviser, pliktar å informere dersom pasienten har behov for 7
rullestoltaxi eller liknande. Føretaket har ansvar for å utføre pasienttransport overhalde avtalane sine. slik at pasienten kan Partane forpliktar seg til å sørgje for at all pasienttransport må vere forsvarleg og tilpassa pasienten sin tilstand all planlagd transport skal rekvirerast elektronisk via gjeldande rekvirereringssystem all transport skal skje på lågast forsvarleg nivå Helseføretaket forpliktar seg til at det finst ei enkel reserveløysing når elektronisk rekvirering ikkje fungerer pasientreisekontoret rekvisisjon har direktelinjer som rekvirentane kan nytte ved problem med bestilling av taxi frå legevakt på kveld og natt fungerer på ein smidig, enkel og påliteleg måte, for å unngå frustrasjon, og for å unngå overbruk av ambulanse. 4.3.2 Psykiatri 4.3.2.1 Akutt ambulant team (AAT) Akutt ambulant team er eit tilbod frå spesialisthelsetenesta og har tre hovudfunksjonar: Poliklinisk vurdering: Pasienten kjem til poliklinikken for ei enkeltvurdering av behandlar på vakt i AAT. Ambulerande konsultativ teneste: AAT rykkjer ut for å gje konsultativ bistand til lege/psykiatritenesta i kommunen. Konsultativ teneste per telefon. Dei kommunane som er knytte til lokalt AAT, skal vende seg til AAT før innlegging. Utanfor AAT si opningstid, eller for kommunar som ikkje er knytte til AAT, skal kommunen ta kontakt med vakthavande aktuell psykiatrisk avdeling. Bruk av telemedisin kan prøvast ut. 4.3.2.2 Følgjeteneste ved tvangsinnlegging Spesialisthelsetenesta har ansvar for transport til sjukehuset ved innlegging. Urolege pasientar må ofte ha følgje med kompetent personale og nokre gonger med politi. Det er innleggande lege som vurderer behovet for følgje. Når det gjeld transport av pasientar på tvungent psykisk helsevern 8
utanfor institusjon (ettervern), har spesialisthelsetenesta ansvar for eventuell følgjeteneste. Samhandlingsutvalet vil utarbeide fellesrutinar for følgjeteneste ved tvangsinnlegging, og sjå denne i samanheng med den avtalen som allereie finst om følgjeteneste. Det må vere eit mål å gjere dette på ein måte som ikkje unødig belastar pasienten, m.a. bruk av politi og tvang. 4.3.2.3 Langvarig alvorleg psykisk sjuke med åtferdsutfordringar Kommunehelsetenesta har hovuclansvar for pasientar med langvarige psykiske lidingar. Dette gjeld pasientar med tilstandar som ikkje har rett på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta, men som representerer ei utfordring i kommunehelsetenesta i forhold til handtering av åtferd. Slike pasientar skal få tilbod om individuell plan. Nødvendige instansar som politi og barnevern kan, innanfor ramma av teieplikta, delta i dette arbeidet. Spesialisthelsetenesta si rettleiingsplikt gjeld i desse sakene. 4.3.2.4 Pasientar med lidingar som blir avviste ved tilvising og definerte som ikkje rettigheitspasientar Dette gjeld mellom anna personlegdomsforstyrringar, men også lettare lidingar som angst og depresjon, langvarig PTSD, vaksne med ADHD, med meir. Det er behov for å avklare korleis spesialisthelsetenesta kan hjelpe kommunehelsetenesta i arbeidet med desse pasientane. Spesialisthelsetenesta si rettleiingsplikt gjeld i desse sakene. Spesialisthelsetenesta kan bidra til kompetanseoverføring til dei kommunane som har behov for det. 4.3.2.5 Poliklinisk behandling Under eit poliklinisk behandlingsløp kan det vere uklart kven som har ansvar for pasientar som går til poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta skal sende rapport til fastlegen om planlagt behandlingsløp, om pasienten ikkje møter til behandling og ved særleg endring av tilstand og behandling. Rapport skal sendast minst kvar tredje månad. Fastlegen har tilsvarande plikt til å informere spesialisthelsetenesta. 4.3.2.6 Sikkerheitsproblematikk og faglege vurderingar Dette er eit omfattande gråsoneområde der ansvarsforholdet mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta må avklarast nærmare. 9
4.3.3 Rus 4.3.3.1 Avgifting Akutte intoksikasjonar: Somatisk avdeling / intensiv. Avgifting før planlagd innlegging i rusavdeling: Spesialisthelsetenesta har ansvar for å definere korleis avgifting skal skje i forkant av innlegging i institusjon. 4.3.3.2 Akutte tilbod til ruspasientar Akutt behov for avrusing på grunn av alvorleg nedsett allmenntilstand/sjukdonilskade er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Helse Fonna har ansvar for å ha rutine som avklarer internt ansvar. 4.4 Telemedisin Ved bruk av telemedisin i samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunen er det behov for å gjere avtalar som avklarer: Ansvarsforhold. Kva spesialisthelsetenesta har ansvar for, og kva kommunehelsetenesta har ansvar for. Dokumentasjon. Partane avtalar kven som skal dokumentere og sende elektronisk epikrise til den andre parten. økonomi og takstbruk. 5 Handtering av avvik, evaluering og kvalitetsutvikling Handtering av avvik frå denne avtalen skal praktiserast slik det er vedteke i overordna samarbeidsavtale. Avtalt system for oppfølging av avvika og dei uønskte hendingane skal sikre evaluering og læring med tanke på systemforbetring og kvalitetsutvikling av tenestene og samhandlinga mellom partane. Partane forpliktar seg til å implementere nødvendige rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp dette systemet. 6 Handtering av usemje, tvist og misleghald Usemje, tvist eller misleghald etter denne avtalen skal løysast slik det er vedteke i overordna samarbeidsavtale. 10
7 Iverksetjing, revisjon og oppseiing Iverksetjing, revisjon og oppseiing av denne avtalen gjeld slik det er vedteke i overordna samarbeidsavtale. Avtalen gjeld frå 31.1.2012. Siste revisjon per 1.7.2013. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert med tre månaders varsel dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra. 8 Signering og innsending av avtalar Avtalen skal signerast av begge partar, der Helse Vest har ansvar for å vidareformidle dokumenta til Helsedirektoratet. Dato og underskrift Stad og dato: Ö. -5 Stad og dato: For H l'å'yklsen de direktør na HF 11