Tenesteavtale 1. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SEMJE OM HELSE- OG OMSORGSOPPGÅVER PARTANE HAR ANSVAR FOR OG TILTAK PARTANE SKAL UTFØRE

Transkript

1 Tenesteavtale 1 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SEMJE OM HELSE- OG OMSORGSOPPGÅVER PARTANE HAR ANSVAR FOR OG TILTAK PARTANE SKAL UTFØRE 1

2 1. Partar Denne avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Fonna HF (heretter HF). 2. Formål og bakgrunn Denne tenesteavtalen har som formål å avklare helseføretaket og kommunen sitt ansvar for meir spesifikke helse- og omsorgsoppgåver. Avtalen er underavtale til overordna samarbeidsavtale. Partane kan ikkje ved denne eller andre avtalar innskrenke ansvar eller plikter som partane er tillagde etter lov og forskrifter. Denne avtalen plasserer ansvar og regulerer oppgåver og tiltak som kommunen og helseføretaket skal eller kan samarbeide om, jf. blant anna helse- og omsorgstenesteloven 3-4 (kommunen si plikt til samhandling og samarbeid). I tilfelle motstrid mellom tenesteavtalen og overordna samarbeidsavtale har sistnemnde forrang. 3. Generelt om lovgrunnlaget Partane sitt ansvar for å yte helse- og omsorgstenester, og tiltak knytte til dette, er i hovudsak regulert i følgjande lovverk med forskrifter som høyrer til: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 Lov om spesialisthelsetenesta m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 Lov om pasientrettar av 2. juli 1999 nr. 63 Lov om helsepersonell m.m. av 2. juli 1999 nr. 64 Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29 Psykisk helsevernloven Smittevernloven Aktuelle forskrifter Lista er ikkje uttømmande, og vedtak i andre lovverk har også noko å seie for korleis partane utfører oppgåver etter nemnde lover. Partane har til ei kvar tid ansvar for å ha oppdatert kunnskap om gjeldande lovverk og endringar i desse, som har noko å seie for utføringa av helse- og omsorgsoppgåver. Partane har vidare ansvar for å informere og lære opp eigne tilsette, brukarar og pasientar i nødvendige lovvedtak. 4. Område for samarbeid 4.1. Generelt Helse Fonna skal sørgje for at personar med fast bustad eller opphaldsstad innan dekningsområdet får tilbod om tilfredsstillande og forsvarlege spesialisthelsetenester i og utanfor institusjon, jf. lov om spesialisthelsetenesta, m.a. sjukehustenester, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietenester, radiologiske tenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldeteneste, ambulanseteneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøking eller behandling i kommunane og X HF og transport av behandlingspersonell. Helse Fonna har fått pålegg om rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i forhold til kvar enkelt pasient. 2

3 Kommunen skal sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om nødvendige helseog omsorgstenester, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Kommunen sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, m.a. personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Kommunen si helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. HF og kommunen er forplikta til å gje pasienten ei forsvarleg behandling når partane har ansvar for pasienten, og i overføringa mellom HF og kommunen. 5. Ansvarsfordeling i forhold til oppgåver og tiltak i Kommunen sitt ansvar Kommunen sitt ansvar for helse- og omsorgstenesta går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30, spesielt 3-1 og Helseføretaket sitt ansvar Spesialisthelsetenesta sitt ansvar går fram av lov om spesialisthelsetenester m.m. av 2. juli Gråsoner Innanfor loven sine rammer skjer det stadig ei overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta som følgje av teknologisk utvikling og/eller kompetanseutvikling. I nokre tilfelle vil det også ytast spesialiserte oppgåver i kommunen fordi avstand til sjukehus, eller omsyn til pasienten, gjer dette nødvendig. Det kviler eit særleg ansvar på spesialisthelsetenesta for opplæring og tilrettelegging før slike tenester blir overførte til kommunane. I slike tilfelle må det gå tydeleg fram kvar det faglege og økonomiske ansvaret ligg. I kommunar vil tenester i gråsoner i stor grad ytast innanfor institusjonar; korttidsinstitusjonar med ø- hjelpfunksjon eller rehabilitering, langtidsinstitusjonar eller bufellesskap for heildøgns omsorg og pleie, i noko grad også i heimetenesta (for eksempel heimerespirator) Somatikk Stell av CVK, veneportar, stomiar, dren, sondar m.m. Kommunehelsetenesta skal i utgangspunktet kunne ta seg av ulike typar intravenøse tilgangar og ulike dren m.m. Spesialisthelsetenesta har rettleiingsplikt, skal sikre seg at kommunen har tilstrekkeleg kompetanse og skal tilby opplæring når det er behov for det. Etablering av sondar, dren, stomiar, CVK m.m. er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til materiell knytt til etablering er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til stell og vedlikehald skal dekkjast av kommunen/helfo (refusjon) Dialyse Spesialisthelsetenesta har ansvar for dialysebehandling. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre sjølve dialysen etter konkret avtale. Det er ein føresetnad at personell i kommunehelsetenesta gjev opplæring, og at nødvendig utstyr og forbruksmateriell blir finansiert fullt ut av staten. Det er også ein føresetnad at spesialisthelsetenesta er tilgjengeleg med nødvendig rettleiing. 3

4 4

5 Blodoverføring Spesialisthelsetenesta ved blodbanken har ansvar for blodoverføringar. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre blodoverføring på institusjon etter konkret avtale. Blodbanken har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta og for kvalitetssikring. Utgifter blir dekte av helseføretaket Intravenøs cytostatikabehandling og anna intravenøs behandling med krav til høg sikkerheit Spesialisthelsetenesta har ansvar for intravenøs behandling med medikament som krev høg sikkerheit og der det er potensielt farlege biverknader. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre behandling med enkelte slike medikament etter konkret avtale. Spesialisthelsetenesta har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta, oppfølging av pasienten og kvalitetssikring, og dei dekkjer kostnader til medikament og spesialutstyr som dråpeteljar m.m Respiratorbehandling Spesialisthelsetenesta har ansvar for å behandle pasientar som har behov for respiratorbehandling. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre respiratorbehandling heime eller på institusjon. Spesialisthelsetenesta har ansvar for opplæring av personell, oppfølging av pasienten og kvalitetssikring, og dei dekkjer kostnader til alt spesialutstyr og forbruksartiklar knytte til respiratorbehandlinga Smittesituasjonar Både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta har ansvar for å behandle smittsame pasientar og sørgje for tiltak for å hindre smittespreiing. Smittsam tuberkulose skal behandlast i spesialisthelsetenesta til pasienten ikkje lenger er smittsam. DOT-behandling skal gjennomførast i samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Kommunehelsetenesta skal vere særleg merksam på risiko for at sjukehus blir koloniserte av MRSA Palliativ (lindrande) behandling Det ligg på alle partar å sikre ei verdig avslutning av livet, både for pasient og pårørande. I palliativ fase pliktar både kommune og føretak å hjelpe til med ressursar, oppfølging og rettleiing der pasienten oppheld seg. Oppfølging gjeld også pårørande Døyande Det er eit mål at pasientar skal få vere i heimkommunen sin når dei døyr. Flytting av døyande pasientar er uverdig, og viss ein forventar at pasienten kjem til å døy i løpet av dei neste 24 timane, skal pasienten ikkje utskrivast eller innleggjast Rehabilitering Det er ofte stort behov for innsats på tvers av fag og forvaltningsnivå under rehabilitering. Brukarmedverknad er spesielt viktig. Partane forpliktar seg til å samarbeide om rehabiliteringstenesta både om den enkelte pasient, og på systemnivå. Dette gjeld blant anna kompetanseoverføring, opplæring, rettleiing, hjelpemiddel, lærings- og meistringstiltak m.m. Spesialisthelsetenesta har ansvar for spesialisert rehabilitering, og spesielt når det er behov for tverrfaglege spesialisthelsetenester. I slike tilfelle opprettar 5

6 spesialisthelsetenesta koordinator og har ansvar for å lage individuell plan. Når det ikkje lenger er behov for spesialisert rehabilitering, kan ansvaret overførast til kommunen. Spesialisthelsetenesta har ansvar for rettleiing og kompetanseoverføring til kommunen, og for å delta i ansvarsgrupper og i arbeidet med IP når det er behov for dette, også etter at kommunen har overteke ansvaret for rehabilitering (sjå ). Kommunehelsetenesta har ansvar for anna rehabilitering som ikkje fell inn under spesialisthelsetenesta sitt ansvar, sjå over. Kommunen skal ha ei koordinerande eining og har ansvar for å opprette koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan når det er behov for langvarige og koordinerte tenester Individuell plan Kommunehelsetenesta har hovudansvar for å utarbeide individuell plan og oppnemne koordinator. I nokre tilfelle vil det likevel vere naturleg at spesialisthelsetenesta startar opp dette arbeidet, i samband med særleg krevjande pasientar som treng langvarig tverrfagleg behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta har plikt til å varsle kommunen når dei avdekkjer behov for individuell plan Open retur Open dør / open retur er ein avtale mellom spesialisthelsetenesta og enkeltpasientar, der pasienten får høve til å be om innlegging direkte utan å gå via kommunehelsetenesta. Det er eit mål at kommunehelsetenesta i størst mogleg grad kan gje ø-hjelpstenester til desse pasientane. Før ein gjer avtalar om open retur, skal kommunehelsetenesta og fastlegen kontaktast. Viss kommunen ikkje er i stand til å gje eit godt nok tilbod til pasienten, kan det gjerast avtale om open retur mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta, fastlegen og pasienten Tekniske hjelpemiddel Kommunen har ansvar for å skaffe tekniske hjelpemiddel. Kostnadene til desse skal dekkjast via folketrygdloven Behandlingshjelpemiddel Helseføretaket har ansvar for å rekvirere behandlingshjelpemiddel, men her er det framleis nokre gråsoner. Vi viser til tenesteavtale om rehabilitering Pasienttransport Til no har det i stor grad vore lagt til kommunehelsetenesta å rekvirere transport til sjukehus. Ansvar for å rekvirere transport til planlagde konsultasjonar ligg på den behandlaren som skal ha pasienten til time. Ved første gongs tilvising er det mest rasjonelt at tilvisar som kjenner funksjonsevna til pasienten, rekvirerer transport. Ved gjenbesøk har behandlar ansvar for å rekvirere transport. Den som tilviser, pliktar å informere dersom pasienten har behov for rullestoltaxi eller liknande. Føretaket har ansvar for å utføre pasienttransport slik at pasienten kan overhalde avtalane sine. Partane forpliktar seg til å sørgje for at: all pasienttransport må vere forsvarleg og tilpassa pasienten sin tilstand all planlagd transport skal rekvirerast elektronisk via NISSY all transport skal skje på lågast forsvarlege nivå Helseføretaket forpliktar seg til at: 6

7 det finst ei enkel reserveløysing når elektronisk rekvirering ikkje fungerer pasientreisekontoret har direktelinjer som rekvirentane kan nytte ved problem med rekvisisjon bestilling av taxi frå legevakt på kveld og natt fungerer på ein smidig, enkel og påliteleg måte, for å unngå frustrasjon, og for å unngå overbruk av ambulanse Psykiatri (Kartlegginga på dette området er mangelfull. Partane forpliktar seg til å kartleggje gråsonene og oppdatere avtalen innan ). Gråsoner for rus og psykiatri må sjåast i samanheng Akutt ambulant team Akutt ambulant team er eit tilbod frå spesialisthelsetenesta. AAT har tre hovudfunksjonar: Poliklinisk vurdering: Pasienten kjem då til poliklinikken for ei enkeltvurdering av behandlar på vakt i AAT. Ambulerande konsultativ teneste: AAT rykkjer ut for å gje konsultativ bistand til lege/psykiatritenesta i kommunen. Konsultativ teneste per telefon. Det bør drøftast korleis AAT sine funksjonar skal takast vare på for samtlege kommunar i Helse Fonna-området Følgjeteneste ved tvangsinnlegging Spesialisthelsetenesta har ansvar for transport til sjukehuset ved innlegging. Urolege pasientar må ha følgje med kompetent personale og nokre gonger med politi. Det er behov for klare avtalar mellom Helse Fonna og kommunane om korleis følgjetenesta skal vere. Det må vere eit mål å gjere dette på ein måte som ikkje unødig belastar pasienten, m.a. bruk av politi og tvang. Kommunehelsetenesta si rolle i dette må også klarleggjast Kronisk alvorleg psykisk sjuke med åtferdsutfordringar Kommunehelsetenesta har hovudansvar for pasientar med kroniske, psykiatriske lidingar. Grenseflata mot, og bistand frå spesialisthelsetenesta må klargjerast Pasientar med lidingar som blir avviste ved tilvising og definerte som ikkje rettigheitspasientar Dette gjeld m.a. personlegdomsforstyrringar, men også lettare lidingar som angst og depresjon, langvarig PTSD, vaksne med ADHD m.m. Det er behov for å avklare korleis spesialisthelsetenesta kan hjelpe kommunehelsetenesta i arbeidet med desse pasientane. Innanfor desse diagnosane finst det mange som ikkje er arbeidsføre. Kommunehelsetenesta er ikkje rusta med kompetanse til å behandle desse godt nok Tvunge ettervern Spesialisthelsetenesta har ansvar for behandlinga av pasientar som har vedtak om behandling etter 3-5 i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, også etter utskriving frå institusjon. Kommunehelsetenesta har ikkje lov til å medisinere med tvang. I den grad det finst gråsoner her, må det gjerast avtalar om kommunehelsetenesta si rolle Poliklinisk behandling Det kan vere uklart kven som har ansvar for pasientar som går til poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta. Endå meir uklårt blir det viss 7

8 kommunehelsetenesta ikkje får informasjon frå spesialisthelsetenesta undervegs i behandlingsløpet. Spesialisthelsetenesta skal fortløpande sende rapport til fastlegen under eit poliklinisk behandlingsløp Dobbeldiagnosar Pasientar med fleire lidingar kan falle mellom fleire stolar, både i spesialisthelsetenesta og i kommunane. Risikoen for dette er størst i spesialisthelsetenesta nettopp på grunn av spesialiseringa. Dette kan føre med seg at pasientar ikkje får den helsehjelpa dei treng. Kommunehelsetenesta som skal handtere desse pasientane, treng tverrfagleg støtte frå spesialisthelsetenesta. Dette gjeld særleg pasientar med kombinasjonar av psykiatriske lidingar, rusproblem, psykisk utviklingshemming og somatiske lidingar. Nokre gonger er alle kategoriar involverte. Det er behov for klare retningslinjer for ansvars- og oppgåvefordeling for desse pasientane Individuell plan (sjå ) Bruk av kriseseng på DPS Jf. kommunen si plikt til å ha tilbod om døgnopphald for ø-hjelp. Det må avklarast kva typar psykiatriske problemstillingar som eignar seg i kommunal kriseseng, og kva typar som treng kriseseng i spesialisthelsetenesta Brukarstyrte senger Dette er eit omfattande gråsoneområde der ansvarsforholdet mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta må avklarast nærmare Rus (Det manglar kartlegging av gråsoner på dette området. Partane forpliktar seg til å kartleggje gråsonene og oppdatere avtalen innan ). Gråsoner for rus og psykiatri må sjåast i samanheng Avgifting Akutte tilbod til ruspasientar Ambulant behandling Ettervern Dobbeldiagnosar (sjå ) LAR Open dør / angrefrist? Individuell plan Kommunehelsetenesta har ansvar for å initiere og koordinere individuell plan. Behovet for individuell plan for ruspasientar er truleg for dårleg dekt Telemedisin Ved bruk av telemedisin i samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunen er det behov for å gjere avtalar som avklarer: Ansvarsforhold. Kva spesialisthelsetenesta har ansvar for, og kva kommunehelsetenesta har ansvar for. Dokumentasjon. Den eine parten dokumenterer og sender elektronisk til den andre parten for å unngå ulik dokumentasjon hos dei ulike partane. Økonomi og takstbruk må avklarast. 8

9 5.5. Oppgåver og tiltak som kan vere aktuelle ved overføring frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta Desse punkta blir i dag følgde opp av styringsgruppa i Helsetorgmodellen, og det blir vurdert om samhandlingsutvalet skal overta ansvaret innan , jf. overordna samarbeidsavtale: ø-hjelp døgnopphald/observasjonsplassar. Dette blir omtalt i tenesteavtale 4, der kriterium for bruk av kommunale ø-hjelpsenger og gråsoner som ligg til dette, er omtalte førebyggjande heimebesøk / helseteam lærings- og meistringstilbod plassar for restbehandling / intermediær eining nye pasientgrupper/-forløp; palliasjon, kols og diabetes rehabilitering/habilitering forsking, utdanning og kompetanseutveksling 6. Vidare arbeid Samhandlingsutvalet forpliktar seg til å ha kontinuerleg fokus på gråsoner og oppgåvefordeling, og for å avklare kvar ansvaret ligg når behovet oppstår. Denne avtalen skal reviderast innan , og då skal også gråsoner innan psykiatri og rusbehandling vere omtalte. 7. Avvik Det blir vist til overordna samarbeidsavtale mellom HF og kommunane pkt. 9, når det gjeld meldingar om uønskte samhandlingshendingar. 8. Iverksetjing, revisjon og oppseiing Avtalen blir sett i verk Avtalen skal evaluerast årleg i tråd med det som er fastsett i overordna avtale om evaluering av avtalane. Avtalen kan gjensidig seiast opp med 12 månaders varsel. Om avtalen blir sagt opp, er partane forplikta til å inngå ny avtale innan denne avtalen går ut. 9. Usemje og tvist Usemje og tvist etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom XX kommune og HF. 10. Dato og underskrift Stad og dato: Stad og dato: For xx kommune: For Helse Fonna: 9