Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Rehabilitering på hjemsted

Like dokumenter
Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Rehabilitering av voksne med CP

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune

Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Hvem snakker vi om og hvilke konsekvenser kan en ervervet skade ha for personen selv og familien

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Program Intensiv habilitering Nord

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Program samarbeidsdager V3

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp

Status del A Nye Asker kommune

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Oppstartsmøter gruppe S

Teknologi relevant for rehabilitering. Rehabiliteringskonferansen 2018 NSH 6.juni 2018

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Status del A Nye Asker kommune

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Individuell plan (IP)

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Eidskog kommune. Koordinerende enhet og god koordinering.

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Ambulerende innsatsteam (AIT)

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER


Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Transkript:

Ervervet hjerneskade hos barn og unge Rehabilitering på hjemsted Kathinka Aslaksen HABU SSK 2016

Ervervet hjerneskade - en heterogen gruppe Typen skade/sykdom Traumatisk hjerneskade Hjernesvulster Apopleksi Infeksjon Immunologisk betinget sykdom Anoksiskader Toksiske skader Omfang/alvorlighetsgrad og komplikasjoner Pasientens alder Helsetilstand før skaden

Kasuistikk Rebekka 11 år operert for tumor i hjernestammen Resttumor Lett ve.s hemiparese, inkludert ansiktslammelser Trigeminusnevralgi Kognitiv svikt Stort angsttrykk i familien Søsteren hodepine og søvnvansker

Rehabilitering habilitering En rekke av innsatser, som har til formål å sette den enkelte i stand til å oppnå og vedlikeholde best mulig funksjonsevne: fysisk, sosialt, intelektuelt, og psykisk Hos barn:gjenvinne ferdigheter og lære nye Vedvarende habiliteringsbehov (daglig pleie, behandling av komplikasjoner, tilrettelegging og hjelp)

Nervesystemets plastisitet Skadede nerveceller erstattes ikke?? Hjerneorganisk tilheling: reorganisering synapsedannelse og funksjonsendring Prosessen stimuleres av aktivitet - Use it or loose it Timing, dose, varighet.

Rehabilitering og lovbestemmelser Innsatsen på de ulike områdene er forankret i ulike lovbestemmelser Lov om kom. helse og omsorgstjenester Koordinator for rehabilitering Medisinskfaglig koordintor: Fastlege Forskrift for habilitering og rehabilitering Opplæringsloven Sosialtjenesteloven

Rehabilitering på hjemsted Samarbeid HABU, familie og kommune Rehabiliteringen i senfasen som foregår i barnets familie og hjemmemiljø er i mange tilfeller overlegen den som skjer i sentrale institusjoner ( Braga et al 2005, Ylvisaker 2007)

Utfordringer Logistikk og samkjøring Mange fagmiljøer involvert Langt behandlingsperspektiv Heterogen gruppe Familie i krise Bygge opp kunnskap om hjerneskaderehabilitering hos lokale fagfolk

Ervervet hjerneskade hos barn og unge 1-18 år Fase 4 beskriver anbefalinger for faglig standard og organisatoriske grep for rehabiliteringen etter utskrivning fra rehabiliteringssykehuset. Begge disse forhold er av betydning for det fremtidige rehabiliteringsresultatet. Anbefalingene bygger på aktuell faglitteratur, Helsedirektoratets handlingsplan og prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge, samt klinisk erfaring. Fase 4: Rehabilitering på hjemsted Rehabiliteringsfokus: Trivsel Deltakelse Aktivitet - Mestring Overføring fase 3 til 4 Rehabilitering Samarbeid Oppfølging og evaluering Pasient/pårørendeinformasjon og -opplæring Behandlingsansvarlig lege: Kathinka Aslaksen Kontaktperson: Unni Tveit Hinna Godkjent dato:

3 pilarer Mål: rehabilitering gjennom fasene uten avbrudd Organisering Faglig innhold Opplæring

1.Organisering og planlegging Smidige overganger fase 3-4 = Planlegging og overføringsrutiner Felles ansvar 1., 2. og 3.linje nivå Opplæring og informasjonsflyt fra region sh og rehabinstitusjon til HABU, eventuelt BUP og til hjemsted Videokonferanser og overføringsmøter Videoveiledning Hospitering Rehabiliteringsplan Monofaglige epikriser Oversikt ressursbehov

Regionsnivå Regionsykehus Rehabiliterings-bedriften Nevrokir.avd. Barneavd. Kommune Koordinator Koordinerende enhet Andre spesialiserte tjenester Øverby Pasient Hjem Familie Omsorg Barnehage SFO Helse Huseby Lokalt rehab.team Fysioterapeut Skole PPT Spesialisthelsetjenesten/helseforetak lokalt Ortoped BUP ØNH HABU Koordinator Pedagog / assistant Ergoterapeut Logoped Sykepleier NAV Øye ENR (Kongsgård) ART

Vi fikk så mange ulike råd

Et samlet grep gir best resultat Felles beslutninger, familie inkludert Samkjørte tiltak Ambulante tjenester (Habiliteringsforskriften)

Organiseringforts. Vi er tilbake Kommunal koordinator Fastlege Inntak HABU og HABU team Første kontakt HABU innen 1 2 uker etter hjemkomst Ambulant tverrfaglig konsultasjon Samarbeidsmøte HABU og lokalt hjelpeapparat Kommunalt rehabteam Vurdere tiltak med utgangspunkt i overføringsopplysninger Avtale Oppfølging

Praktiske organisering forts. Kommunalt rehabiliteringsteam daglig integrert rehabilitering Pedagog, fysio, ergo, sykepleier og foresatte Veiledning fra PPT, HABU, ART, Øverby, ABUP IOP, IP, Videreføre rehabiliteringsplan fra regionsnivå Barnets rehabiliteringsplan

2. Faglig innhold Familiefokusert rehabilitering Målrettet og oppgaveorientert trening Kognisjon Motorikk Sosial utvikling Kommunikasjon Avveie stimulering mot behovet for hvile og skjerming Medisinsk behandling Forebygge senskader Milepælvurderinger 1, 2 og 5 år etter skaden

Pasient og familie rammes Først sjokket det var som å bli sprengt i tusen biter. Deretter smerten, fortvilelsen, overraskelsen over at vårt barn var rammet, vår familie. Det kunne ikke være mulig! Jeg mistet ikke bare en søster, jeg mistet også mor og far

2.Faglig innhold - Familiefokusert rehabilitering En velfungerende familie fremmer rehabiliteringen Alle fagfolks ansvar Sikre medvirkning,tillit og god dialog Familiens mestringsstrategi og kultur Kartlegge ressurser i nettverk Sorgarbeid Undervisning Søsken Fritid Avlastning Økonomi Fysisk tilrettelegging i hjemmet Likemannsarbeid

Familiens behov Ærlig informasjon om status Opprettholde håp om bedring Realistisk diskusjon om forventninger og prognose Emosjonell støtte Systematisk kartlegging Berg - og dalbane tilværelse

Faglig innhold forts. Målrettet rehabilitering Grunnlag: Læringsteori Kunnskap om det spesielle barnet Kunnskap om barnets læringsmiljøet Kunnskap om rehabiliteringsmetoder

Læringsteori Synaptisk endring som grunnlag for læring Betingelser for læring Genetiske Skadeomfang Motivasjonsfaktorer Passe store utfordringer Forstyrrende faktorer God relasjon til treneren Trygghet

Kunnskap om det spesielle barnet Fysiske forutsetninger(ergo, fysio, spesped,logoped vurderinger) Hva er barnets prosjekt? (psykologisk/kognitiv utredning) Hva motiverer? Barnets rehabiliteringsbok Emosjonell modenhet Kognitiv utvikling Kunnskap om barnet før skaden

Det spesielle barnet forts. Medisinske forhold Psykisk status Fysisk kapasitet Motorikk Bevegelse Håndfunksjon Autonom dysfunksjon? Neglekt? Epilepsi? Respirasjon Smerte Spastisitet Leddstatus Ernæring Blære - og tarmfunksjon Søvn Syn/hørsel

Læringsmiljøet

Trening og integrert rehabilitering Rehabiliteringsmodeller balanse, koordinasjon, styrke og tempo Ledd/rygg bevarende tiltak Spesifikk håndmotorisktrening: CI terapi ADL og daglige aktiviteter

Kommunikasjon Spesifikk trening med logoped Alternative og supplerende kommunikasjon Hjelpemidler Tilrettelegging

Forebygge komplikasjoner Psykisk helse Regelmessige medisinske kontroller Behandle spastisitet Ledd - ortoser Sikre gode sitte og liggestillinger

Hjemmesykepleie ADL funksjoner Respirasjon Ernæring Hudstell Sitte- og liggestilling

Sosial deltagelse Voksenstøtte barnehage, skole (friminutt) Fritidsaktiviteter Støttekontakt Deltagelse i pasientforeninger Ungdomskurs på HABU Kurs på spesialinstitusjoner

3. Opplæring/undervisning nær barnet HABU fagfolk Hjem, skole/bh/ppt Helsetjenesten/rehabteam Institusjon/avlastningshjem Støttekontaktene Videokonferanser Sunnaas Hospitering Kurs Øverby/Statped http://kurs.helsekompetanse.no/gruppe-7285/7300 http://www.statped.no/tjenester/strakstilbud/strakstilbudved-ervervet-hjerneskade/ http://socialstyrelsen.dk/handicap/hjerneskade/bornehjerneka ssen Et reddet liv skal også leves IS-1279 Sos.helsedir.

Langvarig oppfølging Barnet kan vokse seg inn i vansker. Fast oppfølging HABU anbefales: 1, 2 og 5 år etter skade Overgangsfaser (Barnehage/skole, barneskole/ungdomsskole, videregående/ voksen) Tverrfaglig vurdering eventuelt i samarbeid med fase 3 institusjon

Intensive treningsprogram Habilitering = tiltak, ikke bare utredning Intensiv målrettet trening Kognitive treningsprogrammer: AMAT-c (Hukommelses og oppmerksomhetstrening) Robo-memo (Klingbergprogrammene) pgmt (Pediatric Goal Management Training) Sosial ferdighetstrening "Kjenn deg selv" (Center for hjerneskade, København) Intensiv motorisk trening

Faglig rehabiliteringsfokus oppsummering Aktivitet Deltagelse Mestring på ulike arenaer Trivsel Stabil helsetilstand Forebygge komplikasjoner Velfungerende familie

Forutsetninger for å lykkes Gode overganger fase1-2-3-4 Familiesentrert rehabilitering God organisering av de ulike tjenestene godt lederskap, felles mål Kunnskap om nevrorehabilitering Ressurser..with a little help from my friends!

Fase 5 Senfasetilbud Intensiverte treningsopphold i institusjon: Helst gruppebasert målrettet og spesifikk trening Likemannsarbeid Planlegges i samarbeid med pasient, pårørende og lokalt rehabiliteringsteam Opplæring av pårørende og lokalt rehabteam bør integreres i treningsoppholdet

Referanser http://socialstyrelsen.dk/handicap/hjerneskade/bornehjernekassen http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finnlaringsressurs/ehs/tilbake-til-skolen-etter-en-hodeskade/ Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus http://docplayer.me/2017272-behandlingslinje-for-rehabilitering-av-barnog-unge-med-ervervet-hjerneskade-1-18-ar.html Et reddet liv skal også leves Hjernens plastisitet perspektiver for rehabilitering etter hjerneslag Espen Dietrichs 2007 http://barn.hjernehjelp.no/om-hjernen/sannheter/ Assesment of family needs following acquired brain injury Heather et al 2005Pediatric Acquired brain injury Dr. Ron Savage 2012