Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Like dokumenter
Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Mange gode drivkrefter

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Arealplanlegging i sjø

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Matproduksjon og verdiskapning

Havbruk og arealforvaltning

Røvær ligger perfekt plassert, midt i rike havområder. Det har vært drevet fiske på Røvær helt siden vikingtiden.

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

ET HAV AV MULIGHETER

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Rammebetingelser for havbruk:

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Forholdet mellom plan og lokalitet

Lokalitetstilgang, behov og ringvirkninger

Kystsoneforvaltning i praksis - erfaringer fra Alta. Laila Davidsen Ordfører

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013

Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Mer plass eller bedre plass?

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

Framtidig lokalitetstilgang-

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Marin arealforvaltning og akvakultur

Havbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Verdiskaping i sjømatnæringen

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Presentasjon av høringsutkast mars 2015

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Helgelandskonferansen 2014

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Havbruksnæringa og ringverknader

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

ET HAV AV MULIGHETER

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Høringsuttalelse - diverse forslag til implementering av nytt system med produksjonsområder

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4.

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Interkommunal plan for Romsdalsfjorden

Et nytt haveventyr i Norge

Lødingen kommune Arkiv: FE- Saksmappe: 16/121 Saksbehandler: Tom Roger Hanssen Saksordfører: Dato:

Nye utfordringer i kystsonen

uk i Rogaland

Hva er de viktigste suksessfaktorene i laksenæringen og hvordan ser Marine Harvest på fremtiden og utviklingen i verdens matproduksjon?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen Rogaland fylkeskommune

Bruken av sjøareala kamp om plass?

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen

Konsekvensutredning av foreslåtte områder for akvakultur Gro Karin Hettervik,

God planlegging en utfordring

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Roger Andersen,

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS

Transkript:

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

Verdens matvarebehov Marked Source: UN 2004 projections Vi blir flere på kloden Stort potensial for mattilførsel fra havet

Gode produksjonsforutsetninger

Arealeffektivisering - økt volum på mindre areal

Svært begrenset arealbruk Arealbeslag samlet havbruk versus jordbruk i Norge: Havbruk*: 200 km2 (= Karmøy) Jordbruk: 10 200 km2 (= Rogaland) 5 promille av tilgjengelig sjøareal Karmøy Rogaland fylke * Inkludert fiskeforbudssone. Anleggene alene utgjør kun 60 km2

Ringvirkninger fra en lokalitet med 4 konsesjoner 53 årsverk direkte og indirekte Kjøper varer og tjenester for 62 millioner og fiskefôr for 68 millioner.

Utfordringen: Et enormt uforløst potensiale til økt verdiskaping, ikke minst synliggjort gjennom FHLs Sjømat 2025 og i rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 - Verdiskaping for både enkeltselskaper og for hele samfunnet Men: - Må ha aksept for videre vekst innen havbruk - Må ha tilgang på lokaliteter; de best egnede lokalitetene - Historisk lokalitetsstruktur gir ikke optimal arealutnyttelse

Fremover: Økt behov for lokaliteter Fra 1. januar 2013 ble det innført et tak på 200.000 laks per merd. Dette vil kreve bruk av større areal for å opprettholde dagens produksjon En eventuell økt innfasing av produksjonsområder og soner av fiskehelsemessige årsaker vil i enda større grad kreve at havbruksnæringen gis tilgang til mer areal og flere lokaliteter for å opprettholde dagens produksjon Statlige inngripen i næringsaktiviteter som f eks, nye verneområder skaper behov for nye lokaliteter og gir et potensiale for økt konfliktnivå Og ikke minst planlagt vekst skaper nye arealbehov

God plass for fisken En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

Arealutfordringer for fremtiden? Fiskeri Ferdsel Friluftsliv Vern Andre anlegg/ fiskehelse Vil kommunen?

Viktig at kommunene vil Ikke forpliktet til å planlegge i sjø, men veldig viktig at det gjøres Konfliktminimering Forutsigbarhet Attraktivt å drive i kommunen Lønnsomhet, som igjen kommer kommunen til gode

Lokalitetsbehov og -struktur Lokalitetsbehov og -struktur påvirkes av: avstand mellom lokalitetene. den biologiske bæreevnen for den enkelte lokaliteten. antall konsesjoner. hvordan transportårene for settefisk og slaktefisk går i forhold til lokalitetene, samt lokaliseringen til, og størrelsen på, settefiskanleggene og slakteriene. størrelsen på selskapene.

Potensiell konflikt mellom nasjonale målsetninger om sjømatproduksjon - og lokale interesser Innenfor jordbruket skal jordvernet bidra til å sikre en overordnet politisk målsetting å verne om den beste dyrka jorda og forbeholde denne for matproduksjon På samme måte er det en overordnet nasjonal målsetting å legge til rette for og videreutvikle en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring, og det er en nasjonal målsetting å sikre havbruksnæringen tilgang til areal men ingen lov sikrer areal i sjø til matproduksjon

Kommunene er helt avgjørende for norsk havbruksnæring Kommunene kan være havbruksnæringens beste venn, men kan også være den fremste begrensning for videre utvikling Kommunene er langt på vei suverene idag i fht arealplaner

Kommunene har stor autonomi Det er en grunnfestet holdning i Norge at den enkelte kommune skal forvalte sine egne arealer, på sjø og på land Begrunnelsen er at den enkelte kommune selv vet best hvilke utfordringer og behov som skal løses gjennom de kommunale planprosessene Bør en effektiv og bærekraftig forvaltning av kystarealene der ulike interesser ses i sammenheng, være en kommunal oppgave alene?