Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014
Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til en selvstendig og moralsk handlende personlighet Å søke sannhet gjennom vitenskap danner en selvstendig personlighet Lite opptatt av nytte, men tro på at i universitet i det lange løp var nyttig Forskningsfrihet og institusjonell autonomi Enhet av undervisning og forskning En akademisk offentlighet som beskjeftiger seg med ånd og sedelighet
Hva med dannelsen? Hernes-utvalget 1988: Basiskunnskap framfor kunnskap som foreldes Grunnleggende teori viktig for å tolke informasjon Spesialiseringen gjør generalistkompetansen og fellesvitenskapelige verdier viktigere Bevissthet om historien, nasjonal egenart og lokale variasjoner. Jeg legger til: globalt perspektiv Koblingen mellom kunnskap og makt gjør moralsk ansvar og etisk refleksjon viktigere
Mjøsutvalget (2000) og Clemets «Vilje til forskning» Danningsaspektene mer tilbaketrukket plass - økonomiske og instrumentelle aspekter i forgrunnen Fokus forskjøvet fra sivilsamfunnet til markedet, produksjonen og økonomien (økonomiske insitamenter, avkastning, betalingsvilje)
Høgre utdanning og særlig profesjonsutdanningene - er til fordi de skal være nyttige Heterotelisk har et mål (telos) utenfor seg selv For brukere, klienter, pasienter, elever For velferdsstaten og forvaltningen av tjenster og ytelser I siste instans: også for reproduksjonen av arbeidskraften og en velfungerende økonomi
Profesjonsutdanningene nyttige ved de gir basiskunnskap som gir grunnlag for orientering i relevant yrkesfelt innsikt i de rettslige og organisatoriske rammer for yrkesutøvelsen metodiske ferdigheter trening i skriftlig og muntlig framstilling av faglige spørsmål yrkeserfaring gjennom praksis
Se Stjernø mfl. «50 års ubehag? Sosialt arbeid fra lov om sosial omsorg til NAV», i Ohnstad, A. Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk 2014.
Gapet mellom den betydning studentene ved studieslutt tilla ulike emner og om de hadde tilegnet seg størst når det gjelder. praktiske ferdigheter evne til å tenke nytt evne til å ta initiativ evne til å ta beslutninger evne til å jobbe selvstendig evne til å arbeide under press
Nytte: Sosialarbeideres oppfatning ved utdanningsslutt og 3 år etter utdanning om hvordan de har tilegnet seg... Prosent. Har i stor grad tilegnet meg Utd Utd Jobb Bred kunnskap 72 64 64 Teoretisk kunnskap 79 81 40 Yrkesspesifikk kunnskap 64 36 84 Innsikt i regler, bestemmelser 64 56 72 Samarbeidsevner 78 59 88 Planlegging, organisering 31 19 66 Evne til å arbeide under press 38 20 85 Evne til å håndtere følelsesmessige utfordringer 42 20 74
Danning: Ingen kanon, men noen elementer for dannelse i høgre utdanning: Saklighet og kritisk evne, evne til å avveie ulike hensyn Liberalitet, toleranse og demokrati Refleksivitet evne til å reflektere over egen virksomhet og de samfunnsmessige implikasjonene av denne Bredt perspektiv historisk innsikt og hensynet til «de andre» i dag
Behov for dømmekraft. Prosent av sosialarbeidere som ofte er utsatt for motstridende krav/opplever vanskelige etiske valg eller situasjoner. Kilde: Stjernø, mfl. «50 års ubehag?» i Ohnstad mfl. Ubehaget i sosialt arbeid. Ofte utsatt for motstridende krav Opplever ofte vanskelige etiske valg/situasjoner 2004 Sosialtjenesten 2011 NAV 77 75 44 91
Danning: Sosialarbeideres oppfatning ved utdanningsslutt og tre år senere om hvordan de har tilegnet seg.prosent. Tilegnet seg i stor grad fra Utd Utd Jobb Kritisk refleksjon og vurdering av 68 61 74 eget arbeid Verdier og holdninger 79 70 73 Toleranse, verdsette ulike 68 60 75 synspunkter Etisk vurderingsevne 70 72 70 Innlevelse i andres situasjon 80 58 87 Evne til å arbeide selvstendig 59 37 83
Den nordiske modellen: Aktive selvstendige lønnstakere, med sterke fagforeninger Høy kompetanse Bred kompetanse gjør mer arbeidskraften mer omstillingsdyktig og fleksibel Høy grad av gjensidig tillit Mye deltakelse og ansvar = bidrar til høy produktivitet og omstillingsevne
Trengs arbeidsdeling og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet Organiserte møtepunkter for gjensidig dialog læring Arbeidslivet må se fordelen av god praksis og ta imot studenter i praksis Arbeidslivet må ha egne opplæringsprogrammer Utdanningene må forske på yrkesutøvelsen og dens organisatoriske rammer
Takk for oppmerksomheten