Barnevern, barnevernspedagog

NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere problemer som rus, vold, fattigdom, psykiske problemer og omsorgssvikt som kan prege hverdagen til barn, unge og deres familier. Studiet vil gi deg kunnskap innen alle disse områdene. I tillegg vil du få kunnskap om velferdsstaten, kommunalt barnevern og flerkulturelle utfordringer i samfunnet. Som student vil du også trenes opp og utfordres på kommunikasjons- og relasjonsferdigheter, etisk bevissthet og personlig kompetanse. BACHELOR I BARNEVERN Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist 15.04.2016 TONE GUNN STENE KRISTIANSEN Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 93 E-post: tone.g.kristiansen@nord.no ASTRID KJÆREFJORD GAUSTAD Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 74 35 E-post: astrid.k.gaustad@nord.no YRKESMULIGHETER Barnevernspedagoger arbeider i det kommunale og statlige barnevernet og på institusjoner innen barne- og ungdomspsykiatri. De kan også jobbe forebyggende innen institusjoner som eksempelvis utekontakten, kriminalomsorgen, rusomso...rgen og i boliger for utviklingshemmede. Også innenfor barne- og ungdomsskoler øker etterspørselen etter barnevernspedagoger. VIDERE UTDANNING Side 1 av 31

Studiet kvalifiserer blant annet for opptak ved flere masterstudier ved UiN, som eksempelvis: Master i sosialt arbeid Master i rehabilitering OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 2 av 31

Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår 2017 Introduksjon til sosialt arbeid SA128S Introduksjon til juss RE120S 30 SP 20 SP 10 SP Obligatoriske emner 110 Studiepoeng Fordyping 30 Studiepoeng Praksis 30 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng 2. STUDIEÅR Høst 2017 Arbeid med sosiale problem SA267S 30 SP Vår 2018 Praksisstudier SA202S 30 SP 3. STUDIEÅR Vår 2019 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Tverrprofesjonell samarbeidslæring SA270S 10 SP Bacheloroppgave, barnevern SA203S 10 SP Høst 2018 Barnevern SA271S 30 SP Side 3 av 31

Studieplan BACHELOR I BARNEVERN Bachelor i sosialt arbeid - barnevernpedagogutdanningen kvalifiserer for arbeid med utsatte barn, unge og deres familier. Studentene skal lære om barn og unges oppvekst og utvikling, årsaker og forklaringer til sosiale problemer samt hvordan bidra til å forebygge og løse disse problemene. Første studieår består i høstsemesteret av Dannelsesemestret (30 studiepoeng). I vårsemesteret er kursene Introduksjon til sosialt arbeid og Juss, hver på 10 studiepoeng. Andre studieår består i høstsemesteret av Arbeid med sosiale problemer (30 studiepoeng). Vårsemesteret består av praksisperiode på 30 studiepoeng. Tredje studieår består i høstsemesteret av kurset Barn, unge og familier (30 studiepoeng). Vårsemesteret består av de tre kursene Samfunnsvitenskapelig metode, Bacheloroppgave og Tverrfaglig profesjonslæring, hver på 10 studiepoeng. Alle eksamener fra første studieår, med unntak av dannelsessemesteret, må være bestått før studenten får begynne på fjerde semester. Alle eksamener må være bestått for å starte på tredje studieår. Studentene må ha C eller bedre i gjennomsnitt fra første studieår for å søke praksis i utlandet andre studieår. Studentene må ha bestått alle eksamener fra første og andre studieår for å få fortsette på tredje studieår. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Barnevernpedagogutdanningen er basert på grunnleggende etiske prinsipper som respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverd og solidaritet med de svakstilte. I studiet vektlegges kunnskaper og holdninger knyttet til menneskesyn og menneskeverd, og FNs menneskerettserklæring og FNs barnekonvensjon danner bakteppet for de verdier utdanningen ønsker å fremme. I barnevernpedagogutdanningen legges det også vekt på at studentene oppøves i evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn. Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert til å utøve omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser og metoder om barn og unge. Kunnskaper for å kunne forebygge, løse eller redusere sosiale problem. Kunnskap om barns og unges deltakelse og medvirkning Å kunne oppdatere seg på kunnskap innenfor fagområdet. Å få kunnskap om og kjennskap til fagområdets historikk, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Å forstå etiske utfordringer involvert i fagets praksis, forskning og formidling. Kunnskap og forståelse om velferdsstatens ideer og verdigrunnlag, dens struktur samt sosialpolitikkens funksjon og betydning for samfunnet. Ferdigheter: Å kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, samt treffe begrunnede valg. Å kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Å kunne beherske relevante yrkesspesifikke ferdigheter, teknikker og uttrykksformer. Å vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette. Å kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder Generell kompetanse: Innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger. Å kunne planlegge samt gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i ei gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer. Å kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Å kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Å forstå betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike faggrupper. Å forstå forpliktelsen til kritisk å stille spørsmål ved samfunnsmessige og strukturelle forhold som medfører utstøting og marginalisering av individer og grupper. Side 4 av 31

EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studiet har obligatorisk fremmøte og deltakelse på aktiviteter knyttet til ferdighetstrening. Dette dreier seg bl.a. om muntlige fremlegg, refleksjonsarbeid, kommunikasjonstrening og praksisforberedende kurs. Det er utarbeidet eget reglement for obligatorisk undervisning. Veiledet praksis går over et semester av studiet. Praksis skal godkjennes i henhold til reglement for godkjenning av praksis. Studentene må ha C eller bedre i gjennomsnitt fra første studieår for å søke praksis i utlandet. Alle eksamener fra første studieår, med unntak av dannelsessemesteret, må være bestått før studenten får begynne på fjerde semester. Alle eksamener fra første og andre studieår må være bestått for å starte på tredje studieår. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er muntlig eksamen i Tverrfaglig profesjonslæring. UTENLANDSOPPHOLD Studentene kan søke om å gjennomføre praksisperioden utenlands. Det kreves et karaktersnitt på C eller bedre fra første studieår. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: University College Sjælland (Danmark) Christ University (India) Mer om utveksling REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 31

Emnebeskrivelser (9) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse, Skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, makt og deltakelse, Det norske samfunn og verden, Etikk, Kunnskaps-og vitenskapssyn. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Side 6 av 31

LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR FELLESPENSUM (for ALLE): Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider). Eide, Martin (2011), Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-5, 104 sider). Gilje, Nils og Harald Grimen (1993), Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-7 og 10, 196 sider). Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 4, 5, 7, 12, 15 og 16, 133 sider). Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 1-17, 20 og 21.A-D, 402 sider). Torp, Hege (red.) (2012), Nytt Arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning (E-bok). Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1, 2, 3, 6, 7, 9 og 10, ca. 155 sider). Kompendium: Allardt, Erik (1976), Dimensions of welfare in a Comparative Scandinavian Study. Acta Sociologica, s. 227-239 (12 sider) Buckley, Terry (1996), The Institutions of Athenian Democracy, i Aspects of Greek History 750-323 BC. A Source-Based Approach. Routledge, s. 252-273 (22 sider) Gilley, Bruce (2006), The meaning and measure of state legitimacy: Results for 72 countries, i European Journal of Political Research 45 (3), s. 499-525 (27 sider) Grimen, Harald (2004), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 2.3-10, 29 sider) Grimen, Harald (2010), Robert Nozick den minimale staten, i Pedersen, Jørgen (red.), Moderne politisk teori. Oslo: Pax Forlag (Kapittel 2, 22 sider). Side 7 av 31

Huseby, Robert (2012), Likhet og rettferdighet G. A. Cohens kritikk av John Rawls. Nytt norsk tidsskrift 29 (2), s. 148-156 (9 sider). Høibraaten, Helge (1998), Demokrati, makt og kommunikasjon, i Fermann, Gunnar og Torbjørn L. Knutsen (red.), Virkelighet og vitenskap perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kapittel 8.5, 33 sider). Lundby, Knut (2010), Medier overalt, i Frønes, Ivar og Lise Kjølstad (red.), Det norske samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (23 sider). Nielsen, May Britt O. (2011), Den demokratiske revolusjon, i Norvegr. Bind 3, 1840-1914. Oslo: Aschehoug & Co, s. 208-237 (30 sider). Noack, Turid (2004), Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?, i Ellingsæter, Anne Lise og Anlaug Leira (red.), Velferdsstaten og familien utfordringer og dilemma. Oslo: Gyldendal akademiske (28 sider). Rose, Lawrence (2014), Demokratiteori forventninger og virkelighet, i Baldersheim og Rose (red.), Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 2, s. 19-50, 32 sider). Røiseland, Asbjørn (2015), Samstyring og demokrati. Bodø: FSV notat. Røiseland, Asbjørn (2015), Teorier om legitimitet. Bodø: FSV notat. Schwebs, Knut og Helge Østbye (2013), Media i samfunnet. Oslo: Samlaget (Kapittel 8, 35 sider). Stamsø, Mary Ann (red.) ( 2009), Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kapittel 3 og 10, ca. 50 sider). Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007), Hva er en god handling?, i Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Oslo: Universitetsforlaget (Kapittel 6.1-3, 26 sider). Titmuss, Richard (2006), Universalism versus Selection, i Pierson, Christopher and F. Castles (eds.), The welfare state reader. Cambridge: Polity Press, s. 40-9 (10 sider). PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid Kompendium: Natland, S. og Rasmussen, M. (2012), Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking 5 (1): 4-18. Kojan, B.H. et al. (2014), Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): 63-76. Lorem, G.F. et al. (2014), Omsorg under tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11 (2): 114-124. Lundberg, K. og Syltevik, L.J. (2013) Kompleks organisasjon, bakkebyråkrati og ustabile relasjoner. Fontene forskning 6 (2): 19-30. Edvardsen O. og Mevik K. (2014), Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): 317-33. Eide, Solveig Botnen (2008), Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): 38-48. Bok: Ruud, Anne K. (2011), Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk (Kapittel 1-3, 50 sider) Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: https://www.fo.no/getfile.php/01%20om%20fo/hefter%20og%20publikasjoner/yrkesetisk_2011_lav%281%29.pdf Historie og lektorutdanningen Kompendium: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002), Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss. 15-44. Drake, H.A. (2006), The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss. 111-136. Evjen, B. (2008), Giftermål, næring og etnisk tilhørighet 1850-1930. I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss. 239-270. Krag, C. (2012), Rikssamlingshistorien og ynglingerekken. Historisk Tidsskrift 91 (2): 159-189 Aas, S. (2014), Kvinnebyen Bodø før 1940. I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss. 111-139. Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Side 8 av 31

Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Human Resource Management og Lederskap Kompendium: Arnulf, J.K. (2012), Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s. 15-39. Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013), Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): 463-491. Børhaug, K. og Lotsberg, D. Ø. (2015), Autoritetsgrunnlaget for ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (2):3-24. Rødvei, P.H. (2008), Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): 243-55. Sund, B. og Lines, R. (2014), Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): 56-79. Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) (2014), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget (Kapittel 6 og 10). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Internasjonale relasjoner Kompendium: Bøås, Morten (2009), Pirates of Somalia ny vekstnæring i et land uten stat. Internasjonal Politikk 53 (1): 89-100. Holst, Cathrine (2015), Hva er galt med ekspertstyre?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 31 (4): 357-368. Nerdal, Roar (2015), Mindre ulikhet flere mord. Samtiden nr. 4: 51-56 Skodvin, T. og Hovi, J. (2015), Kan de internasjonale klimaforhandlingene lykkes?. Internasjonal politikk 73 (4): 529-537. Steen-Johnsen, K., Enjolras, B. og Wollebæk, D. (2013), Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal politikk 71 (2): 263-273. Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013) Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006) Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider) Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000) Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) Journalistikk Kompendium: -Brurås, Svein (2012), Vær varsom og dristig. I: Warmedal, M. M. Hjeltnes, G. red. Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo : Gyldendal Akademisk, s. 312-326. -Eide, Elisabeth (2012), Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Orgeret, K. S. red. Norske medier journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s. 134-159. -Eide, Martin (2009), Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Universitetsforlaget, s. 7-45. -Mathisen, Birigit R. (2010), Heia vårres kara. I: Mathisen, B. R. red. Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv. Kristiansand: IJforlaget, s. 34-62. Side 9 av 31

-Rogstad, Ingrid L., Medieutvikling og samfunnsutvikling. I: Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap. Cappelen Damm akademisk (kapittel 2). -Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2015), Psykologi i organisasjon og ledelse. Oslo: Fagbokforlaget (Kapittel 10, ss. 325-61). -Brurås, Svein (2010), Pressens rett eller publikums behov? Om presseetikkens moralfilosofiske legitimering. I: R oppen, J. og Sigurd Allern red. Journalistikkens samfunnsoppdrag. Kristiansand: IJ-forlaget. Sosiologi Kompendium: Gjernes, T. (2004), Helsemodeller og forebyggende helsearbeid. Sosiologisk tidsskrift 12 (2): 143-165. Hansen, M. Nordli (2005), Ulikhet i Osloskolen: Rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1): 3-26. Rogstad, J. og Solbrække, K.N. (2012), Velmenende likegyldighet? Etnisk mangfold og integrasjon i en norsk sykehuskontekst. Sosiologisk tidsskrift 04/2012. Skorstad, B. (2008), Miljøomsyn i kvardagslivet. Sosiologi i dag 38 (4): 75-103. Stefansen, Hegna, Valset, von Soest og Mossige (2009), Vold mot homofil ungdom. Forekomst og fortolkning. Sosiologi i dag, 39 (2): 43-71. Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6, 13 sider). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk (6 sider). Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11, 20 sider). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf (Innledning, del A-D og F, 28 sider) UNDERVISNINGSFORM Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 1 - Introduksjonsuke, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 2 - Fagseminar, minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 3 - Akademisk tekst - Innlevering av tekst, gruppearbeid. Minimum 80% deltakelse, teller 0/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Mappe - 2 innleveringsoppgaver i forbindelse med skriveseminar, teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 2/6 av karakteren (første gang 2016 høst). Side 10 av 31

OVERLAPPENDE EMNER EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EX150LS Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 11 av 31

Introduksjon til sosialt arbeid SA128S Emnet tar opp hvordan faget og profesjonen sosialt arbeid har utviklet seg i en dynamisk sammenheng med samfunnsmessige og sosialpolitiske forhold. Kunnskap om velferdsstatens oppbygging og finansiering og hvor beslutninger tas inngår. Vi vil ta opp teorier relevante for de oppgaver sosialt arbeid har. Dette er teorier som bidrar til å forstå menneskelig handling, hva som fører til utvikling, frigjøring og mobilisering av styrke, forholdet mellom individ/grupper og samfunn og sammenhenger sosiale problemer kan oppstå og vedlikeholdes i. Sosialt arbeids verdigrunnlag vil bli belyst både med tanke på at studentene skal gjøre seg kjent med det og for å oppøve kritisk tenkning og refleksjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEID SA128S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ØYSTEIN HENRIKSEN Emneansvarlig Dosent Tlf: +47 75 51 73 22 E-post: oystein.henriksen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: ha kunnskap om hva sosiale problem er ha kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på sosiale problem ha kunnskap om sosialarbeider profesjonens utvikling ha kunnskap om sosialt arbeids historiske utvikling ha kunnskap om sosialt arbeids kunnskaps- og verdigrunnlag ha kunnskap om sosialpedagogikkenes bidrag til sosialt arbeid ha kunnskap om velferdsstatens rammer og økonomi ha kunnskap om beslutningsprosesser Ferdigheter Studenten skal kunne: Analysere sosiale problemer ut fra ulike teorietiske perspektiver Analysere faget sosialt arbeids utvikling og egenart Sosialarbeider profesjonen(e) Generell kompetanse Studenten skal kunne: Forstå og reflektere kritisk over ulike teoretiske perspektiver på sosiale problemer, faget sosialt arbeids utvikling og egenart og sosialarbeiderprofesjonen(e) plass i velferdssamfunnet Side 12 av 31

FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen anbefalinger utover det som kreves for å få opptak på studiet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Sosial problemer og kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid. Ellingsen, I. T., Levin, I., Berg, B. Kleppe, L. C. (red) 2015. Sosialt arbeid. En grunnbok. Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8 og 15. 127 s. Gjertsen, P-Å 2013. De usynlige barna. Fagbokforlaget. 230 s Halvorsen, K. 2002. Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Fagbokforlaget. Kap 1-8. 210s Hutchinson, G. S. og Oltedal, S 2010. Modeller i sosialt arbeid. Universitetsforlaget. 220 s Sosiologiske perspektiv. Aakvaag, G. C. 2008. Moderne sosiologisk teori. Abstrakt forlag. Kap 1, 3, 6, 8, 10, 11. 180s. I kompendium: Andersen, H. og Kaspersen, L.B. (red) 2000. Klassisk og moderne samfunnsteori. Kap. 5, Emil Durkeheim. Hans Reitzels Forlag A/S. 20s Psykologiske perspektiv. von Tetzchner 2012. Utviklingspsykologi. 2 utgave. Gyldendal. Kap 2, 4, 14, 15, 18, 19, og 22. (180 s.) Velferdspolitikk. Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverby, E. 2013. Innføring i helse- og sosialpolitikk. Universitetsforlaget 5. utgave. 250s Kompendium. UNDERVISNINGSFORM Undervisning gjennomføres som ansikt til ansikt på studiestedet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og veiledning. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80% på seminarer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Hjemmeeksamen - individuell - 10 sider, 1 Uker. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 vår). Side 13 av 31

OVERLAPPENDE EMNER SA116S Innføring i sosialt arbeid - 10 studiepoeng. SA126S Sosialt arbeid I - 10 studiepoeng. SA127S Sosialt arbeid I - 10 studiepoeng. PS110S Psykologi og psykiatri - 5 studiepoeng. PS111S Psykologi og psykiatri - 5 studiepoeng. SA121S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - 20 studiepoeng. SA125S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - 20 studiepoeng. SA129S Introduksjon til sosialt arbeid - 20 studiepoeng. PS107S Psykologi og pedagogikk - 10 studiepoeng. PS106S Psykologi og psykiatri - 10 studiepoeng. SA107S Aktivitetsfag - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 14 av 31

Introduksjon til juss RE120S Kurset skal formidle kunnskap i å saksbehandle forvaltningssaker og til å løse juridiske problemer knyttet til sosialtjenesteloven og barneverntjenesteloven. Kurset omhandler: juridisk metode, Forvaltningsrett, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Hovedfokus er på barnevernrett og sosialrett. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTRODUKSJON TIL JUSS RE120S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap THOR ARNE ANGELSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 73 82 E-post: thor.a.angelsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap barnevernrett Studenten skal: Ha kunnskap om generelle og spesielle saksbehandlingsregler for barnevernet Ha kunnskap om hvordan barneverntjenesten som organisasjon er bygget opp, om hvem som har kompetanse til å fatte ulike vedtak Ha kunnskap om målsettingene til barnevernets arbeid og ha oversikt over hvilke tilbud de kan stille opp med overfor barn, ungdom og foreldre Ha kjennskap til lovverket barnevernet utleder sitt arbeid ifra, bla Barnevernloven og forvaltningsloven Kunnskap sosialrett Studenten skal: Ha kunnskap til generelle og spesielle saksbehandlingsregler for sosialretten gis innsyn i juridisk metode og tenkemåte Ha kunnskap om hvordan sosialtjenesten/nav som organisasjon er bygget opp, om hvem som har kompetanse til å fatte ulike vedtak Ha kunnskap om målsettingene innenfor sosialetatens arbeid og ha oversikt over hvilke tilbud de kan stille opp med overfor aktuelle brukere/samfunnsgrupper Ha kjennskap til lovverket sosialretten utleder sitt arbeid fra Kunne forstå forskjellen mellom materiell, prosessuell og personell kompetanse Ferdigheter - barnevernrett og sosialrett Studenten skal: Kunne reflektere over juridisk relevante pro-/contra-argumenter som skal eller kan lede til vedtak/beslutninger Generell kompetanse - barnevernrett og sosialrett Studenten skal: Ha faglig kunnskap og kunne vise evne til å treffe begrunnede valg Side 15 av 31

FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Kjønstad, A. og Syse, A 2012. Velferdsrett I; grunnleggende rettigheter, rettsikkerhet og tvang. 5 utgave. Gyldendal juridiske. Kap. 1, 2, 3, 5, 6, 9 og 10.7. Kjønstad, A. og Syse, A. (red) 2012. Velferdsrett II; barnevern- og sosialrett. Gyldendal juridiske. 4. utgave. Kap. 2, 3, 4 og 6. Til sammen 435 s. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt-til-ansikt", to-veis oppgaveløsning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og arbeid med oppgaver, i hovedsak muntlig gjennomgang. Skriftligeoppgaver kan løses i små grupper. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 vår, siste gang 2017 vår). OVERLAPPENDE EMNER RE103S Juss - 10 studiepoeng. RE108S Juss - 10 studiepoeng. RE132S Juss - 10 studiepoeng. RE121S Introduksjon til juss - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 16 av 31

Arbeid med sosiale problem SA267S Emnet gir en innføring i ulike metoder innenfor sosialt arbeid og hvordan aktiviteter og samspill med brukere kan fremme ressursutvikling og problemløsning innenfor ulike arbeidsfelt. Emnet gir også en særskilt innføring i ulike former for sosiale problem, hvordan vi kan forstå slike problemer gjennom ulike faglig perspektiver og strategier for problemløsning innenfor ulike arbeidsfelt. Måten ulike arbeidsfelt og tjenestesystemer er organisert og samspillet mellom dem inngår også. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur ARBEID MED SOSIALE PROBLEM SA267S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap TONE GUNN STENE KRISTIANSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 93 E-post: tone.g.kristiansen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kunnskap om sosial problemer innenfor de ulike områder som inngår i emnet og innsikt i sentrale metoder, ulike tiltak og mulighetene for bruk av aktiviteter innenfor disse områdene. Til alle områder vil flerkulturelle perspektiver inngå. Følgende delemner inngår: Metodisk sosialt arbeid Aktivitetsfag og bruk av aktivisering i sosialt arbeid. Økonomisk sosialt arbeid, fattigdom og sosialt arbeid i NAV. Rus og rusomsorg. Psykisk sosialt arbeid og krisearbeid. Familie- og nettverksarbeid. Barnevern. Miljøarbeid. Forebygging og samfunnsarbeid. Ferdigheter: Ferdigheter til å etablere gode relasjoner, bruke aktiviteter i møte med brukere og utøve metodisk sosialt arbeid innenfor de ulike områdene. Generell kompetanse: Generell kompetanse når det gjelder innsikt i sentrale sosiale problem, oversikt over ulike typer tiltak, og utøvelse av sosialt arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå. Side 17 av 31

FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR UNDERVISNINGSFORM Undervisning gjennomføres som ansikt til ansikt på studiestedet. I emnet inngår også en praksisutplassering innenfor et arbeidsfelt. I uke 36 er det tre dagers undervisning tilknyttet praksis. Det er obligatorisk oppmøte på undervisningen disse tre dagene. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og veiledning. Deler av er obligatorisk. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Oppgave - individuell, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER SA233S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA227S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA224S Sosialt arbeid på ulike områder - 20 studiepoeng. SA249S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA262S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA259S Sosialt arbeid II - 20 studiepoeng. SA277S Arbeid med sosiale problem - 30 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 18 av 31

Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign, Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål, Forholdet mellom teori og empiri, Hvordan forskningen produserer data, Hvordan data tolkes og analyseres, Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode, Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 58 E-post: bente.v.lunde@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Side 19 av 31

FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bok: - Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, 5. utgave. Abstract forlag AS. Del I Metoderefleksjon, del II Kvalitativ tilnærming - tekstenes tale, del III Kvantitativ tilnærming - tallenes tale, del IV Slutningsstatistikk: Å generalisere fra utvalg til populasjon (Hele boka 439 sider). Kompendium: - Kristen Ringdal (2013) Enhet og mangfold. Fagbokforlaget: Kap 2. s. 51-62, Kap 5. s. 103-109, Kap. 9. s. 200-214, Kap 11. Hele kapitelet, Kap. 15. Hele kapittelet (65 sider). - Gunn Elisabeth Birkelund (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s. 141-154) (13 s.) - Jon Ivar Elstad (2010). Spørreskjemaundersøkelsens fallgruber. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s. 155-169) (14 s.). - Vesa Leppänen (2011). Sosialt samspill: å ta opp og tolke telefonsamtaler. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (20 sider). - Victoria Wibeck (2011). Med fokus på interaksjon - Om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (21 sider). (Kompendium 133 s.) (Pensum 572 s.) UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. VURDERINGSORDNING Bodø - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). Bodø - Obligatorisk deltakelse på lab (80%), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Helgeland - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). Helgeland - Obligatorisk deltakelse på lab (80%), teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). OVERLAPPENDE EMNER ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME122S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng. 33707-2 Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. Side 20 av 31

EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 21 av 31

Tverrprofesjonell samarbeidslæring SA270S Kurset omhandler faglige, tverrfaglige og yrkesetiske problemstillinger sosialarbeideren vil kunne møte i utøvelsen av faget. Gjennom kurset skal studentene øke sin kompetanse i å handle forsvarlig i møtet med mennesker i utsatte livssituasjoner og oppøve evnen til å identifisere og reflektere over ulike dilemma de vil møte som praktikere. For å kunne møte kunne bistå de som møtes i arbeidet vil det i mange situasjoner være behov for tverrfaglig samarbeid. Utfordringer og muligheter i slikt samarbeid er i fokus i dette emnet. Kurset vil inneholde praktiske øvelser i tillegg til forelesninger og arbeid i grupper. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLÆRING SA270S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap JANNE IRÉN PAULSEN BREIMO Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 73 06 E-post: janne.i.breimo@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: om og innsikt i yrkesetiske problemstillinger i sosialt arbeid om forebyggende sosialt arbeid og prosjektarbeid om muligheter og utfordringer i tverrfaglig samarbeid om organisasjoners kulturer og strukturer Ferdigheter: oppøve evnen til å reflektere over eget uttrykk i samhandling med klienter og andre profesjonsutøvere kunne iverksette tiltak som forebygger sosiale problemer ha innsikt i hvilke muligheter og barrierer tverrfaglig samarbeid gir ha innsikt i systematisk refleksjonsarbeid knyttet til ulike dilemmasituasjoner ha innsikt i egne verdier og hvordan de kan påvirke faglige valg Generell kompetanse: ha opparbeidet innsikt i relevante tverrfaglige og yrkesetiske problemstillinger ha videreutviklet evnen til å kommunisere og samhandle med klienter og andre profesjoner ha videreutviklet evnen til å reflektere over egne verdier og holdninger i fagutøvelsen Side 22 av 31

FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. Studenten må ha bestått de to første studieårene på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern for å få starte på emnet. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker: Støstad, Jan-Erik (2014). En fjerde vei for velferden. På sporet av framtidas helse, omsorg og skole. Gyldendal norsk forlag. (175 s) Willumsen, Elisabeth & Ødegård, Atle (2014). Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag (312 s.) Anbefalt lesning: Breimo mfl (2015). Individuell plan. Samspill og unoter. Oslo: Gyldendal akademisk (178 s.) Kompendium UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, refleksjonsarbeid, gruppearbeid og arbeid med oppgaver. Refleksjonsarbeidet vil foregå gruppevis med lærer tilstede. VURDERINGSORDNING Skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - oppgave knyttet til refleksjonsgrupper, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 23 av 31

Barnevern SA271S Kurset skal gi kunnskap om og ferdigheter i arbeid innen kommunalt og statlig barnevern. Gjennomgående perspektiver vil være medvirkning, majoritet- og minoritetsforståelse, makt og kritisk refleksjon. Praktiske øvelser og refleksjonsoppgaver vil vektlegges. Sentrale tema her vil være samtaler med barn, unge og foreldre, ulike barnevernstiltak samt aktiviteter med barn og unge. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur BARNEVERN SA271S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap CARINA FJELLDAL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 71 97 E-post: carina.fjelldal@nord.no Side 24 av 31

LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal: Ha kunnskap om aktuelle psykologiske og pedagogiske teorier Ha kunnskap om barnevernets historiske utvikling Ha kunnskap om barnevernets samfunnsoppdrag og samfunnsmessige rammebetingelser Ha kunnskap om saksbehandling i barnevernet Ha kunnskap om relasjonsarbeid og relasjonsbygging Ha kunnskap om relevant lovverk Ha kunnskap om omsorg og omsorgssvikt Ha kunnskap om betydningen av medvirkning Ha kunnskap om ulike aktiviteter i arbeid med barn og unge Ha innsikt i forhold som skaper og opprettholder livsvansker for barn, unge og deres familier Ferdigheter Studenten skal: Utvikle refleksjonskompetanse i barnevernssaker Kunne gjøre rede for barnevernets utvikling og organisering Kunne gjennomføre profesjonelle samtaler med barn og unge og deres familier Kunne sette i gang og lede ulike aktiviteter sammen med barn og unge Kunne gjennomføre sosialpedagogiske tiltak Generell kompetanse Studenten skal: Forholde seg til nasjonale lover og konvensjoner som er gyldig for barnevernsfeltet Identifisere barnevernets plass i velferdsstatens tjenesteyting Kunne vite hvordan ulike perspektiver kan få betydning for forståelse av barn, unge og deres familier FORKUNNSKAPSKRAV Må ha studierett på bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern ved studiested Bodø. Bestått samtlige eksamener på første og andre studieår på bachelor i barnevern. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Nei PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bunkholdt, V. og Kvaran, I. (2015): Kunnskap og kompetanse i barnvernsarbeid Oslo: Gyldendal akademisk 360 s Mevik et al (red) (2016): Vold i hjemmet hvordan beskytte barnet? Oslo: Gyldendal akademisk 280 s Kinge, E (2006): Barnesamtaler. Det anerkjennende samværet og samtalens betydning fro barn med samspillsvansker. Gyldendal Akademiske Side 25 av 31

225 s Haugeland, R (2007): Med makt til å krenke. Om makt, avmakt og motmakt i en konfliktfylt barnevernssak. Gyldendal Akademiske 319 s Mevik og Follesø (2016): Foreldre i svev i møte med hjelpeapparatet I: Follesø, Halås og Anvik (red): Sett, hørt og forstått? Profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 20 s Strandbu og Vis (2008): Barns deltakelse i barnevernsaker. Barnevernets utviklingssenter Nord-Norge 38 s Tveraabak, M. (2016): Nattergalen møter med muligheter. I: Follesø, Halås og Anvik (red): Sett, hørt og forstått? Profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 15 s Marthinsen, E og Lichtwarck (red.) (2013): Det nye barnevernet. Kap 1,2,3,4 112 s Gording Stang, E. (2014): Et barnevern i skvis mellom barnelov og barnevernslov. I: Finstad og Lomell (red): Motmæle. Novus AS 18 s Aamodt, Laila Granli (2003): Sosialt arbeid og anerkjennelse. En problematisering av grunnlagstenkningen i sosialt arbeid. Nordisk sosialt arbeid 03/2003 10 s Bjørnebekk,W (2010): Utfordringer for utviklingen av et kunnskapsbasert barnevern. Fontene Forskning 12 s Halvorsen, T. (2012): Miljøarbeid i institusjoner for utsatte unge. Fagbokforlaget. Kap. 1, 3 og 6 118 s Tetzchner, S. von (2012): Utviklingspsykologi. Gyldendal akademisk. Kap.2, 9, 11, 13, 14, 15, 18, 19, 20 og 22 277 s Barnevernrett, forfatter Knut Lindbo, Universitetsforlaget 6. utgave. Kap. 20-35 110 Barnekonvensjonen, redaktører Njål Høstmælingen, Elin S Kjørholt og Kirsten Sandberg, Universitetsforlaget 3. utgave. Kap. 1, 2, 3, 5, 8, 10, 14 og 15. 210 Side 26 av 31

UNDERVISNINGSFORM Undervisning 'ansikt til ansikt' LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, veiledning og praktiske øvelser. Vurdering og eksamen Sammensatt vurdering bestående av: Arbeidskrav: 80 % oppmøte på veiledning og praktiske øvelser. Arbeidskravet må være bestått for å få gå opp til skoleeksamen. Individuell skriftlig skoleeksamen som teller 40 % av karakteren. Eksamen gis karakter A-F. Hjemmeeksamen som teller 60 % av karakteren. Eksamen gis karakter A-F. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst). Obligatorisk deltakelse - oppmøte minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst). Skoleeksamen, 6 Timer. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst). Oppgave, teller 60/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 27 av 31