Omslagsfoto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2012

Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et overskudd på 10,7 mill. kroner. Aktiviteten i 2012 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto resultatgrad i 2012 er på 10,1 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,3 %. Høsten 2012 åpnet Sam Eyde videregående skole, og Aust-Agder fylkeskommune har nå en topp moderne skole i nasjonal sammenheng. Fylkeskommunen står imidlertid overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, med vekst i utgifter til renter og avdrag. I 2013 vil en derfor utarbeide en handlingsplan for økt økonomisk handlefrihet. 15. mars 2013 Arild Eielsen fylkesrådmann Forord

Sam Eyde videregående skole Fremtidens næringsliv Kunstner: Nina Bang/BONO. Fotograf: Werner Zellien Foto: Kim Johnsen, Husbanken Kunstnerisk utsmykking pryder skolebygget. Passivhuskunnskap på Blakstad videregående skole. Ladestasjon på Stoa Null hull! Opera for de minste Pilspiss i flint Tromøybrua Årets lærling Aust-Agders fylkesordfører tanker strøm på Stoa. Steinalderen møter E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Nesten 85 prosent av AustAgders femåringer er uten hull. Gang- og sykkelstien på Tromøybrua over Tromøysundet. Barnehagebarn fikk oppleve forestillingen Korall Koral. NHO Agder kåret Kine Koanda til årets lærling i 2012.

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning... 1 1.1 Utviklingstrekk... 1 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 2 1.3 Utdanningsvirksomhetene - samlet... 16 1.4 SMI-skolen... 17 1.5 Arendal videregående skole... 19 1.6 Blakstad videregående skole... 21 1.7 Dahlske videregående skole... 23 1.8 Møglestu videregående skole... 25 1.9 Risør videregående skole... 27 1.10 Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole... 29 1.11 Setesdal vidaregåande skule... 31 1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole... 33 2. Folkehelse og tannhelse... 35 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse... 35 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse... 35 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse... 36 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse... 37 3. Kultur... 40 3.1 Utviklingstrekk... 40 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 41 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling... 45 4. Samferdsel... 47 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv... 47 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv... 47 4.3 Investeringer - kollektiv... 52 4.4 Utviklingstrekk - veg... 52 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg... 52 4.6 Investeringer - veg... 55 5. Næring og regionalt utviklingsprogram... 61 5.1 Utviklingstrekk... 61 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 61 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder... 63 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder... 66 Innhold

6. Plan og miljø... 68 6.1 Utviklingstrekk... 68 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 68 7. Sentrale styringsorganer... 72 7.1 Politisk virksomhet... 72 7.1.1 Fylkestinget... 72 7.1.2 Fylkesutvalget... 72 7.1.3 Administrasjonsutvalget... 72 7.1.4 Klagenemnda... 72 7.2 Andre råd og utvalg... 73 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning... 73 7.2.2 Eldrerådet... 73 7.2.3 Elev- og lærligombud... 73 7.2.4 Fylkeselevrådet... 73 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker... 74 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting... 74 7.3 Kontrollorganer... 74 7.3.1 Kontrollutvalget... 74 7.3.2 Fylkesrevisjonen... 74 7.4 Sentraladministrasjonen... 75 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor... 75 7.4.2 Internservice... 76 7.4.3 Fylkeskassa... 77 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten... 77 8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold... 79 8.1 Utviklingstrekk... 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 79 9. Økonomi... 86 9.1 Den økonomiske situasjonen... 86 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser... 89 9.3 Investeringsregnskapet... 93 9.4 Balansen... 94 9.5 Finansforvaltning og likviditet... 95 Innhold

1 Utdanning Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk 1.1.1 Videregående opplæring i skole Elevtallet i videregående skoler i Aust-Agder øker fortsatt. I 2012 økte antall søkere til videregående opplæring med 171 sammenlignet med 2011. Skolene økte både i antall klasser og antall elever og en har dermed en høy kapasitetsutnyttelse. Antall privatister økte også med over 100. Det var ca. 1 000 flere privatisteksamener i 2012 enn i 2007. Oppfølgingstjenesten (OT) fanger opp nær alle elever som har rett til videregående opplæring, men som er utenfor både utdanning og arbeid. De fleste får tilbud om skoleplass eller arbeid eller er i løpende oppfølging av tjenesten. Det er kun 3 % som per 31.12.2012 har ukjent status. Stadig flere voksne søker videregående opplæring. Søkertallet er nær fordoblet i forhold til 2007. Karrieresentrenes aktivitet er sterkt økende og gir omfattende rådgivning og veiledning til voksne i tillegg til realkompetansevurdering. Aust-Agder fylkeskommune åpnet i august 2012 Sam Eyde videregående skole. Ca. 1 000 elever ble tatt inn allerede første året. 1.1.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring skjer normalt med to år i skole og to år som læretid i bedrift. Det er en økning av antall løpende lærekontrakter i 2012, og det er formidlet flere til læreplass enn tidligere. Økningen har imidlertid kommet mest i andre fylker, primært Vest-Agder. Andelen lærekontrakter som heves er gått betydelig ned. Samtidig er også andelen ikke beståtte fagprøver og stryk gått ned. Gjennom formidlingsprosjektet har fylkeskommunen lykkes med å skaffe en rekke nye lærebedrifter og bidratt til at flere elever har fått læreplass eller avtale som lærekandidat. 1.1.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I medhold av opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom et overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Utdanning 1

Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videreutdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling. 1.1.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten har i 2012 hatt en økning i antall nye henvisninger. Dette skyldes en økning i antall nye lærlinger og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere. 1.1.5 Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskoletilbudet ble utvidet i 2012, og fagskolen hadde en markant økning i antall søkere både til tekniske fag og helsefag. Helsefagdelen fikk et nytt tilbud innen tverrfaglig miljøarbeid. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, noen sentrale resultater og nøkkeltall innenfor utdanningsformål. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering av resultater og nøkkeltall vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren som blir fremlagt i oktober. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 756 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2012. Av disse søkte 241 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 131 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 40 flere søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 171 flere søkere til videregående skoler. Det var en økning med 68 søkere med ungdomsrett til Vg1, mens det kun var en økning i årskullet fra grunnskolen med 27 elever. 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole aktivitet og nøkkeltall Tabellen på neste side viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanning 2

Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Jenteandel Idrettsfag 5 150 126 24 84 % 69 % Musikk, dans, drama 4 110 110 0 100 % 31 % Studiespesialisering 62,5 1 846 1 727 119 94 % 54 % Sum studieforberedende 71,5 2 106 1 963 143 93 % 54 % Bygg- og anleggsteknikk 22,5 326 281 45 86 % 1 % Design og håndverk 14 221 195 26 88 % 90 % Elektrofag 9 135 131 4 97 % 5 % Helse- og oppvekstfag 32,5 509 470 39 92 % 87 % Medier og kommunikasjon 17 248 230 18 93 % 56 % Naturbruk 6 86 69 17 80 % 71 % Restaurant- og matfag 9 135 122 13 90 % 48 % Service og samferdsel 18,5 281 251 30 89 % 38 % Teknikk og industriell prod. 22 304 284 20 93 % 8 % Sum yrkesforberedende 150,5 2 245 2 033 212 91 % 49 % Påbygg., gen. studiekomp. 9,5 295 287 8 97 % 61 % Alternativ opplæring 88 88 0 100 % 45 % Sum 231,5 4 734 4 371 363 92 % Det er en økning innen idrettsfag pga etablering av tilbudet ved Sam Eyde videregående skole. I tillegg er det noe økning innen helse- og oppvekstfagene. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende utdanningsprogram, og en økning med 4,5 klasser innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med 7,5 klasser og 125 elever sammenlignet med forrige skoleår. Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Utdanning 3

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skole Plasser Elever Ledige Skoleåret 2012/12 Skoleåret 2012/13 Kapasitetsutnyttelse Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Arendal 908 874 34 96 % 879 847 32 96 % Blakstad 317 296 21 93 % 300 255 45 85 % Dahlske 775 757 18 98 % 797 769 28 96 % Møglestu 543 501 42 92 % 557 500 57 90 % Risør 273 240 33 88 % 268 241 27 90 % Setesdal 410 352 58 86 % 421 365 56 87 % Strømsbu/Sam Eyde 845 778 67 92 % 970 924 46 95 % Tvedestrand og Åmli 488 440 48 90 % 542 465 77 86 % Totalt 4 559 4 238 321 93 % 4 734 4 366 368 92 % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 93 % til 92 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole og Strømsbu/Sam Eyde videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2008 2009 2010 2011 2012 Lokalt gitt eksamen 834 725 924 974 1 153 Sentralt gitt eksamen 640 710 815 1 259 1 151 Sum ordinære privatister 1 474 1 435 1 739 2 233 2 304 Praksiskandidater 334 277 433 355 395 Sum privatistoppmeldinger 1 808 1 712 2 172 2 588 2 699 Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. For ordinære privatister var det en betydelig økning i 2010 og 2011 og en mindre økning også i 2012. Økningen kan bl.a. skyldes at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1. gangs vitnemål, noe som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høgskoler. Antall praksiskandidater som gikk opp til tverrfaglig teoretisk prøve innen yrkesfaglig utdanningsprogram, har økt noe i 2012, men her varierer tallene en del fra år til år. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og Utdanning 4

praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2008 2009 2010 2011 2012 Langemyr skole 6,2 7,5 6,8 5,1 4,8 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,3 2,7 2,3 1,8 2,5 Spesialundervisning i videregående skole 32,6 36,7 39,8 46,9 48,3 Sum 41,1 46,9 48,9 53,8 55,6 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,4 - - - - Minoritetsspråklige 0,8 1,4 1,4 1,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 2,3 2,6 4,8 4,7 3,5 Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i inntektene for elever fra andre fylker. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. 10. trinn 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Hele landet 10,3 11,0 11,3 11,2 Aust-Agder 12,8 14,5 14,7 14,3 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det er noe reduksjon i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til forrige år. Andelen i Aust-Agder er 27 % høyere enn landsgjennomsnittet. Utdanning 5

Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2012/13, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Ordinært inntak Sum søkere til spesialundervisning % av totalt elevtall Antall enkeltvedtak 1.2.13 Arendal 3 (5) 22 (27) 25 (32) 3 (4) 13 (23) Blakstad 19 (17) 53 (52) 72 (69) 28 (23) 79 (40) Dahlske 8 (16) 51 (45) 59 (61) 8 (8) 20 (18) Møglestu 36 (51) 48 (34) 84 (85) 17 (17) 64 (72) Risør 3 (2) 24 (20) 27 (22) 11 (10) 35 (31) Sam Eyde 69 (62) 122 (134) 191 (196) 21 (25) 107 (125) Setesdal 4 (7) 26 (28) 30 (35) 8 (10) 6 (19) Tv.str. og Åmli 32 (24) 39 (29) 71 (53) 15 (12) 30 (43) Sum 174 (184) 385 (369) 559 (553) 13 (13) 353 (371) Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er omtrent samme andel som forrige år. Tabellen viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skole har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et spesielt ansvar for elevene i den svakeste gruppen. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 8 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. 1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og med bakgrunn i oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet angående Ny GIV har en startet opp to AMO-kurs i praksisnær opplæring, Byggfag for ungdom og Kontor, salg og logistikk for ungdom med henholdsvis Blakstad videregående skole og Dahlske videregående skole som tiltaksarrangør. Diagrammet nedenfor viser en oversikt over hva som er årsakene til at en ungdom er registrert i OT de siste fem år. Utdanning 6

10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 0,0 Ikke søkt Takket nei Avbr i skole Andre årsaker Det var totalt 1 010 ungdommer tilmeldt OT skoleåret 2011/12, 431 av disse var ikke i OT sin målgruppe, de var feilaktig tilmeldt OT fordi o de var i opplæring, arbeid eller flyttet o de var elev ved en privat skole og ikke hadde søkt fylkeskommunal skole o treghet i registreringssystemet gjorde at inngått lærekontakt ikke var godkjent Av de resterende 579 var o 260 i en aktivitet ved hjelp av OT, praksisplass via NAV, ordinær jobb, tilbake i skole/lære med mer o 130 var fortsatt under oppfølging/veiledning av OT og o 189 var ikke under aktiv oppfølging fra OT da de f.eks hadde omsorg for barn, var på folkehøgskole, i militære med mer Et satsingsområde for Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV var å få ned antall ungdommer med ukjent aktivitet. I Utdanningsdirektoratet sin rapport Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra Oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012 er Aust-Agder nevnt som et fylke som har lykkes, kun 3 % er ukjente, mot landsgjennomsnittet er på 12 %. I Aust- Agder er imidlertid 49 % av ungdommene registrert i OT to år på rad, mens landsgjennomsnittet er 40 %. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2012: Arendal videregående skole: Studiekompetansefag Arendal videregående skole: Studiekompetansefag 2-årig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag og innen salg/service Tvedestrand og Åmli videregående skole: Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har stillinger på karrieresentrene for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videre- Utdanning 7

gående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag, det veiledes på karrieresentrene. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Det er i 2012 til sammen utført: 74 realkompetansevurderinger hovedsaklig innen yrkesfagene. 452 voksne har fått veiledning innen yrkesfagene 287 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. Til sammen er det utført 128 flere veiledninger enn året før. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering 2008 2009 2010 2011 2012 296 360 422 490 504 De aller fleste voksne søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2012. Enkelte voksne som søker opplæring i fag med mangel på læreplasser, må imidlertid selv skaffe læreplass i bedrift før det gis tilbud om teoriopplæring. Dette gjelder i hovedsak søkere til bilfagene og rørleggerfaget. Det ble plass til mange søkere uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Karrieresentre Alle fire karrieresentre er nå i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med lærere/rådgivere fra henholdsvis Arendal, Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler. Til sammen utgjør dette 2,2 % stilling og organiseres som frikjøp fra de nevnte skolene. NAV supplerer med bemanningsressurser i varierende grad på de ulike karrieresentrene. Karrieresentrene er lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekker alle fylkets kommuner. Det gis omfattende informasjon til alle voksne som henvender seg. Karrieresentrene har hatt nesten 900 besøkende i 2012. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust- Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel innenfor gitte økonomiske rammer. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen studiespesialisering, bygg og anleggsteknikk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Det tilbys opplæring innen bygg- og anleggsteknikk. Utdanning 8

I tillegg gis det kortere kompetansegivende kurs, veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Fagopplæringen gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (for tiden 109 234 kroner) og for lærlinger uten rett (for tiden 31 219 kroner). Satsene er fastsatt av Staten. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2010 2011 2012 47,7 48,6 50,5 I 2012 ble det utbetalt 50,5 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust- Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/ lærebedriftene. Løpende kontrakter per 31.12. *) 2010 2011 2012 Inngått i Aust-Agder 909 874 858 + gjestelærlinger i andre fylker 187 190 227 - gjestelærlinger i Aust-Agder fylkeskommune - 25-41 -42 Sum totalt 1 071 1 023 1 043 *) Kontrakter som er Aust-Agder fylkeskommunes økonomiske ansvar Oversikten viser kontrakter med og uten ungdomsrett som Aust-Agder fylkeskommune har et økonomisk ansvar for. En ser en økning i antall kontrakter fra 2011 til 2012. I tillegg er det 29 elever som har takket ja til tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Formidling til læreplass Det var i 2012 tatt inn 835 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. Dette er en nedgang på 41 elever fra 2011. En del fag (helsesekretær, gull- og sølvsmedfaget, kjole- og draktsyerfaget, medier/kommunikasjonsfag, naturbruk) oppnådde yrkes- eller studiekompetanse etter gjennomført tre år i skole. Det er registrert en økning på 12 % primærsøkere til læreplass fra 2011 til 2012, de fleste av disse med ungdomsrett. Aust-Agder har en formidlingsprosent på 60 % av primærsøkere i 2012 i eget fylke. I tillegg er 130 fra Aust-Agder formidlet til læreplass i andre fylker, flest i Vest-Agder. Til sammen er 508 av 583 formidlet. Bygg- og anleggsteknikk er det mest populære utdanningsprogrammet i fylket, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I 2012/13 har 29 søkere takket ja til en slik plass. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet er allikevel fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen teknikk- og industriell produksjon ved Risør videregående skole, et tilbud for anleggsmaskinførere og et sertifikatkurs for yrkessjåfører ved Blakstad videregående skole. Utdanning 9

En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser til distriktene. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. 2010 2011 2012 Nye kontrakter 453 448 451 Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater Lærekandidaten gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan, målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. Det ble inngått 27 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2012 mot 21 i 2011. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger 2010 2011 2012 Hevinger 99 81 58 Antall hevinger er nesten halvert fra 2010 til 2012. Ca. 6 prosent av de løpende kontraktene blir hevet før læretiden er slutt. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller personlige årsaker. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. Fag- og svenneprøver 2010 2011 2012 Antall avlaget prøver 553 623 617 Antall bestått meget godt 148 118 179 Antall bestått 352 434 387 Antall ikke bestått 53 71 51 Strykprosent, % 10 % 11 % 8 % De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i følge læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Utdanning 10

Samarbeid opplæringskontorene I 2012 var det 21 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav ti dekker både Aust- og Vest- Agder. I tillegg er det etablert fem opplæringskontor som er landsdekkende eller dekker en større region. 95 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. I 2012 ble det utarbeidet en veileder for lærebedrifter godkjent i Agder. Denne erstatter i stor grad tidligere kvalitetssystem. Fylkeskommunen opplever at en har et godt samarbeid med alle opplæringskontorene. Det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontor i Agder. Samarbeidssamtalene for 2012 gjennomføres i januar/februar 2013. For opplæringskontor som er felles på Agder gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda gjennomførte syv møter i 2012. Nemnda avgir innstilling til godkjenning av lærebedrifter og avgir også innstilling til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift (Formidlingsprosjektet) Prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget våren 2011 og prosjektleder tiltrådte stillingen 27.6.2011. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Prosjektet har som mål å rekruttere flere lærebedrifter i Aust-Agder, ansvar for å samarbeide med skoler, opplæringskontor og lærebedrifter og utvikle opplæringsløp med mer fleksibel veksling mellom skole og bedrift. Videre har prosjektet ansvar for andre tiltak som iverksettes innenfor rammen av prosjektets arbeidsområde. Gjennomførte tiltak i 2012 har vært ekstraordinært formidlingstilskudd til etablering av lære-/opplæringskontrakt for 46 søkere til læreplass (1,84 mill. kroner), opprettet to Vg3 klasser, sertifiseringskurs for yrkessjåfører og diverse tilrettelagte opplæringsløp for kandidater. Aktivitetene i prosjektet har sikret at alle søkere til læreplass med ungdomsrett har fått et tilbud om opplæring. Det er startet arbeid med fokus på PTF (prosjekt til fordypning i programfag i Vg1 og Vg2) som et tiltak for økt formidling og med siktemål å bedre overgangen fra skole til bedrift. Alternative opplæringsløp og tilskudd/samarbeid med bedrifter er prioritert. Oppsøkende virksomhet og promotering av lærling-/lærekandidatordningen mot arbeidslivet i samarbeid med opplæringskontorene er iverksatt. I 2012 har offentlig sektor blitt særlig prioritert. Hensikten med aktiviteten er å rekruttere nye lærebedrifter. I 2012 har yrkesopplæringsnemnda godkjent 102 nye lærebedrifter. Veksten i antall nye lærebedrifter kan i stor grad tilskrives formidlingsprosjektet. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder, utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, Utdanning 11

hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er: Elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala hvert år Personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år Skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets skoleporten.no Alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS Lærlingundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune Styringsdialogmøter med alle skoler Øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en fullt ut har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for skoleåret 2011-2012 som fremlegges for fylkestinget i oktober 2013. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Ny GIV Ny GIV er et nasjonalt treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Lokalt i Aust-Agder er tre delprosjekter definert under Ny GIV; Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Formidlingsprosjektet. Ny GIV-prosjektet avsluttes 31.12.2013. Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene. Det er etablert tiltak som øker elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring, herunder skolering av lærere innen Ny GIV-metodikken, fokus på overgang mellom 10. trinnet og Vg1, og Vg1 og Vg2, tiltak i videregående skole for tettere oppfølging av elever i risikogruppa, og mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR). Oppfølgingsprosjektets mandat er å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV for å få på plass et strukturert, samordnet og målrettet system for å følge opp ungdom utenfor opplæring og arbeid. Sentrale tiltak er utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål, styrking av samarbeidsrelasjoner mellom NAV Aust-Agder og fylkeskommunen, samt kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten. Formidlingsprosjektet er beskrevet under pkt 2.2.2 foran. Utdanning 12

Erfaringer 2012 med Ny GIV: Intensivundervisningen er i stor grad gjennomført på ungdomsskolen, mens den faglige oppfølgingen av Ny GIV-elevene varierer i noe større grad i de videregående skolene. Arbeidet med spredning av Ny GIV-metodikken fortsetter med større trykk i 2013, da alle skolene er definert inn i prosjektet. Sommerskolen er et tilbud som ungdommen i stor grad benytter seg av, og resultatene er svært positive. Samarbeidet med NAV Aust-Agder videreføres og forsterkes gjennom en revidert samarbeidsavtale, felles finansiering av praksisnære opplæringstiltak, og større fokus på målgruppen. Kvaliteten i oppfølgingstjenesten er styrket, og elever som står i fare for å avslutte videregående opplæring følges systematisk opp. Vurdering for læring Den statlig initierte satsingen Vurdering for læring ble offisielt avsluttet sommeren 2012 etter 18 måneders aktivitet. Fem videregående skoler og fem opplæringskontorer deltok fra Aust-Agder deltok. Aust-Agder fylkeskommune viderefører satsingen i ytterligere to år. I videreføringen av Vurdering for læring vil det være fokus på klasseromsnære tiltak, basert på internasjonal forskning, for å styrke elevenes grunnlag for læring og for å utvikle elevenes egen kompetanse i fagene. Skolene søker skoleeier om midler for gjennomføring av tiltakene, og skolene gis tilbud om bistand fra engelske fagmiljøer for å understøtte dette arbeidet dersom dette er ønskelig. Bedre læringsmiljø I tillegg har staten initiert en nasjonal satsing kalt Bedre læringsmiljø hvor to av fylkeskommunens videregående skoler deltar. Dette er et omfattende prosjekt som retter seg mot elevenes læringsmiljø, elevmedvirkning, klasseledelse og tilpasset opplæring. Prosjektet er et 4-årig program som avsluttes sommeren 2014. Internasjonalisering Utdanningsavdelingen er direkte engasjert i to internasjonale EU-programmer, henholdsvis et Comenius Regio-prosjekt som avsluttes sommeren 2013, og et Leonardo da Vinciprosjekt som er under etablering, og som retter seg mot lærlingeutveksling innen to yrkesfaglige utdanningsprogram (BAT og RM). Deltakelse i EU-programmene tilfører elever, lærere, lærlinger og instruktører ny og spennende kompetanse innen utvalgte fag og pedagogisk metode. Pedagogisk bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene benytter egne bærbare PCer i læringsarbeidet. Dette utfordrer skolene i ulik grad. Innenfor enkelte utdanningsprogram og fag synes bruken av digitale verktøy å være mer utbredt enn i andre. Dette skyldes delvis utdanningsprogrammenes og fagenes egenart, delvis faglærers kompetanse og delvis hva som er tilgjengelig av nettbaserte læringsressurser. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler og skal tilby gode og kvalitetssikrede læringsressurser, både fysiske og digitale. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt initiativ; et innkjøpssamarbeid for 18 fylkeskommuner for digitale læringsressurser. Per dato tilbyr NDLA 30 ulike nettbaserte læringsressurser (fagressurser); 8 fellesfag, 13 fag på studiespesialiserende utdanningsprogram og 9 ulike yrkesfag. Besøkstallene for Aust-Agder viser at det har vært en sterk økning i perioden september 2011 til september 2012 på 57 %, men bruken av nettressursen totalt sett i Aust-Agder ligger fremdeles noe etter landsgjennomsnittet. Aust-Agder fylkeskommune har Utdanning 13

fra 2012 fagredaktøransvaret for tilbudene innen utdanningsprogrammet service og samferdsel. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplærings alder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT og ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og fagopplæring. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Det er opprettet et utredningsteam som jobber tverrfaglig for å kunne bidra med kvalitative vurderinger i saker som er kompliserte. Tjenesten har hatt en rekke kurs i testtolkning og bruker fortsatt tid på å sertifisere PP-rådgiverne i kognitive tester. Det har vært en økning i tilmeldinger til tjenesten fra seksjon fagopplæring og opplæringskontorer. Flere lærlinger enn tidligere tilmeldes, både for utredning av vansker, for tilrettelegging ved fagprøve og for søknad om ekstraordinære midler. Tjenesten har jobbet mye med å finne nye innsøkingskriterier slik at elever som avviker fra kompetansemål skal ha spesialundervisning, mens de resterende elever må vurderes ut i fra kriterier for tilpasset opplæring ved den enkelte skole. Tjenesten har ikke klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Sakkyndige vurderinger har hatt et lite etterslep og utredninger er blitt satt på vent. Ønske om økt systemrettet arbeid i form av kurs ut til skolene og generell kompetanseheving har stort sett blitt imøtekommet. Det var en økning i nye henvisninger i 2012. Dette skyldes økning i antall nytilmeldte lærlinger, og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring. Andre vansker er en samlebetegnelse av vansker og viser til kompleksiteten i elevenes/lærlingenes vansker. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene. 600 500 400 300 200 100 0 2008 2009 2010 2011 2012 Utdanning 14

1.2.5 Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2012/13 følgende studenttilbud: Tekniske fag: Byggfag, 1. og 2. studieår. Klima, Energi, Miljø, 1. og 2. studieår. Elkraft, 1. år. For byggfag og elkraft gis også tilbud om deltid. Helsefag: Tverrfaglig miljøarbeid, deltid over to år. Psykisk helsearbeid, deltid over to år. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Tekniske fag 56 81 83 75 105 Helsefag 13 51 57 25 32 Sum 69 132 140 100 137 Utdanning 15

1.3 Utdanningsvirksomhetene - samlet Resultatrapportering fra videregående skoler I årsrapportene fra de videregående skolene er det satt inn en tabell som angir skolens resultat på 7 indikatorer. Disse er valgt ut fordi datagrunnlaget er godt kvalitetssikret og de er gir et godt sammenligningsgrunnlag, i fylkeskommunen og nasjonalt. Tallene er hentet fra Skoleporten (*), fra PULS (**) og fra intern rapportering og telling (***) (antall skolesluttere). Tallene for slutterne omfatter kun «rettselever», og kun elever som er folkeregistrert i Aust-Agder og går på fylkeskommunal skole i Aust-Agder. Når det gjelder data hentet fra analyse- og kvalitetsutviklingsverktøyet PULS, betyr landet de 14 fylkeskommunene som samarbeider om dette systemet. På disse indikatorene er det også satt inn fargekoder for kriteriebasert vurdering, hvor grønn betegner et godt resultat og rødt dårlig. For de gule mellomverdiene er gul nærmere rødt, mens gul + nærmer seg grønt. Indikator Aust-Agder Landet Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 (**) 38,8 Gul - 39,1 Gul - Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) (**) 4,24 Gul + 4,31 Grønn Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) (**) 2,81 Gul + 2,86 Gul + Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)(**) 3,05 Gul + 3,03 Gul + Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)(***) 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 3,3 3,3 våren 2012 (*) Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 (*) 3,3 3,3 En mer utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten i oktober. Utdanning 16

1.4 SMI-skolen Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter 8. Det samme gjelder i forbindelse med det regionale helseforetaket. SMI-skolen skal sørge for at barn og unge i sosiale og medisinske institusjoner får det undervisningstilbudet de har krav på. Satsingsområder I begynnelsen av 2012 flyttet avdeling Klinkenberg til nye lokaler i den tidligere sykepleiehøgskolen. De fysiske forholdene er etter hvert blitt godt funksjonelle til skolens bruk, selv om målet med inndeling i større elevgrupper ikke har vært lett å gjennomføre. Elevgrunnlaget er veldig sprikende i behov og utfordringer og kan variere gjennom skoleåret. For å få best utbytte av tilgjengelige lokaler, blir disponeringsplanen stadig endret på. Et stort og viktig satsingsområde har vært å bygge opp ulik fagkompetanse. Dette er en prosess som også vil fortsette de neste årene. Norsk for minoritetsspråklige og 2. fremmedspråk for ungdomsskolen er på plass. Det har også vært styrking av fagkompetansen for undervisning på videregående nivå. Elevsamtaler og elevvurdering har også vært viktige satsingsområder. Dette har en fått inn i ukeplanene til den enkelte elev, i den grad det har latt seg gjøre. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Nesten alle elevene har individuelle opplæringsplaner. Langtidsavdelingen for barnevernet, avd. Furukollen, kjører etter timeplan med vanlig fag og timefordeling for ungdomstrinnet. Når det gjelder elevene fra helse, må omfanget tilpasses hva de kan klare ut fra diagnose og dagsform. Det har vært viktig å skape et godt elevmiljø, men det har til tider vært utfordringer med utagerende atferd og alvorlig rusproblematikk blant en del av elevene. Gjennom fleksibel organisering har en klart å skjerme de andre på en god måte. Skolen har i år som tidligere gitt et tilbud til alle de som har krav på det, totalt 272 elever (293 i 2011). Av disse har 38 elever vært i videregående skoles alder. Utdanning 17

Langtidselever > 3 måneder: 98 Korttidselever (for det meste elever fra sykehusskolen og Ungdomsklinikken): 157 Kjøp av tjenester fulltid (7 flere enn i 2011): 17 Antall ansatte: 25,3 årsverk. SMI-skolen Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 292 Grunnskoleundervisning 12 715 15 006 15 961 106,4 % Det har vært gitt tilbud til flere langtidselever enn tidligere år, og flere av disse har vært svært ressurskrevende. Noen av elevene har også hatt dyre tjenester ute i vanlig skole. I tillegg betaler SMI-skolen for grunnskoleelever fra Aust-Agder som er plassert på institusjoner i andre fylker. Regnskapet for 2012 viser et merforbruk på 955 000 kroner. Fylkesutvalget vedtok i sak 18/2013 vedrørende regnskapsavslutningen for 2012 å ettergi dette beløpet. Utdanning 18

1.5 Arendal videregående skole Utdanningsprogram: International Baccalaureate Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skole har som målsetting å være en inkluderende skole med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Skolens visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, men har større utfordringer når det gjelder det fysiske miljøet. Det er påbegynt et større renoveringsarbeid både innvendig og utvendig. Nye vinduer er skiftet på Tyholmen, nytt auditorium er ferdigstilt samt ny aula påbegynt. En ny elevkantine vil stå ferdig i løpet av våren 2013. I tillegg har skolen rustet opp personalrom og fornyet mye klasseromsutstyr mv. På sikt vil dette bety mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Nasjonal satsing og skolens kontakt med høyere utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere i næringslivet, har ført til økt rekruttering til realfagene. Nær 50 % flere elever velger slike fag. Satsingsområder 1. Bedre læringsmiljø Med utgangspunkt i funn gjort i elev- og personalundersøkelsen i 2009, iverksatte skolen utviklingsprosjektet Høyt engasjerte og motiverte elever og lærere høsten 2009. Prosjektets hovedmål er å heve elevenes karakternivå og å oppnå høy score på alle læringsrelevante parametere i elevundersøkelsen 2013. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av skoleåret 2013/14. 2. Internasjonalisering Skolen har et stort internasjonalt engasjement. Sommeren 2012 ble Comenius-prosjektet Golden Ages avsluttet, mens to nye Comenius-prosjekt startet opp i august. De etablerte elevutvekslingsprosjektene med Eskilstuna, Viborg og Bernkastel videreføres. Ca. 120 elever har deltatt i de ulike utvekslingsprosjektene de fleste fra Vg1. I tillegg var det fagturer til Cambridge, Barcelona, Brüssel og Antibes med ca. 100 deltakende elever fra Vg2 og Vg3. 2 elever fra IB og 2 lærere deltok i MIC-delegasjonen til Mwanza, Tanzania i november, hvor de bl.a. overleverte lærebøker til Pamba Secondary School, kjøpt for penger elevene på 2IB hadde tjent på diverse jobber. 3. Videreutvikling av IB Diploma Programme Videreutviklingen av IB-linja kan sees på som et fyrtårn i fylket for internasjonalt målbare læringsresultater og balansert dannelse. Skolen forventer fortsatt økt rekruttering av elever til IB-linja, og vil fra høsten 2013 etablere et internasjonal Vg1-tilbud. 4. Miljøfyrtårnsertifisering Skolen ble miljøfyrtårnsertifisert i august 2012. Utdanning 19

I tillegg har skolen hatt fokus på følgende områder: Satsing på ungdomsbedrifter. Skolen har hatt om lag 20 bedrifter i virksomhet høsten 2012. Flere av disse markerer seg fordelaktig i konkurranse med andre skoler. Skolen har hatt et godt samarbeid med høyskole, universitet og næringsliv. Kontakten bl.a. med BI i Kristiansand er videreført i nettverk med tre andre videregående skoler i Agder og Telemark. Flere besøk av forelesere derfra har gitt skolens elever prøveforelesninger på høyt nivå. Lektor II ordningen er videreført og videreutviklet. Samarbeidet har omfattet fagene teknologi og forskningslære, matematikk og fysikk. Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT er oppdatert i tråd med utvikling av nye læreplaner i alle fag. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 103,6 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 847. Skolen har voksenopplæring i de seks fagene som gir studiekompetanse. 87 elever var oppe til eksamen og/eller fikk standpunktkarakter i ett eller flere fag i 2012. Indikator Arendal vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 42 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,35 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,75 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,97 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 8 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,3 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3 Elevene ved skolens IB Diploma Programme oppnådde våren 2012 et meget høyt eksamensgjennomsnitt, 32,4 poeng. Det globale gjennomsnittlige eksamensresultatet på IB-DPskoler var samme år på 29 poeng. Arendal videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 69 497 74 731 72 638 97,2 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 2 042 1 954 2 181 111,6 % 221 Teoriopplæring lærlinger 0 287 477 166,3 % 231 Voksenopplæring 1 501 2 937 2 106 71,7 % 294 Privatister 100 1 569 1 246 79,4 % Netto driftsutgifter i alt 73 140 81 478 78 649 96,5 % Skolens regnskap for 2012 viser innsparing på 2 829 000 kroner, som resultat av kostnadskontroll, bedre oppfylling i programfaggrupper, begrenset vikarbruk og vakanser i administrasjon og ledelse. Utdanning 20

1.6 Blakstad videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 1.6.1 Utviklingstrekk Blakstad videregående skole har i 2012 vært gjennom den største omstillingen i skolens historie. Fra skolens start i 1938 og frem til årsskiftet 2012/13 har skolen hatt mange mindre og store utviklingstrekk i form av endringer i både elevtilbud og bygningsfasiliteter, men opprettholdt status som egen skole. Fra 1.1.2013 er Blakstad videregående skole historie og er blitt en del av Sam Eyde videregående skole. Prosessen med sammenslåing startet senhøsten 2011, og fikk sitt endelige vedtak den 21.2.2012, der flytting av undervisningstilbud til Sam Eyde videregående skole ble vedtatt i fylkestinget. Dette året har naturlig nok hatt den forestående flyttingen som hovedfokus. Både elever og ansatte har deltatt i arbeidet med å tilpasse seg en ny hverdag og en ny organisering. Hele 2012 har skolen vært involvert i prosesser rundt organisering av den nye skolen. Utvikling av skolens interne miljø har på mange måter stoppet opp, og en har konsentrert seg om endring mot ny organisasjon. Det har vært viktig at elevene under hele denne prosessen har fått så godt undervisningstilbud som mulig, og elevmiljø har hatt hovedfokus. Skolens mål har vært og er, å bidra mest mulig på en positiv måte inn i Sam Eyde videregående skole. Satsingsområder 1. Videreføre og utvikle Veksthuset (sluttere) 2. Sterkt fokus på miljø som opplæringsmål (Blakstadmodellen) 3. Utvikling av kvalitetssystem og satsing på HMS både for ansatte og elever 4. Motvirke mobbing i elevmiljøet 5. Klasseromsledelse 6. Ny GIV 7. Økonomisk balanse 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 76 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 256. Utdanning 21

Indikator Blakstad vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 29,9 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,02 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 3,07 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,27 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 5 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 _ 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,8 3,3 Blakstad videregående skole har en utfordring med et elevgrunnlag der inntakskarakteren er svært lav, så lav at videre skolegang er ytterst utfordrende. Høsten 2012 viste inntaket til Blakstad en andel elever med karakterer under 30 poeng på 54,2 %, til sammenligning er nasjonalt tall 14,1 % og for Aust-Agder samlet 16,0 %. Skolen har til dels gode resultater i forhold til added value og har et relativt lavt antall sluttere sett i forhold til inntakspoeng (<30). Samtidig har skolen et lavt tall fullført og bestått som gir en utfordring. Spesielt fellesfagene er krevende, og samfunnsfag i særdeleshet. Programfagene er i langt større grad med på et positivt bidrag, og skolen får også gode tilbakemeldinger fra samarbeidende opplæringskontor. Blakstad videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 50 225 51 137 52 037 101,8 % 203 Botilbud 1 550 1 661 1 115 67,1 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 4 256 5 725 6 588 115,1 % 212 Oppfølgingstjeneste 474 509 537 105,5 % 221 Teoriopplæring lærlinger 0 271 143 52,8 % 231 Voksenopplæring 212 551 484 87,9 % 235 Kursvirksomhet 0 0-878 - 290 Fengselsundervisning 0 57 57 100,0 % Netto driftsutgifter i alt 56 717 59 911 60 083 100,3 % Årets regnskap viser et merforbruk for 2012 på 172 000 kroner (0,3 %) som i all vesentlighet skyldes at man ikke har klart å få nok beboere på internatet. Skolen må til en hver tid konkurrere med et privat boligmarked og elevenes preferanser. Bemanning på internatet er hele tiden vurdert, men en har måttet opprettholde et minimum ut fra sikkerhet og krav til miljø. Isolert sett har skolen hatt en betydelig innsparing, da en hadde med seg et trekk i rammen på 1,1 mill. kroner fra 2011. Utdanning 22

1.7 Dahlske videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Sørlandets fagskole (helse og tekniske fag) Teknikk og industriell produksjon 1.7.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon for læring har økt med vel 10 % de siste årene. Høsten 2012 startet skolen et nytt Vg3-tilbud i påbygning til generell studiekompetanse. For tredje år på rad tilbys Vg1-kurs (engelsk og matematikk) for 10. klassinger. Skolens kurs- og ressurssenter er tildelt to fulltidskurs gjennom NAV, ett kvalifiseringskurs til helse- og oppvekstfag for flerspråklige og ett i salg, kontor og logistikk for ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring. Andre kurs som tilbys: båtførerprøven, datakortet, bildebehandling, hydraulikk og pneumatikk, kurs for elektrolærlinger og våtrom. Satsingsområde Satsingsområde: Læreren som klasseleder og eleven som aktør. Status ut fra analyse av elev- og personalundersøkelsene: 1. Læringsmiljø: Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, får god faglig støtte og opplever mestring. Elevene kan gis bedre innsikt i egne læringsstrategier, krav og mål. Det arbeides med tiltak for å forbedre dette. Elevdemokratiet fungerer godt. Skolens har en utfordring når det gjelder felles regelhåndtering. Trivselsregler er konkretisert slik at dette blir klarere og lettere å gjennomføre. 2. Gjennomføring: Skolen har få skolesluttere. Sluttere er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT). Samarbeidsrutiner med Møglestu vgs. om OT kan bli bedre. Under arbeid. 3. Læringsutbytte: Skolen scorer over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og standpunkt. Skolebidragsindeksen er høy. Elevene er fornøyd med bruk av digitale læremidler. Skolen har forbedret score på vurdering for læring og undervegsvurdering. Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring. 4. Ledelse og kompetanse: Skolen har utarbeidet strategi for kompetanseutvikling. Utdanning 23

Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Ledelsen gjennomfører «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse. Ledelsen får gode tilbakemeldinger, men kan være enda mer synlig der den enkelte arbeider. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 131,5 årsverk. Elevtall videregående skole per 1.9.2012: 769. Sørlandets fagskole: 137 studenter, 107 på tekniske fag og 30 på helsefag, en økning på 28 % fra 2011. Voksenopplæring: 32 elever på Vg2 helsefagarbeider (som i 2011). 154 personer ble veiledet av skolens servicesenter for realkompetansevurdering. 105 av disse søkte opplæringer og 26 ble realkompetansevurdert. Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 28 elever, ca. 10 % av 10. klassingene i Grimstad. Kursvirksomhet: 27 heltidselever på NAV-kursene. Indikator Dahlske vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 41,6 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,32 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,83 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,01 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 10 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,7 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,5 3,3 Undervisningen er variert og holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer, som ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet. Dahlske videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 79 761 86 211 85 541 99,2 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 2 413 2 786 2 591 93,0 % 212 Oppfølgingstjeneste 741 810 703 86,7 % 231 Voksenopplæring 638 1 597 1 246 78,0 % 235 Kursvirksomhet 0 37 312 842,2 % Netto driftsutgifter i alt 83 553 91 441 90 392 98,9 % Skolen har ved utgangen av 2012 en innsparing på 1 049 000 kroner. Resultatet er som forventet. Skolen har som målsetning å opprettholde et lite økonomisk handlingsrom til blant annet kompetanseheving og utskifting/oppdatering av utstyr og inventar. Utdanning 24

1.8 Møglestu videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.8.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2012 har skolen igangsatt et Vg2-tilbud innen ambulansefag - et tilbud som er mottatt med stor entusiasme og interesse både i og utenfor egen fylkeskommune. I forhold til målbare data i PULS, ligger skolen litt under landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer og gjennomføring, mens elevenes tilstedeværelse ligger noe over landsgjennomsnittet. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Bygningsmessig har skolen først og fremst behov for utvidet kantine og grupperom. Oppvarming har bedret seg betraktelig etter igangsetting av nytt anlegg. Skolens elevmiljø preges av et godt miljø, lite hærverk og jamt over rolige forhold. Satsingsområder 1. Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet Skolen er fortsatt med i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø, der skolens prosjektgruppe lager handlingsplan og setter forpliktelser. Prosjektet startet opp med fokus på klasseledelse, for deretter å dreie over mot relasjonsjobbing. Våren 2013 vil nytt fokus være tilpassa opplæring. 2. Internasjonalisering: Skolen har vektlagt arbeidet med å få i gang økt internasjonalisering, og dette arbeidet har skolen lykkes med både gjennom Comenius (europeisk samarbeidsprosjekt), et solidaritetsprosjekt og språkreiser. I april 2013 åpner skolen et skolebygg på Sri-Lanka, og Møglestu videregående skole har to søknader inne om nye Comeniusprosjekter. 3. Vurdering for læring Skolen har deltatt i prosjektet Vurdering for læring sammen med fire andre videregående skoler i fylkeskommunen. 4. Ny GIV Skolen er med i 3. fase av Ny GIV, der skolens ressurspersoner deltar aktivt i utvikling, informasjon og skolering. Utdanning 25

5. Ledelse og kompetanse Skolen arbeider aktivt i forhold til å utvikle PULS til å bli et godt styringsverktøy. 1.8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 98 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 500. Indikator Møglestu vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 38,4 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,22 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,86 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,03 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 4 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,4 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,6 3,3 Møglestu videregående skole har de siste fem årene jobbet spesielt med å skaffe seg handlingsrom i forhold til økonomien. Dette betyr at man har startet nye kalenderår med en innsparing, noe som har gjort skolen i stand til å utføre nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer. Møglestu videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 46 401 52 349 52 760 100,8 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 13 916 13 294 13 155 99,0 % 231 Voksenopplæring 435 671 651 97,0 % Netto driftsutgifter i alt 60 752 66 314 66 566 100,4 % Ved utgangen av 2012 har skolen et mindre merforbruk på 252 000 kroner. Utdanning 26

1.9 Risør videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.9.1 Utviklingstrekk Skolen har gjennom flere år hevet sine resultater på de fleste områder. Det har vært et tydelig fokus rettet mot klasseromsnære aktiviteter for å heve kvaliteten på læringsarbeidet. Timeorganisering med hele dager innen fag på studiespesialisering medfører økt mulighet til ekskursjoner, mer variasjon og utnyttelse av læringsarenaer utenfor skolen. Innenfor yrkesfagene har samarbeid med og utplassering i næringslivet vært høyt prioritert. Elevene gir uttrykk for at læringsmiljøet er godt og at de trives. Utover ordinær undervisning har skolen blant annet gjennomført kurs for elevene innen grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk og gitt tilbud om teorikurs til førerkortet. Flere av elevenes fellesområder er rustet opp med maling og nye møbler, og ser i dag svært tiltalende ut. Blokk F, som leies ut til Risør kommune, er i 2012 pusset opp og rehabilitert for om lag 14 mill. kroner, og fremstår i dag nesten som ny. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen hadde som mål at lærerne i større grad skulle ha de samme regler for elevenes oppførsel og reagere på samme måte hvis elevene bryter reglene. Elevundersøkelsen viser en svak positiv utvikling sammenliknet med 2011, men fremdeles er det store forskjeller, og satsingen videreføres. 2. Gjennomføring Skolen har arbeidet med frafallsforebygging og hadde satt seg som mål at elevfraværet skulle reduseres med minst 20 % i forhold til våren 2011. Resultater fra våren 2012 viser at elevenes timefravær er redusert med 20 %, dagfraværet er redusert med 12 %, og frafallet er lavt. 3. Læringsutbytte Skolens mål var å heve andel elever med fullført og bestått årskurs. Resultatene viser en klar framgang i prosentandel fullført og bestått og i indeks for karakterutvikling fra ungdomsskolen, der begge resultatene ligger betydelig over nasjonalt snitt. 4. Kvalitet og ledelse Skolens mål var å heve lærernes bevissthet i forhold til sitt lederansvar. Ledelsens klasseromsobservasjoner indikerer at målet er nådd. Undersøkelser måler ikke dette direkte, men i elevundersøkelsen framgår det at elevene sier det er vanlig at lærerne kommer presis til timene og at lærerne ikke trenger å bruke mye tid på å få ro. 5. Miljøskole Skolen er resertifisert som Miljøfyrtårn. Utdanning 27

1.9.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 46,9 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 241. Indikator Risør vgs. Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 38,2 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,22 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,85 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,15 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 2 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,2 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3 Av årets læringsresultater vurderer skolen økningen i andel fullført og bestått årskurs som klart viktigst. På tverrfaglig eksamen i yrkesfag ligger skolens eksamensresultater på eller over det nasjonale snittet. Engelsk ligger på det nasjonale snittet, mens sosialkunnskap ligger betydelig over. Resultatene i norsk hovedmål ligger litt under nasjonalt snitt, mens norsk sidemål ligger jevnt med snittet. Med det brede fagtilbudet skolen har, vil imidlertid antall elever som trekkes ut til eksamen være ganske lite, hvilket kan medføre store variasjoner fra år til år. Risør videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 30 348 34 553 34 879 100,9 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 900 977 902 92,3 % 231 Voksenopplæring 0 192 115 59,7 % 235 Kursvirksomhet 0-731 -1 205 164,8 % Netto driftsutgifter i alt 31 248 34 991 34 690 99,1 % Risør videregående skole har ved utgangen av 2012 et regnskapsmessig overskudd på 301 000 kroner. For samtlige tjenester er det lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2012. Utdanning 28

1.10 Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering med hverdagslivstrening Teknikk og industriell produksjon Voksenopplæring innen helse- og oppvekstfag 1.10.1 Utviklingstrekk Strømsbu videregående skole ble historie 31. juli 2012. 1. august overtok Sam Eyde videregående skole et helt nytt skolebygg på Myra, og med dette ble all opplæring i skolen samlet på ett sted. Med Arendal idrettspark og Sør Amfi som skolens nærmeste naboer, gir dette direkte tilgang til et stort og topp moderne idrettsanlegg. Skolens elever, elevrådet og skolens ansatte gir gjennomgående positive tilbakemeldinger på at de trives godt i et fantastisk skolebygg. Men det må også erkjennes at det, som forventet i et nytt, stort og komplekst bygg, har vært driftsmessige problemer underveis, men i det vesentligste er disse problemene løst fortløpende. Fasilitets- og utstyrsmessig er skolen å regne som en av landets mest moderne, noe som gir mulighet til å gi en tidsriktig opplæring innen alle skolens utdanningsprogram. Sam Eyde er en stor videregående skole med mange elever samlet på ett sted. Dette har gitt noen nye utfordringer, og skolen er helt avhengig av å få etablert et godt og hensiktsmessig skole-/elevmiljø som støtter opp om elevenes opplæringssituasjon. Dette vil kreve betydelig oppmerksomhet og innsats i tiden fremover. Idrettsfag er nytt utdanningsprogram med to Vg1-klasser inneværende skoleår. I tillegg fikk skolen tilført to Vg1-klasser Teknikk og industriell produksjon fra Blakstad videregående skole. Omfanget av kursvirksomhet er begrenset og omfatter inneværende skoleår kun noe kursvirksomhet for Opplæringskontoret for bilfag (OK bil). Satsingsområder 2012 var et spesielt år for Strømsbu/Sam Eyde videregående skole. Skolens viktigste innsatsområde frem til skolestart høsten 2012 var naturligvis planlegging av og gjennomføring av innflytting i nytt skolebygg, og etablering av Idrettsfag som nytt utdanningstilbud. Dette krevde stor innsats, spesielt i skolens ledelse, men en rekke lærere og andre ansatte var også sterkt involvert i dette mangfoldige og ressurskrevende arbeidet. Omfattende opplæring på nye fasiliteter, på nytt utstyr, på adgangskontrollsystemet m.m. ble også planlagt og gjennomført før skolestart. Parallelt med innflyttingen ble det som en konsekvens av fylkestingsvedtaket 21. februar 2012 om sammenslåing med Blakstad videregående skole, startet en relativt omfattende Utdanning 29

sammenslåingsprosess forsommeren 2012. Et viktig innsatsområde var å få på plass ny organisasjonsstruktur for den sammenslåtte skolen, gjeldende fra 1.1.2013. Skolens øvrige og langsiktige satsingsområder med tilhørende tiltak, herunder videre utprøving av opplegg for tilpasset opplæring/spesialundervisning, vurdering for læring, klasseledelse m.m., fikk i mange sammenhenger mindre oppmerksomhet i 2012 enn ønsket pga. ovennevnte forhold. Det har imidlertid vært fullt fokus på Ny GIV- og FYRprosjektene, hvor skolen har en viktig rolle i Aust-Agder fylkeskommune bl.a. som knutepunktskole. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 191 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 921. Indikator Strømsbu/Sam Eyde vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 34,5 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,2 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,88 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,18 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 27 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 _ 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,2 3,3 Skolens største utfordring er at en meget stor andel av elevene som tas inn til Sam Eyde videregående skole, har svært lav inntakspoengsum og er i faresonen for ikke å klare å gjennomføre videregående opplæring. Strømsbu/Sam Eyde vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 87 296 95 352 99 821 104,7 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 20 259 23 981 23 732 99,0 % 212 Oppfølgingstjeneste 710 739 743 100,5 % 221 Teoriopplæring lærlinger 0 0 69-231 Voksenopplæring 875 1 512 1 266 83,7 % 294 Privatister 477 1 925 1 920 99,7 % Netto driftsutgifter i alt 109 617 123 509 127 551 103,3 % Regnskapet for 2012 viser en overskridelse på i overkant av 4 mill. kroner, som er en reduksjon med 0,7 mill. kroner fra 2011. Utdanning 30

1.11 Setesdal vidaregåande skule Utdanningsprogram: Design og håndverk (gull- og sølvarbeid) Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.11.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur. Elevtalet har auka samanlikna med tidlegare år. På Hornnes har det aldri vore så mange elevar nokon gong. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både i Valle og på Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Dette arbeidet vil halde fram. Tidlegare elevar med gode nasjonale og internasjonale resultat på ski, har også gjort sitt til å auke søkjartala på Hovden. Utanlandsopphald og gode resultat på sveineprøva gjer også sitt til rekrutteringa i Valle. Det går føre seg ei kontinuerleg oppgradering av bygningsmassen på alle avdelingane i samarbeid med byggtenesta. Skulen samarbeider med UiA, kommunane, regionrådet og det lokale næringslivet om: Distriktsvennleg sjukepleieutdanning på Hornnes/Valle, vår 2012/haust 2013 Årsstudium i idrett på Hovden er inne i siste driftsår VOX: Basiskompetanse i arbeidslivet i alle kommunane, vår 2012 Fengselsundervisning på Evjemoen eige budsjett GVO: Grunnskuleopplæring for vaksne på oppdrag frå Evje og Hornnes kommune Karrieresenter Nord, april 2012 Satsingsområde 1. Vurdering for læring Brukt fellestid på gjennomgang av vurderingsforskrift og dokumentasjon Klasselærarmøte for samhandling rundt klassen og enkeltelevar Felles handtering av reglar og retningsliner Vurdere for og med kvarandre for meir lik vurderingspraksis 1. Elevmiljø/elevmedverknad Auke læringstrykket Aktiviserer skulemiljøutval på alle avdelingane Samhandling for å redusere fråveret og unngå mobbing Teambuilding Felles skiturar/aktivitetsdagar og elevkveldar med pizza, bowling, kino og teater Matkurs/aktivitetar for hybelbuarar 2. Fagleg utvikling Leggje til rette for dei som vil tøye seg litt ekstra (jf. punkt om elevmiljø) Blitt med på Lektor2-ordning Arbeide vidare med ennå betre organisering når det gjeld tilpasse opplæring Følgje ennå tettare opp dei som slit fagleg og sosialt Samtalar med faglærar/kontaktlærar/rådgjevar Ekstra oppfølging i matematikk, norsk og engelsk som tilbod utanom skuletida for dei som ligg i nedre del av karakterstigen Utdanning 31

3. Miljøsertifisering Avfallshandtering Miljøstasjonar og nye rutinar for sortering 4. HMS arbeid Vernerundar Sikringsutstyr/oppbevaring av kjemikaliar på naturfag/arbeidssalar Brannvarsling og beredskap ROS-analyser 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 68,9 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 374. Indikator Setesdal vgs. Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 40,5 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,14 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,67 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,97 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 4 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,2 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3 Resultata i norsk og yrkesfag ligg på nivå med Aust-Agder og litt under nasjonalt nivå. Engelskresultata ligg litt under, medan resultata i matematikk og realfag ligg betydeleg over Aust-Agder og landsgjennomsnittet. I år har det har det vore deltakarar både i Abelkonkurransen, kjemi- og fysikk-ol i andre runde og to elevar til landsfinalen i kjemi- OL. Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 36 129 41 246 40 740 98,8 % 203 Botilbud 596 647 524 81,0 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 1 596 2 538 2 008 79,1 % 212 Oppfølgingstjeneste 300 307 313 101,9 % 231 Voksenopplæring 142 142 90 63,5 % 290 Fengselsundervisning 0 0 0-293 Annen opplæring 0 24 5 21,3 % Netto driftsutgifter i alt 38 763 44 904 43 680 97,3 % Rekneskapsresultatet for 2012 viser eit mindreforbruk på i overkant av 1,2 mill. kroner etter at øyremerka midlar er overførte til bundne fond. Utdanning 32

1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.12.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsen 2012 viste en stagnasjon på en tidligere positiv utvikling. Satsingsområder Skolen har høsten 2012 satt inn målrettede tiltak via satsingen økt læringsutbytte for både ansatte og elever for å fortsette den positive utviklingen skolen oppnådde tidligere ved agenda klasserommet. Prosjektet 2012/13 fokuserer på å være en lærende organisasjon hvor de ansatte i større grad har en delingskultur, også på tvers av fagområder. Fokus er på karakterutvikling, skrive gode årsplaner, gi god underveisvurdering, lage gode prøver med vurderingskriterier, elevers egen- og vennevurdering, bruk av næringen inn i undervisningen og lærers selvevaluering. Klasseromsvandring begynner å bli etablert for å evaluere undervisningen. Skolen har fokus på pedagogisk utviklingsarbeid og bruker analyse- og utviklings-verktøyet PULS aktivt til å innhente informasjon og skape tiltak. Skolen har nå egne vurderingsdager/ uker hvor lærer og elever samhandler om å sette faglige mål. Elever som står i fare for å stryke, får tett oppfølging via faglærers oppfølgingsplan. Flere av skolens elever gjør det godt, og våren 2012 hadde skolen svært gode resultater på studiespesialisering. Elever deltar på Abelkonkurransen og hevder seg der blant de 10 % beste i landet. Skole og elever er fornøyde med nysatsningen anleggsgartner og idrettsanlegg. Næringen er aktiv og fornøyde med elevene som er ute i praksis. Innenfor dette programområdet ser det ut til at alle som ønsker det får læreplass. Avdeling Åmli har fått fast kantine i Åmlihallen som drives av Proflex. Dette har vært et populært tilskudd for elever som i stor grad bor på hybel. Elevene i Åmli trives både i sin aktive skolehverdag og i sin hybeltilværelse. Skolen har i 2012 hatt flere folkehelsetiltak. Skolen har fått midler til matkurs og ukentlig frukt til elevene samt vanndispenser. I tillegg har skolen selv gitt tilskudd og premiering blant alle ansatte som trener. En har i større grad skapt en felles skolekultur på tross av fire avdelinger. Når det gjelder gårdsbruket, beskriver årsberetningen for 2011 en tilstand der skolens grovforproduksjonsutstyr er delvis ubrukelig. I 2012 har en vært nødt til å investere i ulikt utstyr ved gården tilsvarende 740 000 kroner. Avvirke av tømmer har muliggjort finansiering av ny traktor, og skolen har nå langt bedre forutsetninger til å drive relevant Utdanning 33

opplæring innenfor naturbruk og god drift av gårdsbruket. Det som gjenstår nå er innhøstningsutstyret, og opprustning av fjøset. 1.12.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall ansatte: 103,5 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 465. Indikator Tvedestrand og Åmli vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 39,2 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,2 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,68 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,91 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 18 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 2,9 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 2 3,3 Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2012 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett 200 Ordinær undervisning 49 887 56 186 56 886 101,2 % 203 Botilbud 820 921 1 213 131,7 % 210 Tilrettelegging og oppfølging 9 662 11 918 11 374 95,4 % 212 Oppfølgingstjeneste 620 656 628 95,8 % 231 Voksenopplæring 0 155 0 0,0 % Netto driftsutgifter i alt 60 989 69 836 70 101 100,4 % Årets resultat ligger på 100,4 % av budsjett 2012. Gjennom 2012 har skolen foretatt store investeringer i anleggsmidler og utstyr, blant annet 10 smartboards og oppgradering av transportmidlene med fem minibusser/biler, herav to el-biler. Det er også gjort oppgradering av bygningsmassene. Nye arbeidsplasser på Holt er ferdigstilt, samt en del annen renovering på de ulike avdelingene. Utdanning 34

2 Folkehelse og tannhelse 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse Folkehelseloven, Regionplan Agder 2020 og Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010 2013 legger føringer for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Med ny folkehelselov ble også kommunenes og statens ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet hjemlet i lovverket. Ut fra rollen som regional utviklingsaktør og ansvaret for å understøtte kommunenes arbeid, ble det i 2012 signert samarbeidsavtaler mellom alle fylkets kommuner og fylkeskommunen. Avtalene tydeliggjør ansvar og oppgavefordeling mellom lokalt og regionalt nivå. Det ble også signert en avtale mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen for samarbeid om best mulig oppfølging av kommunene. Ny folkehelselov vektlegger den tette koblingen med plan og bygningsloven, og ansvaret for å forankre satsinger og tiltak i plansystemet innenfor alle sektorer, for å sikre et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Som grunnlag for strategi- og planarbeidet skal fylkeskommunen og kommuner ha oversikt over helsetilstanden og positive og negative faktorer som påvirker denne. Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofiler og statistikkbanker hvor data over sentrale indikatorer fra ulike registre samles. I tillegg skal lokalt og regionalt nivå selv fremskaffe data. I Agder er det utarbeidet Regional Monitor og all relevant statistikk på området samles i den nyopprettede databanken Statistikk- og analyseportal Agder. Oversiktsarbeidet er viktig både overfor egen virksomhet og ved å bistå kommunene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse I 2012 ble det satt av 1 mill. kroner til oppfølging av folkehelseplanen, hvorav 800 000 kroner ble tildelt kommunene for gjennomføring av folkehelsetiltak, prioritert etter egne vurderinger og behov. Videre ble det avsatt 600 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder og 1 mill. kroner til felles folkehelsetiltak i RUP Agder, hvor Aust-Agders andel var på 400 000 kroner. I tillegg disponerte fylkeskommunen 761 000 kroner fra Helsedirektoratet til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av kommunale og regionale frivillige organisasjoner. Innenfor RUP Agder ble det gjennomført en rekke tiltak og satsinger som oppfølging av Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010 2013, blant andre følgende: Samling for folkehelsekoordinatorene i kommunene. Tilskudd til oppstart og etablering av frisklivssentraler i kommunene og samling for ansvarlige og ansatte ved frisklivssentralene, i samarbeid med Fylkesmannen. Tilskudd til videreføring av forskningsstudien Fit for Fødsel, som kartlegger effekten av kostholdsveiledning og gruppetrening blant førstegangsfødende kvinner. Gjennomføring av en workshop i regi av Eyde-nettverket og deres HR-forum, med fokus på å redusere sykefravær og å øke fornøydhet på arbeidsplassen. Opprustning og merking av regionale sykkelruter i samarbeid med Midt-Agder Friluftsråd. Folkehelse og tannhelse 35

En har også gjennomført en rekke egne prosjekter og tiltak etter folkehelseplanens hovedområder, blant andre følgende: Tilskudd til en treårig stipendiatstilling for evaluering av levekårsprosjektet Tidlig innsats for god start, som var et samarbeid mellom Fylkesmannen og Arendal og Åmli kommuner. Nærmiljøprosjektet Springvannsheia i Lillesand, som er en del av Direktoratet for Naturforvaltnings nærmiljøsatsing, og gjennomføres i samarbeid med Lillesand kommune, frivillige organisasjoner og Midt-Agder Friluftsråd. Prosjektet fokuserer på både fysisk tilrettelegging av et sentrumsnært friluftsområde samt modeller for brukermedvirkning og involvering av inaktive. Oppstart av flere pilotprosjekter innenfor temaene fysisk aktivitet og kosthold, deriblant Stål i ben og arme ved Setesdal vidaregåande skule, avdeling Hornnes, Beintøft på et utvalg barneskoler i Arendal kommune, og Aktiv Skole 365 på fem barne- og ungdomskoler i Arendal, Grimstad og Åmli. Oppfølging av folkehelsekoordinatorene i kommunene blant annet gjennom en kursdag på temaet helseovervåking og praktisk bruk av tilgjengelige verktøy. Det ble også foretatt en besøksrunde til alle kommunene for en statusoppdatering på folkehelsearbeidet og veiledning på sentrale oppgaver etter ny folkehelselov. Tilskudd til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene til helsefremmende tiltak innenfor temaene ernæring, fysisk aktivitet, røykeslutt og psykisk helse. 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker lokalisert i alle kommuner i fylket. I tannhelseplan 2010 2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang, og ligger over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. Elleve prosent av attenåringene har ti eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Brukere av hjemmesykepleien og rusmiddelavhengige krever stadig større ressurser. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og vil styrke samarbeidet med barnevernet. Helsedirektoratet mottar årlige rapporter om antall bekymringsmeldinger sendt fra fylkeskommunene til barnevernstjenesten. Fylkeskommunen disponerer deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter. Folkehelse og tannhelse 36

2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Tannhelse er svært god blant barn og unge generelt. 84,4 % av femåringene i Aust-Agder har feilfrie tenner. Dette er 2,9 prosentpoeng mer enn i 2011, og 4,4 prosentpoeng over målsetningen i tannhelseplanen. Videre har over halvparten av tolvåringene feilfrie tenner og 18 % av attenåringene er uten fyllinger eller karies. Tolvåringene har i gjennomsnitt 1,1 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for attenåringene er 4,5 tenner. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Landsgj.snitt* Aust-Agder * Det foreligger foreløpig ingen data for landsgjennomsnittet for 2012. Tabellen nedenfor viser andel i prosent av femåringer uten karieserfaring fordelt på tannklinikker i fylket. Klinikk 2011 2012 Maxis 83,7 87,4 Froland 70,8 83,4 Havblik 88,4 85,9 Evje/Bygland 75,9 84,1 Iveland 80,0 65,0 Valle 77,8 84,6 Bykle 66,7 50,0 Grimstad 83,4 86,2 Lillesand 79,3 84,7 Birkenes 85,3 87,2 Gjerstad 66,7 87,0 Risør 84,2 76,9 Tvedestrand 73,1 78,1 Vegårshei 64,3 76,0 Åmli 64,7 81,8 Aust-Agder 81,5 84,4 Folkehelse og tannhelse 37