MEVI100 på 20 minutter
Dette er på ingen måte en erstattning til pensum, men en kjapp og forhåpentligvis oversiktlig repetisjon av enkelte deler av pensum. Det er kun et overflatisk blikk på noen av de viktigste teoriene som blir tatt opp i MEVI100. Her finner du litt om: Hermeneutikk, Retorikk, Semiotikk, Narrativ teori og Pierre Bourdieu. Håper at noen kan ha litt nytte av dette. -Espen Hobbesland http://hobbesland.wordpress.com/
Hermeneutikk =studiet av fortolkning - en fortolkningspraksis - en fortolkningsteori Moderne hermeneutikk: -All forståelse er et resultat av fortolkninger, all forståelse krever fortolkning. -Enhver strategi i den hensikt å forstå noe er hermeneutisk. Den hermeneutiske sirkel -Vår forståelse etableres i en pendling eller utveksling mellom en forståelse av delene og en forståelse av helheten. -Dette er det grunnlegende prinsippet ved den hermeneutiske sirkelen. -Vår forståelse for helheten, før vi leser eller ser, har å gjøre med vår fortrolighet og erfaring med det aktuelle mediet og med tekstens genre. -Vi beveger oss rundt i den hermeneutiske sirkel, om vi vil eller ei, hver gang vi prøver å forstå noe.
-Vi er mest oppmerksomme på dette når vi innser at en teksts mening ikke gir seg selv -> da kjenner vi behovet for å fortolke. -Som regel gir en teksts mening seg selv, og da kan det virke unødvendig å analysere den.. -Gjelder alle hverdagslige fenomen, Vi forstår og fortolker dem ubevist. -For å forstå/analysere/fortolke hva som virkelig foregår må en gjøre det åpenbare fremmed og det hverdagslige må betraktes som merkelig og ekstraordinært.
Retorikk -Angår kommunikasjon sett fra senderens synsvinkel. -Om veltalenhet. En muntlig/oral/verbal tradisjon. -Om talens kunst, i den hensikt å overtale. -Studiet av argumenter. Det vil si av hvordan en tekst eller en tale best organiseres for å fremstå mest mulig overbevisende. -En overtalelseskunst -> om kommunikasjon og overtalelse Retorikk har en pragmatisk dimensjon, den skal føre til et resultat, en handling, den skal overtale med hensyn til noe bestemt. -Retorikken er ikke en vitenskap, men et sett med regler. -Retorikken angår også hvordan en tekst kan elaboreres/utsmykkes. -Idéen er at den samme tanken kan uttrykkes på forskjellige måter. Blant annet ved bruk av ulike retoriske figurer: -Metafor: talemåte basert på likhet, implisitt sammenligning -Metonymi: talemåte basert på nærhet.
-Fornyet interesse for retorikk -Gjennoppdaget som noe mer enn bare språklig sil. -Fokus på problemer knyttet til komposisjon og presentasjon. -Vendepunkt etter annen verdenskrig: propaganda og overtalelse. Medievitenskapen er interessert i retorikk for å forstå medieteksters appell, betydning og kommunikasjon. -retorikk betraktes som et verktøy for effektiv politisk og kommersiell kommunikasjon. -Retorikk kan forstås som studiet av effektiv kommunikasjon. Aristoteles identifiserte 3 midler for overtalelse: 1.Pathos, emosjonell effekt på tilhørerne, spiller på empati, mobiliserer følelsene. 2.Logos, selve argumentet, resonnementet, sannsynligheten, logikken. 3.Ethos, talerens troverdighet, talen er mest effektiv når taleren har høy kredibilitet.
Aristoteles identifiserte 3 grunnleggende retoriske genrer: 1. Den juridiske tale. Angår fortiden, hva har skjedd. I en rettssal -> krever handling. 2. Den epideiktiske tale. Om nåtiden, tar sikte på å rose eller rise -> krever ikke handling. 3. Den deliberative tale. Politisk, om fremtiden -> krever handling. Reklame = dagens mest eksplisitte retoriske genre!
Semiotikk -En studie av produksjon av mening. -Angår betydningsskapende og kommunikative prosesser, hvor mening både skapes og utveksles. -Opptatt av å forstå vår betydningsskapende adferd -Semiotikk er en meningsteori. Det vil si -en teori om hva meninger er og hvordan meninger dannes. -Semiotikk er studiet av alt som kan brukes til å kommunisere med: ord, bilder, trafikkskilt, blomster, musikk, medisinske symptomer +++ -Semiotikk er en teori om hvordan meningsfulle budskap kommuniserer via tegn! -Semiotikk studerer hvordan tegn kommuniserer og reglene som styrer denne kommunikasjonen. -Semiotikk er tegnvitenskap! Tegnteori -Ferdinand de Saussure(1857-1913) Saussures ambisjon: Å etablere en generell semiologi: -En lære om tegnenes liv i samfunnslivet!
Tegnbegrep: Tegnet er den minste betydningsbærende enheten innen semiotikken. -Tegnet er tosidig og består av en uttrykksside og en innholdsside. -Signifier er det materielle aspektet av et tegn, det vil si dets uttrykk. -Signified er det immaterielle aspektet, det vil si tegnets innhold. -Forbindelsen mellom disse er tilfeldig/vilkårlig. -Forbindelsen eksisterer gjennom sosialt etablerte konvensjoner. -Ulike tegn kan ha samme innhold og samme tegn kan ha ulikt og til og med motsatt innhold (forskjellige språk). -Hvert tegn får sin identitet, som uttrykk og innhold innen et system av kontraster gjennom kontrasten til andre tegn. (kortspill: koder og regler bestemmer kortenes verdi) -Tegnets tilfeldighet er også tosidig: -1.Forbindelsen mellom uttrykket og innholdet. -2.Forbindelsen mellom tegnet og virkeligheten. -Det er altså en dobbel virkelighet i Saussures tegnteori
-Dette innebærer at man ikke kan forklare tegn ut fra tingene selv. -Kun gjennom deres plass i det betydningsbærende systemet. For å forstå visse bilder, lyder, osv. bruker vi en regel, en konvensjon, det vil si det vi kaller en kode. -En kode er en regel eller konvensjon, som forbinder et uttrykk med et innhold. -Disse kodene er velkjent for oss gjennom vår sosialisering inn i en spesifikk kultur. -Genrespesifikke koder (western, sci-fi, komedie,+++) -En kode kan defineres som et betydningsdannende system. -Det er koden som regulerer/styrer korelasjonen mellom uttrykk og innhold. -En kode er en liste over mulige tegn og et sett med regler for hvordan de kan kombineres. -Koder kan være enkle (trafikklys) eller komplekse (språk).
Charles Peirce (1839-1914) En litt annerledes tegnteori enn Saussure -Saussures utgangspunkt var i verbalspråket. -Peirces tegnteori er mer inkluderende. -Alt er tegn! -Tegndefinisjon: Alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand! -Peirces modell har en eksplisitt forbindelse til virkeligheten. -Dette gjør det mulig å gruppere tegn i henhold til hvordan de forholder seg til virkeligheten eller hvor motiverte de er: 1.Et ikon. Et tegn som ligner sitt objekt. (kart, fotografi, modell) 2.Et indeks. Et tegn der det finnes en reel forbindelse mellom tegnet og dets objekt, ofte en kausal forbindelse, for eksempel fotavtrykk i snø, røyk fra ild, symptom på sykdom. En tegning er ikke et indeks. Det tegnet refererer til må ha vært tilstede og etterlatt sitt merke. (Fantomet) 3.Et symbol. Et tegn der det er en konvensjonell og tilfeldig relasjon mellom tegnet og dets objekt. For eksempel tegn på toalettdører, verbalspråket.
To betydningsetablerende trinn: -Denotasjon og konnotasjon. -Denotasjon -Den første, umiddelbare meningen: -En bokstavelig mening. -Enkelte tenker på dette som et ukodet nivå. -Men U. Eco hevder at dette nivået også er kodet, fordi virkeligheten selv er kodet. -Konnotasjon (tegnets betydning) -Den andre meningen: -en indirekte mening -kulturelt etablert, kodet, delt og felles innen et gitt samfunn, en kollektiv mening. - Denne distinksjonen er viktig fordi mening endres over tid og fra sted til sted. Betydningsdannelsens to steg: -Denotasjon og konnotasjon -Tegn og tegnsystem er i konstant bevegelse. -Mening er aldri fullt ut etablert og forstått. -Konnotasjoner er kollektive og er ikke det samme som 'assosiasjoner'. -Assosiasjoner er individuelle og personlige. Intertekstualitet er et begrep utviklet av Julia Kristeva -Intertekstualitet: Enhver gitt tekst er del av en gigantisk 'totaltekst', som alle tekster til alle tider er en del av.
Narrativ teori -studiet av fortellinger. Narratologi: Frankrike. 1960-tallet. -Opptatt av struktur, formalisme, teksten. -Hva er en fortelling. -Når vi ser TV eller film eller leser en roman, vet vi umiddelbart om det dreier seg om en fortelling, vi gjenkjenner en fortelling med en gang. -Den franske folkloristen Claude Bremond (1966) definerte en fortelling omtrent slik: -En fremstilling av et menneskelig subjekt som har et prosjekt og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter. -eller -Enhver fortelling er en diskurs, som innordner en rekke av begivenheter, som har menneskelig interesse, under en og samme handlings enhet. -Bremonds definisjon er en systematisering av noe vi ubevist vet. -Det er et grunnleggende samsvar mellom alle fortellinger, det vil si alle fortellinger er sammenlignbare, dermed kan også deres ulikheter komme til syne.
-Bremonds definisjon er et analytisk verktøy, som muliggjør en fremvisning av det partikulære, det særegne, i hver enkelt fortelling. -Grunnleggende sett dreier alle fortellinger seg om motsatt rettede interesser. -Det er dette som utgjør fortellingens drama og bevegelse. -En fortelling beveger seg fra: 1. En balansert situasjon, gjennom 2. En ubalansert, til 3. En ny balansert situasjon. -Bremond: Det finnes to arketypiske fortellinger. -En forbedringsfortelling -En forverringsfortelling -Det viktigste for publikum/seere/lesere er selve endringsprosessen. Det vil si, hvordan man kommer seg fra en situasjon til en annen, det vil si selve dramaet.
Susjett og fabel: Fortellingens to nivå: -PLOTT OG HISTORIE / SUSJETT OG FABEL -PLOTT/SUSJETT = Teksten slik vi leser den, opplever den, møter den, presentasjonen av historien/fabelen. -HISTORIE/FABEL = begivenhetenes faktiske rekkefølge, som vi rekonstruerer på grunnlag av plottet/susjettet. -Stil: Alt annet i den manifeste teksten, som er spesifikt for et bestemt medium. (I film: mise-en-scene = alt man faktisk ser i filmbildet.) -Bordwell: stil er summen av alle mediespesifikke elementer.
Pierre Bourdieu Fransk kultursosiolog (1930-2002) -Bourdieu har utført flere empiriske studier og studert hvordan kulturelle produkter og praksiser signaliserer klassetilhørighet. -Spørsmål om god eller dårlig smak er forbundet med sosial bakgrunn og klassebakgrunn og det Bourdieu kaller kulturell kapital. -De øverste sosiale lagene har som regel: -Den rette kulturelle kapital -Den rette habitus -Habitus: vår internaliserte atferd og måte å felle dom på. -Dette er noe vi bringer med oss fra vår oppvekst og barndom, det vil si fra: -Hjemmet -Skolen -Kulturelle institusjoner -Kulturelle uttrykk -Habitus er et relativt begrep -> finn ulike typer, ulike grader, framkommer gjennom sammenligninger.
Bourdieus begreper om god og dårlig smak. -God smak ren smak. -Det estetiske som separat sfære -En distansert, nesten intellektuell holdning -Vektlegger refleksjon -Fokus på estetisk form framfor innhold -Autonomi estetikk -Krever en viss type kunnskap og erfaring. -Dårlig smak barbarisk smak. -kontinuitet mellom liv og kunst. Dvs. Liv = kunst. -Innhold framfor form, funksjon framfor form. -Framvise rådende verdier. -Stoff hentet fra egen erfaringsverden. -Både produksjonen og resepsjonen sikter mot emosjonelt engasjement og sensuelle kick.
Espen Hobbesland - 2009