NR. 04:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER PAUL CHAFFEY: SER TIL HØYRE SIDE 6 ORDFØREREN I PORSANGER: POPULÆR OG I MINDRETALL SIDE 18 NYE TIDER FOR HØYRE SIDE 9 GAMMEL & GLEMT? HØYRE VIL HA TILPASSET OMSORG TEMA SIDE 13-17
SLIK VIL HØYRE GJØRE OMSORGEN BEDRE:. HØYRE VIL HA EN MER VERDIG OMSORG MED KVALITETSKRAV Selv om mange opplever at de får gode omsorgstjenester, er det et faktum at for mange får et uverdig tilbud. Mens det er én lege for annenhver pasient i sykehus, har én lege på sykehjem ansvar for i gjennomsnitt 180 alvorlig syke eldre. Utviklingshemmede utsettes for ulovlig bruk av tvang. Unge mennesker som trenger hjelp til å mestre hverdagen, får et botilbud, men overlates til seg selv uten oppfølging. Mens den rødgrønne regjeringen bare er opptatt av kvantitet, vil Høyre ha bedre kvalitet i omsorgen. Flere ansatte og sykehjemsplasser er ikke nok, vi trenger et mer verdig omsorgstilbud.. HØYRE VIL HA ET KUNNSKAPSLØFT FOR DE ANSATTE Til tross for at de som trenger omsorgstjenester kan være alvorlig syke mennesker, er mer enn en tredjedel av de ansatte i omsorgssektoren ufaglærte. Unge pleieassistenter kan oppleve å være alene om ansvaret for å pleie døende mennesker. Dette er en uholdbar situasjon for den som trenger hjelp, for pårørende og ikke minst for den ansatte selv. Høyre mener at vi må gi de ansatte i omsorgstjenesten et kunnskapsløft for å anerkjenne den viktige jobben de gjør. Flere må få tilbud om fagopplæring og videreutdanning. Omsorgstjenesten må være en attraktiv arbeidsplass for flere sykepleiere og leger.. DU SKAL HA RETT TIL Å BESTEMME OVER EGEN HVERDAG Mange av dem som trenger omsorgstjenester, opplever utrygghet i hverdagen. De venter på hjelpen som ikke kommer til avtalt tid, og føler usikkerhet fordi de ikke vet hvem som kommer for å hjelpe til med personlige gjøremål. Høyre mener at alle har rett til å bestemme over egen hverdag, også de som trenger offentlige tjenester. Vi vil overføre makt fra systemet til den som trenger hjelp. Flere må få mulighet til å velge hvem som skal gi hjelp, hvordan hjelpen skal gis, og hvor du skal bo. Det offentlige betaler, du bestemmer. Kommunen må også sørge for gode tjenester til dem som ikke vil eller kan velge.. BEDRE REHABILITERING ER EN VEI TILBAKE TIL LIVET Den norske helsetjenesten bruker heldigvis store ressurser på å redde liv, men den som blir reddet, har også krav på et verdig liv etter sykdommen, skaden eller ulykken. I dag stues unge trafi kkskadde bort på sykehjem i mangel av et rehabiliteringstilbud. Høyre har foreslått en nasjonal storsatsing på rehabilitering, slik at flere får en ny mulighet til å mestre sin egen hverdag og slippe å være avhengig av offentlige omsorgstjenester.. HØYRE VIL HA BEDRE STØTTE TIL PÅRØRENDE Pårørende til unge og eldre omsorgstrengende gjør en uvurderlig innsats for sine nærmeste. Høyre vil styrke tilbudet om avlastning, veiledning og støtte til pårørende for å bedre deres livssituasjon i en krevende hverdag. 2 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet p
M INNHOLD: 5 Høyremagasinet MULIGHETER NR. 04:2007 IDEOLOGISK ENFOLD Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet. Spøkefullt har det blitt sagt at man ikke behøver å bytte annet enn nøkkelkort når man skifter jobb fra Klassekampen til Aftenposten. Mediene burde i større grad gjenspeile mangfoldet i politikken, skriver leder i Civita Kristin Clemet i kronikken. 9NYE TIDER FOR HØYRE Vi er veldig opptatt av å se fremover slik at Høyre utvikler seg uten å miste de gode verdiene partiet står for. Det vi blant annet vet, er at valgdeltagelsen i Norge går ned, færre mennesker ønsker å melde seg inn i et politisk parti, og folk er mer opptatt av enkeltsaker enn før. Det har vi tatt hensyn til, sier Petter Steen, som har ledet utvalget om hvordan Høyres partiorganisasjon skal møte fremtiden. 3TEMA: OMSORG 12 IMPULSER Les om hva som rører seg i Høyre både i Norge og verden. 18 Muligheter har reist til Stavanger der Høyre lokalt går til valg på Omsorgsløftet. I løftet ligger en forpliktelse om å gi verdige omsorgstjenester til dem som trenger det, og la brukerne ha større innflytelse over egen livssituasjon. En bedre omsorg er en av Høyres viktigste valgkampsaker i 2007. 10 LES MER OM TEMAET SIDE 13-17 6 4 SER TIL HØYRE LOKALT VALG HVA SKJER PÅ STORTINGET? Etter åtte år på Stortinget for SV på 90-tallet står Paul Chaffey nå frem som Høyre-mann. Les mer om hans ideologiske reise fra SV til Høyre. Mens Høyre tar velgerne og valggjerningen på alvor ved å understreke at årets valg er et kommunestyre- og fylkestingsvalg, durer andre partier i vei etter velkjente sentralistiske toner, spesielt Arbeiderpartiet. Alle partier burde ha respekt nok for sine egne lokalpolitikere til å overlate til dem å trekke opp det lokalpolitiske valgkampbudskap og gi alburom for diskusjonen om de lokale utfordringer og de lokale løsninger, skriver generalsekretær Trond R. Hole på lederplass. Siden med siste nytt om hva Høyres stortingspolitikere jobber med. 11SATSER DIGITALT Snart lanserer Høyre nye nettsider. Det gjør også 19 fylker og nærmere 400 lokalforeninger. Les om hvordan Høyre ruster seg til den digitale valgkampen. UTFORDRINGER Ordfører Bjørn Søderholm i Porsanger kommune fikk 62 prosent av stemmene da det ble gjennomført direkte ordførervalg. Da fotograf Tomas Moss reiste for å besøke ham, forventet han å møte Norges mest fornøyde ordfører. Det stemte ikke. Les mer om utfordringen med å være direktevalgt og i mindretall. 20 SIDEN SIST Les hvem som ble vinnerne av forrige konkurranse, reaksjoner på magasinet og hva som skjer fremover. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 3
KOLOFON: NR. 04:2007 Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 Redaktør: Christian I. Wangberg Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Astrid Arnslett Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Bidragsytere Høyres stortingsgruppes sekretariat: Lars Øy, Kristin Holm og Thor Kleppen Sættem Bidragsytere i dette nummeret: Tomas Moss er fotograf og har besøkt ordføreren i Porsanger. Han har i tillegg tatt mange av de andre bildene i magasinet. Han er 32 år og har tatt bilder siden han var fem. Har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget fi rma. Frøy Lode Wiig er frilansjournalist og har besøkt Stavanger, som danner grunnlaget for temasaken om omsorg. Hun har tidligere arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kise og har mastergrad i internasjonal politikk. Henrik Pryser Libell er frilanser og har skrevet reportasjen om Paul Chaffey. Han er utdannet journalist med utenriks og Europa som spesialitet. Han har hovedfag i statsvitenskap og jobber på et nytt i historie. Are Bye har skrevet sakene om struktur utvalget og Høyres digitale satsing. Han er en 23 år gammel frilanser med bachelor i journalistikk og mye arbeidserfaring. Han både fotograferer og skriver, og han har det siste året vært vikar i Aftenposten, i tillegg til å drive et lite mediefi rma. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: 27 000 Forsidefoto: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: Rolf Ottesen Grafi sk Produksjon LEDER LOKALT VALG LOKALE OMSORGSLØSNINGER Ved inngangen til valgkampen 2007 merker vi nå klart hvordan partiene skiller lag når det gjelder fokus: Mens Høyre tar velgerne og valggjerningen på alvor ved å understreke at årets valg er et kommunestyre- og fylkestingsvalg, durer andre partier i vei etter velkjente sentralistiske toner. I spissen for det hele går Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg, som gjentatte ganger har utbasunert at årets valg er en slags «fortsettelse» eller «episode 2» av stortingsvalget i 2005. Ham om det! Jeg tror for min del ikke at velgerne ville hatt noe imot å benytte anledningen til å gi de rødgrønne regjeringspartiene en rikspolitisk kilevink for de valgløfter de serverte i 2005, og nå har brutt. Men det forhindrer ikke at alle partier burde ha respekt nok for sine egne lokalpolitikere til å overlate til dem å trekke opp det lokalpolitiske valgkampbudskap og gi alburom for diskusjonen om de lokale utfordringer og de lokale løsninger! Omsorgsutfordringene er noe som angår alle kommuner og alle innbyggere. Landet rundt er derfor Høyre innstilt på å sette omsorg på den politiske dagsorden i den valgkampen vi står foran. Vi må ta mål av oss til å løse omsorgsbehovene med kvalitet og med varme. En forutsetning for dette er at alle omsorgstjenester tar utgangspunkt i det enkelte mennesket som trenger hjelp, i den personen som skal motta omsorgen. Omsorgspolitikken er ikke knyttet til noen alder, selv om mange av oss mot livets slutt vil trenge mer hjelp og omsorg enn vi gjorde før. Men i perioder vil enhver, både ung og gammel, kunne havne i situasjoner som gjør at vi er avhengig av andres hjelp og støtte. Knapt noe annet kan da være viktigere enn at lokalpolitikerne har kjent sin «I perioder vil enhver, både ung og gammel, kunne havne i situasjoner som gjør at vi er avhengig av andres hjelp og støtte. FOTO: CF-WESENBERG besøkelsestid, har sett behovene i tide, dimensjonert riktig, satset på kvalitet og har tilrettelagt ut ifra de ulike individuelle behov. Slik gjør de det med suksess i Høyrestyrte Stavanger, noe du kan lese mer om i denne utgaven! I tillegg til fokus på omsorgspolitikk kan du også lese en interessant artikkel av Kristin Clemet og et personlig intervju med Paul Chaffey. Du vil da finne en interessant fellesnevner: Både Clemet og Chaffey er opptatt av hvordan norsk venstreside i altfor stor grad får dominere når det gjelder problemformuleringene i offentligheten. De påpeker hvordan spørsmål «alltid» blir stilt «fra venstre» i mediene, og hvordan venstresiden tilsynelatende har et slags offentlighetsmonopol på «det gode». For vår del kan vi love at vi gjennom Muligheter vil yte vårt lille bidrag til å rette opp den skjevhet som Chaffey og Clemet med rette påpeker! Generalsekretær, Trond R. Hole 4 / MULIGHETER / 4-07 / Høyremagasinet
KRONIKK IDEOLOGISK MANGFOLD? FOTO: CF-WESENBERG ILLUSTRASJON: STEIN LØKEN På et Civita-seminar om medienes rolle uttalte generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, at det er KRISTIN CLEMET, leder i Civita vanskelig å få mediene til å dekke politiske saker dersom det ikke foreligger personkonflikter. På det samme seminaret uttrykte daværende stortingspresident Jørgen Kosmo at han var bekymret for folkestyrets fremtid dersom man ikke klarer å skape større interesse for helheten i politikken. Jeg tror de har rett. Misforstå meg ikke, politisk journalistikk skal selvsagt ikke være servil eller begrenset til referater fra stortingsdebatter og partiprogrammer. Derimot synes jeg mediene i større grad enn i dag bør gjenspeile mangfoldet i politikken, ideene bak og premissene for politiske vedtak. Politikernes resonnementer er mer interessante enn politikernes klær. Noen aviser hevder at de har «sterke meninger», eller at de gir leserne «solid bakgrunn for egne meninger». Det er vel ikke direkte villedende markedsføring, men det er i hvert fall kraftige overdrivelser! Noen aviser mener nesten ingenting. Samtidig er det ideologiske mangfoldet blant avisene ganske magert. Spennet i meninger mellom norske aviser er ikke stort større enn at de alle kan få plass i Arbeiderpartiet. Spøkefullt har det blitt sagt at man ikke behøver å bytte annet enn nøkkelkort når man skifter jobb fra Klassekampen til Aftenposten. I den grad avisene mener noe på lederplass, er det ofte en mening som passer den politiske venstresiden best. En undersøkelse fra 2005 viste at SV er mer enn tre ganger så stort blant journaliststudenter som i befolkningen for øvrig. Det er ikke rart at dette får betydning for journalistikken. Det er for eksempel betegnende at ingen norske breddeaviser, på prinsipielt grunnlag, argumenterer for adgangen til å etablere og gå på en friskole. Enkelte politiske standpunkter, som i andre land er helt ordinære, fremstilles i norske medier som «ekstreme». Det bidrar til å svekke den politiske selvtilliten på høyresiden. De fleste kritiske spørsmål fra journalistene stilles «fra venstre». Det gjaldt ikke bare for den forrige regjeringen, men faktisk også for den nåværende. Når de rødgrønne kritiseres, er det oftest fordi politikken ikke er venstredreid nok! Vi skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å oppleve en annen situasjon. Her har man i større grad enn i Norge en borgerlig offentlighet og aviser som også målbærer borgerlig-liberale standpunkter. Avisene mener faktisk noe selv de har et verdigrunnlag som gjør analyser av politikken mer interessant for leserne. Så hva kan vi gjøre? Det nytter i hvert fall ikke å surmule over tingenes tilstand. Jeg tror det er viktig at borgerlig innstilte mennesker selv tar et ansvar og engasjerer seg i samfunnsdebatten! Høyresidens skribenter og intellektuelle må bli mer synlige. Det finnes mange «blåbloggere», og det er bra. Men i tillegg må vi bruke avisene aktivt nasjonalt og lokalt. Og vil du ha inspirasjon: Ta en kikk på hjemmesiden til Civita: www.civita.no. Der kan du også be om å få tilsendt nyhetsbrev og invitasjoner til møter om politikk som er åpne for alle! Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 5
6 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
PORTRETTET / TEKST Henrik Pryser Libell / FOTO Tomas Moss PAUL CHAFFEY: Adm. direktør i Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter) FØDT 1965 i Oslo. Vokst opp og bor i Bærum SAMBOER og tre barn POLITISK KARRIERE: Leder Sosialistisk Ungdom 1988 90, stortingsrepresentant for SV 1989 97 VALGT inn for SV under «den grønne bølgen», da SV-gruppen gikk fra 6 til 17 medlemmer MEDLEM i utenrikskomiteen 1989 93 og energi- og miljøkomiteen 1993 97. Medlem i Nordisk Råd 1993 97 YRKESKARRIERE: Ansatt i Statoil 1998 2001, adm. direktør i Abelia siden 2001 STYREMEDLEM Universitetet i Oslo 2002, styreleder NUPI 2002 2005 UTDANNING: grunnfag statsvitenskap og historie STEMTE Høyre ved siste valg SER TIL HØYRE Etter åtte år på Stortinget for SV på 90-tallet står Paul Chaffey frem som Høyre-mann. Han kaller det en politisk reise og begrunner det blant annet med at venstresiden ufortjent har fått et monopol på «godhet» i politikken. Paul Chaffey kalte det å «skrive seg ut av SV og norsk venstreside» da han i en lang artikkel i tidsskriftet Samtiden beskrev med ti punkter hvorfor den gamle SV-representanten ved de to siste valg stemte Høyre. Avskjedsbrevet gikk ikke ubemerket hen. Plutselig var hans «omvendelse» fra SV-er til Høyre-mann på alle avisforsider og tv-debatter. For slik folk flest husker Chaffey var han ingen Høyre-mann. Han var en av SVs unge broilerstjerner som dundret inn på Stortinget under SVs brakvalg i 1989. Med «skolefl ink-look», stort fjes og svære, runde briller var han en av venstresidens ansikter utad et fjes folk kjente igjen. Men etter to stortingsperioder forsvant han fullstendig fra politikken. Chaffey gikk stille ut bakdøren. Han meldte seg ut av SV, og startet å arbeide i Statoil og siden i NHO. NHO-direktøren Når Høyremagasinet Muligheter treffer ham igjen ti år senere, er det som direktør i Abelia, NHO-foreningen for kunnskapsbedrifter. Chaffey har fortsatt det store fjeset, men brillene er avslepne firkantet og rammeløse, og grå hår er å spore. Og de politiske meningene er helt annerledes. Den unge SU-eren som drev studiesirkel om karakterfri skole, er nå både for nivådifferensiering, privatskoler og talentdyrking. Skoleverket for idrett dyrker jo kun talenter, hvorfor skal ikke allmennutdanning bygge på samme prinsipp? spør han, og argumenterer for friskoler. For frimarked. For Høyre. Mot staten, mot venstresiden. Han tror ikke lenger på sosialismen. Velstand, sier han, oppnås gjennom det frie marked. Venstresidens monopol Venstresidens genistrek, sier Chaffey, var å ta monopol på «de gode sakene», som fattigdom og miljø. De på høyresiden var blærete og veldig for store forskjeller. De kjempet ikke for det «gode». Verden var «reddbar» på venstresiden. Det ville jeg være med på, sier han, om hvorfor han meldte seg inn i SV, i Bærum, midt på 80-tallet. Men i dag mener han venstresiden ikke er så uegoistisk som den har fått ry for: De gjorde særinteresser for ansatte i offentlig sektor og fagforeninger til «fellesinteresser». Bedrifters behov for konkurransedyktige rammevilkår derimot, slik at de kan ansette folk og betale skatt, det er definert som grådighet, sukker Chaffey. På denne måten har SV fått et «ideologisk hegemoni» i norsk politikk. Ikke minst blant samfunnsforskere, lærere og journalister. Da kan man oppnå at NRK alltid spør om det er nok penger til «Venstresidens genistrek var å ta monopol på de gode sakene, som fattigdom og miljø. De på høyresiden var blærete og veldig for store forskjeller.» PAUL CHAFFEY velferd i statsbudsjettet og aldri spør om utgiftsveksten i budsjettet kan være skadelig for norsk økonomi. Dette er venstresidens viktigste seier i norsk politikk: Måten å stille spørsmål på er overtatt av langt flere enn noen relativt få venstresosialister. Berlin og Kreml De første sprekker i hans overbevisning om venstresidens løsninger kom da Muren falt i Europa. Venstresiden burde feiret i gatene og satt i gang sin store debatt Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 7
PORTRETTET / TEKST Henrik PryserLibell / FOTO Tomas Moss SER MOT Høyre: Paul Chaffey har hatt en politisk reise fra SV til Høyre. VENSTRESIDENS GENISTREK var å ta monopol på «de gode sakene», som fattigdom og miljø. Høyresiden var blærete og kjempet ikke for det «gode», sier Paul Chaffey om den gangen han entret politikken. om hva et samlet Europa skaper av nye muligheter som kunne sette samarbeid for miljø, sysselsetting og velferd øverst på dagsordenen, sier Chaffey. Men i SV var det ingen som ville prate om Berlin-muren. Problemet var kanskje at det var kapitalismen som vant den kalde krigen. Mange SV-veteraner så plutselig flere problemer enn fordeler og skrev bøker om hvor ille alt var blitt, sier han. Det var da Chaffeys politiske reise mot høyre begynte. Web og Wall I dag, 15 år etter den kalde krigen, mener han skillelinjen i politikken ikke er mellom blått og rødt. Den er mellom offensive og defensive svar på moderniseringen og utviklingen. Han kaller det «the wall party» og «the web party»: de som reagerer med frykt, og de som reagerer med dynamikk på globalisering. Skal vi være et mer lukket samfunn eller et mer mangfoldig og liberalt samfunn? spør han seg i artikkelen i Samtiden og svarer: Når jeg ved de siste valgene har stemt Høyre, er det fordi jeg opplever at de, i større grad enn andre, har klart å gå i spissen for et offensivt politisk prosjekt for å gjøre Norge bedre i stand til å møte de store utfordringene globaliseringen bringer. Det gjelder særlig på to områder: for det første en offensiv satsing på økt kvalitet i utdanning og forskning. For det andre en offensiv satsing på effektivisering og modernisering av offentlig sektor. Marked som rettferd Han mener høyresiden sterkere må fronte sin løsning på fattigdom og miljø, for han mener markedet kan by på bedre løsninger her enn staten kan. Staten, mener den liberale Chaffey, har sine viktige oppgaver, men den er dårlig til å eie og styre næringsliv og bestemme hvilke bedrifter og bransjer som bør lykkes. Staten er dårlig på teknologiutvikling og innovasjon, som er markedets fortrinn. I et system dominert av staten er man alltid mer opptatt av å få hjelp av myndighetene til å beskytte seg mot konkurranse fra andre. Da skjer det heller ingen teknologiutvikling eller nyskaping, sier han, og påpeker at det var dette som var hovedårsaken til at sosialiststatene i Øst-Europa ikke klarte å øke levestandarden med samme fart som Vesten. Sosialister som vil bruke staten til å styre, kan ha de beste hensikter, det ender jo likevel med katastrofe, sier han. All historisk erfaring viser at mer makt til politikerne ikke gir folk noe bedre liv. Bare demokratiene har vist en enestående evne til å få frem innovasjon, sier han og peker på trekk ved moderne, kapitalistiske demokratier: tilretteleggingen for risiko, avklarte rettighetsspørsmål og privat eiendomsrett. «Sosialister som vil bruke staten til å styre, kan ha de beste hensikter, det ender jo likevel med katastrofe.» PAUL CHAFFEY SV i Hakkebakkeskogen Til SVs forsvar ser han det som positivt at de har sluttet å sitte i opposisjon og løse alle problemer med å kreve mer penger til gode saker. Ikke minst fordi det har påtatt seg Finansdepartementet. Få er dyktigere til å beskrive hvordan for mye offentlig pengebruk skaper press i økonomien og skader velferden enn Kristin Halvorsen. SV er gjennom sin deltagelse i Regjeringen også med på en restriktiv flyktningpolitikk, kjøp av nye jagerfly, deltagelse i samme krig som USA i Afghanistan, for gasskraftverk og for mer oljevirksomhet i Barentshavet. Jeg er ikke overbevist om at SVs politiske reise vil vare, skriver Chaffey. Han bruker en lignelse fra Thorbjørn Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Der blir reven overtalt til å bli vegetarianer av hensyn til fellesskapet. Politikk er sjelden så sterkt preget av harmoni som i Hakkebakkeskogen. Før eller senere vil det komme til konfl ikter som ikke lar seg løse ved at overtalelsesevner opphever naturlover. Miljøbevegelsen blir ikke for gasskraftverk. NOAS kommer ikke til å ville kaste ut afghanske asylsøkere. Muslimske fundamentalister blir ikke tilhengere av fredelig sameksistens med Israel og USA. Kort sagt: Reven blir ikke vegetarianer, sier Chaffey. Man må tåle strid og ofre «godhetshegemoniet» for å få til løsninger og beholde makt. Makten påvirker dem som sitter med den. Men det er ikke sikkert alle de gamle allierte blir med på denne ferden videre. 8 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
ORGANISERT FOR FREMTIDEN / TEKST Are Bye / FOTO Alf-Robert Sommerbakk/Haugesunds Avis FORSTERKER FUNDAMENTET Petter Steen er leder for organisasjons- og strukturutvalget som har jobbet frem en rapport om hvordan Høyre skal organiseres i fremtiden. Det har vært en utfordring. Når man er ordfører i en mellomstor by som Haugesund, har man allerede en 200 prosent stilling. Å lede organisasjonsutvalget i tillegg har vært utfordrende, men veldig givende på samme tid, sier Steen. Rapporten fra utvalget legges frem for debatt på Høyres landsmøte i mai, og Steen er trygg på at utvalget har gjort en solid jobb. Vi er veldig opptatt av å se fremover slik at Høyre utvikler seg uten å miste de gode verdiene partiet står for. Det vi blant annet vet, er at valgdeltagelsen i Norge går ned, færre mennesker ønsker å melde seg inn i et politisk parti, og folk er mer opptatt av enkeltsaker enn før. Det må vi ta hensyn til, sier Steen. PARTILEDER: Erna Solberg Handler om kommunikasjon Utvalget har lagt vekt på at Høyre også i fremtiden må bygges nedenfra og oppover. Kunnskapsformidling og faglig påfyll til partiets tillitsvalgte står også høyt i kurs. Men aller viktigst er en tett dialog med velgerne. Vi skal fremdeles bruke de tradisjonelle møteplassene for å nå ut til folk, men vi skal også bli bedre på moderne kommunikasjonsmetoder og informasjonsteknologi. Han forteller at utvalget ikke kommer til å foreslå drastiske endringer, verken kulturelt eller strukturelt, men å være åpen for impulser fra lokalt nivå er et vesentlig punkt i rapporten. Vi er et konservativt parti, men den tiden da vi hadde et stort grunnfjell av «die hard»-høyre-velgere er over. Velgerne er blitt mer kritiske og bevisste, og det er positivt. Da handler det om å være åpne for innspill og å ha et mangfold i partiet, sier Steen. Han mener det ikke er noe i veien for å inkludere mennesker som er nysgjerrige på Høyre, men som ikke er klare for å melde seg inn i partiet. Et uformelt «prøvemedlemskap» kan PETTER STEEN har ledet arbeidet med rapporten om Høyres organisasjonsutfordringer. kanskje gjøre politisk engasjerte mennesker til Høyre-velgere, tror Steen. Bygger nytt For han legger ikke skjul på at det fremdeles er svært viktig å rekruttere nye medlemmer. Familiene som stemmer Høyre av gammel vane, blir det stadig færre av. Derfor er vi nå opptatt av at nye velgere og nye medlemmer skal delta i å forme organisasjonen. Det er ikke kjedelig arbeid, men derimot svært viktig og meningsfylt. Slik jeg ser det, er en velfungerende organisasjon en grunnleggende forutsetning for å drive politikk, sier Steen. Han håper utvalgets rapport skal være med å drive Høyre opp og frem, både internt og på fremtidige meningsmålinger. Vi skal på en måte bygge partiet opp igjen, og jeg har tro på at vi får til det, sier Petter Steen. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 9
HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk www.hoyre.no Nytt fra Stortinget Mens Øystein Djupedal har vært i hyggelig lag med sine partifeller, har Høyre fremmet en serie forslag på Stortinget. Denne spalten er derfor denne gang i sin helhet viet noen av Høyres representantforslag. For informasjon om øvrige Høyre-forslag og andre saker som behandles, se www.stortinget.no. Økt oppklaring av kriminalitet med DNA Representantene André Oktay Dahl, Elisabeth Aspaker og Bent Høie har fremmet forslag om utvide DNA-registeret slik at alvorlig kriminalitet lettere skal kunne oppklares. Det vil bidra til større trygghet i samfunnet. Konkret foreslås det at den nasjonale kompetansen og kapasiteten innen DNA-tjenester styrkes, at kun akkrediterte laboratorier utfører DNA-analyser, at det legges til rette for at også akkrediterte private aktører kan analysere DNA og at forholdet til anskaffelsesregelverket avklares når det gjelder DNA-tjenester. André Oktay Dahl Elisabeth Aspaker Bent Høie Elektronisk anmeldelse på Internett Det skal ikke bare bli lettere å oppklare det skal også bli lettere å anmelde. Representantene Trond Helleland, Elisabeth Aspaker, Øyvind Halleraker og André Oktay Dahl har fremmet forslag om å etablere mulighet for politianmeldelse på Internett av mindre tyverier, tyveri av sykkel, moped, motorsykkel, trailer, personbil, vare-/lastebil, mistanke om hacking og tilfeller av barnepornografi. På sikt, når en sikker nasjonal e-signatur er på plass, vil representantene fjerne begrensningene med hensyn til kategori og beløp. Rettigheter og bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner Den siste tiden har vi sett flere eksempler på uholdbare forhold ved våre barnevernsinstitusjoner. To tragiske dødsfall ett drap og én overdose vitner om at samfunnet svikter dem som vi tar ansvaret for å gi en tryggere og bedre oppvekst. Representantene Olemic Thommessen, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Martin Engeset har derfor fremmet forslag om full gjennomgang av forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner. De ansatte ved institusjonene må ha hjemmelsgrunnlag nok til å kunne gripe inn mot vold, rusmisbruk og lignende. Fødselspenger når barn fødes med kort mellomrom Representantene Olemic Thommessen, Sonja Irene Sjøli og Jan Tore Sanner har fremmet forslag om å endre regelverket slik at mor ikke lenger trenger å jobbe seks måneder mellom fødsler for å opparbeide seg rett til fødselspenger på ny. Kvinner er i dag eldre når de føder sitt første barn, og dette forslaget vil gi økt valgfrihet, fremhever forslagsstillerne. STYRKET REHABILITERING Representantene Erna Solberg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli, Børge Brende og Trond Helleland har fremmet forslag om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering. Helsetilsynet har slått fast at bare to av 40 kommuner hadde et tilbud i samsvar med lovkravene om rehabilitering til barn. Kun 50 prosent av pasientene med alvorlige hodeskader får et tilbud om tidlig rehabilitering slik at de kan gjenvinne viktige funksjoner. Samtidig har den rødgrønne regjeringen redusert antallet døgnbaserte rehabiliteringsplasser med 16 prosent i 2006. TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE Et betydelig antall representanter står bak et Høyre-forslag om tiltak mot frafall i videregående skole: Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg. Det er mange representanter, men så er det da også et komplekst problem! Representantforslaget lister opp en lang rekke mulige tiltak for å hanskes med frafallet. 10 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
NYE NETTSIDER FOR HØYRE / TEKST OG FOTO Are Bye Vil være best på nett I mai lanserer Høyre sine nye nettsider. Målet har vært å styrke partiets posisjon på nett uten at det går på bekostning av brukervennligheten. Hele siden har fått nytt design, og det vil være likt om man er på Høyres hjemmesider sentralt, i fylkene, eller i kommunene. Det skal være et praktisk og funksjonelt opplegg, sier internettredaktør og kampanjesekretær i 2007, Sunniva Flakstad Ihle. Viktige redaktører Hun forteller at de nye nettsidene vil være i drift til landsmøtets start i begynnelsen av mai, og da kan de som måtte ønske det, følge landsmøtet direkte med lyd og bilde og senere se video fra valgkampen, lese nyhetssaker fra Høyres lokalforeninger eller orientere seg på et interaktivt kart over Høyres lokalforeninger rundt om i landet. I tillegg vil all informasjonen som til nå har vært tilgjengelig på dagens nettsider, bli overført til de nye sidene. Norgeskartet håper vi vil bli godt mottatt. Der kan du klikke deg inn på de ulike fylkene for å lese om lokalforeningens budskap. Også kommunene vil være klikkbare, og man blir enkelt overført til Høyres lokalsider. I tillegg vil toppsaker fra de lokale nettsidene bli lagt ut på hovedsiden automatisk. Det håper vi vil gi de lokale redaktørene enda mer lyst til å stå på, forklarer Flakstad Ihle. For de lokale redaktørene er mange og viktige for Høyre. 400 nettredaktører sørger for å publisere aktualitetsstoff fra hele landet, og den jobben de gjør, skal bli enklere med de nye nettsidene. TETT PÅ NETT: Ingrid Danielsson (fra venstre), Sunniva Flakstad Ihle, Svein Arild Myrer og Hilde Rønne myr følger med mens Arnar Lundesgaard programmerer de nye nettsidene til Høyre. Med unntak av Flakstad Ihle jobber samtlige for firmaet Bouvet. Mer enn Oslo Ingenting med de nye sidene er tilfeldig, er Mudassar Kapurs modige påstand. Han er leder for informasjons- og kampanjeavdelingen sentralt i Høyre. Han mener Høyre har gjort en så omfattende jobb med å samle inn erfaringer og undersøkelsesmateriale at de nye sidene vil gi Høyre et veldig forsprang sammenlignet med de øvrige politiske partiene. Sidene skal vise mangfoldet vårt. De er tilrettelagt slik at alle skal kunne benytte seg av dem og finne frem til informasjonen de søker. I 2007 er alle seriøse aktører på nett, men nettsiden skal også tjene et formål. Vi vil at alle i Høyre skal få vise hva de arbeider med, og på den måten får vi frem at Høyre er mye mer enn det som skjer sentralt i Oslo, sier Mudassar Kapur. Nytt intranett Nå har et nytt intranett også blitt lansert for alle Høyres medlemmer: HIT, Høyres interne tjenester. Her finner medlemmene informasjon om hva som skjer der du bor, og som tillitsvalgt får du tilgang til en rekke praktiske arbeidsverktøy. I tillegg finner du dybdeinformasjon om politiske saker og har muligheten til å diskutere temaer med medlemmer og Høyres stortingsrepresentanter. HØYRE ARRANGERTE RUSSLANDS-KONFERANSE TROMSØ: Troms Høyre i samarbeid med Høyres stortingsgruppe arrangerte i mars en stor Russlands-konferanse i Tromsø. Målet med konferansen var å få frem bedre informasjon og analyser om utviklingen i Russland. På konferansen deltok det fra Norge blant annet politikere og forskere. Fra Russland bidro blant andre opposisjonspolitiker Leonid Gozman og tidligere statsråd og forretningsmann Yuri Petroviz Sinelnik. Journalist Hans-Wilhelm Steinfeld var ordstyrer for en fullsatt sal. Et sentralt punkt på konferansen er de nye mulighetene i Russland. Svein Ruud er i dag administrerende direktør i eksportselskapet Troika Seafood og sier at Russland har et mye større potensial enn vi har klart å ta ut så langt. Ruud er opptatt av å få til et likeverdig samarbeid. Han mener at Norge må begynne å tenke på hva vi kan gjøre, og ikke hva russerne skal gjøre for å forbedre forholdene. Høyres leder Erna Solberg mener at kanskje må Innovasjon Norge se på hvor man kan kople små og mellomstore bedrifter i Norge og Russland. Også menneskerettigheter var tema på konferansen. Man må ikke glemme menneskerettighetene, sier nestlederen for det russiske opposisjonspartiet Unionen av høyrekrefter i Russland, Leonid Gozman, med klar adresse til den utenlandske delegasjonen. Etter at Høyres Russland-seminar ble arrangert har menneskerettighetssituasjonen i Russland blitt ytterligere aktualisert, gjennom sterkt bekymringsfulle bilder av politi som går hardhendt til verks mot demonstranter, herunder tidligere sjakk-verdensmester Kasparov: - Jeg er sterkt foruroliget over hvordan demokratiet og menneskerettighetene har utviklet seg i Russland den senere tid, sier Høyres leder, Erna Solberg. TIDLIGERE FISKERIMINISTER og nåværende forretningsmann Yuri Petroviz Sinelnik slo fast overfor Erna Solberg at naboforholdet mellom våre to land vil bli tettere i fremtiden. FOTO: DAG-JOSTEIN ØVERÅS Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 11
i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på www.hoyre.no er merket med @ Michael Birkeland ble gjenvalgt av Høyre-seniorene FOTO: JOHAN MAGNUS AASGAARD HER ER den gjenvalgte lederen i Senior Høyres Landsforbund, Michael Birkeland, fotografert på landsmøtet sammen med landsmøtets svenske gjest, Eva Björne fra Moderata Seniorer. TRONDHEIM: Michael Birkeland fra Trondheim og Sør-Trøndelag ble gjenvalgt for to år av et enstemmig landsmøte i Senior Høyres Landsforbund lørdag 24. mars. Turid Wickstrand Iversen fra Drammen og Buskerud ble gjenvalgt for to år som 1. nestleder. Inger Sjong fra Hordaland og Jorunn Bangsund fra Troms ble valgt som styremedlemmer. Lokalvalget i 2007 preget naturlig nok også Høyre-seniorenes landsmøte. Høyre-leder Erna Solberg innledet landsmøtet fredag med «Den politiske situasjon», etterfulgt av en frisk spørrerunde. Valgkampen sto også i fokus lørdag da landsmøtet hørte innledninger fra kommunalråd Frank Jenssen, Trondheim om «Ideologi er på moten igjen», byråd Trude Drevland, Bergen om «Omsorg», kommunalrådgiver Hans Kristian Hogsnes i Høyres Hovedorganisasjon om «Har Senior Høyre en plass i Høyres valgkamp?». Stortingsrepresentant Børge Brende snakket om «Trygg og trivelig», før Høyres generalsekretær Trond R. Hole gav «marsjordre for høstens valgkamp». Landsmøtet vedtok også resolusjoner om eldreråd, eldreomsorg, rehabilitering og miljø. Fakta om Senior Høyre: Høyre er eneste parti med en egen organisasjon for eldre Består av 34 lokalforeninger og syv fylkesorganisasjoner Har til sammen ca. 3000 medlemmer Senior Høyres Landsforbund arbeider med å organisere og aktivisere eldre Høyre-velgere Hospitanter på Stortinget OSLO: Alle fylker har fått tilbud om å sende noen utvalgte på «hospitering» til Høyres gruppe på Stortinget. Noen har allerede benyttet seg av tilbudet og tidlig en mandags morgen for noen uker siden stod Svein Harberg fra Aust-Agder, Christian Granli fra Trøgstad og Carl-Victor Sundlin fra Sarpsborg på Stortingets trapp for å få kunnskap og kjennskap til Stortingets indre liv. De fikk oppleve tre dager sammen med stortingsrepresentanter, rådgivere og ikke minst sin egen lokalpresse, som laget fi ne oppslag om oppholdet deres. På et tidspunkt var den lokale presse så ivrig at ansvarlig for prosjektet løp gangelangs for å finne igjen deltagerne som jaktet rundt på gode fotomuligheter. Det er like moro å få besøk hver gang, og vi lærer alltid noe nytt av dem som kommer, sa stortingsrepresentant Martin Engeset etter besøket. Han leder arbeidet med hospiteringen. HOSPITANTENE i møte med stortingsrepresentant Trond Helleland (bak fra venstre), Christian Granli (Trøgstad), Svein Harberg (Aust-Agder), (foran fra venstre) Carl-Victor Sundlin (Halden), og og rådgiver Thor K. Sættem. FOTO: ASTRID ARNSLETT HØYRE-SEIER I FINLAND! INNVANDRINGSPOLITIKK PÅ DAGSORDENEN HELSINKE: Kokoomus, Høyres finske søsterparti, ble den ubestridte seierherren i riksdagsvalget 18. mars. Med 22,3 prosent gjorde Kokoomus (Samlingspartiet) sitt nest beste valg noensinne. Jubelen sto i taket på valgvaken da partiet utpå kvelden til og med gikk forbi Socialdemokratene! Alt ligger nå til rette for et regjeringssamarbeid mellom de to største partiene, Centerpartiet og Kokoomus, og flere mindre partier. De fire Høyre-medarbeiderne som fulgte den spennende innspurten, fi kk oppleve en ulidelig spennende valgvake: Først lå Kokoomus et halvt prosentpoeng bak Socialdemokratene i opptellingen, så økte avstanden ytterligere, men når stemmene fra de største byene kom inn utover kvelden, gikk vårt søsterparti forbi. Av Thor Kleppen Sættem BAMBLE: Høyre arrangerte 14. mars et seminar for å gi medlemmene og lokalpolitikere bedre kjennskap til fremmede kulturer, slik at det kan bli en bedre integrering og at forholdene kan legges godt til rette lokalt i Bamble. Etter innledningen ble det debatt om hvordan innvandringspolitikk på sikt kan skape færrest mulige problemer for alle parter. Det var også en debatt blant medlemmene om mulig utvikling av dagens innvandringspolitikk, kulturforskjeller og hva som skaper eller kan skape problemer. Møtet var godt besøkt med over 30 medlemmer til stede. Høyre sentralt har opprettet et Forum for mangfold og inkludering, som blant annet skal se på slike problemstillinger, ledet av tidligere stortingsrepresentant Afshan Rafiq. 12 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
TEMA: OMSORG / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss Gammel, men ikke GLEMT OSLO: Eldre er en ressurs og selv om man har passert pensjonsalderen bør man ikke bli parkert, sier (t.v) Herman A. Kopp (70) etter at han har duellert med Ole-Jørgen Woltmann (70) i håndbak. Begge lever i dag en aktiv tilværelse. Jeg stiller som bystyrekandidat i Oslo, er direktør på BI og dømmer fotballkamper på fritiden, sier Kopp. Han trekker frem valgfriheten. Den mener han er viktig. Å velge selv hva man vil ha av omsorgstilbud og at man kan bestemme selv om man vil jobbe selv etter man har nådd pensjonsalderen. Omsorg er ikke bare knyttet til en bestemt aldersgruppe. For Høyre er det viktigste å spørre hva du trenger og gi deg muligheten til å velge. En bedre omsorg er en av Høyres viktigste valgkampsaker. p Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 13
TEMA: OMSORG / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss Tilpasset OMSORG STAVANGER: Stavanger Høyre går til valg på Omsorgsløftet. I løftet ligger en forpliktelse om å gi verdige omsorgstjenester til dem som trenger det, og la brukerne ha større innflytelse over egen livssituasjon. Fremfor alt skal Omsorgsløftet sikre oljebyens innbyggere bedre kvalitet i tjenestene. Mennesker med ulike behov skal få ulike tilbud, sier gruppeleder i Stavanger Høyre, Christine Sagen Helgø. Kalenderen viser sent i mars, men sommeren er allerede kommet til Stavanger. I og utenfor den hvite murbygningen i St. Svithuns gate 37 er det full aktivitet: Telefonen ringer ustanselig, folk løper ut og inn. Veggene i stuen er dekket av fargerike malerier, malt av husets medlemmer. I sofaen får en baby bleieskift. Foreldrene traff hverandre her, i dette huset. I hagen har et par allerede begynt jakten på brunfargen, mens en mann i oransje arbeidsdress rydder kvister. Lukten fra kjøkkenet bærer bud om at dagens lunsj ikke er langt unna. Dette er Fontenehuset, et dagtilbud for personer med psykiske lidelser. «Et sted å samle tankene» er husets motto. Alle som kommer inn døra vår, er en ressurs, fastslår daglig leder Georg Vervik. Fontenehuset ble startet i New York i 1948. I dag fi nnes det 350 hus i 29 land, hvorav fi re i Norge. Fontenehuset drives som en klubb. Driften av bygningen og aktivitetstilbudet er i stor grad avhengig av medlemmenes engasjement og initiativ. Folk blir syke når de ikke føler at de er en del av samfunnet, mener Vervik. Mange som kommer hit, er som aspeløv usikre og sårbare. Vi må hjelpe folk litt i gang, så blir de trygge. Beskyttet miljø Alle som har en psykiatrisk sykdomshistorie, kan bli medlem. Fontenehuset tilbyr et beskyttet miljø etter psykiatrisk behandling. Husets mål er å bidra til å gi medlemmene en hverdag med mening. Høyres gruppeleder Christine Sagen Helgø kan ikke få fullrost huset og dets medlemmer. På Fontenehuset får folk meningsfulle oppgaver. Aktivitetene er basert på medlemmenes interesser og behov, og det er stort rom for eget initiativ, sier hun. For eksempel har noen ungdommer tilknyttet huset satt i gang en poesi- og litteraturgruppe. Fontenehuset legger stor vekt på å gi medlemmene muligheter til yrkesrelevant erfaring. Signe Asheim er én av dem som via Fontenehuset har tatt det første steget inn i arbeidslivet. Hun har slitt med psykiske lidelser siden 1994. I dag jobber hun i en kiosk Fontenehuset driver på Stavanger sykehus. Før måtte jeg tenke ut hva jeg skulle gjøre med dagene mine. Jeg liker ikke å bare gå hjemme, forteller Asheim. Hun stortrives i kiosken. Arbeidet er spennende og utfordrende og gir en enorm følelse av mestring. Georg Vervik mener man tyr altfor lett til medisinering i behandlingen av psykisk syke, og at man må være mye mer opptatt av rehabilitering. Hele helsevesenet må oppdras til å tenke hvilke muligheter denne personen har til å arbeide. Helsevesenet må tenke arbeid, arbeid, arbeid, tordner Vervik. Folk med psykiske lidelser kan og vil jobbe. Høyres gruppeleder påpeker at dette er klassisk god Høyrepolitikk. Høyre mener at en velferdsstat som gjør mennesker til permanente klienter, er mislykket. Målet for Høyres sosialpolitikk «Det er et monument over fantasiløshet at det eneste kommuner har å tilby unge trafikk ofre, er en sykehjemsplass.» Inge Lønning, medlem i helse- og omsorgskomiteen 14 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
PÅ FONTENEHUSET i Stavanger er det medlemmene som bemanner sentralbord, steller hagen og lager mat. Her er det Solbjørg Grytten (til venstre) og Bente Økland som rydder opp etter dagens lunsjservering. er å sette den enkelte i stand til å bli selvhjulpen og uavhengig av offentlig hjelp. Omsorg er så mangt Omsorg er en av Høyres tre valgkampsaker. Hva legger Høyre i omsorgsbegrepet? Omsorg er mer omfattende enn vi vanligvis tenker, understreker Inge Lønning, stortingsrepresentant og medlem i helse- og omsorgskomiteen. Jeg pleier å begynne mine taler med Kjære omsorgstrengende for å understreke at alle trenger omsorg. Omsorgsbehovet er ikke knyttet bare til én aldersgruppe. Stavanger Høyre har gitt omsorg en vid defi nisjon. Det handler om å spørre folk om hva de trenger og ønsker, og gi dem muligheten til å velge, sier gruppeleder Christine Sagen Helgø. Erlend Jordal er politisk rådgiver for Høyres bystyregruppe i Stavanger. Han mener god integreringspolitikk kan anses som god omsorgspolitikk. Flyktningsseksjonen er ikke et sosialkontor. Det er helt unødvendig å klientifisere flyktninger, og det er helt feil hvis integrering blir det samme som å lære systemet på sosialkontoret. Han trekker frem Johannes Læringssenter i Stavanger som et godt eksempel. Senteret driver barnehage og skole for flerspråklige barn, og tilbyr voksenopplæring og introduksjonsprogram for flyktninger. Alt på ett sted. Vi har omsorg for hele mennesket. Vi skal ikke bare tilby norskopplæring, men gi råd om alt som har å gjøre med å bo og leve i Stavanger, forklarer fungerende rektor Ingunn Ravndal. «Det handler om å spørre folk om hva de trenger og ønsker, og gi dem muligheten til å velge.» Christine Sagen Helgø, gruppeleder Elton John på sykehjem Mye er sagt og skrevet om eldrebølgen som vil skylle over landet når etterkrigsgenerasjonen går av med pensjon. Utfordringen er ikke bare at vi får flere eldre, men at eldre ikke er hva de en gang var. Vi får nye typer eldre alt fra Elton John til meg, humrer Trude Drevland. Den tidligere sykepleieren er i dag byråd for helse og omsorg i Bergen kommune og stiller som ordførerkandidat i høstens valg. Siden i fjor høst har hun ledet Høyres omsorgsutvalg. Den nye eldregenerasjonen forventer kvalitet og stiller høye krav, understreker Drevland. Ulike eldre krever ulike tilbud. Høyres varemerke er at all hjelp skal være på brukernes premisser. Det er tragisk at vi har tenkt at eldre er en ensartet gruppe som nærmest kan buntes sammen, og kan plasseres på samme institusjon, sier Inge Lønning. Jo eldre man blir, desto mer forskjellig blir man. Stokka sykehjem i Stavanger har tatt konsekvensen av at ingen eldre er like. Her fi nnes blant annet to skjermede avdelinger for demente og en egen avdeling for rusmisbrukere. Det handler om verdighet for hver enkelt bruker, sier styrer May- Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 15
TEMA: OMSORG / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss JOHANNES LÆRINGSSENTER driver barnehage og skole for flerspråklige barn, og tilbyr voksenopplæring og introduksjonsprogram for flyktninger. Fungerende rektor Ingunn Ravndal mener det er en fordel at barna kan gå på en skjermet skole og bli kjent med norske skolekoder. STOKKA SYKEHJEM i Stavanger har en egen avdeling for rusmisbrukere og to skjermede avdelinger for demente. Liss Sivertsen. Demente trenger å bli skjermet, de trenger minst mulig lyd og inntrykk og færrest mulig folk rundt seg, mens mangeårige rusmisbrukere ikke ønsker å bli plassert på sykehjem sammen med fine gamle damer. Det er ikke verdig for noen av dem. Stokka sykehjem har åtte plasser for rusmisbrukere. Men sykehjemmet tar ikke mål av seg til å behandle rusproblemet. De skal gi brukerne pleie i verdige omgivelser. Det er det samme som at du ikke skal måtte slutte å røyke selv om du kommer på sykehjem, sier Sivertsen. Bedre legedekning Den nye eldregenerasjonen vil stille høyere krav til kvalitet i tjenestene også fordi sykdomsbildet blir mer komplekst. I dag har beboere på sykehjem ofte fi re-fem ulike diagnoser. Tidligere kunne folk være på sykehjem i 20 år. I dag er pasientene her i snitt i tre år. Før hadde vi tolv dødsfall i året, nå har vi 50 60. Det «Hele helsevesenet må oppdras til å tenke hvilke muligheter denne personen har til å arbeide.» Georg Vervik, daglig leder Fontenehuset i Stavanger sier noe om hvor syke folk er når de kommer hit, sier Sivertsen. Sagen Helgø understreker at de medisinske utfordringene er helt annerledes enn tidligere. Derfor har Stavanger Høyre vært pådriver for at Stokka sykehjem skal bli undervisningssykehjem. Partiet går til valg på at de ønsker et universitetssykehjem i byen. Stavanger Høyre er også opptatt av å bedre legedekningen på syke hjem. I dag bruker fastleger 20 prosent av stillingen på sykehjem. Resultatet blir at sykehjemmene får besøk av nye leger hver dag. Vi vil ansette én lege per sykehjem. Det vil gi bedre kvalitet når legen kjenner pasientene godt, sier gruppeleder Sagen Helgø. I en region med arbeidsledighet rundt 1,5 prosent er politikerne nødt til å tilby konkurransedyktige lønninger. Leger på sykehjem i Stavanger får lønn tilsvarende leger på sykehus. Hoder, ikke bare hender Mangel på faglært arbeidskraft er en av hovedutfordringene i omsorgssektoren. Hvert tredje årsverk er ufaglært. Samtidig viser undersøkelser at 20 prosent av beboere på sykehjem er feilmedisinert og underernært. Arbeiderpartiet gjør meg så forarget, sier Trude Drevland. Ap snakker om at vi trenger 10 000 nye hender i eldreomsorgen. Det er ikke nok å snakke om hender vi må snakke om hoder. Inge Lønning er ikke i tvil: Det bør være et ufravikelig krav om fagutdanning i omsorgs yrkene. Vi må gjøre det mer fristende for unge å jobbe med gamle mennesker og demente, sier han. Lønning viser til at Norge i dag har rundt 100 spesialister i geriatri. I Sverige er tilsvarende tall 700. Både Lønning og Drevland kommer med skarp kritikk av kunnskapsministerens svar på kompetanseutfordringene. Kunnskapsministeren utviste bevisstløshet da han kuttet bevilgningene til private høyskoler som Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet, mener Lønning. Han slakter også helseministerens forslag om å legge inn obligatorisk tjeneste for legestudenter på sykehjem. Det vil bare føre til at fremtidens leger blir vaksinert mot å jobbe i eldresektoren, sier Lønning. Drevland mener kunnskapsministerens kutt i forskningsbudsjettene rammer de eldre. Universitetene strammer først inn på de områdene som ikke er de mest hippe, som geriatri, mener hun. Nye omsorgsforslag Rett før påske ble Regjeringens Omsorgsmelding behandlet av Stortinget. Stortingsrepresentant Lønning er ikke imponert. Omsorgsmeldingen er forferdelig ambisjonsløs. Den gir en god beskrivelse av status på omsorgstjenester, men den gir ingen konkrete kvalitetsmål og sier lite om innholdet i tjenestene, mener Lønning. I høst nedsatte Høyre et omsorgsutvalg til å utvikle partiets omsorgspolitikk. Utvalgets innstilling skal legges frem på landsmøtet i mai. Vi har vært opptatt av eneroms-utfordringene og de bygningsmessige sidene av norsk sosialpolitikk lenge nok. Nå må vi fokusere på kvalitet i omsorgen, sier leder Trude Drevland. Utvalget vil blant annet ha brukerstyrt personlig assistanse for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Brukerne skal selv få bestemme hvem som jobber for dem. Høyre-utvalget understreker viktigheten av å planlegge for fremtiden og utdanne nok omsorgs- og hjelpepleiere. 16 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
Skal gripe tidlig inn K-46 er et nystartet tilbud for unge med rusproblemer i Stavanger. SIGNE ASHEIM er en av mange som har fått en meningsfull hverdag gjennom Fontenehuset. Folkene på Fontenehuset har en annen holdning. De tenker ikke at vi er her oppe, mens dere psykisk syke er der nede, sier hun. «Vi må legge forholdene til rette for at folk kan påta seg omsorgsansvar.» Trude Drevland, byråd for helse og omsorg i Bergen kommune & leder av Høyres omsorgsutvalg I dag har 67 000 mennesker i Norge mer eller mindre fullt utviklet demens. Antallet vil bare øke. Utvalget mener kommunene må etablere kompetansesentre slik at de er i stand til å yte gode tjenester til denne gruppen. Utvalgets mest kontroversielle forslag er forslaget om omsorgsfri. Drevland viser til at det i dag utføres 110 000 profesjonelle årsverk i omsorgssektoren. Undersøkelser viser at det ytes like mange ikke-profesjonelle årsverk, i hjemmet og av familie. Vi vil gi omsorgspersoner de samme mulighetene til å ta fri som foreldre med små barn. Vi må legge forholdene til rette slik at folk kan påta seg omsorgsansvar, mener Drevland. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at det blir stadig flere yngre brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Aldersgruppen under 67 øker mest. Lønning påpeker at medisinske fremskritt i dag gjør det mulig å redde liv som for bare få år siden ville gått tapt. Det stiller krav til kommunene om å kunne tilby blant annet sterkt skadede trafi kkofre tjenester med høy kvalitet. Det er et monument over fantasiløshet at det eneste kommuner har å tilby unge trafi kkofre, er en sykehjemsplass, sier Lønning. Det er rett og slett for dårlig å plassere en 17-18-åring i rullestol på sykehjem. Alle har rett til et omsorgstilbud tilpasset deres behov.! FAKTA: HØYRE I STAVANGER VED VALGET i 1999 fikk Høyre 29,9 prosent av stemmene I 2003 var resultatet 27,1 prosent EN MENINGSMÅLING utført for Stavanger Aftenblad like før påske i år viste at hvis kommunevalget var i dag, ville partiet fått 31,7 prosent av stemmene HELE 53 PROSENT av innbyggerne ønsker at ordfører Leif Johan Sevland skal fortsette i jobben, ifølge Aftenbladets undersøkelse Utgangspunktet for å etablere K-46 var erkjennelsen av at vi ikke har vært fl inke nok til å få kontakt med ungdom tidlig i deres ruskarriere, sier Stavanger Høyres gruppeleder Christine Sagen Helgø. Jo lengre ruskarriere, desto vanskeligere er det å snu mønsteret. K-46 åpnet dørene 5. februar i år. Hit kan ungdom mellom 17 og 25 komme for å få hjelp til å oppnå en rusfri hverdag. Også foreldre og aktuelle samarbeidsinstanser kan henvende seg til senteret. Vi skal sluse ungdommen videre i behandlingssystemet. Vi kan også ta en koordinerende rolle mellom instanser som Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT), skole, sosialkontor og barnevern. Håpet er at det er lettere for ungdom å søke hjelp når det er én dør inn, forklarer prosjektleder Lisbeth Skibenes. Det som kreves, er at ungdommen er motivert og vil forandre hverdagen sin. Etter et par måneders drift er prosjektlederen og hennes kollegaer allerede noen erfaringer rikere. Vi ser at det er tunge rusproblemer selv blant ungdom, forteller prosjektlederen. Og vi ser at en av våre viktigste oppgaver blir å motivere ungdommen til å ønske en forandring, og til å holde ut ventetiden før de kommer til ordentlig behandling. LISBETH SKIBENES er prosjektleder for K-46, et nystartet tilbud for unge med rusproblemer, som ligger midt i Stavanger sentrum. Målsettingen er å nå ungdom tidlig i ruskarrieren, når det er lettere å bryte ut av rusmønsteret. @ DISKUTER VIDERE! HØYRE har nedsatt et eget omsorgsutvalg som skal legge frem forslag for å blant bedre kvaliteten i tilbudet. Hvilke omsorgsutfordringer mener du vi står overfor i Norge og hvordan bør vi løse dem? Logg deg inn på våre nye medlemssider og si din mening: http://hit.hoyre.no Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 17
DIREKTE ORDFØRERVALG / TEKST OG FOTO Tomas Moss SUPERPOPULÆR og misfornøyd POPULÆR: Med en personlig valgoppslutning på 62 prosent er Bjørn Søderholm en av Norges mest populære ordførere. LAKSELV: I 2003 var det direktevalg av ordfører i Porsanger kommune i Finnmark. Høyres Bjørn Søderholm fikk 62 prosent av stemmene! Så da jeg reiste for å treffe ham, forventet jeg å møte Norges mest fornøyde ordfører. Det stemte overhodet ikke. Høyre støtter ordningen med direktevalg av ordfører, men mener kommunene selv må få bestemme. Bjørn Søderholm fi kk 62 prosent av stemmene ved siste valg, men er ikke glad for direktevalget. Vi ville ikke ha direktevalg. Det var en ulykke for oss! Før valget sa jeg til alle jeg snakket med at hvis de ville gi meg sin stemme, måtte de også gi den til Høyre. Men jeg fi kk flest stemmer, og Høyre fi kk 35 prosent. Popularitet gir motstand 35 prosent er et godt resultat for Høyre, men Søderholm føler at han får mye politisk motstand fordi han personlig gjorde det så bra i valget. Jeg synes at jeg får gjort mye, men Ap og SV legger grunnlaget for den økonomiske politikken. Jeg kan fortelle hva jeg ønsker med budsjettet, men jeg får det ikke vedtatt. I tillegg er det lett å legge skylden for upopulære beslutninger på ordføreren, sier han. Likevel mener Søderholm at han får til mye, spesielt når det gjelder næringsutvikling, selv om det hadde vært mye lettere med et flertall i ryggen. Ansvarlighet og hjertevarme Bjørn Søderholm blir litt ubekvem av spørsmålet om hvordan og hvorfor han fikk så stor oppslutning. Han trekker på det, men svarer til slutt:! FAKTA OM DIREKTE ORDFØRERVALG DIREKTEVALG av ordfører skal foregå i 51 av landets 430 kommuner for valgperioden 2007 2011. Av disse hadde 19 kommuner også direktevalg i 2003. ALLE fylker, unntatt Nord-Trøndelag og Oslo, har kommuner med direktevalg av ordfører. FLEST kommuner med direktevalg finner vi i Troms, med åtte kommuner, mens Vestfold og Møre og Romsdal hver har fem kommuner. STØRSTE kommune med direktevalg er Tønsberg med 37 000 innbyggere. 18 / MULIGHETER 4-07 / Høyremagasinet
TEMA: SKOLE GRO SAMUELSEN i Blomster & Zoo leverer blomsterbuketter når ordføreren skal representere. SELV PÅ et lite sted er det mulig å «miste» et advokatkontor, men med mobil finner man veien! ORDFØREREN HAR tid til litt kaffe og kaker, og får innspill om Porsangers vei fremover. ORDFØRER SØDERHOLM ønsker advokatkontoret Per A. Amundsen velkommen. TIL SLUTT et bilde til «Ordførerens hjørne». Jeg tror at man kan ha en væremåte som gjør at folk får tillit til en som Erling Norvik hadde! Søderholm mener det må fokuseres mer på ansvarlighet. Vi må ikke glemme følelsene! BÅDE rasjonalitet og følelser det må vi bli flinkere til! Web-interessert ordfører Ordføreren er også en forkjemper for åpenhet. Porsanger kommune har lagt ut bred informasjon om kommunens prosjekter på Internett. Søderholm administrerer også «Ordførerens hjørne», hvor han blant annet har lagt ut bilder fra årets turer til alle fjelltoppene rundt Lakselv. Hvorfor Høyre? EU og annet internasjonalt samarbeid er uhyre viktig for meg. Høyre gir også enkeltmennesket stor frihet under ansvar. Krev gjerne, men yt noe tilbake! Søderholm har en fortid preget av lags- og organisasjonsarbeid, og mener at dugnadsånden er sterk i Porsanger Høyre. Vi har mange Høyre-folk i frivillige lag og foreninger. Selv hadde jeg på et tidspunkt 14 tillitsverv da var kjerringa fortvilet, forteller han. Selv kommer han fra en mangfoldig politisk bakgrunn. Både faren, bestefaren og oldefaren var kommunister, og i dag er familien spredt over hele den politiske skalaen. Det blir mange gode diskusjoner på familiesammenkomster, forteller han og ler.! FAKTA OM BJØRN SØDERHOLM! FAKTA OM PORSANGER UTDANNET flygeleder MEDLEM av Høyre siden en Høyre-ordfører fikk ham inn i partiet i 1992 ORDFØRER fra 1999 AREAL: 4873 kvadratkilometer FOLKETALL: 4329 første kvartal 2004, cirka 3000 av disse bor i kommunesenteret Lakselv HOVEDNÆRINGER er tjensteyting, reiseliv, Forsvaret, jordbruk, fiske og reindrift. PORSANGER er Norges eneste tre-kulturelle kommune, og all informasjon finnes på norsk, samisk og kvensk. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-07 / 19
Vi gratulerer! I forrige nummer spurte vi hvor mange ganger Muligheter kommer ut i året. Svaret er ti. De som visste det, ble med i trekningen av fem utgaver av boken «Verden er flat» med Thomas L. Friedman. Vinnerne er: Annbjørg Øyri, Lærdal Lasse Gulbrandsen, Skarnes Ted Yllemo, Oslo Yngve Soleim, Oslo Gudolv Bech-Hanssen, Skånevik T Si din mening! Jeg syntes det var forfriskende med den nye stilen på Muligheter. Side 2: «Slik vil Høyre skape» er meget bra. Hilsen Gunnar J. Sandborg Gratulerer med nytt medlemsblad! Foruten en bra trykkvalitet er bladet også meget leseverdig og lettlest. Gleder meg til kommende numre. Aage Edv. Stafseng Så siste nummer av Muligheter i dag, og må bare gi skryt for konsekvent bra innhold og god profi l! Det har virkelig lykkes å lage et blad som viser Høyres bredde og mangfold og som ikke bare driver partipolitisk propaganda. Veldig bra! Unge Høyres Landsforbund Torbjørn Røe Isaksen Etter å ha lest de mange gode ord om Høyres skolepolitikk i siste nummer, sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hvordan skal vi lære våre barn og unge å oppføre seg skikkelig? Vår generasjon er så henfalt til dyrking av mammon (jordisk gods/ tanke gang som setter materiell rikdom høyt. Red. an.) hvor penger er eneste målestokk, at det er nødvendig med en innsats for å gi de kommende generasjoner et annet verdigrunnlag. De ti bud er ikke bare kristne retningslinjer de er allmenngyldige, men trenger kanskje en modernisering for å kunne bankes inn i hodet på alle barn som ufravikelige leveregler! Mvh Johan H. Mohr MAI Les mer om i neste nummer: I REVERS: Bli med til Trondheim fire år etter at Arbeiderpartiet overtok makten, og se hvordan det har gått. STOR LANDSMØTESPESIAL: Bli med bak kulissene når Høyre arrangerer landsmøte i mai, og sitt på første rad og les om de viktigste sakene som ble vedtatt. STO FREM: Høyres ordførerkandidat på Lillehammer, Eivind Falk, har vært skaphøyremann i mange år, men meldte seg ikke inn i Høyre før i fjor. Du må få med at jeg spiller tennis i Lillehammer Lawn Tennisklubb, og spikker med barna på Maihaugens juleverksted hvert år, sier han til lokalavisen GD etter at han ble valgt som ordførerkandidat. Hans motivasjon for å stille som ordførerkandidat er ønsket om å gjøre Lillehammer til en bedre by å bo i. Møt ham i neste utgave av Muligheter. I POSTEN 25. MAI KALENDER 2007 Si din mening! Hva synes du om denne utgaven av magasinet? Send oss en sms: muligheter <din mening> til 2012 (1 krone per melding.) Eller send oss et leserbrev om noe som gjør deg sint eller glad på e-post: muligheter@hoyre.no. Innlegget må ikke være mer enn 150 ord. Vi forbeholder oss retten til å forkorte innlegg. 4.-6. Høyres landsmøte, Oslo 30. Erna møter Bendt Bendtsen, Danmarks visestatsminister Kjenner du noen som vil ha Muligheter? Kanskje naboen, venner eller noen andre vil ha en gratis utgave av Muligheter, sammen med et tilbud om å bli medlem i Høyre? Send oss navn og adresse på den du tror vil sette pris på medlemsbladet ved å fylle ut vedlagte kupong, eller send en sms med muligheter <navn og adresse> til 2012. Ja, jeg kjenner en som vil ha Muligheter gratis! Mitt medlemsnummer: Navn på person: Adresse: Poststed: Postnr.: E-post: Høyres Hovedorganisasjon Svarsending 0210 0090 Oslo