Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning -er orddannelse/avledning -te: BØYNINGsendelse, -FORMATIV -er: AVLEDNINGSsendelse, -FORMATIV les-: ROT les-, -te, -er, -en: MORFer EXFAC EURA 2. Morfologi1 3
Litt mer terminologi Hvordan skiller vi bøyningsformativene -te, -er (jeg les-te, jeg les-er) fra bøyningsformativen i kvinn-er og kanskje m-e-nn, altså litt mer presisjon mht boyningsformativene og kanskje er det forskjeller mellom røtter og de ulike morfene og hva er egentlig et ORD? EXFAC EURA 2. Morfologi1 4
Røtter vs. formativer Røtter er leksikalske morfer Formativene er grammatiske morfer -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører forskjellige grammatiske KATEGORIER (-te: uttrykker fortid, Kategori: TEMPUS, -en (i leseren): bestemt Kategori: BESTEMTHET) Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall : Bøynings/grammatiske TREKK EXFAC EURA 2. Morfologi1 5
Enda mer? Les-te vs ro-dde vs. Løp-0 vs. hat-et -te, -dde, Ø (e>o), -et: allomorfer (varianter) Ord innenfor en bestemt ordklasse (se slide 29) har de samme bøyningskategoriene: bare verb viser TEMPUS, substantiv og pronomen viser TALL (entall/flertall) (ja,det gjør også verb) og KASUS (i kasusspråk) Definisjon av ord? Definisjon av morf EXFAC EURA 2. Morfologi1 6
Ord? Kombinasjon av et uttrykk og en betydning (uatskillelig som de 2 sidene av et ark, men arbitrær relasjon, dvs.vilkårlig: ingenting ved en katt skulle tilsi at vi kaller den katt) Enkle (bil, gå ) og komplekse (bilversted, gjennomgåelsen) EXFAC EURA 2. Morfologi1 7
Ordet og syntaksen Ordet er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd.(s. 251) minste enheten som kan Hmmm, altså finnes det større enheter som utgjør setningsledd? EXFAC EURA 2. Morfologi1 8
Jada, fraser (ekskurs Syntaks) Ord danner fraser (grupper med ord som hører sammen i en setning, et språklig element med indre koherens) En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen (Språk s. 311) og kan danne setningsledd Fraser har et hode (kjerne), hodet (kjernen) gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon => preposisjonsfrase EXFAC EURA 2. Morfologi1 9
Tilbake til morfene minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.) Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er EXFAC EURA 2. Morfologi1 10
Morfologisk analyse Analyse: 2 prosesser Segmentering: les / te Identifisering: rot + BF* Morfologisk? Morf morfo/logi morfo/log/isk -isk: avledningsformativ *BF: bøyningsformativ EXFAC EURA 2. Morfologi1 11
Formativer: typer Foran en rot eller en stamme: prefiks Etter en rot eller en stamme: suffiks Inne i rot: infiks (ikke i norsk) Generelt: affikser Dersom ikke eget formativ, men forandring av rot: modifikasjon mann R + a=>e BF for AF +lang R +a=>e AF +else AF EXFAC EURA Morfologi2 12
Stamme?? Kombinasjon av rot + avledningsformativer før bøyningsformativet legges til Kjær + lig + het: Rot + AF + AF stamme kjærlig er ikke lenger en rot EXFAC EURA 2. Morfologi1 13
Bøyning vs. avledning Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre) Avledningsformativer (AF): -ing, -er, ingen ordentlig betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -octb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina EXFAC EURA 2. Morfologi1 14
Leksem (3 nye ord) Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre (Språk s. 223): BIL S står for bil, bilen, biler, bilene I leksikonet finner vi én representant for familien, lemmaet = oppslagsformen Alle bøyningsformer som hører sammen innenfor et leksem, kalles et paradigme.(s. 256) EXFAC EURA 2. Morfologi1 15
Ord morf Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer) Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot) Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en EXFAC EURA 2. Morfologi1 16
Test! Tell og identifiser morfene (rot, formativ) i følgende ord: Bil Bilene Bilverksted Biler Bilist uforutsigelig EXFAC EURA 2. Morfologi1 17
Notasjon i Språk ([<> ), er det viktig? Betyr det noe? Må vi kunne dette? Det er viktig å forstå hva den står for Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk + betydning) følger det at begge må inngå i beskrivelsen av en morf/et ord Hva med formativene (f. eks.hva betyr -ing?: uttrykk + grammatisk betydning EXFAC EURA 2. Morfologi1 18
Notasjon SYKKEL S <sykkel> farkost på 2 hjul; entall, ubestemt UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk BETYDNING <syklene> farkost på 2 hjul; flertall, bestemt <ene> flertall, bestemt EXFAC EURA 2. Morfologi1 19
Mer moro med morfer <sykkel> farkost på 2 hjul kan forekomme i 2 former når det bøyes, eller avledes: sykkelen syklene, syklisten Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292) EXFAC EURA 2. Morfologi1 20
MORFEM (s. 292) Et morfem er en gruppe med morfer som har samme betydning og forskjellig uttrykk Vi sier: et morfem er realisert av allomorf(er) Et morfem trenger ikke å ha mer enn én (allo)morf EXFAC EURA 2. Morfologi1 21
Flertall i norsk Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved substantiver) kvinne: kvinne-r, kvinn-ene lov: lov-er, lov-ene mann: menn, menn-ene barn: barn-0, barn-a EXFAC EURA 2. Morfologi1 22
Samlemorf Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen /sine egne (allo)morf(er) Kvinnene: kvinne+ n + e? (kvinne + BF + BF?) Dyrene: dyr+ene? -ene realiserer morfemet flertall bestemt Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk for norsk EXFAC EURA 2. Morfologi1 23
Null(allo)morf Hva med morfemet flertall ubestemt: elev elev-er barn (flere) barn-0 Flertall ubestemt har allomorfene -er og -0 (null) EXFAC EURA 2. Morfologi1 24
Morf: forskjellige typer Morf Minimal betydnings- (eller funksjonsbærende) enhet (leksikalsk morf) Rot Avledningsmorf Avhengig/bundet, lager nye leksemer, bestemmer ordklasse, Suffikser eller prefikser Bøyningsmorf Avhengig/bundet Viser grammatiske trekk EXFAC EURA 2. Morfologi1 25
1. Grammatiske trekk = (s.260) betydningselementer som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre: - entall, flertall, presens, preteritum, furutum, komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,..., - opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks: presens bare på verb, mens plural/flertall vises på substantiv, adjektiv, determinativer (= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle bøyelige ordklasser) - EXFAC EURA 2. Morfologi1 26
Grammatiske trekk Uttrykkes enten ved bøyningsformativer eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av grammatiske ord som hjelpeverb, bestemmelsesord og preposisjoner. F. eks. Bjørnen vs. L ours; ich werde kommen je viendrai EXFAC EURA 2. Morfologi1 27
Grammatiske kategorier (s. 260) Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre: entall - flertall: TALL/NUMERUS presens, preteritum, futurum:tid/tempus positiv, komparativ, superlativ: GRAD nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS EXFAC EURA 2. Morfologi1 28
Verktøyskiste? Ord i ordboken og ordboksform: leksem 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske Leksikalsk morf: rot Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer Bøyningsformativer: mest suffikser, men også modifikasjoner (mann menn), S.s. 255: endring av rota) EXFAC EURA 2. Morfologi1 29
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N = Nomen Adj = Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = Preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 30
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N=Nomen Adj= Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 31
Bøyelige ordklasser? Ordklasser? Grupper av ord viser de samme egenskapene mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter => VERB mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann, en god student: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV mht. grammatiske / bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a, EXFAC EURA 2. Morfologi1 32
Ordklasseinndeling Etter ordenes egenskaper som kan være 1. semantiske/betydningsrelatert, og/eller 2. strukturelle (hvor opptrer de), og/eller 3. morfologiske: ha med bøyning å gjøre (Hva /hvilke kategorier (GRAD, TEMPUS, KASUS,...) kan/må bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?) EXFAC EURA 2. Morfologi1 33
Verb Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/ situasjonen: leke, sove Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Dette kalles valens (Språk s. 339).Eks. kaste (2), like (2), sove (1) I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (V2 norsk, tysk) eller siste (japansk). Grammatiske/Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT EXFAC EURA 2. Morfologi1 34
Finitt infinitt verb? Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8) Et infinitt verb er ubøyd: presens og perferktum partisipp og infinitiv Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende. Finitte verb? Infinitte verb EXFAC EURA 2. Morfologi1 35
EXFAC EURA 2. Morfologi1 36
Grammatiske kategorier igjen Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning I Språk: et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning (f. eks. artikler-nomen, verb-subjekt) EXFAC EURA 2. Morfologi1 37
Grammatiske kategorier (s. Numerus/tall Genus Bestemthet Kasus Person Grad Tempus Modus Aspekt 11.4.3 11.4.4) EXFAC EURA 2. Morfologi1 38
Neste gang (Mandag) Grammatiske kategorier Avledning Sammensetning Hierarkisk struktur Dvs. resten av kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 39
Og Hva er nå en MORF??? En minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) Leksikalske og grammatiske Grammatiske: bøyning eller avledning I et ord er det alltid minst én leksikalsk morf uforutsigelig: segmentér og identifisér! EXFAC EURA 2. Morfologi1 40