Reguleringsbestemmelser for detaljreguleringsplan for Storågapet i Nord-Fron kommune, Planid. 51620150005. 1 FELLESBESTEMMELSER Avgrensing av planområdet Regulert område er vist med plangrense på reguleringsplankartet. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for arealet som ligger innenfor plangrensene. 1.1 Forhold knyttet støy. Grenseverdiene i retningslinje T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Støynivåene innendørs skal tilfredsstille kravene i teknisk forskrift. 2 REGULERINGSFORMÅL Planområdet reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 punkt 1) - Bevertning (BNB) - Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BBF) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, punkt 2) - Kjøreveg (SVK) - Gang-/sykkelveg (SGS) - Gangveg/gangareal (SG) - Parkeringsplasser (P) - Annen veggrunn grøntareal (SAG) Grønnstruktur (pbl 12-5, punkt 3) - Grønnstruktur (G) Landbruks-, natur og friluftsområder (pbl 12-5, punkt 5) - Friluftsformål (LF) Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12-5, punkt 6) - Naturområde i sjø og vassdrag (VNO) n:\515\66\5156644\5 arbeidsdokumenter\reguleringsføresegner_storågapet.docx Side 1 av 5
3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Generelt a. Ved opparbeidelse og godkjenning av byggesøknader, skal det legges stor vekt på god byggeskikk og god estetisk utforming. Kommunen kan gjøre vedtak om nærmere retningslinjer for byggeskikk i området. b. I utgangspunktet skal bygg ha saltak, men annen takform kan godkjennes etter søknad. Visuelt skal en bryte opp store volum. Bygg innenfor samme område skal ha en helhet når det gjelder farge- og materialbruk. c. Det skal holdes god orden på og utenfor tomtene. d. Nye bygg skal plasseres innenfor byggegrensene som er vist på plankartet. Byggegrense mot jernbane er 20 m målt fra jernbanens spormidt. Byggegrense mot gang- og sykkelveg er 15 m målt fra kant av gang- og sykkelveg. e. Energiforsyning til bygg skal skje i henhold til teknisk forskrift TEK 10 14-7. f. Det skal ikke legges til rette for virksomhet som på noen måte kan føre til forurensning av grunnen. Det skal heller ikke legges til rette for virksomhet som skaper sjenerende støy for boliger innenfor eller omkring planområdet. g. Kommunen kan stille krav til skilting og bruk av farge på bygg i næringsområdene, for eksempel gjennom å vedta skiltvedtekter og/eller retningsgivende fargeplan. 3.2 Bevertning a) Område regulert for Bevertning (BNB) kan benyttes som byggeområde for vegkro. Området skal brukes til serverings- og servicevirksomhet. b) Bygg skal plasseres innenfor de regulerte byggegrensene. c) I forbindelse med byggesøknader, skal det legges fram en situasjonsplan som viser hvordan bygg og andre anlegg blir plassert på tomta og i terrenget. Det skal også være en plan grøntareal, for ordinære parkeringsplasser og parkeringsplasser for forflytningshemmede. Parkeringsplasser for forflytningshemmede (4,5 x 6 m) anlegges primært nær bygning på areal regulert for Bevertning. Langs veg og skal det pyntes, sås og i rimelig grad plantes med tre og busker. d) Utbygd grunnareal (BYA) skal være maksimalt 50 % av tomtearealet. Parkeringsareal skal ikke inngå i BYA for område regulert for Bevertning, da parkeringsplasser er regulert som eget reguleringsformål innen reguleringsplanområdet. e) Største tillatte byggehøyde er 2 etasjer eller 7,5 meter gesimshøyde. Det er tillatt å innrede rom under skråtak som 3. etasje. Største tillatte mønehøyde er 12 meter. f) Det er forbudt med bustad i område regulert for Bevertning. Ved søknad om byggetillatelse for nybygg, tilbygg og ombygging skal det vises parkeringsdekning for eiendommen etter normen: Kafé og restaurant: 1 plass pr 25 m² BRA. Kommunen kan kreve at hele eller deler av gulvarealet skal dekkes med parkering før byggetillatelse blir gitt. g) Ved søknad om byggetillatelse for nybygg, tilbygg og ombygging skal nødvendig areal for avog pålessing vises. 3.3 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse. a) Område regulert for Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (BBF), kan benyttes til boligformål. I dette området kan det oppføres bolighus, uthus, garasje og mindre andre bygninger i sammenheng med hovedformålet. b) Nye bygg skal plasseres innenfor de regulerte byggegrensene. Ved f.eks. brann, kan huset ikke bygges opp igjen der det står i dag, men må flyttes slik at det plasseres i samsvar med byggegrense mot jernbanen. n:\515\66\5156644\5 arbeidsdokumenter\reguleringsføresegner_storågapet.docx Side 2 av 5
c) I forbindelse med byggesøknader, skal det legges fram en situasjonsplan som viser hvordan bygg og andre anlegg blir plassert på tomta og i terrenget. Det skal også være en plan for parkering og grøntareal. d) Utbygd grunnareal (BYA) skal være maksimalt 25 % av tomtearealet. Parkeringsareal skal inngå i BYA. e) Største tillatte byggehøyde er 2 etasjer eller 5,5 meter gesimshøyde. Det er tillatt å innrede rom under skråtak som 3. etasje. Største tillatte mønehøyde er 8 meter. f) Boligtomta skal ha rett til å opparbeide vegtilkomst som vist på planen, og skal ha rett til fritt å kjøre over SVK2 ut til offentlig veg SVK1. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Kjøreveg. Områder regulert for Kjøreveg (SVK) skal benyttes til kjøreveg. I områdene kan det anlegges kjøreveger, med nødvendig annet trafikkareal til fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak. etc. SVK1 er del av offentlig kjøreveg (del av veganlegget ny E6 og ny fylkesvegforbindelse inn mot Kvam sentrum), og eies og driftes av det offentlige. De andre kjørevegene, er private veger, og eies og driftes av grunneier/byggeier. SVK2 skal ikke bygges nærmere jernbanen enn 9 m målt fra jernbanens spormidt. 4.2 Gang- og sykkelveg. Områder regulert for Gang- og sykkelveg (SGS) skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg. Fotgjengerovergang kan anlegges som vist på plankartet. 4.3 Gangveg/gangareal. Områder regulert for Gangveg/gangareal (SG) ligg i tilknytning til parkeringsareal, og skal benyttes til ferdsel for gående. Fotgjengerovergang kan anlegges som vist på plankartet. 4.4 Parkeringsplasser. Områder regulert for Parkeringsplasser (P) skal benyttes til offentlig parkering. P1, P2 og P3 er parkeringsplasser for personbiler og varebiler. P4 er parkeringsplass for personbiler og varebiler med plasser tilrettelagt for forflytningshemmede. P5 er parkeringsplass for personbiler, varebiler, buss og evt. andre større kjøretøy. P6 er parkeringsplass for buss. 4.5 Annen veggrunn grøntareal. Områder regulert for Annen veggrunn grøntareal (SAG) skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal til fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, støyvoller, støyskjermer, viltgjerder, stabiliserende tiltak. etc. Mindre justeringer og tilpassinger til terrengforhold n:\515\66\5156644\5 arbeidsdokumenter\reguleringsføresegner_storågapet.docx Side 3 av 5
og skråningsutslag kan gjøres i anleggsfasen. Der SAG ligger inntil eller nær vassdrag skal det legges vekt på å opprettholde kantsoner langs vassdraget jfr. Pkt. 6. 4.6 Bruk av samferdselsanlegg som midlertidig anleggsområde. I anleggsperioden for ny E6 og omlegging av adkomstveger, kan områdene regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur nyttes til riggplass, anleggsveger, mellomlagring av masser, samt parkering av anleggsmaskiner, og annen aktivitet knyttet til anleggsdriften. I områdene tillates oppføring av brakkerigger og annen riggetablering uten byggesaksbehandling. Etter avsluttet anlegg skal områdene ryddes og istandsettes i henhold til gjeldende reguleringsformål. 5 GRØNNSTRUKTUR. Områder regulert som Grønnstuktur (G) skal utformes som grøntanlegg med grasplen og beplantning. I området er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak, og det er ikke tillatt å bruke områdene som oppstillings eller lagerplass. 6 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER. 6.1 Friluftsformål. Område regulert som Friluftsformål (LF), skal benyttes som friluftsområde. I området kan det gjøres enkel tilrettelegging for friluftslivet i form av tursti og lignende. Vegetasjonen i området skal opprettholdes. Enkel skjøtsel tillates. Det skal legges vekt på å opprettholde kantsoner langs vassdrag jfr. pkt. 6. 6.2 Sikringsanlegg langs Storåa. I område regulert som friluftsområde langs Storåa, er det sikringsanlegg mot flom i form av elveforbygning m.m. Disse Sikringsanlegga må til en hver tid være tilgjengelige for maskiner både i samband med inspeksjon, reparasjon og hastetiltak ved en hendelse. Det tillates vedlikehold og evt. forsterkning av sikringsanlegga innafor friluftsområdet, vedlikehold av stikkrenner, kulverter og bruer, samt skjøtsel og tynning av vegetasjon og lignende. 7 BRUK OG VERN AV VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE. 7.1 Naturområde i sjø og vassdrag. Området i Storåa som er regulert som Naturområde i sjø og vassdrag (VNO), skal forvaltes på en måte som tar vare på vannmiljø og strandsone. 7.2 Sikringsarbeid i tilknytning til vassdraget. I Storåa tillates vedlikehold av vannstreng og kantsoner som utgraving/ tømming av masser/ slam som bygger seg opp, opprensking av drivgods og lignende, forsterkning og plastring av elvebunn og bredder, vedlikehold av stikkrenner, kulverter og bruer, skjøtsel og tynning av vegetasjon og lignende. Vedlikeholdstiltak som berører vannstrengen skal bare skje i perioden 15. juni til 15. september. Eventuell sprengstein brukt til plastring må være vasket slik at steinmassen ikke inneholder steinnåler. n:\515\66\5156644\5 arbeidsdokumenter\reguleringsføresegner_storågapet.docx Side 4 av 5
7.3 Anleggsarbeid inntil vassdraget i tilknytning til E6-utbygginga. Der Storåa berøres av anleggsarbeid ved bygging av ny E6 og omlegging av adkomstveger, skal eventuelt nytt eller endret løp for vassdraget opparbeides med en mest mulig naturlig føring, med stryk og kulper, varierende bredde og naturlige bunnforhold. Det skal legges til rette for rask reetablering av kantvegetasjon i et belte som minst tilsvarer bredden på opprinnelig vegetasjonsbelte. Anleggsarbeider som berører vannstrengen i disse vassdragene skal som hovedregel bare skje i perioden 15. juni 15. september. Unntak fra denne tidsbegrensingen kan gjøres etter en særskilt vurdering. Ved anleggsarbeider utenom denne perioden skal det så langt råd er iverksettes avbøtende tiltak for å hindre tilslamming av elve-/bekkeløpet og skader på gyteplasser. Eventuell sprengstein brukt til plastring må være vasket slik at steinmassen ikke inneholder steinnåler. 7.4 Dimensjonering i forhold til flom. Flomsikra og evt. omlagt elvestrekning, samt kulverter og bruer knyttet Storåa skal dimensjoneres for 200-års flomnivå. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 8.1 Krav om oppsetting av gjerde mot jernbanen. Før utbygging skal det settes opp gjerde med høyde inntil 1.8 m langs jernbanen. Dette skal følge eiendomsgrensen til Jernbaneverket sin eiendom, og skal settes opp i nødvendig utstrekning etter avtale med Jernbaneverket. Kvalitet og plassering av gjerde mot jernbanen skal godkjennes av Jernbaneverket. 8.2 Sikring mot overvann Nødvendig sikring mot oversvømmelse fra avrenning av overvatn fra bygninger/asfalterte flater og fra bekker i området, skal være etablert før det tas i bruk nye bygg i byggeområdene. Plassering og dimensjonering av drenering og kulverter/stikkrenner skal være slik at område ikke blir oversvømt og at det ikke oppstår erosjons- og skredskader mot bygg, veg og jernbane - også med tanke på mulige klimaendringer og økte nedbørsmengder i framtida. Ved framtidig prosjektering av bygg og anlegg i området, skal det utarbeides en overvannsplan for området av fagkyndig personell. 9 RETNINGSLINJE TIL PLANEN. 9.1 Funn av kulturminner. Dersom det i forbindelse med utbygging oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. n:\515\66\5156644\5 arbeidsdokumenter\reguleringsføresegner_storågapet.docx Side 5 av 5