www.tfou.no Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak Anne Sigrid Haugset Gunnar Nossum Notat 2010:13 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: post@tfou.no
Tittel Forfatter Notat : 2010:13 Prosjektnummer : 2169 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn : Radiobjeller 2010 Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Emneord : ELEKTRONISK OVERVÅKNING AV SAU PÅ UTMARKSBEITE I NORD-TRØNDELAG. Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak : Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen : Gunnar Nossum : Anne Sigrid Haugset : Nina Solbakk og Gunnar Nossum Dato : Desember 2010 Antall sider : 38 Pris : 50, Utgiver : Radiobjeller, tapstall, utmarksbeite, elektronisk overvåkning, gjenfinningsgrad, rovdyrerstatninger : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61
FORORD Under arbeidet med vurderingen av radiobjellene i 2009 syntes vi det hadde vært interessant å se på eventuelle effekter bruken av radiobjeller hadde. Det vi spesielt ønsket å se på var effekter knyttet til tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon. Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var også interessert i denne problemstillingen og stilte seg positiv til å finansiere et lite prosjekt. Vi takker Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og spesielt Kristian Wibe for prosjektet og for samarbeidet med dette prosjektet. Steinkjer, desember 2010 i Gunnar Nossum prosjektleder
iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG side i iii iv iv v 1. INNLEDNING 1 1.1 Tap til fredet rovvilt 1 1.2 Radiobjeller, dokumentasjon og erstatning 2 1.3 Utredningens oppbygging 2 2. TAP AV SAU PÅ UTMARKSBEITE HVA VET VI? 3 2.1 Tapsomfang 3 2.2 Tapsårsaker 3 2.3 Telemetriske undersøkelser 4 2.4 Telemetriske undersøkelser i Nord-Trøndelag 5 2.4.1 Lierne 5 2.4.2 Overhalla og Høylandet 6 2.4.3 Meråker 6 2.4.4 Indre Namdal 6 2.5 Erstatninger for tap til fredet rovvilt 7 2.6 Tapte og erstattede sauer i Nord-Trøndelag 7 2.7 Kadaverfunn og dokumentasjon av tapte dyr 8 3. RADIOBJELLER OG INNVIRKNING PÅ ROVDYRERSTATNINGER 11 3.1 Elektronisk overvåkning av beitedyr i utmark: radiobjeller 11 3.2 Erfaringer så langt med bruk av radiobjeller 12 3.3 Direkte og indirekte virkning av radiobjeller 12 3.4 En modell av mulige utfall for sau på utmarksbeite 13 3.5 Undersøkelsesdesign 14 3.6 Feilkilder 15 4. UNDERSØKELSE OG TAPSREDUSERENDE EFFEKT AV RADIOBJELLER 17 4.1 Metode og datagrunnlag 17 4.2 Bakgrunnsdata om besetningene 17 4.3 Resultater 18 4.4 Drøfting av funn 22 4.5 Ikke-optimalt testområde 24 5. EFFEKT PÅ GJENFINNINGSGRAD OG DOKUMENTASJON AV DØDSÅRSAK 25 5.1 Undersøkelser på tallmateriale fra Rovbase 25 5.2 Test-sendere på lam i 2010 26 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 27 LITTERATUR 29
iv FIGURLISTE Figur side 1-1 Oversikt over sauer på utmarksbeite, tap og dokumentasjon av tap til rovvilt for nordtrønderske sauebesetninger. 1 2-1 Tap av sau på utmarksbeite. Kvalitativ sammensetning av sauenæringens totaltap i utmarksperioden. Figuren er hentet fra Mysterud og Mysterud (1995:169). 4 3-1 Oversikt over komponentene i radiobjellesystemet som brukes av beitelag i Nord-Trøndelag. Kilde: (Nossum 2009:8). 11 3-2 Analytisk modell av utfall for sau på utmarksbeite og hypoteser om radiobjellenes effekt på dokumentasjon av rovdyrdrept sau. 13 4-1 Sammenhengen mellom andelen søyer som har radiobjeller og andelen tapte søyer i 2009. N = 49. 20 4-2 Sammenhengen mellom andelen søyer med radiobjeller og andelen tapte søyer, 2008. N = 49. 21 TABELLER Tabell side 2-1 Oversikt over tapte, omsøkte og erstattede sauer i Nord-Trøndelag og Norge, 2008. Kilde: SLF 2009 og Rovbase 3.0, Direktoratet for naturforvaltning. 8 4-1 Antall søyer som den enkelte av de 49 saueeierne i utvalget har sluppet på utmarksbeite i 2008 og 2009. 18 4-2 Prosentandelen tapte sauer hos saueeiere som har sluppet dyr på beite i 2006, 2007, 2008 og 2009. 18 4-3 Tapsprosent hos saueeiere som har sluppet dyr på beite alle årene 2006-2009, og som dessuten har hatt radiobjeller på minst ett dyr både i 2008 og 2009. Bare de som har hatt radiobjeller i både 2008 og 2009 er med i denne analysen (26 saueeiere). 19 4-4 Analyse av den lineære sammenhengen mellom andel søyer med radiobjeller og andel tapte søyer for 52 saueeiere i 2008 og 2009. 21
v SAMMENDRAG Problemstillingen i denne utredningen har vært på hvilken måte bruk av radiobjeller på sau som beiter i utmark påvirker tapsprosent, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak hos sauer. Vi har brukt den første delen av rapporten til å lage en oversikt over kunnskapsstatus på tapsårsaker hos sau i Nord-Trøndelag, basert på rapporter fra telemetriske undersøkelser (bruk av dødspeilesendere) i fylket fra 1994-2005. I Nord-Trøndelag slippes det årlig rundt 80.000 sauer og lam på utmarksbeite, og de siste årene har rundt 10 prosent av disse gått tapt på beitet (ikke kommet levende hjem igjen). Det tapes mellom 3-5 ganger flere lam enn sauer i Nord-Trøndelag. Cirka 66 prosent av de nordtrønderske sauene som søkes erstattet fordi saueeierne mener de er drept av fredet rovvilt, blir erstattet. Dette skjer enten etter dokumentasjon av kadaverfunn eller etter sannsynliggjøring av rovviltskade. Telemetriske undersøkelser i Indre og Midtre Namdal samt i Meråker i perioden 1994-2005 dokumenterer at rovvilt i enkelte tilfeller kan stå for rundt 90 prosent av tapet av voksne søyer (Lierne 1994) og lam (Indre Namdal 2005). I Overhalla skyldtes imidlertid 70-80 prosent av tapet sykdom (1997-1998). Radiobjellene kan påvirke tapssituasjonen gjennom å gjøre et mer effektivt tilsyn mulig og ved at en kan se unormale bevegelser i flokken som indikerer rovdyrangrep eller sykdom. Bjellene kan i tillegg påvirke dokumentasjonsgraden, og derigjennom indirekte erstatningsutbetalingene, ved at de gjør det enklere å finne igjen død sau tidsnok til å fastslå dødsårsaken. I vår undersøkelse av 49 nordtrønderske saueeiere som har brukt radiobjeller i 2008 og 2009 finner vi ingen tapsreduserende effekt i forhold til årene 2006 og 2007 (uten radiobjeller). Mobildekning på beitet og store tekniske utfordringer med radiobjellene er imidlertid betydelige feilkilder i denne undersøkelsen. Det er heller ikke optimalt å undersøke dette med radiobjeller kun på voksne sauer i områder der lammetapet er klart størst. Det finnes offentlig tilgjengelige registerdata hos landbruksforvaltningen og Direktoratet for naturforvaltning som vil gjøre det mulig å teste systematisk om bruk av radiobjeller øker gjenfinnings- og dokumentasjonsgraden av dødsårsak hos sau på norske utmarksbeiter. Det vil også etter beitesesongen 2010 foreligge noen erfaringer med bruk av lammenoder (sendere for lam) blant annet i Verran kommune. Vi anbefaler at en sammenstiller data fra Rovbase (Direktoratet for naturforvaltning) og landbruksforvaltningen med data om bruk av radiobjeller for å undersøke konkret hvorvidt og i hvor stor grad radiobjellene faktisk fører til økt gjenfinnings- og dokumentasjongrad, og under hvilke forutsetninger radiobjellene har denne effekten.
1. INNLEDNING Hvert år slippes det mellom 70 og 80.000 sauer og lam på utmarksbeite i Nord- Trøndelag (Statens landbruksforvaltning 2009). De siste årene har 10-11 prosent av disse gått tapt gjennom beitesesongen. En stor andel av sauene som går tapt på utmarksbeitet blir aldri funnet, og dødsårsaken kan dermed heller ikke fastslås. 1 Figur 1-1 Oversikt over sauer på utmarksbeite, tap og dokumentasjon av tap til rovvilt for nordtrønderske sauebesetninger. 1.1 Tap til fredet rovvilt I perioden 2006 til 2010 ble det dokumentert 440 sauer årlig (gjennomsnitt) som var drept av fredet rovvilt i Nord-Trøndelag (tall fra Direktoratet for naturforvaltnings Rovbase). Nord-Trøndelag har i 2010 dokumentert tap av sau til bjørn (169 dyr), gaupe (90 dyr), kongeørn (39 dyr), jerv (9 dyr) og ulv (20 dyr) 1. Alle disse fredede rovviltartene med unntak av ulven yngler i fylket 2. Hele østdelen av fylket (øst for E6) er yngleområde for jerv, den nord-østlige delen av fylket (Indre Namdal) er yngleområde for bjørn og 1 Tall fra Rovbase, mottatt fra Julie Vesterhus 3. desember 2010. 2 Det ble ikke funnet kadaver etter ulvedrept sau i årene 2006-2009 i Nord-Trøndelag.
2 gaupa har yngleområde i hele fylket utenom yngleområdet for bjørn (SLF 2009:18-21). I 2009 ble det utbetalt erstatninger for til sammen 5050 sau og lam i Nord-Trøndelag, av de 7290 som ble omsøkt som drept av fredet rovvilt. Det totale erstatningsbeløpet var på 11.366.000kroner 1. Den lave gjenfinningsgraden og problemer med å fastslå dødsårsaken på kadaver som har ligget for lenge gjør at det knytter seg stor usikkerhet til hva som er rett erstatningsbeløp for tap til fredet rovvilt. Det er i alle parters interesse å øke kunnskapen om hva som skjer med de sauene og lammene som ikke kommer hjem fra utmarskbeite. 1.2 Radiobjeller, dokumentasjon og erstatning De siste tre årene har saueeiere i flere nordtrønderske kommuner tatt i bruk elektronisk overvåkningsutstyr for sau på utmarksbeite (radiobjeller). En av funksjonene til radiobjellesystemet brukt på dyr i utmarka er alarmer og varsel når dyra ligger stille så lenge at en mistenker at de ikke lever lenger. Ved å bli varslet om dette blir det mulig for dyreeieren å dra ut og finne sauen, og kanskje også kunne få dødsårsaken dokumentert. Dokumentasjon av dødsårsak spiller en nøkkelrolle når dyreeiere skal søke om erstatning for rovdyrskader i besetningen sin. På bakgrunn av dette er det interessant å se på hvorvidt bruken av radiobjeller faktisk hjelper dyreeiere til å dokumentere sine rovdyrtap bedre, sammenlignet med ordinært tilsyn uten radiobjeller. Dette må også ses i sammenheng med at radiobjellene kan tenkes å ha en tapsreduserende effekt, fordi de effektiviserer tilsyn og sanking. Både reduksjon av tapte sauer og økt grad av dokumentasjon av rovdyrdrepte sauer vil ha betydning for økonomien i saueholdet. 1.3 Utredningens oppbygging I denne utredningen summerer vi først opp kunnskapsstatus rundt tap, dokumentasjon og erstatning for sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag. Vi skisserer så en modell for hvordan radiobjeller vil påvirke ulike forhold rundt tap av sau på utmarksbeite. Vi bruker videre data fra landbruksforvaltningen til å teste ut om radiobjeller har hatt en tapsreduserende effekt hos de 49 saueeierne i Nord-Trøndelag som har brukt radiobjeller i 2008 og 2009. Til slutt skisserer vi et design for en kvantitativ undersøkelse av hvordan bruk av radiobjeller påvirker gjenfinningsgraden og dokumentasjon av dødsårsaken for sau på utmarksbeite, basert på eksisterende registerdata. 1 Tall fra Rovbase, mottatt fra Julie Vesterhus 3. desember 2010.
2. TAP AV SAU PÅ UTMARKSBEITE HVA VET VI? 3 2.1 Tapsomfang 1 Det finnes cirka 2,3 millioner sauer og lam i Norge (2009), hvorav 1,9 millioner går på utmarksbeite. 77 prosent av disse sauene på utmarksbeite er med i Organisert beitebruk, og gjennom denne ordningen er det samlet inn data over antall tapte sauer siden 1970. Det totale tapstallet for sauer og lam i Organisert beitebruk lå mellom 1970 og 1990 forholdsvis stabilt på 4 prosent av sleppte dyr, mens det mellom 1990 og 2000 steg til cirka 6 prosent (2009: 3,56 prosent sauer, 7,99 prosent lam). Etter 2000 har det totale tapstallet svingt rundt 6 prosent. Tallmaterialet fra Organisert beitebruk viser at etter 1990 har variasjonen i rovdyrtap mellom fylkene økt, og variasjonene i tap mellom årene er også større enn den var fram til 1990 (SLF 2009: 11). De siste årene har det dermed gått tapt anslagsvis 120.000 sauer og lam på utmarksbeite i Norge hvert år, dersom en ekstrapolerer tallmaterialet fra Organisert beitebruk også til besetninger som ikke er med i ordningen. Nord-Trøndelag har svært høy tapsprosent av sauer og lam sammenlignet med andre fylker. Både i 2008 (tapsprosent 10,69) og i 2009 (tapsprosent 11,61) var Nord- Trøndelag fylket med høyest tapsandel av sau og lam. Det vil si at det hvert år tapes litt over 8000 sauer og lam på nordtrønderske utmarksbeiter. Det er flest lam som blir tapt, både i Nord-Trøndelag og på landsbasis. Tapsprosenten for lam i Nord-Trøndelag i 2009 var på 14,61 prosent, mot 7,77 prosent på landsbasis. 2.2 Tapsårsaker En har god oversikt over tapsomfanget av sau i utmark, men mindre kunnskap om tapsårsakene. Årsakene til at sau går tapt på beite drøftes grundig av Mysterud og Mysterud i konsekvensutredningen om rovviltforvaltning og beite- og viltinteresser i 1995. Figur 2-1 gir en kvalitativ oversikt over ulike kategorier av tapsårsaker og forhold rundt dokumentasjon av tap av sau på utmarksbeite. Store mørketall gjør det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om den kvantitative sammensetningen av tapsårsakene. 1 Tallmaterialet i dette avsnittet er hentet fra følgende publikasjoner der ikke annet er oppgitt: Statens landbruksforvaltning (2009): Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på utmarksbeite. Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009. Erfaring ved bruk av radiobjeller. (SLF, 2009) Statens landbruksforvaltning (2008): Forsterket tilsyn på utmarksbeite. Rapport fra pilotprosjektet beitesesongen 2008. (SLF, 2008)
4 Ifølge Mysterud og Mysterud er årsakene til tap av sau på utmarksbeite det mest omstridte forholdet i norsk rovviltforvaltning. Dette skyldes at så liten andel av tapte sauer gjenfinnes på beitet, og når de gjenfinnes er det ofte for sent til at en kan fastslå dødsårsaken. Det blir dermed rom for tolkninger av situasjonen, noe som kan føre både til påstander om store rovdyrtap og til motpåstander om sykdom, ulykker og andre dødsårsaker. Finner en kadaveret før det går for lang tid, vil imidlertid dødsårsaken ofte kunne fastslås (Mysterud og Mysterud 1995:168). Figur 2-1 Tap av sau på utmarksbeite. Kvalitativ sammensetning av sauenæringens totaltap i utmarksperioden. Figuren er hentet fra Mysterud og Mysterud (1995:169). 2.3 Telemetriske undersøkelser På 1980-tallet utviklet man en metode for å øke gjenfinningsgraden av tapt sau på utmarksbeite, og dermed få mer kunnskap om tapsårsakene. Små radiosendere festes på lam og søyer, og er programmert slik at de sender et peilesignal dersom dyret blir liggende urørlig i 2-3 timer (såkalte dødspeilesendere eller telemetriutstyr). En operatør gikk rundt i beiteområdet med peileutstyr, og kunne dermed fange opp
5 dødssignaler og finne kadaveret raskt. Metoden er både kostbar og tidkrevende, men den gir god innsikt i dødsårsakene i det aktuelle området. Den første undersøkelsen med telemetrisk utstyr i Norge ble gjort i 1988, og siden den gang er dødspeileprosjekter gjennomført en rekke steder i landet. En har kombinert peilingen og dokumentasjonen av dødsårsak med måling av fødselsvekt, vekt ved slipp og andre data som gir en indikasjon på helse og livskraft hos sau og lam (demografiske og besetningsrelaterte forhold), og funnet at tapsandelen også påvirkes av en del forhold dyreeieren selv kan påvirke (Mysterud og Mysterud 1995, Hansen 2007). Men de viktigste funnene i telemetriundersøkelsene var likevel at andelen av totalt tap som kunne tilskrives rovdyr var langt høyere enn en først hadde antatt i de områdene der undersøkelsene ble gjennomført. I 1995 anslo Mysterud og Mysterud på bakgrunn av telemetriundersøkelser i rovdyrutsatte områder at fredede rovviltarter ofte står for rundt 50 prosent av de tapte dyrene (side 172). Tidligere hadde en dokumentert 5-10 prosent tap til fredet rovvilt. Bruk av telemetri og dødsvarselsendere må anses som ressurskrevende stikkprøver for å få et innblikk i tapsforholdene i et bestemt område i et bestemt år. Men resultatene fra undersøkelsene dokumenterer at det er fullt mulig at opptil 90 prosent av de tapte sauene og lammene er drept av fredet rovvilt (Knarrum, Sørensen, Eggen, Kvam, Opseth, Overskaug og Eidsmo 2006; Hansen, 2007). Det er vanskelig å generalisere funnene fra disse undersøkelsene, men i telemetriundersøkelser kommer en ofte ut med sykdomstap på 20-30 prosent og ulykkestap på 10-30 prosent (Hansen 2007). Ved bruk av telemetrisk utstyr økes gjenfinningsgraden av tapte lam kraftig, og det er ikke uvanlig å finne igjen inntil 90-100 prosent av dem dersom det ikke er teknisk svikt eller senderen har falt av. Ved en undersøkelse i Overhalla fant en igjen 92 prosent av de tapte lammene med telemetriske sendere, mot 16 prosent av tapte lam uten slike sendere (Kvam, Hasselvold, Brøndbo, Eggen og Sørensen 1999). Ofte kan dødsårsaken fastslås i 75-95 prosent av tilfellene der en finner igjen lammet etter å ha fått et dødsvarsel fra telemetrisenderen (Hansen 2007; Kvam og Østby Nilsen 2006; Warren, Mysterud og Hasvold 1998; Warren, Mysterud og Samuelsen 1997; Warren, Mysterud og Skatter 1999). 2.4 Telemetriske undersøkelser i Nord-Trøndelag Det er foretatt flere telemetriundersøkelser av sau- og lammetap i Nord-Trøndelag i perioden 1994-2005: 2.4.1 Lierne I 1994 ble 234 søyer og 337 lam i Lierne påmontert telemetriutstyr med dødssender, og fulgt av en gruppe forskere (Knarrum et al 2006). Denne undersøkelsen ble gjort i et område som en på forhånd visste hadde en tett bjørnebestand. Denne undersøkelsen viste at 94 prosent av tapet av søyer skyldtes predasjon av bjørn, mens den tilsvarende andelen for lam var 42 prosent. Studien dokumenterte at bjørnen foretrekker søyer
6 framfor lam, og at det aller meste av tapet av søyer i området skyldtes bjørnens predasjon. 2.4.2 Overhalla og Høylandet I 1997 og 1998 ble det gjort en telemetribasert undersøkelse av tap av lam i Nordfjellet i Overhalla og på Kongsmoen på Høylandet (Kvam et. al 1999). Her fant en at blant de tapte lammene en greide å dokumentere dødsårsaken på i Nordfjellet, døde 70-80 prosent av sykdom (i hovedsak alveld) og 15-20 prosent av rovdyrangrep (kongeørn og gaupe). De totale lammetapstallene for Nordfjellet var henholdsvis 8,2 prosent i 1997 og 10,8 prosent i 1998. På Kongsmoen sto rovdyrangrep for til sammen 35 prosent av dødsfallene på lam som en greide å dokumentere. Her var lammetapet høyere (14,4 prosent) enn i Nordfjellet. 2.4.3 Meråker I 2001 ble det gjennomført en telemetribasert undersøkelse av tap av både søyer (36) og lam (350) i Meråker, etter at tapstallene i dette området hadde steget kraftig over på slutten av 1990-tallet (Kvam, Aune, Brøndbo, Moa og Rosendal, 2002). Av søyene ble kun en av de 36 med radiosender tapt, og denne ble ikke gjenfunnet. Det totale lammetapet var 13,2 prosent for de saueeierne som deltok i prosjektet. 73 prosent av det totale tapet skyldtes fredede rovdyr, og jerven sto for litt over halvparten av tapet til fredede rovdyr. I motsetning til i Overhalla sto sykdom kun for en liten andel av tapet i Meråker, noe som illustrerer at det kan være snakk om store lokale variasjoner i tapsårsak også i Nord-Trøndelag. 2.4.4 Indre Namdal I 2005 ble det montert telemetriske dødssendere på 331 lam i fem sauebesetninger i Grong, Røyrvik og Namsskogan kommuner (Kvam, 2005). De fem saueeierne som deltok i prosjektet mistet 34 prosent av lammene sine og 9 prosent av søyene denne beitesesongen. Av de lammene med dødssender som en greide å dokumentere dødsårsaken på, ble 50 prosent drept av jerv, 18 prosent av ulv, 10 prosent av gaupe og 10 prosent av kongeørn eller av fredet rovvilt uten at en greide å fastslå hvilket. 12 prosent av lammene døde av andre årsaker enn rovvilt, for eksempel sykdom eller ulykke. Disse undersøkelsene viser at fredet rovvilt i enkelte områder av Nord-Trøndelag kan stå for svært høye prosentandeler av sau- og lammetapene, men at også sykdom kan spille en rolle i enkelte områder. Predasjon av bjørn ser ut til å gå hardest utover søyer (Knarrum et.al 2006), mens annet fredet rovvilt har større betydning for tapet av lam (Kvam 2005).
2.5 Erstatninger for tap til fredet rovvilt Forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (FOR 1999-07-22 nr 720) gir dyreeier rett til erstatning når bufe blir drept av rovvilt (gaupe, jerv, ulv, bjørn og kongeørn, paragraf 2). Erstatning blir gitt der en greier å dokumentere tapet, det vil si sauen blir funnet og en kan fastslå at dødsårsaken er angrep fra rovdyret (paragraf 7), og dessuten i de tilfeller der en kan sannsynliggjøre ut fra andre forhold at dyret er tatt av rovdyr (paragraf 8). Slike forhold kan være dokumenterte rovdyrtap hos andre som beiter i samme område, at en har hatt dokumenterte rovdyrtap i beiteområdet tidligere, at det er kjent rovdyrbestand i området og at tapsmønsteret sammenfaller med etablert kunnskap om rovdyrs atferd og predasjon på sau. Det gjøres alltid fradrag for normaltap før erstatning innvilges. Det er Direktoratet for naturforvaltning som behandler søknader om erstatning for rovdyrtap. I 2009 ble det utbetalt erstatning for 34.200 sauer og lam som antas å være drept av fredet rovvilt, og dette ga en samlet erstatningsutbetaling på 75 millioner kroner fordelt på 2380 søkere. Det er gaupa som står for den største andelen drepte sauer og lam av rovdyrene, med 10.000 erstattede dyr, dernest jerven med 9600 dyr. 2685 (8 prosent) av de erstattede dyrene var dokumentert tatt av fredet rovvilt, det vil si kadaveret var gjenfunnet og dødsårsaken lot seg bestemme. Resten ble erstattet ut fra en sannsynliggjøring av at det var drept av rovdyr. Det betales ut mest erstatning i Hedmark, Oppland, Trøndelag, Nordland og Troms. 1 Statens landbruksforvaltning antar at det hvert år kommer bort (tapt) 120.000 sauer i norsk utmark. Av disse søkes det erstatning etter forskrift for erstatning av rovvilttap for mellom 50.000 og 60.000 dyr, og av disse erstattes cirka 30.000 etter at de er dokumentert eller sannsynliggjort drept av rovdyr. Det er altså 20-30.000 usikre tap, som saueeier hevder er tatt av rovdyr men som ikke erstattes. I tillegg kommer 50-60.000 sauer som dør av sykdom, ulykker eller andre ikke erstatningsberettigete forhold (SLF 2009:13). 7 2.6 Tapte og erstattede sauer i Nord-Trøndelag De beste tallene har vi her fra 2008, der Statens landbruksforvaltning har gjort et estimat over totalt antall sauer sluppet og tapt på bakgrunn av tall fra Organisert beitebruk. Ifølge disse tallene ble det i 2008 sluppet totalt 78.500 sauer og lam ut i nordtrøndersk utmark. Av disse ble 8394 tapt (10,69 prosent). Av de tapte sauene, ble det i følge Direktoratet for naturforvaltning søkt om erstatning for 6586 dyr (78 prosent av de tapte sauene). 4318 dyr ble erstattet (66 prosent av de omsøkte dyrene) (SLF 2009). Se tabell 2-1 for en sammenligning av Nord-Trøndelag med landsgjennomsnittet for 2008. 1 Kilde for hele avsnittet: Rovviltportalen, http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/, lesedato 23. november 2010.
8 2008 Nord-Trøndelag Norge Total tapsprosent 10,7 prosent av sleppte dyr 6,1 prosent av sleppte dyr Søkt om erstatning 78 prosent av tapet 47 prosent av tapet Fått erstatning 66 prosent av omsøkte dyr 60 prosent av omsøkte dyr Tabell 2-1 Oversikt over tapte, omsøkte og erstattede sauer i Nord-Trøndelag og Norge, 2008. Kilde: SLF 2009 og Rovbase 3.0, Direktoratet for naturforvaltning. Som vi ser av tabell 2-1 har Nord-Trøndelag høyere tapsandel, høyere omsøkt andel og noe høyere tilslagsandel på søknadene enn landsgjennomsnittet. I 2009 ble det ifølge Rovbase (Direktoratet for naturforvaltning) søkt om erstatning for 7290 sauer/lam i Nord-Trøndelag, mens 5050 (69 prosent av de omsøkte) ble erstattet. I 2010 er det søkt om erstatning for 6183 sau og lam i Nord-Trøndelag, noe som er det laveste antallet siden 2004. Av disse er 43 prosent meldt som gaupeskade, 21 prosent som jerveskade og 19 prosent som bjørneskade. 1 I perioden 2005-2009 søkes det årlig om erstatning for mellom 3 og 5 ganger så mange lam som voksne søyer i Nord-Trøndelag (Kilde: Rovbase). 2.7 Kadaverfunn og dokumentasjon av tapte dyr Tall fra Rovbase 2 for perioden 2006-2010 viser at i gjennomsnitt 6,1 prosent av sauer som det søkes rovdyrerstatning for i Nord-Trøndelag, gjenfinnes og dokumenteres tatt av fredet rovvilt. Til sammenligning ble i 2008 på landsbasis 8,0 prosent av omsøkte rovdyrdrepte sauer dokumentert, mens det tilsvarende tallet i Nord-Trøndelag (2008) var 5,3 prosent. Det er best dokumentasjonsgrad av skadeårsak i områder der bjørn står for store deler av tapet, noe som trolig henger sammen med større gjenfinningsgrad i disse områdene (SLF 2009:31). At en finner flere kadaver etter bjørn skyldes sannsynligvis også at bjørnen ser ut til å foretrekke voksne søyer framfor lam (Knarrum et. al 2006), og at kadavrene dermed er større og ikke så lett fortæres eller går i oppløsning. I perioden 2006-2010 er mellom 39 og 55 prosent av alle kadaver som dokumenteres som tatt av fredet rovvilt i Nord-Trøndelag, drept av bjørn. De utbetalte erstatningene for predasjon av bjørn (både dokumentert og sannsynliggjort) ligger imidlertid på 18-25 prosent av total erstatningssum for perioden 2006-2010 (Kilde: Rovbase). 1 Kilde: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2860&amid=3466624 Lesedato 23. november. 2 Formidlet gjennom Julie Vesterhus, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, 2. desember 2010.
9 Det er altså et stort sprik mellom antall sauer som dyreeierne mener er tatt av rovdyr og som de søker erstattet, og antallet dyr som kan dokumenteres som tatt av fredet rovvilt av rovviltkontakten i SNO. Mye av dette spriket skyldes vanskeligheter med å finne igjen sauer som dør på beitet raskt nok, slik Mysterud og Mysterud (1995) beskriver. Vi skal videre se på om elektronisk overvåkning på beitet ved bruk av radiobjeller kan bidra til å redusere dette spriket.
11 3. RADIOBJELLER OG INNVIRKNING PÅ ROVDYRERSTATNINGER 3.1 Elektronisk overvåkning av beitedyr i utmark: radiobjeller Systemet med radiobjeller for overvåkning av sau på utmarksbeite er utførlig beskrevet i Trøndelag Forskning og Utviklings rapport Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite sommeren 2009 (Nossum, 2009). I det følgende gir vi derfor kun en kort og summarisk beskrivelse. Sauen som er påmontert radiobjella kan stedfestes i et koordinatsystem/kart ved hjelp av gps-signaler, og informasjon om sauens lokalisering sendes til en server via GSM mobiltelefonnettet. Fra serveren går informasjon om sauens posisjon inn i en webapplikasjon, slik at saueeieren til enhver tid kan se i et kart på internett hvor dyret befinner seg i beitet. Systemet kan sende alarmer ved følgende hendelser (Nossum 2009:7): Posisjonen er mindre enn 10 meter fra forrige måling Klaven har ikke beveget seg de siste tre timene Ikke mottatt data på 48 timer Batterispenningen er lav Figur 3-1 Oversikt over komponentene i radiobjellesystemet som brukes av beitelag i Nord-Trøndelag. Kilde: (Nossum 2009:8).
3.2 Erfaringer så langt med bruk av radiobjeller I 2009 gjennomførte en i Nord-Trøndelag forsterket tilsyn hos 12 beitelag med dyr på utmarksbeite, med ekstra ressurser til flere dager med tilsyn av dyrene i utmarka. Radiobjeller ble også prøvd ut hos en del beitelag. Konklusjonene etter dette arbeidet ble at en ikke kunne se noen reduksjon i tapstallene for besetningene, verken for de med radiobjeller eller for de med kun forsterket tilsyn i utmarka. Det ble generelt en økning av gjenfinningsgraden av døde dyr, og denne økningen var sterkest i de lagene som brukte radiobjeller. I Malm og Verrastranda ble det funnet 55 flere dyr i 2009 enn i 2008, mens det i Namdalseid ble funnet igjen 20 flere sauer (dobbelt så mange som året før). Kråka beitelag i Verdal, som hadde 5 prosent dekningsgrad av radiobjeller, fant igjen åtte dyr i 2009. Også et av lagene med RFID-avleser på saltstein fant igjen mange dyr i 2009. I Meråker ble det imidlertid ikke funnet igjen flere døde sauer, til tross for bruk av radiobjeller (SLF 2009:29-32). I forbindelse med utredningen av bruk av elektronisk overvåkning på utmarksbeite rapporterer enkelte saueeiere at de har funnet igjen dyr som ellers ikke ville blitt funnet, og at de har greid å dokumentere rovdyrtap (Haugset 2010). Dette er imidlertid ikke et datamateriale som egner seg til annet enn grunnlag for videre undersøkelser, og dette vil bli gjort i en ny survey til saueeierne i SLF sitt prosjekt i desember 2010. 12 3.3 Direkte og indirekte virkning av radiobjeller For å kunne slå fast om radiobjellene har noen effekt på rovdyrerstatningene til saueeierne, må vi analysere hvordan bruk av radiobjeller påvirker andelen sauer som sankes og kommer hjem i live, andelen tapte sauer som finnes igjen i død tilstand og andelen døde sauer der dødsårsaken kan fastslås. Det er bare disse forholdene radiobjellene kan ha direkte innvirkning på. I forhold til søknad om erstatning er det i tillegg et spørsmål om hvor mange av sauene med fastslått dødsårsak som er tatt av rovdyr. Dette er et forhold som avgjøres av rovdyrtrykket i området, ikke av radiobjellene. Utbetalingen av erstatninger avgjøres av hvor mange sauer en greier å dokumentere som rovdyrdrept, men ikke bare av dette. Radiobjellene har en indirekte virkning her, sammen med forvaltningens skjønn og andre variabler (se kapittel 2.5). For å kunne undersøke radiobjellenes effekter må vi først og fremst forstå de forholdene som radiobjellene har direkte innflytelse på. En god analysemodell bidrar til validitet i data som samles inn, fordi den klargjør begreper og viser hva en er ute etter kunnskap om.
3.4 En modell av mulige utfall for sau på utmarksbeite Vi har utviklet følgende analytiske modell for å kunne si noe om effekten av radiobjellene i forhold til rovdyrerstatninger (figur 3-2): 13 Figur 3-2 Analytisk modell av utfall for sau på utmarksbeite og hypoteser om radiobjellenes effekt på dokumentasjon av rovdyrdrept sau. I en idealtilstand der en kunne ha radiobjeller på alle sauene, der alle bjellene virket som de skulle hele beitesesongen og der det var god signalstyrke (både satellitt og mobil) i hele beitet, ville saueeieren til en hver tid vite hvor han/hun hadde alle sauene. De som var i live, vil kunne finnes og hentes hjem etter beitesesongen. På bakgrunn av dette har vi følgende antakelser om effekten av radiobjellene: 1: Bruk av radiobjeller vil redusere andelen sauer som blir tapt 1 i løpet av beitesesongen. Resonnement: Det vil være rimelig å anta at en får heim flere sauer dersom en bruker radiobjeller, fordi en finner igjen alle og fordi radiobjellesystemet gjør mer effektivt tilsyn mulig. En kan altså redusere antall tapte sauer både gjennom å finne igjen omstreifere om høsten, og gjennom at tilsyn kan avdekke sykdom eller rovdyrangrep som kan begrenses eller avverges (SLF, 2009:29). 1 En sau regnes som tapt hvis den ikke kommer levende hjem fra utmarksbeitet.
14 De dyrene som ikke kommer hjem i live etter beitesesongen, er tapt. Ulike mulige tapsårsaker for sau beskrives av Mysterud og Mysterud (1995: 168). Når sauer dør, vil alarmen i bjellene ideelt sett varsle saueeieren slik at sauen kan bli funnet. 2: Bruk av radiobjeller vil øke andelen av tapte sauer som blir funnet døde. Resonnement: Radiobjellene varsler når sauen ligger i ro for lenge, og gir saueeieren informasjon om hvor den ligger. Dermed kan den finnes igjen. Andelen sauer som aldri blir funnet (verken levende eller døde) reduseres fordi bjellene hele tiden forteller hvor sauen er. Av de sauene som blir funnet døde, vil det være en viss andel det er mulig å fastslå dødsårsaken på. Dette er sterkt avhengig av hvor raskt etter dødsfallet man finner dem. Lam fortæres og forsvinner fortere enn voksne sauer. Radiobjellene og alarmene vil gjøre det mulig å finne dyrene raskere. 3: Blant sauer som blir funnet døde, vil radiobjellene øke andelen der dødsårsaken kan fastslås. Resonnement: Alarm og muligheten til å vite hvor dyret er gjør rask aksjon mulig, slik at en har større sjanse til å finne dyret raskt nok til å fastslå dødsårsaken. Et viktig forhold som påvirker erstatningsutbetalingen til saueeieren, er hvor mange sauer som kan dokumenteres drept av rovdyr. Dersom radiobjellene fører til funn av flere døde sauer og økt sikkerhet rundt dødsårsaken (hvis 2 og 3 er sanne), vil det være det faktiske rovdyrtrykket i området som avgjør utbetaling av erstatning. Radiobjellene virker både gjennom at man vet hvor flokken er (i den grad sauene går samlet) og gjennom at man har kontroll på hvert enkelt dyr. Den første virkemåten vil være til stede også om en har radiobjeller bare på en andel sauer, men en må forvente at den totale effekten av å ha radiobjeller avtar med synkende andel dyr med bjeller. 4: Det er negativ korrelasjon mellom andelen dyr med radiobjeller og andelen tapte dyr. Resonnement: Hvorvidt en får melding om døde dyr slik at en kan finne dem, eller får hjelp til å finne igjen dyr som ikke kommer ned i sankingen, avhenger av om de aktuelle dyrene har radiobjelle eller ikke. En har likevel sannsynligvis en viss effekt av å ha noen få bjeller i flokken, spesielt hvis dyrene går samlet og det forenkler tilsynet. 3.5 Undersøkelsesdesign En kan tenke seg to måter å rigge en undersøkelse som skal vurdere effekt av radiobjeller. En kan enten se på den samme gruppen saueeiere over flere år, og se etter forskjeller mellom årene med og uten radiobjeller. Fordelen med denne framgangsmåten er at en studerer de samme respondentene (tidsserie), slik at støy som skyldes ulikheter i beiteområder, tilsyn, rutiner for avlesing av alarmer osv mellom
15 saueeierne minimeres 1. Ulempen er at rovdyrtrykket i området kan variere fra år til år, og skaper støy spesielt når det er snakk om andelen tapte sauer. Denne vil variere med rovdyrtrykket mellom årene. En annen mulighet er å se på data for saueeiere med og uten radiobjeller for det samme året/årene (tverrsnittstudie), i det samme geografiske området. Da minimeres ulikheter i rovdyrtrykk mellom år, mens en innfører mulige støykilder som ulikheter i beiteområder, i tilsynsrutiner og i andre forhold knyttet til saueeierne i utvalget. Siden begge designtypene har fordeler og ulemper, vil det være en styrke å kunne kombinere dem og sammenligne resultatene. Det vil uansett være viktig å være klar over forskjellene, styrker og svakheter ved ulike design, og hvordan dette kan påvirke reliabiliteten i funnene. Siden dette er en første, utforskende analyse med siktemål å utvikle modeller, hypoteser og oversikt over databehov har vi ikke greid å få tak i nok data til at vi kan teste begge disse designene. Grunnen er at vi bestilte data før vi hadde de analytiske modellene som denne studien skal utvikle klare, og materialet vi sitter med er av tidsserietypen. Siden tidsserien er veldig kort (4 år), ser vi i ettertid at tverrsnittdesign kanskje ville vært mer optimalt. 3.6 Feilkilder Det vi har skissert i figur 3-2 ovenfor, er en idealisert tilstand som neppe er realistisk for særlig mange utmarksbeiteområder og saueeiere. Det er en rekke feilkilder, noe som blant annet er dokumentert i arbeidet med utredning av elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite for Statens landbruksforvaltning (Haugset, 2010): Det er tekniske problemer med radiobjellene, slik at en viss andel av dem ikke virker Feilalarmer og ustabilitet gjør systemet upålitelig Saueeierne har ikke bjeller til alle dyrene, andelen ligger gjennomsnittlig på ca 34 prosent av besetningen Mobildekningen i områdene der sauene beiter er sjelden 100 prosent og ofte problematisk Selv om en får melding om døde sauer, kan det ta så lang tid å komme til stedet at en ikke får påvist dødsårsaken likevel Det kan være vanskelig å bestemme dødsårsaken selv om en finner sauen intakt. Tekniske problemer med radiobjellene (at de er ustabile, ikke virker, mangler mobildekning etc) og det at en bare har bjeller til en viss andel av dyrene vil svekke 1 En antar altså at for saueeierne i utvalget er disse forholdene noenlunde like fra år til år.
16 sammenhengen mellom bruk av bjeller og andelen dyr som blir funnet igjen i live (1) og sammenhengen mellom radiobjellebruk og andelen tapte dyr som blir funnet døde (2). Det at en ikke kan stole på alarmene (pga mange feilalarmer) kan også gjøre at det tar lenger tid fra alarm og til en rykker ut for å lete etter døde sauer, og dermed svekke sammenhengen mellom bruk av radiobjeller og andelen døde sauer som kan dokumenteres (3). Forhold ved naturen (f. eks hvor fort et dødt dyr blir spist av åtselsetere, hvor mye spor det er på dyret av årsaken til dødsfallet) vil også påvirke dette. De tekniske problemene med radiobjeller og mobildekning varierer på er vanskelig å få oversikt over og derfor vanskelig å sette inn i modellene. Men andelen sauer med radiobjeller hos den enkelte saueeier går det an å ta rede på (4).
4. UNDERSØKELSE OG TAPSREDUSERENDE EFFEKT AV RADIOBJELLER 17 4.1 Metode og datagrunnlag For å utføre en første, preliminær undersøkelse av om radiobjellene kan ha en tapsreduserende effekt, har vi skaffet datagrunnlag for 49 saueeiere fra Verran, Namdalseid, Meråker og Høylandet kommuner. Disse 49 er plukket ut fordi de har sluppet sauer i årene 2006-2009, og brukt radiobjeller i 2008 og 2009. Alle saueeiere i Nord-Trøndelag som har radiobjeller (som Fylkesmannens landbruksavdeling kjenner til/har gitt tilskudd til) er med i dette utvalget 1. Det kan finnes enkelte saueeiere i fylket som har tatt den fulle investeringskostnaden med radiobjellene selv, og som vi derfor ikke har fått med i utvalget. Datamaterialet er for perioden 2006-2009, og kilden er Fylkesmannen i Nord- Trøndelags landbruksavdeling og Statens landbruksforvaltning. Datasettet inneholder informasjon om antall sauer og lam som er sluppet, antall sauer og lam som er tapt, antall radiobjeller, antall dokumenterte rovdyrdrepte sauer, normaltap og omsøkt og tildelt erstatningsbeløp. Det må understrekes at formålet med denne undersøkelsen ikke er å generalisere funn til andre besetninger enn de 49 vi har data for. Datamaterialet fra 49 saueeiere gir ikke grunnlag for annet enn en første utprøving, men kan kanskje gi oss noen ideer om sammenhenger og noen antydninger om hvilke forhold det er mest interessant å studere videre. 4.2 Bakgrunnsdata om besetningene De 49 saueeierne i datamaterialet vårt har brukt radiobjeller til sauene sine i 2008 og 2009, ikke i 2006 og 2007. Andelen av sauene som har bjeller i besetningene varierer mellom 0 og 100 prosent 2, og er i gjennomsnitt 25 prosent i 2008 og 32 prosent i 2009. Disse radiobjellene er utelukkende brukt til voksne søyer, ikke til lam. Antall søyer som den enkelte har sluppet, varierer i spennet 4 til ca 300, med et gjennomsnitt på 98 for 2009 og 96 for 2008 (se tabell 4-1): 1 Vi fikk opprinnelig data om 52 saueeiere, men har utelukket tre saueeiere som hadde radiobjeller i 2009. dette er gjort fordi de startet opp med sau i 2009 og det finnes derfor ikke sammenligningsdata for tidligere år på dem. 2 I datagrunnlaget er det noen saueeiere som står oppført med mer enn 100 prosent dekning av bjeller. Disse er satt til 100 prosent i analysen.
18 Størrelse på besetningene: N Minimum Maximum Mean Std. Deviation Antall søyer slept ut i 2009 49 4 312 98.0 68.9 Antall søyer slept ut i 2008 49 7 294 96.0 68.0 Tabell 4-1 Antall søyer som den enkelte av de 49 saueeierne i utvalget har sluppet på utmarksbeite i 2008 og 2009. Tapte sauer 1 hos besetningene i utvalget fordeler seg slik mellom årene vi har data fra (tabell 4-2): Andel tapte sauer 2006-2009 (prosent): N Minimum Maximum Mean Std. Deviation Prosentandelen tapte søyer i 2009 49.0 23.2 4.1 4.9 Prosentandelen tapte søyer i 2008 49.0 40.0 5.5 6.9 Prosentandelen tapte søyer i 2007 48.0 20.5 4.5 4.9 Prosentandelen tapte søyer i 2006 48.0 24.0 5.1 5.2 Tabell 4-2 Prosentandelen tapte sauer hos saueeiere som har sluppet dyr på beite i 2006, 2007, 2008 og 2009. Det er signifikant positiv korrelasjon 2 mellom størrelsen på besetningen som er sluppet og andelen tapte sauer i 2009, men ikke for de andre årene. 4.3 Resultater 1: Bruk av radiobjeller reduserer andelen tapte sauer Hypotesen vår her er at bruk av radiobjeller fører til tap av færre sauer, det vil si at en større andel av sauene kommer levende hjem igjen etter beitesesongen i utmarka. Vi har data om hvor mange sauer den enkelte av de 49 saueeierne i utvalget vårt har tapt i årene 2006, 2007, 2008 og 2009, og hvor stor andel disse utgjør av flokken. 1 Summen av alle voksne søyer som ikke blir sanket/kommer hjem i live 2 Pearsons r = 0.459, signifikant på et 0.01-nivå, tohalet test.
19 Denne hypotesen er uavhengig av hvor stor andel av sauene til saueeieren som faktisk har radiobjeller. En kan tenke seg en effekt av i det hele tatt å ha noen radiobjeller på sauene, slik at alle som har en eller flere radiobjeller reduserer tapene sine. I datamaterialet vårt er det 26 saueeiere som har sluppet sauer alle fire årene og hatt en eller flere radiobjeller både i 2008 og 2009. Dersom radiobjellene har en tapsreduserende effekt uavhengig av andelen sauer som har radiobjeller, ville vi forvente å se en nedgang i gjennomsnittlig tapsprosent for disse 26 saueeierne fra 2006 og 2007 til 2008 og 2009. Som vi ser av tabell 4-3, så finner vi ikke støtte for at bruk av radiobjeller har en tapsreduserende effekt i materialet vårt. Tapsprosenten i 2006 og 2007 (uten radiobjeller) ligger på 3,7 prosent, mens den øker til 4,4 prosent i 2008 for så å gå ned til 3,2 prosent i 2009. Resultatene fra de to årene med radiobjeller spriker, og går i hver sin retning i forhold til de to årene uten radiobjeller. Tapsprosent hos saueeiere med radiobjeller, 2006-2009: N Minimum Maximum Mean Std. Deviation Prosentandelen tapte søyer i 2009 26.0 16.4 3.2 3.6 Prosentandelen tapte søyer i 2008 26.0 19.0 4.4 4.3 Prosentandelen tapte søyer i 2007 26.0 11.5 3.7 3.2 Prosentandelen tapte søyer i 2006 26.0 13.0 3.7 3.1 Tabell 4-3 Tapsprosent hos saueeiere som har sluppet dyr på beite alle årene 2006-2009, og som dessuten har hatt radiobjeller på minst ett dyr både i 2008 og 2009. Bare de som har hatt radiobjeller i både 2008 og 2009 er med i denne analysen (26 saueeiere). 4: Sammenheng mellom tap og andel sau med radiobjeller I tillegg til effekten radiobjellene har for å kunne lokalisere flokken og dermed bedre tilsynet, kommer en tilleggseffekt av å hele tiden ha oversikt over hvert enkelt dyr med radiobjelle er. Effekten av å ha kun noen få bjeller avtar dersom ikke flokken går samlet, og en får ikke hjelp til å finne igjen omstreifere i sankinga. Vi vil derfor forvente en negativ samvariasjon (korrelasjon) mellom andelen av søyene som har radiobjelle, og andelen tapte søyer for 2008 og 2009. Her har vi brukt tverrsnittdesign for årene 2008 og 2009, og undersøkt sammenhengen mellom andelen sauer med bjeller og tapsandel. Plott av de to variablene mot hverandre viser ikke noe klart mønster, verken lineært eller kurvelineært, mellom variablene (figur 4-1 og 4-2). En konveks kurvelineær sammenheng passer best til datasettene i begge tilfeller, men forklaringskraften er svært lav (R <.05, dvs mindre enn fem prosent av variasjonen i den ene variabelen er knyttet til variasjon i den
20 andre). De lineære sammenhengene er ikke signifikante (tabell 4-4) og de antyder dessuten to ulike retninger på en lineær sammenheng for de to årene. Figur 4-2 antyder at variasjonen i tapsprosent er stor uavhengig av radiobjellene, da de 25 saueeierne som ikke hadde radiobjeller i 2008 har en variasjon i tap mellom 0 og 23 prosent. Det er altså andre forhold enn andelen radiobjeller som spiller inn her. Figur 4-1 Sammenhengen mellom andelen søyer som har radiobjeller og andelen tapte søyer i 2009. N = 49.
21 Figur 4-2 Sammenhengen mellom andelen søyer med radiobjeller og andelen tapte søyer, 2008. N = 49. Andel søyer Andel søyer tapt i 2009 tapt i 2008 Prosentandelen radiobjeller i 2008: Pearson Correlation.087 Sig. (2-tailed).554 N 49 Prosentandelen radiobjeller i 2009: Pearson Correlation -.159 Sig. (2-tailed).276 N 49 Tabell 4-4 Analyse av den lineære sammenhengen mellom andel søyer med radiobjeller og andel tapte søyer for 49 saueeiere i 2008 og 2009.
22 En enkelt utligger kan ha stor innflytelse på resultatet i korrelasjonsanalyser, spesielt ved små utvalg som her (Bewick, Cheek og Ball, 2003). Vi har derfor tatt ut en saueeier som har dobbelt så høg tapsandel (40 prosent) som den som hadde nest høyest tap (23 prosent) i 2008, og kjørt analysene også uten dette caset. Dette påvirker ikke resultatene nevneverdig. Vi finner dermed heller ikke støtte for at det er en sammenheng mellom andel radiobjeller og tapsprosent i det datamaterialet vi sitter med. 4.4 Drøfting av funn Vi finner ikke støtte for at det å ha radiobjeller påvirker tapsprosenten i besetningen for den enkelte saueeier. Dette kan ha flere årsaker: Radiobjeller på en eller flere sauer i en flokk har generelt sett ikke den forventede tapsreduserende effekten Det er ulikheter i rovdyrsituasjon, vær/klima og andre forhold mellom de fire årene vi ser på, som skjuler/utligner effekten (tidsserien er for kort) Effekten av radiobjellene er der kun når en har bjeller på alle eller nesten alle dyrene Teknisk svikt og ustabilitet/upålitelighet i radiobjellene ødelegger effekten av radiobjellene Dårlig mobil- og satellittdekning ødelegger effekten av radiobjellene Med et utvalg på 26 personer og en tidsserie på kun 4 år (to med og to uten radiobjeller) kan vi ikke si særlig mye generelt sett om den tapsreduserende effekten av radiobjellene. Vi vet for eksempel ikke om forskjellen i gjennomsnittlig tapsprosent for utvalget mellom årene skyldes radiobjellene, ulike rovdyrsituasjoner de to årene eller normal årsvariasjon. Her ville det vært veldig interessant å se på tverrsnittsdata som omfatter også saueeiere i de samme områdene som ikke har radiobjeller på sauene sine i det hele tatt. Det vi finner bekrefter imidlertid funnet det vises til i kapitlet fra Nord-Trøndelag i SLF sin rapport fra Nasjonalt beiteprosjekt i 2009 (SLF 2009). Her fant man heller ingen tapsreduserende effekt av radiobjellene. Med bakgrunn i erfaringer fra utredningen vi er i ferd med å gjøre for SLF om elektronisk overvåkning på utmarksbeite, er det en god del tekniske og dekningsmessige problemer med radiobjellene som kan påvirke resultatene. 60 av 110 respondenter i undersøkelsen skriver om problemer relatert til stabilitet og pålitelighet i de åpne spørsmålene om hvordan bjellene fungerer (Haugset, 2010). Dette antyder at en eventuell sammenheng kan være skjult av støy. Dersom de tekniske problemene og mobildekningen var helt tilfeldig fordelt i utvalget ville ikke dette påvirke analysen. Med et utvalg på 26 respondenter kan det imidlertid være skjevheter som påvirker resultatene. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjoner i forhold til tapsreduserende effekt av å ha radiobjeller ut fra resultatene.
23 En konklusjon er imidlertid at dette er et forhold som bør undersøkes ved hjelp av tverrsnittdata fra flere saueeiere i samme område. Dette er registerdata som finnes hos landbruksforvaltningen. Om en greier å finne geografiske områder som beites både av besetninger med og uten radiobjeller, vil det dermed være mulig å undersøke denne hypotesen med tverrsnittdata for 2008 og 2009. I utvalget vårt finner vi heller ingen støtte for at det er en negativ korrelasjon mellom andelen sauer med radiobjeller og tapsprosent. Mulige årsaker til dette kan være: Andelen sauer med radiobjeller har generelt ikke den forventede tapsreduserende effekten Det er andre forhold ved saueeierne i utvalget som skjuler/utligner en effekt (tilfeldig variasjon, utvalget er for lite) Teknisk svikt og ustabilitet/upålitelighet i radiobjellene ødelegger effekten av radiobjellene Dårlig mobil- og satellittdekning ødelegger effekten av radiobjellene Et utvalg på 49 saueeiere er for lite til å trekke konklusjoner, men resultatene antyder at høy andel sauer med radiobjeller ikke har noen tapsreduserende effekt verken i 2008 eller 2009 for utvalget vårt. Figur 4-2 illustrerer at det i 2008 er stor variasjon i tap uavhengig av radiobjellene: De 25 saueeierne som ikke hadde noen radiobjeller i 2008, har en variasjon i tapsandel på 0-23 prosent. Også her må vi ta høyde for at teknisk svikt og dårlig mobil/satellittdekning kan påvirke effekten av radiobjellene. Dersom upålitelige radiobjeller og dårlig mobildekning er helt tilfeldig fordelt i forhold til andel sauer med radiobjeller og tapstall, vil de ikke påvirke analysen. Mobildekning har imidlertid en geografisk systematisk karakter, det vil si at enkelte områder vil ha systematisk dårligere dekning enn andre. En kan tenke seg en sammenheng mellom rovdyrtrykk og mobildekning, gjennom at både rovdyr og dårlig mobildekning er vanligst i f. eks områder langt fra bebyggelse. En kan også tenke seg at saueeiere som vet at deres beiteområder har dårlig mobildekning, investerer i færre radiobjeller av den grunn. Denne konfunderingen vil kunne påvirke resultatene. Fordi utvalget er så lite, skal det lite til for at også teknisk dårlig fungerende bjeller forstyrrer resultatene. Et par saueeiere med både høye tap og mange dårlig fungerende bjeller kan endre bildet. Videre undersøkelser kan gjøres gjennom å kombinere registerdata over tapsandel og data fra vår utredning av elektronisk overvåkning på utmarksbeite som vi gjør for SLF høsten 2010. I dette datamaterialet har vi data om cirka 110 saueeiere, med opplysninger om hvor stor andel av sauene deres som er utstyrt med radiobjeller. Et større utvalg vil føre til noe mer troverdige resultater, men det eliminerer ikke problemet med mulig konfundering på grunn av mobildekning. Her kan det være aktuelt å innhente data fra respondentene i SLF-undersøkelsen om hvor god de
24 vurderer mobildekningen i sitt område til å være, og om de hadde investert i flere radiobjeller dersom dekningen hadde vært bedre. 4.5 Ikke-optimalt testområde Et forhold som muligens forstyrrer bildet i denne undersøkelsen er at radiobjellene kun er brukt på voksne søyer i besetningene i datamaterialet vårt. Dette skyldes at produsenten av radiobjellene ikke har kunnet levere brukbare sendere for lammene, og saueeierne gir uttrykk for at dette har vært et stort minus (Nossum, 2009; Haugset, 2010). Tallmaterialet i Direktoratet for naturforvaltnings Rovbase viser at det både søkes om og betales ut erstatning for mellom 3 og 5 ganger så mange lam som voksne sauer i Nord-Trøndelag. Bjørnen er det fredete rovviltet som antas å foretrekke søyer framfor lam (Knarrum et.al 2006). Med unntak av den ene saueeieren som holder til i Høylandet, er alle besetningene i datamaterialet vårt lokalisert i områder forholdsvis langt fra kjerneområdene for bjørn (jamfør kart presentert i SLF, 2009). Spesielt i Verran, der 24 av de 49 besetningene er lokalisert, har forholdsvis få skader forvoldt av bjørn. Når lam uten radiobjeller drepes av fredet rovvilt, vil det ikke gå noen alarm til saueeieren, og en mister dermed både sjansen til å finne igjen dyret og til å bli varslet om rovdyrangrep som en kanskje kunne stoppet eller begrenset.