inn i et nytt spor KIirnaorkandIingene

Motshtnden Nr. 16 2. september 1994 6. årgang KIirnaorkandIingene inn i et nytt spor De internasjonale klimaforhandlingene lister seg langsomt inn på et nytt og mer konkret spor. De to EU-landene Danmark og Tyskland har tatt til orde for en proto koll under klimakon vensjonen som skal regulere industriland enes utslipp av kar bondioksid. GunnarBolstad Men diskusjonen om en til leggsprotokoll er meget ørn fintlig. Derfor foreligger ikke Tysklands og Danmarks hold ninger i noe konkret forslag. Under forhandlingsmøtet i Geneve som ble avsluttet tors dag denne uken, la Tyskland derimot frem et såkalt (<p051 sjonspapir» der landet redegjor de for sine tanker om en slik protokoll. Og markedsføringen skjedde i kryptiske former. I et av sine innlegg nevnte tysker ne nærmest en passant at de hadde lagt ut et papir bak i salen som de andre delegatene godt kunne ta en titt pa. Selve posisjonspapiret er også meislet utpåen nokså vag måte. Riktignok heter det i do kumentet at industrilandene bør protokollføre en forpliktelse til stahilisering av C02-utslippene på 1990-nivå innen år 2000, slik det allerede er vedtatt i noe mindre forpliktende former i selve konvensjonen. Men for årene etter 2000 er teksten meget rund: «Landene bør for plikte seg til å redusere sine C02-utslipp innen - årx på egen hånd eller i fellesskap med Y prosent.» Sterk kost Men sel denne formuleringen er sterk kost i forhandlingene. De tyske lbrhandlerne sliter både med intern uenighet i re gjeringen og med det faktum at de denne høsten har formann skapet i EU og følgelig mii passe seg for å ga for langt når de kan oppfattes å snakke pa vegne av de andre EU-landene. På den annen side er Tysk land vertsland for den første partskonfiransen lbr klimakon ensjonen i mars neste ar, og er opptatt av at dette møtet skal munne ut i konkrete resultater. I dokumentet drofter også Tyskland et konkret forslag til motorstandard: Alle biler må kunne gå 100 kilometer på fem liter bensin, altså en halv liter pr. mil. Tyskland sjekkerbadevan net med tærne, sier en sentralt plassert kikle i Geneve til N&M Bulletin. Han tror ikke at det vil være mulig å komme frem med et konkret forhandlings forslag til protokoll innen fris ten i slutten av september, som er nødvendig for å få. den ved tatt i Berlin i mars. Derimot tror han at partene vil bli enige om å starte konkrete lorhand linger om protokollen på Ber lin-møtet. - Stor motstand mot en slik pro tokoll er stor blant de andre indust rilandene, og et interes sant poeng er at heller ikke u landene er spesielt interesserte i at i-landene skal ta pa seg forpliktelser, fordi det i neste omgang vil sette krav til u landenes egen energipolitikk. Mange u-land foretrekker å ha en slik situasjon to skritt foran seg, sier var kilde. Lise Backer, som leder den europeiske miljøbevegelsens klirnanetiverk (CAN). karak terisererprosessen mot en even tuell protokoll som et «vente og-se-spill» mellom i-landene. Samtidig hilser hun det tyske initiativet velkoinen, selv om det er vagt og utormelt. U-Iand mot Norge Ellers dreide forhandlingene seg blant annet om finansier ingsmekanismer. Det går sakte fremover, men delegatene gjor de fremskritt blant annet når det gjaldt konvensjonspartenes instruksmyndighet overfor fi nansinstitusjonen GEF. Like dan begynner gemyttene å roe seg når det gjelder rapporte ringsmekanismene, blant an net i diskusjonen om hvem som skal få lov til å være med i evalueringen av de nasjonale rapportene. Norge fortsetter å promote re felles gjennomforingsmek anismer som gjør det mulig a hente C02-gevinster ved in vesteringer i utlandet. Norge får støtte fra liere andre euro peiske land, men møter mot stand både fra u-land og miljøbevegelse. I en uttalelse fra CAN heter det blant annet at tiltak i utlan det ikke skal kunne bokføres som gevinst fir vedkommende i-land har gjennomført en re duksjon av sine CO2-utslipp på minst 20 prosent. Europa skal kartlegges 3 Kina lokker miljobedrifter side 4 EU kan bestemme norsk artsvern side 5 MangeIulle planer om norsk mangoid side 7 Oko-melk kommer på salg i Oslo side 10

uansett 2 Nr 16. 2. september 1994 Nr 16. 2. september 1994 3 Natur&Miljø Gjestekommentar Norges Naturvernforbund Ansv. red: Gunnar Bolstad Red. sekr: Ole P. Pedersen Telefax:22 71 56 110 Postboks2ll3Grünerlokka Annonsertlf:22 71 9220 0505 Oslo Annonser fax: 2271 9238 Bankgiro:1720.05.00717. Produksjon: Gan Grafisk. Postgiro: 0803 50911602 Trykket pa Cyclus, 100 E post: prosent resirkulert papir. naturvern@oslonett.no Neste kommer Telefon: 2271 5520 16september 19911. En tom i øyet Det finnes noen mennesker miljovernet helst burde styrt unna. Flere av dem sitter som kjent i regjeringen. Gunhild øyangen er en av dem. IlØpet av de siste manedene har Natur& Miljø Bulletin medjevne mellomrorn skrevet om øyangens tilskudd, erstatninger og støtte til tiltak som ødelegger viktige deler av norsk natur. To eksempler: Landbruksdepartementet bruker hvert ar flere penger på skogsbilveier enn en utvidet barskogplan vil koste totalt. Departementet gir også penger til drenehng og dermed Ødeleggelse av viktige våtmarkomrader. Begge eksemplene illustrerer hvor absurd verden kan være. Mens Thorbjorn Færre medlemmer Thorbjørn Berntsen Miljø vernminister Resirkulering av papir, batte risortenne. lijeinmekomposter ing og k1op av miljomerkede varer kan sanimenliknes med a fjerne grønn mose pa landrni ner. hevder Steinar Leni i Fram tiden i våre hender i sin bok»l)en lause krigen». Kanskje ligger forklaringen pa at enkelte miljøorganisasjo ner mister medlemmer nettopp i slike pastander. Selvfølgelig mi vi arbeide systematisk med de underliggende, strukturelle arsakene til de store regionale og globale miljøproblemene, men vi kan heller ikke se bort fra at folk naturlig nok er opp tatt av de nære ting. Miljøar beidet foregår ikke i noe vaku um: vi er avhengige av en bred og engasjert folkelig opinion forii fa satt til i livet de tiltakene som skal til. En folkelig opini on skapes ved at enkeltinen nesker og lokalsamfunn blir aktive deltakere og allianse partnere. og at de kan ta fatt i nærliggende utfordringer. Lems budskap kan virke stikk motsatt. Den undergraver folks handlingsvilje og underkjen ner deres makt som forbrukere. Jeg vil vage den påstand at folks miljøengasjement ute i lokalsamlunnene er sterkere enn det sviktende medlemstall i rniljøorganisasjonene gir ut trykk for. Dersom vi ser på veien fram mot et bærekraftig produksjons- og torbruksrnøn ster som en prosess der mange sma og store tiltak mii trekke i samme retning, er det viktig å stimulere dette engasjementet samtidig,som de større system endringene drives frem poli tisk. Det arbeidet Miljøheime vernet står for kan bidra til å PP aktiviteten og dermed styr ke miljøhevisstheten. Det vil også gi seg utslag nar de store trus I ene star pa dagsorden. En del miljøorganisasjoner har brukt nive av sin tid til å lokusere pa myndighetenes mi ljøpol itikk, de harrettet sterk kritikk mot oss, de har gatt ut i polemikker og hevdet at mye går den gale veien. Det er selvsagt en dcl av miljøorganisasjonenes rolle å være slike vaktbikkjer. Men det er neppe nok for en bred mohilisering. Den kom mer bare gjennom en nær kon takt og oppfølging med lokale krefter. All forandring kom mer nedenfra. som vi sier i arbeiderbevegelsen. Dersom organisasjonene svikter i dette arbeidet, nia de også regne med at medlemmene går trøtte og finner andre arenaer for sitt engasjement. Naturvernforbundethari til legg holdt en høy profil i EU saken, og gått ut med et klart nei-standpunkt. Jeg vil ikke se bort fra at ogsa dette har bidratt til en del avskalling. Nar jeg er fp norsk EU-medlemskap, så er det blant annet fordi jeg fz kjenner at et forpliktende overnasjonalt samarbeid er en for utsetning for a løse de største miljøproblemene. Det holder ikke med proklamasjoner og erklæringer. Malene ma kom mc til uttrykk i et organisato risk og arbeidsført fellesskap. EU er ikke den eneste arena vi må arbeide innenft)r, men det er utvilsomt en svært viktig arena om vi liker det eller ikke. Mange potensielle medlemmer i Naturvernforbun det kan ha samme holdningen. Nå er det ikke alle organisa sjoner som taper medlemmer. Jeg har f.eks. merket meg at Den Norsk Turistforening økte kraftig ifjor, og at de i alle fall holder stand. Organisasjoner som fokuserer på enkelhet, nærhet, som har et tilbud der familier og venner gjør noe sammen, som arheider for å verne om natur og kulturmin ner de vinner terreng. Dette forteller meg at menneskene legger aktivt vekt pa nye verdivalg, og at verd ivalgene kan bli de mest sentrale spørsmalene inn i neste arhundre. Dette er en debatt jeg vil hilse med gle de, og som kan få stor betyd ning i arbeidet med å endre de dyptgaende miljøproblemene. Sldpsredere må betale or oljesøl Skips redere får nå ubetinget erstat ningsplikt ved ulovlige sol av bunkersolje innenfor Storbritanni as tolv mils grense. Norge har forelopig ingen planer om en tilsvarende regel. Jon K. Berg Etter Braer-ulykken ved Shet landsttyene seiler det ellers så forsiktige Storbritannia opp som et i oregangsland innen skipsfart og miljø. I (len offisi elle Donaldsun rapporten ble (lei JO foreslatt en lang rekke tildels radikale tiltak tor å be dre sikkerheten langs den bri tiske kysten. Na har (len nye skipsfart sministeren. Lord Goschen. begynt ii omsette Donaldson forslagene til vedtak. l:orsi fikk han etablert en s v :irtel iste over skip som ble holdt tilbake pa grunn av manglende sikker hetstiltak. Na vil han altså inn fwe ubegrenset erstatninsplikt ed utslippa hunkersolje. ifol ge Llod s List. Utslipp av bunkersolje kan ha alvorlige miltokonsekven ser, dels lordi det kan være snakk om meget store meng der, opptil flere hundre tonn olje. og dels lordi det ikke sjel- (len er blandet inn spesiiilavfall i oljen. Langs norskeky sten har det vært flere uhell der store mengder hunkersolje har gri set til striindkanten. Aktuelt i Norge I Norge er det i dag begrenset erstatningsansvar ved utslipp av blinkersolje. Prosjektleder Jens I lenning Koefoed i Sta tens forurensningstilsyn (SFT) siertil N&M l3ulletin at det ved flere anledninger har skjedd at kosinidene ved opprenskning etter en ul kke har o versteget den begrensede erstatnings plikten, In ubegrenset erstat ningsplikt i Norge v ille der med ha fort til kte kost nader for (le skipene som har vært in n blandet i o I jesol Men Koeloed sier at norske myndigheter ikke har planer om a inniore en tils v arende regel som Storbritannia na har vedtatt. Imidlertid tror han at dette temaet v il komme opp pi dagsordenen i den internasjo nale skipsfartsorganisasjonen (IMO). siden sa tunge aktorer som Storbritninii og lisa il lerede har mnfurt ubegrenset e rstat i ngsan svar. Reglene For dårlige Nar det gjelder innblanding av spesiala v lll i bunkersoljen, sier Koefoed at de internasjo nale reglene lor (lette i dag er for dirlige. Men til høsten ven tes det at (lei kommer et forslag i IMO om å stramme inn regle ne for bunkersoljek v aliteten. Et vedtak om dette kan komme i 1995 eller 1996. For øvrig er kvaliteten pi bunkersoljen i dag regulert av internasjonale stan dirdiseringsregler t ISO). men det har vist seg ikke a være tilstrekkelig. I Storbritannia er skipsrede re og iorsikringsselskaper uro lige for Lord Goschens nye utspill. Men de mener at erstat ningspliktcn fortsatt vil være begrenset, pa bakgrunn av Lon don Begrensningskonvensjo nen av 1976. avtale mi være klare. De første tidsiristene gjelder kartleggin gen av naturens talegrenser for surhet. I dag finnes slike kart bare for svovel, og (le skal nå utvides til å gjelde alle forsur ende elementer. Deretter skal overgjødslingen (eutrofiering) kartlegges. 11995 bør vi nok se hvil ken vei (lei gir. Min tolkning er at om man da ser at landene mi redusere utslippene sine med 70 80 prosent for a kom me i mil, sa kan det ikke være galt a ga raskt i gang med et inellomsteg. for eksempel 30 prosents reduksjon, sieragren.

Kineserne Det Kina Norge Rent 4 Nr 16. 2. september 1994 Nr 16. 2. september 1994 5 Børre Pettersen møter motbor Borre Pettersen har kommet i en vond klemme kort tid for han slutter i jobben som statssekretær i Miljoverndepartemen tet (MD). Uansett utfallet av veiplanene ved Tovdalsvassdra get vil han få kjeft. har ved flere anledninger skrevet om korn munedeiplanen for \ eitraseen Ardalsstøy Rekedalen som er godkjent av fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder, men som statssekretær Børre Pettersen satte foten ned for. I forrige utgae av N&M Bulle Regnskog i fare Myndighetene i Colombia sier at landets regnskog kan bli ut ryddet i løpet av 15 ar. hvis ingenting gjores for i stanse kvegfarmere og tømmerhogge re. skriver Reuter. Regnskogen i Colombia er verdens nest største Økosystem i antall arter. Fernando Casas Castaneda, som leder et prosjekt for a stu dere mater i beskytte regnsko gen pa, sier at 40 prosent av ornr:idet allerede er ødelagt. tin skrev vi at Pettersen nok ikke har uttalt seg i samr:id med eget departement da han offentlig slo fast at MD vil si nei til. eiplanene. Na har han fatt problemer med eeue fylkespartier. som mener at Pettersens skrinleg ging a\ prosjektet har vært en stor politisk belastning. Det signaliseres at Pettersen vil fi problemer med l Ikeslagene i Telemark og Aust-Agder, som har invitert parti lederen og part sekretæren til møte for a diskutere bemtidige rutiner. En varig stopper Ifølge Agderposten kan denne kritikken av statssekretæren føre til at veiprosjektet likevel blir fullfort. Dersom dette skjer, vil Pettersen møte kraftig kri tikk fra naturvernorganisasjo nene. som hele tiden har ment Som det første landet la Kina i juli fram en konkret oppfølging av den internasjonale avtalen fra Rio-konfe ransen. Landet har prioritert 62 miljopro sjekter til en verdi av rundt 26 milliarder kroner. Nå forsøker Norges Eksportråd å vekke interessen i det norske næringslivet og hos norske myndighe ter for å engasjere seg i Kina. N&MBuI!etin utgjor rundt en ftmtedel av verdens befolkning og besetter syv til atte prosent av erdens areal. Merenn noen blir de rammet av forurensing av luft og vann. befolknings vekst og naturinngrep. De har derfor tatt en okt bevissthet om at okt økonomisk vekst ma ga at inngrep i omridet rundt dci vernede Tovdalsvassdraget mi forh i ndres. N at ti rvern forbun det stiller seg ogsi sporrende til hvordan uttalelser fra en statssekretær skal tolkes i frem tiden. Oppsikts vekkende ville være uholdbart der som ulvetyd ige. gjentatte utta lelser fra en statssekretær i en konkret sak ikke er til i stole pa. Fn statssekretær skal ikke offentlig gi uttrykk for person lige meninger, men til enhver tid uttrykke departementets syn. Vi forutsetter derfor at MD vil sette en varig stopper for veiplanene i øvre Tovdal og ta initiativ til opprettelse av et landskapsvernomrtide eller lik nende, slik de tidligere har ut trykt ønske om. sier fagkonsu htincl i htind med ti løse miljø problemene. sier Norman Weisz i Norges Eksportrad. Rtidet invilerer na hade iia ri ngsl ivet og myndighetene til ti engasfere seg i (le kinsesiske plane har lagt fram en plan som inneholder 62 sentrale mi Ijoprosjekter, og inviterer utenlandsk industri, investerin ger og kapital til ti delta i dette arbeidet. Kineserne vil selv sta for 50 prosent av finansiering, mens 40 prosent er a beregne som Itin og ti prosent som ga ver, forteller Weisz. Omfattende planer har hade ekspertise og teknologi som gjør oss interes sante forkinsesiskemvndighe ter, sa vi mener næringslivet burde gripe denne muligheten til i komme inn pa et nytt rnar ked. I tillegg ønsker vi a utfor dre det norske virkemiddelap paratet til ;t engasjere seg. Relent Thor Midteng i Naturvernforbundet og legger til: har registrert at lokale Ap politikere vil ha et mote med den politiske ledelsen i partiet. Vi tar dette til etterret ning. men forutsetter at møtet bare vil dreie seg om en gjen nomgang av interne rutiner og ikke denne konkrete saken. Det ville være høyst oppsikisvek kende, og savel faglig som po litisk uforstaelig, om statsra den tar avstand fra sin egen statssekretær, mener Midteng. Fra administrativt hold i MD far gjentatt tid ligere beskjed: departementet ikke vil uttale seg om denne konkrete saken før det har latt inn planene fra Bygland kom mune. Først davil departemen tet bestemme seg for om det vil stanse veiplanene eller ikke. aliteten er at Kinas miljopro blemer er globale miljoproble Kineserne har lagt opp iii prioriterte omrader. blant an net bærekraftig jordbruk, ren energi, ren produksjonstekno logi og bevaring og bærekraf tig bruk av naturressurser. vann og ren luft vil sam men med avfallsproblema tikken stti sentralt i den kine siske planen. Dette er omrader der Norge har mye a bidra med, og det burde gi mulighet for lnnsomme mi Ijøleveranser, mener Weisz. Norges Eksportrtid ved Nor viron har selv engasjert seg ved a opprette et prosjekikonlor i EU kan bestemme norsk artsvern Hvis Norge blir med lem av EU, vil EU kommisjonen ha myndighet til å kreve okt vern i Norge for å sikre truede arters leveområder. Norske myndigheter har imidlertid så langt ikke vurdert om dette vil komme til å skje. Jon K. Berg Naturvemsaker er ikke en del av EØS-avtalen. Ved et LU medlemskap ;iksepterervi EUs regelverk for vern av natur og fauna. Imidlertid er de viktig ste vernebestemmelsene sprun EU skal bli en økologisk modell for resten av verden, sier den tyske miljøvernministeren Klaus Töpfer i anled ning at Tyskland innehar presidentvervet i EU dette halvåret. Tøpfcr har en lang ønskeli.s te for miljopolitikken i EU. Blant annet sier han ifølge Chernical Business Nevvsbase at EU ma praktisere en trover dig klimapolitikk, med en fel les energi eller C02-avgift. Men det er langtfra ønskelisten til virkeligheten. Det ble illustrert 27. juli da finansmi get ut av konvensjoner som btide Norge og EU forlengst har un dertegnet. Det er blant annet Bern-. Bonn-. CITES-. og Bio diversitetskonvensjonene. Det er dernied de samme prinsip pene torlorvaltning som ligger til grunn bade i EU og Norge. Verneområder EU-landene holder n:i pa med a lage en liste over særskilt vern av forskjellige naturtyper for i sikre truede arters leve omrader. Listene skal godkjen nes av en egen komiti under hahitatdi rektivet som EU-kom misjonen har nedsatt. Hvis Norge blir EU-rnedlem er det dermed teoretisk mulig at kommisjonen krever Økt omrtidevern i Norge utover det som allerede er vernet. Rapport til kommisjonen Men kontorsjef Vernund Jaren i Direktoratet for naturforvalt ning (DN) sier at norske myn digheter foreløpig ikke har sett pa kriteriene som kommisjo nen setter for slikt vern. Dess uten vil sannysnligvis denne prosessen i EU ikke være fer nistrene i EU sa et utvetydig nei til en felles CO:-av gift. Fi nansministrene uttalte at ek sisterende skatter ma brukes for ti redusere miljøprobleme ne. Det er ikke aktuelt ti indtro clusere nye avgi fler, ble det sagt. Konimisjonens utfordring blir nti, ifølge Tlie Economist, ti finne ut hvordan de eksiste rende skattene kan brukes for ti fanedco2-utslippene. Den kan enten utvide eksisterende av gifter pa bensin, fyringsolje og diesel til a gjelde alle former for energibruk. inkludert kull og gass, eller sa kan den oke eksisterende avgifter. dig tør etter ar 2000. En endring ved et medlem skap er at Norge annethvert ar vil matte rapportere til komini sjonen om hvordan unntaksbe stenimelsene praktiseres. Ifølge Jaren ville ikke kommi sjonen ha reagert overfor norsk forvaltningsraksis i dag. Men den kan reagere hvis unntaks bestemmelsene brukes for libe ralt. Kommisjonen som alliert En annen konsekvens av med lemskap. er at enkeltpersoner eller organisasjoner kan klage til kommisjonen hvis de mener at norske myndigheter forval ter truede arter pa en mate som strider mot de felles EU-regle ne. Kommisjonen skal da sette i gang en

Involveringen Nore P,i Prosjektet Jeg Atomkraffverket Beregninger Det 6 Nr 16. 2. september 1994 Nr 16. 2. september 1994.7 Europabank vil støtte ny atomkrat Den europeiske inves teringsbanken (EBRD) vil støtte utbyggingen av et nytt atomkraft verk i Slovakia. Norge og Østerrike går mot planene, og vil heller legge ned atomkraf ten. Saken skal opp i EBRD5 styre. Ole P. Pedersen Atomkraftverket Mochovce i Slovakia er et av en rekke dar I ig sikrede atomkraftverk i Europa. Na arbeider slovakene med a bygge et nytt kraftverk, som ifølge planene skal erstat le det gamle. Foralullføre kraftverket har SlovakiasçlktEBRDomeil;tn. Denne spknaden diskuteres mi mellom landene som er med i EBRD. og saken skal opp for bankens styre. sannsynligvis senere i ar. er mot flere atom kraftverk i Europa. I stedet vil vi prøve a fa dem nedlagt. Der for har vi ikke gitt var støtte til dette prosjektet, forteller Mor ten Thorp, konsulent i Uten riksdepartementet (UD) til. de telefonkonferansene slyrekontakiene har hatt om denne saken, har vi hatt en veldig restriktis holdning. Vi står sterkt på våre betingelser. sier Thorp. Norge vil ifølge Thorp bare støtte prosjekter hvor nialet er å ta reaktoren nedlagt. Kontro versielt i atomkraft verk eret kontroversielt emne i E13RD, sier Norges eksekutiv direktør og sty remedlem i EBRI). Helge KriHgstad. til. har foreløpig ikke kommet til styret. og det eneste v i forelopig har fått er nnspill fra forskjellige organi sasjoner. blant annet mi Ijøver nere. Na skal det vwre en såkalt «public noti fication» (horings runde) om saken, hvor infor masjon blir sent ut. Jeg vet ikke nar saken kommer opp for sty ret, sier Kringstad. Kritisk En av kritikerne til prosjektet er Verdensbanken. Kringstad mener det er rart at bare EBRD skal engasjere seg i aiomkraft verk. forstår (lei slik at Ver denshanken ikke ser noen rolle i å finansiere itomkraf tverk. Siden EBRD eren mye mindre institusjon med fierre ressurser er banken m e mer sarliar oi negativ kritikk enn Verdens banken, mener Kringstad. Demonstrerer Internasjonale miljøs ernorga nisasjoner har ogsa engasjert seg sterkt i kampen for a stanse Moehovee verket. I juli ble tre ( ree n I ae e dem on s tra n ter skadd i sammenstøt med sik kerhetsvakter ved Mochovce. For to uker siden var miljø vernorgani sasjonen i møte med Slovakias rniljøverndeparte ment, hvor Greenpeace la fram en meget kritisk rapport om atomkraitverket. ved Mochovce ma bli ferdig, fordi en energimangel vil gi andre land muligheten til å e inn flytelse pa S lovak ja, sa ni i Ijø vernminister Juraj 1-Irasko et ter møtet med Greenpeace til nyhetsbyraet Reuter. - Mangelulle planer om mangold Departementenes delplaner for bevaring av biologisk mangfold tar ikke konkret stil ung til viktige prinsip per i Riokonvensjo nen. Kritikken kom mer fra Fridtjof Nan sens institutt, som i en honingsuttalelse sier at delplanene ikke tar opp problemene rundt fordelingen av fordelene ved å ut nytte genressursene. Signysvendsen Delplanene skal ligge til grunn for regjeringens nasjonale handlinsplan for be aring og b;erekraftig bruk av biologisk niangfold. og har mi vare ute pa horing. ene ho ednialet i kon vensjonen var heviring av bio logisk niangfold og bærekraf tig bruk. Det er (lette punktet departementene har konsen trert seg om. Det andre hoved malet om rimelig og likeverdig flirdeling av fordelene som fol ger av utnyttelse av genressur ser, er helt utclatt. Vi synes det er kriiikkverdig dersom depar tementene utelater en a (le to hovedmalsetningene i konven sjonen i sin handlingsplan, si er Kristin Rosendal i FNI i en koninientar til N& NI 13 u I leti n. Høy Fortjeneste tilsier at land brukssektorens firtjeneste pa bioteknologi vil beløpe seg til omlag 100 milliarder dollar innen år 2000. Verdien av glo bal handel med plantebaserte larmasnytiske produkter ble beregnet til omlag 20 milliar der dollar allerede i 1 Ø0. I praktisk politikk vil fordeling stiltak blant annet knytte an til in le rnas jon a I han de I ine I ge netiske ressurser. Norge har gjennom hele Rio-prosessen støttet u-landenes krav, og det er derfår merkelig hvis vi ikke olger opp pa hjemmebane med i inkliidere fordelingen av for delene ved genressurser inn i var nasjonale handlingsplan, mener Rosendal. MD Følger opp Il çilge radgiver Erik Steineger i Mi ljoverndepartementet (MD), har MI) i samarbeid med Uten riksdepartementet allerede star tet diskusjonen rundt et eget kapitel om internasjonale for hold. tar kritikken fra INI alvorlig, og er enig i at denne delen ikke br utelates i den endelige handi ingsplanen. Vi vil derfor lage tillegg som tar opp denne type problemst il ho ger. og vi vurderer hvordan vi eventuelt kan trekke inn res sursmiljoene i dette arbeidet. sier Steineger. Miljøstandard i EU? Generalsekretæren i Det Europeiske Miljøbyrået (EEB) ønsker standardiser le miljørapporter fra næ ringslivet. Det skal gjøre det lettere å sammenligne mil jøtiltakene i de ulike bedrif tene, og å føre pålitelig sta tistikk over utslippene, skri ver Chemical Business Newsbase. HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforretning Gjennvinning av bilvrak, hvitevarer, datautstyr og alle andre typer stål og metaller. HELuK TEIGEN.AS POsTBOKs 2, LOESMOvEIEN i 3301 H0KKsuND Tif: 32 75 36 22 Fax: 32 75 44 84 Matkvalitet - etikk - clyreomsorg Storfebondens avisorganisasjon arbeider for ei norsk ku med - bedre helse - bedre fruktbarhet - god mjølk og godt kjøtt Vi lytter gjerne til forbrukernes ønsker NORSK RØDT FE Postboks 4123, 2301 Hamar Samvirkeorganisasjon for 29000 norske kubønder VESTA LIVAS støtte, Noiqes lvatitri erizforbund som i årfyller 80 år rq.jl vesta osikrfng

20. Stamveien Tidligere Så Poenget heller Veimyndighetene 8 Nr 16. 2. september 194 Nr 16. 2. september 194 9 IPCC kritiserer useriose kliniadebattanter FNs klimapa nei (IPCC) går hardt ut mot de useriøse deltakerne i klimadebatten. Debattantene bygger ikke alltid på solid vitenskap, sier IPCC. i en pressemelding beskriver panelet hvordan deres eget arbeid leder frem til vitenskapelig konsen sus. Teoriene om globale klimaend ringer som følge av menneskeskapte Litsl ipp har vært utfor DØNNsKI Videregående skole AGRO FELLES 5 LAKTE R I AVFALLSBEHANDLING TLF: 089 40 655* AvfoIIsnnsornIirig og spesialovfollsmottok. SEN.J..vFALLSELSK.P BA aoinhigen, 9300 F9nsnes MELBu Videregående skole dret fra flere hold. IPCC mener at bide skeptikere og «alarmis ter» kjemper om sympatien hos sanlige folk og at begge sider utnytter «tikti» til sin fordel. Pressen spiller en sentral rolle denne debatten, men er sjel- (len i stand til ii analysere kva hteten pa debattutspillenc. mener IPCC. Omstendelig prosess Som en kontrast til letts inte utspi Il beskriver IPCC hvor dan deres eget arbeid foregar. 2500 forskere pa ulike klima iel ate rte fag lei ter er na in vo 1 vert i den vitenskapelige arbei det for å finne ut hva som skjer med det globale klimaet og h a som eventuelt kan gjøres for å forhindre dramatiske endrin cer. Forskningsresultatene som behandles av IPCC har i ut gangspunktet vært publisert vitenskapelige tidsskriher og har vært gjenstand for bred vi tenskapelig debatt for (le kom mer opp i en av IPCCs tre ar beidsgrupper. For hvert av ka pitlene som skal skrives, ned setter arbeidsgruppene et re daksjonsutvalg pa opp til fem medlemmer der de ulike vitenskapeligc synene skal være re presentert. Dernest blirarbeids gruppenes utkast til konklu slon sendt ut til nye høringer blant hundrevis av eksperter på feltet. Til slutt blir rapporte ne behandlet i fora der ogsa regjeringsrepresentanterdeltar. Kommer riipport IPCC fremholder regjerings (leltakelsen som viktig fordi den gir bred internasjonal aksept HV det vitenskapelige grunnla Miljokulender 4. 13. september: FNs kon feranse om befolkning og ut s ikling arrangeres i Kairo. 15. 16. september: Miljø bykonferansen i Kristiansand. arrangert av MD og Kristian sand kommune. 15. 16. september: NIF. NlTOog SkFarrangerermil jodagene i Bergen med temaene «mi Ijovennl ig skipsfart» og «hav og kystovervaking». 16. 20. september: En in ternasjonal emballasje mes se, Tokyo pack 91 arrange res i Tokyo. Japan. 19. september: NOR get. IPCCs første hovedrapport ble lagt frem forut fhr den in ternasjonale klimakonferansen i 1990. Na arbeides det med neste hovedrapport, som er be rammet til slutten a 1995. IPCC vil imidlertid offentlig gjøre en spesialrapport fr partsmøtet under klimakonven sjonen i Berlin i mars neste ar. slik at delegatene skal kunne være oppdaterte nar det gjelder lorskernes viten pa omradet. SAS arrangerer spesialav fallskonferanse i Sandef]ord. 26. september 2. oktober: Naturvernforbundet avholder aksjonen «GrØnn handling» mcd blant annet stands uten for butikker. 26. september 6. oktober: Europeiske NGOer in iterer til alternativ Verdensbank markering i Madrid. 28. september 1. oktober: Alliance for Northern Peoples for Environment and De velopmcnt (ANPED) holder sitt arsmøte i Madrid. Rjemisk.Tortuiu( - Staniveier til liten lokal nytte Høye standard, høy fartsgrense og få avkjørsler fører til at lokalmiljøene bare blir gjennomkjøringstrase er uten mulighet til selv å bruke stamveie ne. Dette fører til at lokalsamfunnene må sørge for egne lokale veier i tillegg til de nye, og dette fører til unød vendige naturinngrep. Amanuensis i miljofag og nestleder i Naturvernforhundet i Sogn og Fjordane, Eli Heiberg, har flere kritiske kommentarer til den måten stamveinettet blir gjennomfort på. Hun viser blant annet til stamveien mellom Oslo og Bergen, der Lærdal er ett av lokalmiljøene som ikke far benyttet den nye veien. Få Fordeler blir med sin høye hirtsgrense og mangel pa av kjøringsmuligheter ikke et til bud til folk i Lærdal. Lokalbe folkningen blir henvist til a bruke den eksisterende riksve gen. Kravet om høy standard hirer til at man bygger nye vei er framfor i utbedre de eksiste rende, samtidig som man ikke kan la veien følge naturens kurver og svinger. Dette betyr flere og mer alvorlige naturinngrep og mer arealbruk, me ner l-ieiberg som spar at dette vil føre til flere konflikter. dro lokalbefolk ningen nytte av nye veiprosjek ter. Nå opplever (le stor sett bare ulempene ved at veiene tar arealer. Jeg har eksempler der naturvernere og grunneiere har gatt sammen i protest mot vei planer nettopp pa grunn av dette, sier Heiberg. Hun mener losningene ma ligge i a utbedre eksisterende veier, la standar den og farten være noe lavere slik at naturinngrepene blir mindre og ii gi lokaltrafikken mulighet til ;i benytte (le nye veiene. Sikkerhets spørsmål Jan Martinsen i Vegdirektora tet er enig i Lit den høye stan darden pa stamveinettet kan føre til konflikter med lokalhe folkningen. Flan vektlegger på sin side betydningen av høy og jevn hastighet for i få flyt i trafikken og at sikkerheten for ringes ved avkjøringsmulighe ter. høy standard blir prio ritert framfor natur? med stamveiene er å frakte folk og gods over lange strekninger på en hurtig og sikker måte. Norge er slik at det ikke illtid lar seg gjøre å ta hånsyn til naturen ikke når veier med lav standard blir bygget, sier Martinsen og leg ger til: Ønsker i størst mulig grad i frigjøre stamveinettet fra eksisterende veier, og la lokaltrafikken fortsette pa de lokale veiene. Denne tankegan gen er selvsagt ikke helt firkan tet. men sees i sammenheng med lokal trafikkmengde og andre forhold. Lokalbefolk ningens eventuelle kritikk skal komme frem tinder planpro sessen, men det er ikke alltid at protestene blir hørt. Skulle vi ta mer hensyn til lokalhefolk ningen. ville resultatet kunne bli veier nied avkjøring til pri vate veier, en fartsgrense på 50 kilometer i timen og med dår lig sikkerhet, mener Martin sen. får det heller ikke alltid som de vil, og må til tider slå seg til tåls med kompomisser. sier Martinsen. Han innrømmer likevel at stam veiene med sin høye standard ser ut til å inne igjennom ide fleste tilfellene. Sjostjeruer, Asteroidea, ktasse iv pigghuder som har flat, stjerneformet etter frnkantet kropp med sugefotter på undersiden av armene. Munnen sitter midt pa undersiden og fbrer inn til en sekkformet mage. De fleste sjostjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at de kan danne en n stjerne fra en enkett arm, I norske Farvann finnes ca. 40 av ca. 2000 arter. Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tar pulsen på havmiljøet ved å fungere som et slags miljøtermometer. Der de finnes er det sunne omgivelser. Vi som har vårt virke i tilknytning til havet forstår hvor viktig det er å ta vare pa det miljøet som er grobunn for alt iv. NORGES REDERIFORBUND Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo. Telefon: 2241 60 80. Telefax: 2241 5021. OSLO PRIVATE GYMNAs KAVLI Allmennings Forbundet PALS A/S MYHRE AS OTTA Videregående skole City Syd Renovasjon og Container utleie A/S

A,di Eiendo,,, Sot - De Sammenlikningen -- Mange 10 Nr 16. 2. september 1994 Nr 16. 2. september 1994 11 NSB Biltrafikk NORSK VEKST Moller-gruppen Voikswgun - Ch,ysle, lodu04ri - - - Skod - FIn.ns Freia Marabou Sucharda.s v ALCÅTEL 81(85 I lik KONSERNIT R IFI(E (1 5(51(9(5(1 (I FOR V [LAN(565L[ 011 I1 Arendals Vasdrags Brugselerforening L,r,gbr 1,, 21. Po6,k, 121. 4841 Vr,,,d,( 041)26 050. V),, 1 041)24 791 Stor-Oslo Lokaltifikkas For Hverdagens Milj øaksj onister I! BRATTVAAG )( )chir H For lite oko-nielk? Fra november skal forbrukere i Osloområdet få tilbud om øko-melk. Men det er stor sannsynlighet for at etterspørselen vil være langt større enn de litrene øko-kuene klarer å produsere. I Danmark selges det ukentlig 440.000 liter øko-melk noe som pa langt nær er nok for å tilfredsstille etterspørselen. I Noree skal Norske Meieriers Landsforbund (NML) sørge for $00.000 liter per ar. Det spas at det allerede i utgangspunktet er en langt høyere etterspørsel enn det tilbudet klarer å mette. ser ikke bort ifra at Viltnemnda i Halden har kommet med et nytt tilbud til kommu nens trafikkskoler. Kommende bilsjåfører kan få undervisning i hvordan de skal opptre dersom de kjører på elg eller annet vilt. Av erfaring et viltnemdene i kommunene at la sjåfører vel hvordan de skal handle dersom de kolliderer med elg eller ra d r. Viltnemda i 1-lalden tror det er mye å hente ved a ga inn i trafikkskolene og tortelle de vordende sjaførene hva (le hør gjøre dersom ulykken er ute. Og signaler fra trafikkskolene sa langt virker positive. lerreste bilførere vet hva (le skal gjøre dersom de kjører pa og skader en elg eller annet vilt. Det er sjelden (le klarer å oppfatte hvor pakjør selen skjedde og aller minst hvilken retning det skadde dy ret løp vekk i. Dersom føreren hadde kunnskap og visste at ettersp(irselen vil være langt høyere enn den mengden øko melk vi kan tilby i starten. Arsaken til dette er at (let faktisk ikke finnes nok melk som kom mer fra økologiske bønder. I (i bønder har til mi meldt sin in teresse forå levere øko-melk til hutikkene i Oslo-området, og dette er sannsynligvis for få. Vi ma vente på at flere bønder legger om sin produksjon til økologisk drift dersom vi skal kunne tilfredsstille en eventu ell stor etterspørsel, sier Tom Hjøre i NML. Dyrere med Dan mark er imi(llertid ikke helt reell. For det første har danske meierier flere produkter på markedet, sa som yoghurt og flere melke-typer, og disse pro Underviser i viltulykker slike opplysninger er viktig for viltnemda som skal finne dy ret, ville mye arbeid og unødig lidelse vært unngått. Viltnem da har som oppgave a finne det påkjørte dyret og eventuelt avlive det dersom skadene er sto re. Det er viktig at hiifrerne vet at de skal melde fra og hvilke opplysninger vi trenger. Det er bakgrunnen for at vi mi tilbyr trafikkskolene undervis ning, sier sekretær i viltnemda i Halden, Svein Roer. pnsker selvsagt også undervise i hvordan denne ty pe ulykker kan unngas. duktene har vært på markedet i flere ar og er dermed blitt inn arbeidet. Vi vil i begynnelsen kun tilby en type melk, en mel lomting mellom Il-melk og lett melk, og (let kan ta en tid før lorbrukerne er klar over tilbu det, mener Bjøre. 1-lan opplyser videre at NML vil selge ko-melken til butik kene lor samme pris som II melken, men regner med at butikkene vil paregne høyere avanse og at lorbrukerne må betale rundt to kroner mer tor literen. Vi vil evaluere salget av melken i mars neste år, og først da kan vi vite med sikkerhet hvordan salget gar, hvilke be hov forbrukerne har og hvor vidt inelken skal selges i andre deler av landet, sier Bjøre. Viltnemda i Ilalden ønsker dette som en prøveordning, og vil selv stå for undervisningen slik at tratjkkskolene ikke blir økonomisk belastet. Savidt Di rektoratet lor naturforvaltning (DN) vet, er denne form for undervisning noe nytt som ikke er lorsøkt tidligere. bilister har ikke kunnskap om viltulykker og hvordan de bør handle. Vi ser derfar positivt pa denne under visningen, sier Johan Daniel sen i DN. Han understreker imidlertid at dette ikke er en oppgave DN vil pata seg. Senterpartiet 6734 ST OLAVS PLASS Industrien engasjerer seg BjørnSveen Fagsjef miljøvern, NHO Dalende medlemstall i Norges Naturvernforbund (NNV) til tross, NHO opplever bredere og mer «rotfestet» mil jøenga sjement i næringslivet enn no en sinne. Rosende omtale fra Statens forurensningstilsyn, utslipps kurver som nærmer seg nulllinjen, sterk økning i Svane merkede industriprodukter, flre ganger flere bedrifter som utgir «folkelige» mi ljøiirsrap porter og større deltagelse på våre rniljøarrangementer enn tidligere år rake motsetnin gen av den utvikling NNV opp lever. Om det hjelper på depre sjonen tilbyr vi gjerne NNV noe av æren for miljøengasje mentet i næringslivet. SKAL DU KJØPE BÅT I ÅR? Besøk BÅTER I SJØEN - den flytende utstillingen for nye og brukte båter i Solvik Båthavn v/hovikodden, Bærum 1. - 4. september Arrangør: SJØEN FOR ALLE AS Huitfeldtsgt. 15, 0253 Oslo Telefon 22 43 04 20 Telefax 22 55 15 60 teri NILS HUGO SAND GOLIAT SHIPPING A/S VAftH Tross stor interesse ser hel ler ikke vi noen grunn til arrangere avslutningsfest for miljøvernet. For næringslivet som samfunnet ellers er der tortsattmer enn nok av miljøut fordringer å bite i. Bedre i Caula I Tiltakene ved Kjøli og Ku lingdal gruver i 1989 og 1990 har medført store re duksjoner i tungmetallnivå ene i vann i Gaulavassdra get, melder SF!. Resultater fra 1993 angir en reduksjon av kobber med omlag 84 prosent og sink med omlag 70 prosent. De vannkjemis ke undersøkelsene fortset ter i 1994. Vern,hkre Veiden! Bestseigeri Norge med eksportsuksess, gir: Miljøvern i praksis Rustfne OSO-beredere r EN0Kog miljøriktige, med en rekke ulmerkelsei bide iproduksfonen, bruk oggfenbruk. OSO Solbakken Milløhus erkiret som Best i Oslo - inneklima og varmegien vinning. Miniseminarer om markeds rettet miljoledelse Hvis du finner din bransje i seminarkalenderen nedenfor, bør du sette av 3 timer den dagen. Kanh ende får du: ny kunnskap, verdifull inspirasjon, nyttig informasjon og ferske resultater fra miøprosjekter i egen bransje. Seminarkalender for ulike bransjer: 27. sept. Ressurseffektive bygg 4. okt. Mijo og reklame 25. okt. Miohensyn og kredittvurdering i Banker 8. okt. Grønne turistprodukter 22. nov. IT for et bærekraftig samfunn Ring eller skriv for mer informasjon og foreløpig program for de enkelte seminarer. Tid: Etter lunsj. Se program for de enkelte seminarer. Sted: Statens Forurensingstilsyn (SFT), Strømsvn. 96 (vis-a-vis FyrstikktorgetJHelsfyr) Pris: 150, Servering: Frukt og kaffe Pamelding: Bindende pamelding til Grønt Arbeidsliv, tif 22 57 36 00, fax: 22 68 87 53. senest en uke før seminiaret. Arrangør: Grønt Arbeidsliv Grønt Arbeidsliv er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, NHO, LO, Kommunenes Sentralforbund, Norges Naturvernforbund og SFT,

.77 Enten det gjelder turbinoljer, regulatoroljer og isoléroljer, rense- og avfettingsrnidler eller drivstoff, er Statoil din naturlige samarbeidspartner. Med distribusjonsanlegg i alle deler av landet, er Statoil alltid i nærheten. Kontakt oss gjerne for mer informasjon! STATOIL Statoil Norge AS Avd. Spesialprodukter Telefon 22 96 20 00