SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere sammensetninger. Et årsstudium kan senere inngå som del av en bachelor i samfunnsvitenskapelige fag dersom det er ønskelig. Åpne emner samfunnsvitenskapelige fag Årsstudiet åpne emner samfunnsvitenskapelige fag gir deg adgang til ett år med studier av åpne emner innen samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU. Da har du mulighet til å skreddersy ditt eget studium. Siden det er så mange valgmuligheter, er det lurt å få hjelp av en studieveileder til å sette sammen den emnekombinasjonen som passer best. Årsstudiet åpne emner samfunnsvitenskapelige fag kan senere inngå som del av bachelorp i samfunnsvitenskapelige fag. Årsstudier Årsstudium i geografi, samfunnskunnskap, samfunns- og idrettsvitenskap og samfunnsøkonomi består hver av en emnesamling på 60 studiepoeng og er normert til ett år. Hver av disse programmene er bygd opp på bestemte måter, se studieplanene for ytterligere informasjon. Disse årsstudiene gir undervisningskompetanse i den videregående skole. Introduksjonsstudiet i psykologi Introduksjonsstudiet i psykologi er opptaksgrunnlaget til profesjonsstudiet i psykologi og gir ikke undervisningskompetanse i den videregående skole. BACHELORGRAD Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Fellesemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal inngå minst en fordypning/hovedprofil på minimum 82,5 studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng er et mål på studiebelastningen. Normert studiebelastning for en heltidsstudent er 60 studiepoeng pr. år. Fellesemnene For å kunne fullføre et studieprogram ved NTNU må du ha avlagt fellesemnene. De er på til sammen 22,5 studiepoeng og skal fortrinnsvis avlegges tidlig i studiet. I tabellene og beskrivelsene nedenfor vil du finne en nærmere beskrivelse av hvordan disse emnene kan inngå i ditt studieprogram. Ex. phil. på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne primært i første semester for alle studenter ved NTNU. Perspektivemnet på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny med flere emner. Perspektivemnet skal representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Perspektivemnet skal bidra til å gi studenten et blikk inn i en annen vitenskapelig tradisjon og arbeidsmåte og vise andre typer problemstillinger. Emnet skal bidra til at studen-
SIDE 16 tens fagstudium settes inn i en større sammenheng, øke forståelsen for eget og andre fags egenart og gi et grunnlag for senere tverrfaglig samarbeid og for kreativ tverrfaglig kommunikasjon. Ex. fac. på 7,5 studiepoeng. Ved SVT-fakultetet er dette et fag-/eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret og som kan inngå som en del av fordypningen/hovedprofilen. Fordypning (hovedprofil) Fordypningen (også kjent som hovedprofil) er en vedtatt kombinasjon av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Omfanget av fordypningen skal være på minimum 80 studiepoeng eller i praksis 82,5 studiepoeng for studenter ved NTNU. I bachelor i samfunnsvitenskapelige fag skal det inngå en eller to fordypninger, hvorav hver fordypning består av minst 82,5 studiepoeng. Fordypningen er satt sammen av obligatoriske emner og valgfrie emner. I bachelor i politisk økonomi vil fordypningen være en samling av obligatoriske og valgfrie emner fra flere fag. En nærmere beskrivelse av hvilke emner som inngår i fordypningen, finnes lenger bak i boka og under beskrivelsen av de enkelte studieprogram. Bachelorprogram ved SVT-fakultetet Bachelor ved fakultetet har to hovedformer: Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) hvor det innen visse rammer er stor valgfrihet. Bachelor i politisk økonomi hvor det meste av studieløp og innhold er fastlagt på forhånd. Bachelorgradene ved de andre fakultetene kan ha en annen oppbygging og du bør kontakte dem for nærmere informasjon. Det er mulig å kombinere fag fra flere fakultet. Se nærmere informasjon om dette under beskrivelsen av bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag inneholder normalt to ulike fordypninger innenfor følgende: afrikastudier bevegelses- og idrettsvitenskap geografi pedagogikk psykologi samfunns- og idrettsvitenskap samfunnsøkonomi sosiologi sosialantropologi statsvitenskap Mulighet til to fordypninger gir bredde i bachelorgraden og anledning til å velge mellom minst to mastergrader etterpå. Alle velger minst en fordypning når de starter på bachelorprogrammet. Studenten velger sin andre fordypning på slutten av det første studieåret - etter at
SIDE 17 deler av den første fordypningen er fullført. De som for eksempel velger bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i geografi, begynner med faget geografi. De kan senere velge en av de andre fordypningene. I løpet av første semester vil du i samarbeid med en studieveileder ved NTNU få hjelp til å sette sammen en egen fagsammensetning (utdanningsplan). Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med to fordypninger kan framstilles på følgende måte (siste del av fordypningene i siste studieår): Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår B B B B 5. semester høst A A A A 4. semester vår B B B B 3. semester høst Perspektivemne B B B 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Ex.fac A A Ex. phil Merk at Ex.fac. også er en del av fordypningen i fag A. Ex. fac er både et fellesemne og et grunnleggende emne innen fordypningen. I det første studieåret følger du undervisning og avlegger eksamener i det faget som du valgte ved oppstart. Det avlegges også eksamen i fellesemnene Ex.phil og Ex. fac. Det neste studieåret velger du andre fordypning og det avlegges eksamener innenfor denne fordypningen og et perspektivemne. I det tredje studieåret er det valgfritt når du avlegger siste del av fordypningene (høst- eller vårsemesteret), men det er lurt å ta emner fra bare ett fag hvert semester. Dette fordi undervisning og eksamensdager da er koordinert og kollisjoner kan unngås. I studieplanene lenger bak i boka vil du finne detaljerte tabeller som viser hvordan fagene er bygget opp og hvilke emner som inngår. Det vil være mulig å endre noe på oppbyggingen av dette studieprogrammet. Det kan alternativt settes sammen på følgende måte (fullføre en fordypning før en begynner på neste): Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår B B B B 5. semester høst B B B B 4. semester vår Perspektivemne B B B 3. semester høst A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Ex.fac A A Ex. phil Her følger du samme fag i de tre første semestrene og fullfører den første fordypningen før du begynner på den neste. Merk plasseringen av perspektivemnet som her er lagt til det fjerde semesteret. Det vil også være mulig å velge en mer fri variant hvor det inngår bare en fordypning og resten valgfrie studiepoeng. Den kan se slik ut: Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne 5. semester vår Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne 4. semester høst Perspektivemne Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne 3. semester vår A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Ex. fac. A A Ex. phil.
SIDE 18 Det anbefales fortsatt å følge ett fag av gangen og plassering av fellessemnene bør være likt med modellen ovenfor. Denne modellen passer godt for deg som ønsker å spesialisere seg innenfor bare ett fag og for den som ønsker spesielle kombinasjoner av emner de siste semestrene av studiet. I disse semestrene kan du velge flere emner fra det samme faget dersom du ønsker det. Du kan dessuten sette sammen et utvalg av emner fra flere fag ved fakultetet, men også fra andre fakultet eller fra andre institusjoner i Norge eller i utlandet. Det finnes mange muligheter for fagsammensetninger i dette studieprogrammet. Ved slike frie valg hvor det kombineres emner fra flere fag kan det oppstå undervisningskollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdager og det kreves derfor god planlegging. Studieveileder bør derfor kontaktes før det foretas et endelig valg av emner. Bachelor i politisk økonomi Bachelor i politisk økonomi har en oppbygging og et innhold som avviker fra den ovennevnte bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Nærmere beskrivelse av dette studieprogrammet vil du finne lenger bak i studiehåndboka. MASTERGRADER Det finnes i hovedsak tre ulike former for mastergrader ved SVT-fakultetet: Den disiplinære mastergraden er to-årig. For å bli tatt opp til et masterprogram som bygger på lavere grad, må følgende krav være oppfylt: oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, bestått vurderinger i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden spesifisert i studieplanen for det aktuelle masterprogrammet samt oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterprogrammet. Fakultetet tilbyr også fire internasjonale masterprogram. Den udelte mastergraden er fem-årig og studentene tas direkte opp fra videregående skole. 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi er et eksempel på en slik grad. Den erfaringsbaserte mastergraden kan ha en varighet fra 11/2 til 2 år og bygger på yrkespraksis i tillegg til en bachelorgrad eller tilsvarende. Denne graden er beregnet på videreutdanning og kravene til det faglige innhold i bachelorgraden kan være svært vide. PSYKOLOGSTUDIET Psykologstudiet er 6-årig og fører fram til graden cand. psychol. Cand. psychol.-graden danner et grunnlag for å oppnå autorisasjon som psykolog og studiet gir både teoretisk og praktisk opplæring. Studiet er delt i to deler: Introduksjonsstudiet i psykologi som er en egen søkerkategori under Samordnet opptak. Introduksjonsstudiet er satt sammen av ex.phil og ex.fac og nærmere spesifiserte emner i psykologi. Selve psykologstudiet er 5-årig og adgangsbegrenset. Det er karakterene fra introduksjonsstudiet i psykologi som brukes til å rangere søkerne ved opptak. For de studentene som ikke fortsetter på psykologstudiet, er det mulig å benytte introduksjonsstudiet i psykologi som en del av en bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Introduksjonsstudiet går da inn som del av en fordypning i psykologi.
SIDE 19 LÆRERUTDANNING Etter at studentene har fullført bachelor- eller mastergraden som inneholder grunnlag for to undervisningsfag er det mulig å søke opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (ett år). Denne formen for praktisk-pedagogisk utdannelse kan ikke inngå som en del av graden. Dersom du planlegger å bli lærer bør det velges fag som er relevante for læreryrket. Det tilbys også 5-årige integrerte mastergrader hvor både den praktisk-pedagogiske utdannelsen og fagstudiene er integrert (lektorutdanning). Ved fakultetet er det opprettet to slike studieprogram: lektorutdanning i geografi og lektorutdanning i samfunnsfag. Det finnes tilsvarende studieprogram innenfor språk, real- og teknologifagene. Treårig yrkesfaglærerutdanning er et tilbud til studenter som har fag-/svennebrev eller tilsvarende og minst to års relevant yrkespraksis. Studieprogrammet utdanner lærere til flere utdanningsprogrammer i videregående opplæring, og gjør studenten til lærer i sitt fagfelt. DOKTORGRADSUTDANNING Det finnes ph.d.-program tilknyttet de fleste fagområdene ved fakultetet. For å bli tatt opp til en ph.d.-grad, må du ha mastergrad eller tilsvarende utdanning. Det kreves normalt en mastergradskarakter på minst B for å bli tatt opp til på ph.d.-studiet. Studiet omfatter et selvstendig forskningsarbeid som resulterer i en ph.d.-avhandling. Studiet inneholder dessuten en opplæringsdel på minimum 30 studiepoeng, faglig formidling nært relatert til ph.d.-prosjektet og deltakelse i aktive forskningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Når avhandlingen er godkjent, blir det avholdt en prøveforelesning over oppgitt tema og disputas der doktoranden presenterer og forsvarer sitt arbeid offentlig. STUDIEPLANENE Studieplanene er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan fagstudiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studieplanene ved fakultetet bygger på en felles mal og benytter de samme begrepene. Nedenfor vil du finne en kort beskrivelse av oppbyggingen og de begrepene som benyttes. Første del av studieplanen er en generell beskrivelse av faget med forskningsområder og arbeidsmuligheter. Deretter følger en del som beskriver hvordan fagets emner settes sammen. Den tredje delen inneholder en beskrivelse av emnene. Til slutt vil du finne overgangsordninger for gamle studieplaner, gamle emner som overlapper med nye emner og gir reduksjoner i omfang. Vi vil anbefale at du setter deg spesielt godt inn i den delen som beskriver sammensetningen av fagene og i tillegg delen med emnebeskrivelser. Her benyttes enkelte begrep som det er svært nyttig å kjenne betydningen av: Begrep Undervisning: Adgangsbegrensning: Studierettskrav: Forklaring Angir emnets arbeidsbelastning i antall studiepoeng. Normal belastning er 60 studiepoeng i året. Emnet er ikke åpent for alle. Studenter innenfor et eller flere bestemte studieprogram prioriteres. Enkelte emner er kun åpne for studenter som er tatt opp til programmet emnet gis i.
SIDE 20 Begrep Forklaring Undervisningssemester: Angir hvor mange og hvilke semestre undervisningen strekker seg over. Læringsformer og aktiviteter: som inngår, omfanget av dem og hvilke som er obligato- Læringsformer, undervisningsomfang, hvilke aktiviteter riske, f. eks metodekurs, øvinger, praksis, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Angir emner som studenten anbefales å ha avlagt før en melder seg opp i emnet. Forkunnskapskrav: Faglige forutsetninger for å bli tatt opp til emnet. Obligatorisk aktivitet: Angir hvilke ekskursjoner, semesteroppgaver, øvingsoppgaver osv. som studenten må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Frister: Angir frister for innlevering av semesteroppgaver, hjemmeeksamener, osv. Vurderingsform: Faglige krav for å bli vurdert, hvilke aktiviteter som skal vurderes underveis og som skal inngå i sluttkarakteren, organisering av eventuell avsluttende eksamen, vurderingsform og vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren. Enkelte av emnene i studieplanene er merket med at de bare undervises dersom det er interesse fra studentene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Følg med på nettsidene til instituttene for mer informasjon om dette.