Ex. phil. (tidligere emne 1) på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne primært i første semester for alle studenter ved NTNU.

Transkript

1 SIDE 15 BACHELORGRADER Alle bachelorgrader skal tilfredsstille følgende krav: Fullførte eksamener på minimum 180 studiepoeng eller 3 års fulltidsstudier Innføringsemner på minst 22,5 studiepoeng Det skal inngå minst en fordypning/hovedprofil på minimum 82,5 studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng er et mål på studiebelastningen. Normert studiebelastning for en heltidsstudent, er 60 studiepoeng pr. år. Fellesemnene For å kunne fullføre et studieprogram ved NTNU må du ha avlagt Fellesemnene. De er på til sammen 22,5 studiepoeng og skal fortrinnsvis avlegges tidlig i studiet. I tabellene og beskrivelsene nedenfor vil du finne en nærmere beskrivelse av hvor disse emnene skal gå inn i studiene. Ex. phil. (tidligere emne 1) på 7,5 studiepoeng som skal være et felles emne primært i første semester for alle studenter ved NTNU. Perspektivemnet (tidligere Emne 2) på 7,5 studiepoeng, velges fra en meny med flere emner. Perspektivemnet skal representere en annen studiekultur enn det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Perspektivemnet skal bidra til å gi studenten et blikk inn i en annen vitenskapelig tradisjon og arbeidsmåte og vise andre typer problemstillinger. Emnet skal bidra til at studentens fagstudium settes inn i en større sammenheng, øke forståelsen for eget og andre fags egenart og gi et grunnlag for senere tverrfaglig samarbeid og for kreativ tverrfaglig kommunikasjon. Ex. fac. (tidligere Emne 3) på 7,5 studiepoeng. Ved SVT-fakultetet er dette et fag- /eller disiplinspesifikt emne som skal tas i det første semesteret og som kan inngå som en del av fordypningen/hovedprofilen. Fordypning eller hovedprofil Fordypningen eller hovedprofilen er en vedtatt kombinasjon av bestemte emner som gir kvalifikasjoner for opptak til en mastergrad. Omfanget av fordypningen/hovedprofilen skal være på minimum 80 studiepoeng eller i praksis 82,5 studiepoeng for studenter ved NTNU. I den disiplinære bachelorgraden skal det inngå en fordypning/hovedprofil på minimum 82,5 studiepoeng i minst ett fag/en disiplin. Fordypningen/hovedprofilen er satt sammen av obligatoriske emner og eventuelt valgfrie emner. I de flerfaglige/tverrfaglige studieprogrammene vil fordypningen/hovedprofilen være en samling av obligatoriske og eventuelt valgfrie emner fra flere disipliner/fag. En nærmere beskrivelse av de emner som inngår i fordypningen eller hovedprofilen, finnes lenger bak i boka og under beskrivelsen av de enkelte fag-/disipliner og studieprogram. Bachelorgrader ved SVT-fakultetet Bachelorgradene ved fakultetet har to hovedformer: Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag hvor det innen visse rammer er stor valgfrihet

2 SIDE 16 Flerfaglig/-tverrfaglig bachelorgrad hvor det meste av studieløp og innhold er fastlagt på forhånd. Bachelorgradene ved de andre fakultetene kan ha en annen oppbygging og du bør kontakte dem for nærmere informasjon. Det er mulig å kombinere fag/disipliner fra flere fakultet. Se nærmere informasjon om dette nedenfor under beskrivelsen av den disiplinære bachelorgraden med en fordypning.. Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag inneholder normalt to ulike fordypninger innenfor følgende 8 fag: geografi, idrett- og bevegelsesvitenskap, pedagogikk, psykologi, samfunnsøkonomi, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Dette studieprogrammet gir som ovenfor nevnt, rom for to ulike fordypninger/hovedprofiler. Dette gir bredde i bachelorgraden og muligheter for å velge mellom minst to mastergrader etterpå. Alle velger minst en forsypning og dermed disiplin/fag når de starter studiene. Det er vanlig at studenten velger sin andre fordypning senere i studiet normalt på slutten av det første studieåret - etter at deler av den første fordypningen er fullført. De som for eksempel velger bachelor i geografi, starter med disiplinen/faget geografi. De kan senere velge en av de andre disiplinene/fagene: psykologi, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap og sosialantropologi. Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag kan framstilles på følgende måte: Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår B B B B 5. semester A A A A høst 4. semester vår B B B B 3. semester B B B Perspektivemne høst 2. semester vår A A A A 1. semester A/Ex.fac A A Ex. phil høst Merk at Ex.fac. også er en del av fordypningen/hovedprofilen i fag A. I det første studieåret følger studenten undervisning og avlegge eksamener i det faget eller disiplin som ble valgt ved oppstart. Det avlegges også eksamen i Fellesemnene Ex.phil og Ex. fac. Ex. fac er både et fellesemne og et grunnleggende emne innen faget eller disiplinen. Det neste studieåret velges et annet fag/disiplin og det avlegges eksamener innenfor dette faget og et perspektivemne. I det tredje studieåret er det valgfritt hvilket fag eller disiplin som velges i høst- eller vårsemesteret, men kun ett fag eller disiplin hvert semester. Dette fordi undervisning og eksamensdager da er koordinert og kollisjoner kan unngås. Det er i dette året av studiene det passer best med et utenlandsopphold. De grunnleggende delene av fagene er da fullført og studentene begynner å bli kjent med hva som er forventet av dem. Trolig vil dette gi studentene større faglig og personlig utbytte av et utenlandsopphold. I studieplanene lenger bak i boka vil du finne detaljerte tabeller som viser hvordan fagene/disiplinene er bygget opp og hvilke emner som inngår. Det vil for de fleste fag og disipliner være mulig å endre noe på oppbyggingen av dette studieprogrammet. Det kan alternativt settes sammen på følgende måte: Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår B B B B 5. semester høst B B B B

3 SIDE semester vår B B B Perspektivemne 3. semester høst A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Ex.fac A A Ex. phil Her følger studenten et fag/disiplin i de tre første semestrene og fullfører den første fordypningen/hovedprofilen. Deretter følger det neste faget/disiplinen hvor fordypningen/hovedprofilen fullføres i løpet av de tre siste semestrene. Merk plasseringen av perspektivemne som her er lagt til det fjerde semesteret. Her er det også lagt opp til at studentene skal følge et fag/disiplin av gangen, holde seg til et fag/disiplin pr. semester. Dette for å sikre at undervisning og eksamensdagene er koordinert og man unngår kollisjoner. Det vil også være mulig å velge en mer fri variant hvor det inngår bare en hovedprofil eller fordypning. Den kan se slik ut. Semester Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. Emne á 7,5 sp. 6. semester vår 5. semester vår 4. semester høst Perspektivemne 3. semester vår A A A A 2. semester vår A A A A 1. semester høst A/Ex. fac. A A Ex. phil. Det anbefales fortsatt å følge et fag/disiplin av gangen og plassering av fellessemnene bør være likt med modellen ovenfor. Denne modellen passer godt for de som ønsker å spesialisere seg innenfor bare et fag/disiplin og de som ønsker spesielle kombinasjoner av emner de siste semestrene av studiet. I disse semestrene kan studentene velge flere emner fra det samme faget/disiplinen dersom de ønsker det. De kan dessuten sette sammen et utvalg av emner fra flere fag/disipliner ved fakultetet, men også fra andre fakultet. Ved slike frie valg hvor det kombineres emner fra flere fag/disipliner kan det oppstå undervisningskollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdager og det kreves derfor god planlegging fra den enkelte student. Studieveileder bør derfor kontaktes før det foretas et endelig valg av emner. Flerfaglig/-tverrfaglig bachelorgrad Ved SVT-fakultetet er det foreløpig tre studieprogram av denne typen - bachelor i afrikastudier, bachelor i samfunnskunnskap og bachelor i politisk økonomi. De har en oppbygging og et innhold som avviker fra den ovennevnte bachelor i samfunnsvitenskapelige fag og fra hverandre. Nærmere beskrivelse av disse studieprogrammene vil du finne lenger bak i studiehandboka. MASTERGRADER Det er tre ulike former for mastergrader: Den disiplinære mastergraden er to-årig og forutsetter fullført 3-årig bachelorgrad med en fordypning/hovedprofil innenfor faget/disiplinen Den udelte mastergraden er fem-årig og studentene tas direkte opp fra videregående skole. Master i teknologi (tidligere sivilingeniørstudiene) er et typisk eksempel på en slik grad. Den erfaringsbaserte mastergraden kan ha en varighet fra 11/2 til 2 år og bygger på yrkespraksis i tillegg til en bachelorgrad eller tilsvarende. Denne graden er beregnet på

4 SIDE 18 videreutdanning og kravene til det faglige innhold i bachelorgraden kan være svært vidt. De disiplinære mastergradene krever normalt at studentene har fullført og bestått bachelorgraden og har en fordypning/hovedprofil på 82,5 studiepoeng innen det fag eller disiplin som skal utvides til en mastergrad. Søkere med en fordypning på 80 studiepoeng fra andre læresteder vil også være kvalifisert for opptak. Enkelte av de disiplinære mastergrader bygger også på 3-årige profesjonssutdanninger fra de statlige høgskolene. Opptakskravene for disse er nærmere beskrevet i studieplanen lenger bak i boka og under de enkelte fag. Fakultetet har også en Master of Philosophy som i utgangspunktet er beregnet på utenlandske studenter. Undervisningen gis på engelsk og det stilles krav om gode engelskkunnskaper. Det gis også adgang for studenter med norsk utdanningsbakgrunn. OVERGANGSORDNINGER Den 11. februar 2003 fattet NTNUs styre vedtak om ordninger som er nødvendig for å få til en smidig overgang når intensjonene i kvalitetsreformen blir virkeliggjort ved NTNU kommende studieår. Overgangsordningene gjelder for studenter som er tatt opp til studier ved NTNU til og med vårsemesteret 2003 og som ikke har avsluttet sitt studium før starten på høstsemesteret For studenter på høyere grad: Studenter som allerede er tatt opp på cand.polit. graden gis anledning til å fullføre denne graden innen vår I overgangsperioden høstsemesteret vårsemesteret 2007 kan de som er tatt opp til cand.polit.-studiet, søke overgang til det tilsvarende masterprogrammet. De som ikke har fullført innen utgangen av vårsemesteret 2007, overføres og innpasses i det tilsvarende masterprogrammet. PSYKOLOGSTUDIET Psykologstudiet er 6-årig og fører fram til graden cand. psychol. Cand. psychol.-graden er grunnlaget for å kunne arbeide som psykolog og studiet gir både teoretisk og praktisk opplæring. Studiet er delt i to deler: Introduksjonsstudiet i psykologi som er en egen søkerkategori under Samordnet opptak. Introduksjonsstudiet er satt sammen av Innføringsemnene Emne 1 og Emne 3 og nærmere spesifiserte emner i psykologi. Selve psykologstudiet er 5-årig og adgangsbegrenset. Det er karakterene fra introduksjonsstudiet i psykologi som brukes til å rangere søkerne ved opptak. For de studentene som ikke fortsetter på psykologstudiet, er det mulig å benytte introduksjonsstudiet i psykologi som en del av en fordypning i psykologi innenfor bachelor i psykologi. ÅRSSTUDIUM I den videregående skole, kreves det ett års utdanning 60 studiepoeng i ett fag for å få undervisningskompetanse. I enkelte av studieplanene vil du finne forslag til hvordan du kan sette sammen emner til slike årsstudium. Det må understrekes at årsstudium ikke er noen formell betegnelse i våre studier og de vil ikke komme fram på vitnemålene LÆRERUTDANNING Etter at studentene har fullført bachelor- eller mastergraden er det mulig å søke opptak til praktisk-pedagogisk utdannelse. Den er ett-årig og inneholder praktisk og teoretisk opplæring

5 SIDE 19 som gjør studentene skikket til læreryrket. Denne formen for praktisk-pedagogisk utdannelse kan ikke inngå som en del av graden. Dersom studenten planlegger å bli lærer bør det velges fag og disipliner som er relevante for læreryrket. Det tilbys også 5-årige udelte mastergrader hvor både den praktisk-pedagogiske utdannelsen og fagstudiene er inkludert. Ved fakultetet er det opprettet to slike studieprogram: lærerutdanning med mastergrad i geografi og lærerutdanning med mastergrad i rådgiving. Det finnes tilsvarende studieprogram innenfor språk, real- og teknologifagene. DOKTORGRADSUTDANNING (PH.D -GRAD) Fra høsten 2002 ble den organiserte forskerutdanningen ved NTNU lagt inn under en felles ph.d.-grad (philosophia doctor), med mange underliggende ph.d.-program. Det vil være ph.d.- program tilknyttet de fleste fagområdene ved fakultetet. For å bli tatt opp til en ph.d.-grad, må søkeren ha mastergrad eller tilsvarende utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak innen ph.d.-programmet hvor vedkommende søker opptak. Det kreves normalt en mastergradskarakter på minst B (2.5) for å få begynne på ph.d.-studiet. Studiet omfatter et selvstendig forskningsarbeid (ph.d.-prosjekt) som resulterer i en ph.d.- avhandling. Studiet inneholder dessuten en opplæringsdel på minimum 30 studiepoeng, faglig formidling nært relatert til ph.d.-prosjektet og deltakelse i aktive forskningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Når avhandlingen er godkjent, blir det avholdt en prøveforelesning over oppgitt tema og disputas der doktoranden presenterer og forsvarer sitt arbeid offentlig. Ph.d.-utdanningen tar sikte på å oppfylle nåværende og fremtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling, formidling, veiledning og undervisning ved universiteter, andre offentlige og private institusjoner og organisasjoner. VURDERING AV EKSTERN UTDANNING Dersom du har tatt utdanning eller deler av utdanning ved andre universiteter eller høyskoler i Norge eller utlandet, kan du søke om å få godkjent dette som del av en grad ved NTNU. Generelt vil du få godkjent alle eksamener avlagt ved en høyere utdanningsinstitusjon etter tidfor-tid-prinsippet, dvs. har du 1 års studier ved en ekstern institusjon, vil du få 60 studiepoeng i en grad ved NTNU. Dersom du har tatt et fag ved et annet lærested og ønsker å fortsette med dette faget på et høyere nivå ved NTNU, må det foretas en faglig innpassing av faget i forhold til videre studier. Ta kontakt med en studieveileder før du søker opptak til videregående studier ved NTNU på grunnlag av ekstern utdanning. Dersom utdanningen tidligere ikke er vurdert for innpassing, må du søke det respektive fakultetet om slik vurdering. Eget skjema for dette fås ved henvendelse til ORIGO eller SVT-fakultetet. Vitnemål, fagplaner og pensumlister må da legges ved søknaden. Det er ingen spesielle frister for slike søknader, men sørg for at du sender inn søknaden i god tid før semesterstart. For å være sikker på at søknaden blir behandlet før studiet starter, bør du søke om slik innpassing innen 1. mai for høstsemesteret og 1. oktober for vårsemesteret. Eksamener fra utenlandske læresteder Dersom du har avlagt eksamener ved offentlig godkjente universitet i utlandet godkjennes din utdanning vanligvis etter tid-for-tid prinsippet. Prinsippene for godkjenning av utenlandsk utdanning er i stor grad de samme som for ekstern utdanning avlagt i Norge. STUDIER I UTLANDET? Mange ønsker å studere i et annet land uten at dette medfører tap av studietid. Du bytter ut en studieperiode ved ditt eget universitet mot en likeverdig ved et annet universitet i et annet land Da er det viktig at denne utdanningen kan godkjennes som del av en universitetsgrad i Norge.

6 SIDE 20 En slik godkjenning er også en forutsetning for å kunne motta støtte fra Lånekassen til studieopphold i utlandet. Generelle opplysninger om slik godkjenning kan du få ved Internasjonal seksjon (tlf ) eller hos en av studieveilederne. Dine studier i utlandet kan enten godkjennes som frie studiepoeng (uspesifisert godkjenning) eller som en faglig enhet (emner, del av fordypning, deler av mastergrad). I søknad om forhåndsgodkjenning må det legges ved en oversikt over hvilke kurs du skal avlegge og omfanget av disse kursene. Skal du søke om en faglig vurdering må du i tillegg legge ved pensumlister og fagbeskrivelser slik at fakultetet kan foreta en faglig vurdering av innholdet i studiet. Ta kontakt med Internasjonal seksjon eller en studieveileder for å få søknadsskjema. I tillegg til den støtten du kan få fra Lånekassen, kan du søke stipend fra andre kilder til studieopphold i utlandet. Særlig gjelder dette de etablerte utvekslingsprogrammene SOKRATES som er et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i EU og EØS-land. og NORDPLUS (nordiske land). Opplysninger om stipendmulighetene, søknadsprosedyrene o.l. for SOKRATES og NORDPLUS fås ved henvendelse til Internasjonal seksjon eller hos studieveilederne på fakultetene. I tillegg kan det gis studentstipend i samarbeidsavtaler som Norge har med andre land. Slike stipend er særlig forbeholdt videregående studier på mastergrad- eller doktorgradsnivå. Opplysninger om stipend under kulturavtalene fås ved henvendelse til Sekretariatet for kulturavtaleprogrammet (tlf ). Det finnes også andre stipendmuligheter i forbindelse med studieopphold i utlandet. I Stipend og legathåndboken (fås kjøpt på TAPIR bokhandel) gis det en oversikt over ulike studentstipender). LES STUDIEPLANENE NØYE! Studieplanene er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som planlegger å ta fag ved universitetet. Her finner du en generell beskrivelse av fagets mål og innhold samt detaljerte beskrivelser av hvordan fagstudiene er oppbygd og hvilke krav som stilles. Studieplanene ved fakultetet bygger på en felles mal og benytter de samme begrepene. Nedenfor vil du finne en kort beskrivelse av oppbyggingen og de begrepene som benyttes. Første del av studieplanen er en generell beskrivelse av faget med forskningsområder og arbeidsmuligheter. Deretter følger en del som beskriver hvordan fagets emner settes sammen. Den tredje delen inneholder en beskrivelse av emnene. Til slutt vil du finne overgangsordninger for gamle studieplaner, gamle emner som overlapper med nye emner og gir reduksjoner i omfang. Vi vil anbefale at du setter deg spesielt godt inn i den delen som beskriver sammensetningen av fagene og i tillegg delen med emnebeskrivelser. Her benyttes enkelte begrep som det er svært nyttig å kjenne betydningen av: Studiepoeng: Angir emnets arbeidsbelastning i antall studiepoeng. Normal belastning er 60 studiepoeng i året. Adgangsbegrensning: Emnet er ikke åpent for alle. Studenter innenfor et eller flere bestemte studieprogram prioriteres. Undervisningssemester: Angir hvor mange og hvilke semestre undervisningen strekker seg over. Læringsformer og aktiviteter: som inngår, omfanget av dem og hvilke som er obligato- Læringsformer, undervisningsomfang, hvilke aktiviteter riske, f. eks metodekurs, øvinger, praksis, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Angir emner som studenten anbefales å ha avlagt før en melder seg opp i emnet. Forkunnskapskrav: Faglige forutsetninger for å bli tatt opp til emnet. Obligatorisk aktivitet: Angir hvilke ekskursjoner, semesteroppgaver, øvings-

7 SIDE 21 Frister: Vurderingsform: oppgaver osv. som studenten må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dette er et absolutt krav til alle studenter som skal avlegge eksamen i emnet. Angir frister for innlevering av semesteroppgaver, hjemmeeksamener, osv. Faglige krav for å bli vurdert, hvilke aktiviteter som skal vurderes underveis og som skal inngå i sluttkarakteren, organisering av eventuell avsluttende eksamen, vurderingsform og vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren. I studieplanen vil du finne *-merkede emner. De *-merkede emnene undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i undervisningskatalogen.