Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 7/2010 16. mars 2010

Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 AHA Dato: 16.03.10 Ansvarlig: Elin Røsnes Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling, Seksjon miljø og klima, Seksjon import Rapport-nr.: 7/2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 1

Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Helårsrapporten er den mest omfattende, og kartlegger utviklingen av økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, med fokus på produksjon og omsetning. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. ( ) Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. I handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk!, som tar utgangspunkt i den tidligere målsetningen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 fra Soria Moria I, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Rapporten presenterer utviklingstrekk innen produksjon og omsetning av økologiske varer i Norge, og beregner prosentvis andel økologisk innen arealer, produksjon og omsetning. Innledningsvis gis en presentasjon av areal- og husdyrutviklingen. Rapporten tar for seg produsentpriser, produserte mengder og videresalg av økologisk korn, melk, kjøtt, egg, frukt og grønt. I tillegg gis en oversikt over importutviklingen på enkelte områder. Rapporten ser nærmere på omsetning av økologiske produkter innen dagligvare- og faghandel, og sammenligner priser i butikk på et lite utvalg konvensjonelle og økologiske varer. I tillegg anslås omsetningen innen storhusholdning og direktesalg. Det gis videre en presentasjon av utvikling innen økologiske arealer og omsetning internasjonalt. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på www.slf.dep.no. 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 7 1 Produksjonsgrunnlaget... 14 1.1 Økologiske produsenter... 14 1.2 Økologisk areal... 16 1.2.1 Regionale variasjoner i økologisk areal... 17 1.2.2 Plantearealer fordelt på kulturer... 18 1.3 Økologiske husdyr... 22 1.3.1 Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen, økologiske dyr... 24 2 Korn... 26 2.1 Produsentpris på økologisk korn... 26 2.2 Avregnet mengde økologisk korn... 27 2.3 Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn... 28 2.4 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn... 29 2.5 Økologisk andel korn av totalt innveide mengder korn... 29 2.6 Videresalg og import av økologisk korn... 30 2.7 Markedsutvikling for økologisk korn... 31 3 Kraftfôr... 33 3.1 Pris på økologisk kraftfôr... 33 3.2 Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr... 34 3.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr... 35 3.4 Råvarer til økologisk kraftfôr... 37 3.5 Oppsummering... 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 3

4 Meierivarer... 39 4.1 Produsentpris på økologisk melk... 39 4.2 Innveide mengder økologisk melk... 40 4.3 Anvendt økologisk melk... 40 4.4 Regionale variasjoner... 41 4.5 Økologisk andel melk av totalt innveide mengder... 43 4.6 Salg av Tines økologiske produkter... 43 4.7 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter... 44 4.8 Markedsutvikling for økologiske meierivarer... 45 5 Kjøtt... 46 5.1 Produsentpris på økologisk kjøtt... 46 5.2 Innveide mengder økologisk kjøtt... 47 5.2.1 Regionale variasjoner -storfekjøtt... 48 5.2.2 Regionale variasjoner -lammekjøtt... 49 5.3 Økologisk andel av totalt innveide mengder kjøtt... 50 5.4 Videresalg og anvendelse av økologisk kjøtt... 51 5.4.1 Anvendelse... 51 5.4.2 Type varer og kundegrupper... 52 5.5 Markedsutvikling for økologisk kjøtt... 52 5.5.1 Premieringsordning for økologisk kjøtt... 53 6 Egg... 54 6.1 Produsentpris på økologiske egg... 54 6.2 Økologisk andel av totalt innveide mengder egg... 55 6.3 Innveide mengder økologiske egg... 55 6.4 Videresalg og anvendelse av økologiske egg... 56 6.5 Markedsutvikling for økologiske egg... 57 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

7 Fjørfe... 58 7.1 Produsentpris på økologiske fjørfe... 58 7.2 Innveide mengder økologiske fjørfe... 59 7.3 Økologisk andel fjørfe av totalt innveide mengder fjørfe... 60 7.4 Markedsutvikling for økologiske fjørfe... 61 8 Poteter, grønnsaker og frukt... 62 8.1 Omsetning av fersk økologisk frukt og grønt på engrosnivå... 62 8.2 Økologiske priser i forhold til konvensjonelle priser på frukt, grønnsaker og potet... 69 9 Bransjer og produkter med Debio-godkjenning... 70 9.1 Bransjen gårdsforedling... 71 10 Import... 73 11 Omsetning av økologiske varer... 76 11.1 Utvikling i omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel... 76 11.1.1 Verdivekst og volumnedgang... 78 11.1.2 Utvikling i andel økologisk omsetning... 80 11.1.3 Andel norsk vare av økologisk omsetning... 82 11.1.4 Økologisk omsetning av meierivarer, kjøtt, kornprodukter og bakervarer... 83 11.2 Prisundersøkelse i dagligvaremarkedet... 90 11.3 Økologisk mat i storhusholdning... 92 11.3.1 Serveringsbedrifter med Debio-godkjenning... 92 11.3.2 Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger... 93 11.3.3 Bakervarer utenom dagligvare... 94 11.4 Direktesalg... 95 11.4.1 Bønder som omsetter selv... 96 11.4.2 Bondens marked... 96 11.4.3 Abonnementssalg... 97 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 5

11.4.4 Oppsummering av registrert omsetning av økologiske produkter fra salgskanaler utenom dagligvare 98 12 Internasjonal utvikling... 99 12.1 Arealer... 99 12.2 Omsetning... 101 12.3 Direktesalg og storhusholdning... 102 12.4 15 Prosentmålet sammenlignet med landene i Norden... 103 13 Tilskudd til økologisk landbruk... 105 13.1 Direktetilskudd og utviklingstiltak innen økologisk landbruk... 105 13.1.1 Tilskuddsatser til økologisk primærproduksjon i perioden 1997 2009... 106 13.1.2 Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk... 107 Bakgrunnsinformasjon hva økologisk landbruk er... 109 Bakgrunnsinformasjon myndighetenes målsetting for økologisk landbruk... 110 Bakgrunnsinformasjon forvaltning av økologisk landbruk... 111 Bakgrunnsinformasjon - om import av økologiske landbruksvarer... 113 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Sammendrag Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det har vært en økning i økologisk produksjon på alle områder fra 2008 til 2009, bortsett fra for økologisk korn som hadde et dårlig kornår grunnet ugunstige klimatiske forhold. Derimot har det vært en nedgang i omsetningen 1 av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen målt i volum, mens omsetningen i verdi har økt med 10 prosent, se tabell 3. Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene, jamfør tabell 1. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2008 og 2009, og økologisk prosent av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år % Økologisk i % av total produksjon 2008 2009 2008 2009 Økologiske arealer (dekar) 402 633 439 556 9,1 3,9 4,3 Korn (tonn) 1 11 687 8 507-27,2 0,9 0,9 Melk (mill. liter) 32,6 38,9 19,3 2,1 2,6 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) (tonn) 1 633 2 152 24,1 0,7 0,9 Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) 178 219 22,7 0,2 0,3 Egg (tonn) 1 493 2440 63,4 2,9 4,5 Poteter, grønnsaker og frukt (mill. kr) 2 148,1 161,5 9, 0 - - 1. Korn, erter og oljefrø kornåret 2008-09 og 2009-10. Foreløpige tall for korn høstet i 2009 avregnet per 22.02.2010. 2 For poteter, grønnsaker og frukt er tallene oppgitt som grossistomsetning i kroner. Videresalget av økologiske produkter øker, men ikke like kraftig som veksten i produksjonen, slik at anvendelsen, dvs. videresalget som økologisk vare målt i prosent av innveide mengder, synker på alle områder i 2009, jamfør tabell 2. 1 Omsetningen måler alle økologiske varer, både norske og importerte. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 7

Tabell 2: Andelen økologisk vare videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, i prosent 2008 2009 Korn 100 100 Melk 1 65 47 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) 49 34 Fjørfe (kylling og kalkun) 44 42 Egg 73 52 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Omsetningen av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger økte med 10 prosent til 994,6 mill. kroner i 2009, og i tillett ble det omsatt økologiske matvarer for ca. 150 mill. kroner i andre omsetningskanaler som storhusholdning, bakerier og direktesalg. Økologisk omsetning i dagligvare- og helsekostforretninger utgjør 1,2 prosent av total omsetning, målt innen varekategorier med økologiske varer. Tabell 3: Omsetning av økologiske produkter i dagligvare, faghandel og andre salgskanaler 2008 og 2009, i mill. kroner Produktkategorier Total omsetning Endring siste år i % Økologisk i % av total omsetning 2008 2009 2008 2009 Meieriprodukter 227,7 240,1 5,4 1,8 1,7 Kornprodukter og bakervarer 164,5 163,0-0,9 1,7 1,4 Kjøtt (alle slag) 25,4 25,6 0,8 0,3 0,3 Egg 64,3 75,5 17,4 4,7 4,8 Frukt, bær og nøtter 53,3 59,2 11,1 0,9 0,9 Grønnsaker 163,9 169,6 3,5 2,2 2,1 Total omsetning i dagligvare og faghandel 1 907,5 994,6 9,6 1,2 1,2 Andre salgskanaler 2 118,0 150,0 27,1-1 Kilder: Nielsen Norge, Alternativ Mat AS. 2 Estimat over omsetning fra Bondens marked, abonnementssalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel, og fra 2009 er storhusholdning inkludert. Det gis en høyere pris til produsent for økologisk produsert variant innen alle produksjonsområder. Prispåslaget varierer en god del mellom produksjonene, fra ca. 5 prosent til over 110 prosent, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Tabell 4: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2009, eller per 1. januar 2010, i kroner per kg (liter) Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 2,48 3,28 0,80 Bygg 2 2,10 3,03 0,93 Havre 2 1,95 2,78 0,83 Melk 4,34 5,14 0,80 3 Storfe 4 32,00 46,00 1,50-2,00 5 Lam 4 20,00 40,00 3,00 Gris til slakt 4 13,00 21,00 11,00-15,00 Egg 6 10,35-10,25 22,85-22,75 11,50 Frukt og grønt Øko-tillegget varierer fra 30 til 100 prosent 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden SLF ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i målpris for 2009-10 og FKAs pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til SLF per 22.02.2010. 3 Pristillegget for økologisk melk i 1.halvår 2009 var 0,85 kr per liter, for2. halvår var det et pristillegg på 0,75 kr per liter. 4 Det er stor variasjon i produsentprisen mht kategori, kvalitet, vekt etc. 5 Nortura har et Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat som får et ytterligere tillegg på kr 5,00. 6 For konvensjonelle egg benyttes egg fra burhøns, str. L og M. Prisene er for 2010, men pristillegget er likt med 2009. Litt om utviklingen innen de ulike områdene som dekkes i rapporten: Arealer og husdyr Antall godkjente økologiske driftsenheter øker hvert år, og i 2009 var 2 851 gårdsbruk godkjent av Debio. Trøndelagsfylkene er de to fylkene med størst vekst i antall driftsenheter fra 2008 til 2009. Det økologiske arealet utgjorde i 2009 4,3 prosent av det totale jordbruksarealet i drift i Norge. Fylkene med størst økologisk areal er Trøndelagsfylkene og Hedmark. De økologiske husdyrene utgjør en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Verpehøns og sau har største prosentvise andel økologiske dyr av totalt andel dyr i Norge Korn De økologiske arealene til korn utgjorde 2 prosent av totale kornarealer i 2009. I løpet av 2009 økte antallet økologiske kornprodusenter til 756 stykker på landsbasis, 51 flere produsenter enn i 2008. Etter et godt økologisk kornår i sesongen 2008-09, med totale leveranser av økologisk korn, erter og oljefrø på 11 700 tonn, en økning på 22 prosent fra foregående sesong, har inneværende kornår hatt vanskelige vekst- og innhøstingsforhold. Dette har ført til en nedgang i de økologiske kornleveransene på 14 prosent. Bare 5 prosent av det økologiske kornet hittil i 2009-10 holder matkvalitet, mot 9 prosent i 2008-09. Kraftfôr Salget av økologisk kraftfôr økte med 5 400 tonn i 2009, eller nær 28 prosent. Til sammenlikning falt totalomsetningen av kraftfôr med nesten 56 000 tonn. Andelen av kraftfôrsalget som var økologisk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 9

steg dermed til 1,4 prosent i 2009. Prisene på det økologiske kraftfôret fulgte i stor grad prisene på konvensjonelt kraftfôr, og prisforskjellen mellom dem var derfor relativt stabil. For bonden kostet økologisk kraftfôr rundt 50 prosent mer enn tilsvarende konvensjonelt fôr i 2009. På grunn av den høye importandelen i økologisk kraftfôrproduksjon, påvirkes denne prisdifferansen i stor grad av prisene på internasjonale økologiske råvarer, som er betydelig høyere enn norsk økologisk råvarepris. Meierivarer Det var 325 kumelkprodusenter med økologisk drift i 2009 og 26 i karens, en økning på 10 produsenter med økologisk drift og 6 i karens fra året før. Den økologiske produksjonen av kumelk var på 38,9 mill. liter i 2009, og utgjorde 2,6 prosent av total norsk kumelkproduksjon. Tilsvarende var den økologiske produksjonen i 2008 32,6 mill. liter, og utgjorde 2,1 prosent av total produksjon. Økningen i den økologiske melkeproduksjonen fra 2008 til 2009 var på 6,3 mill. liter, som tilsvarer 19 prosent økning. Tine er den dominerende mottakeren og foredleren av økologisk melk. Av innveid kvantum på 38,9 mill. liter, ble 18,4 mill. liter solgt videre fra Tine Råvare som økologisk melk til tapping og foredling. Dette er 47 prosent av den økologiske melken. I 2008 var videresolgt kvantum fra Tine Råvare 21,2 mill. liter. Produsentene av økologisk melk fikk 1. halvår 2009 utbetalt kr 0,85 per liter i tillegg til ordinær pris for leveranser av økologisk melk til TINE, og tillegget ble redusert til kr 0,75 i 2. halvår. I 2009 var pris til produsent for økologisk melk kr 5,14 per liter. Pristillegget for økomelk i 2009 utgjorde 18 prosent av den ordinære produsentprisen på melk. Til sammenligning tilsvarer pristillegget meieriindustrien betaler for økologisk melk 28,7 prosent. Pristilleggene i butikk for melk og fruktyoghurt er ca. 20 prosent, for rømme og yoghurt naturell er det ca. 30 prosent, mens det for Norvegia ligger rundt 16 prosent. Det er lettmelk og kefir som er de to største økologiske varene hos TINE. Regnet etter liter melk som går inn i produksjonen er Norvegia det tredje største meieriproduktet, tett etterfulgt av rømme. Rømme og yoghurt har hatt en økning i salget, mens de andre produktene opplever en nedgang. Totalt er det nedgang i salget av økologiske meieriprodukter sammenlignet med året før. Kjøtt Det var 549 produsenter med økologisk drift av storfe i 2009, 570 produsenter hadde småfe, 42 produsenter hadde geit og 21 produsenter hadde svin til kjøttproduksjon, jamfør Debios statistikk per dyreslag. Det kan være overlapp av produsenter som driver med flere produksjoner. Produksjonen av økologisk kjøtt økte med 24 prosent i 2009, og telte totalt 2152 tonn. Storfe er det største kjøttslaget og utgjorde 58 prosent av den totale økologiske kjøttproduksjonen. Produksjonen av økologisk storfeslakt økte med 19 prosent. Økologisk sau/lam slaktes i betydelig mindre mengder enn storfe, og hadde en økning på 8 prosent i 2009. Produksjonen av svinekjøtt er fortsatt minst blant de tre, men hadde en kraftig økning i 2009 med 67 prosent. Økningen skyldes fortrinnsvis en satsing hos Nortura som i løpet av 2009 har inngått avtale om økologisk produksjon med enkelte av sine svinekjøttprodusenter. Trøndelagsfylkene og Hedmark var de fylkene som hadde den største produksjonen av økologisk storfekjøtt i 2009, mens det ble produsert mest økologisk lammekjøtt i Oppland, Buskerud og Nord- Trøndelag. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Økologisk slakt utgjør fortsatt en liten andel av totalt kjøttproduksjon i Norge, men økte i 2009 til 0,9 prosent. I 2008 var den 0,7 prosent. Andelen økologisk økte for samtlige kjøttslag. I 2009 ble 34 prosent av det økologiske kjøttet omsatt som økologisk vare. Det innebærer en nedgang i anvendelsen på 15 prosentpoeng fra 2008. Selve volumet har ikke gått så kraftig ned, men kombinert med en kraftig økning på produksjonssiden ville selv stagnasjon gitt en betydelig nedgang i anvendelsen. Hele/halve slakt var den største kategorien av økologiske produkt ut fra slakteri/foredlingsbedrift. Noe av dette er retur til produsenter, men mye går til foredlere for videre bearbeiding, og når mest sannsynlig sluttforbrukeren i form av stykket vare eller produkt. Egg Det er registrert 106 produsenter med økologisk eggproduksjon ved utgangen av 2009, en økning på ti produsenter fra året før. Produksjonen av økologiske egg økte kraftig i 2007, og har hatt sterkt vekst i påfølgende år, særlig i 2009. Produksjonen økte med 63 prosent i 2009, noe som hovedsakelig skyldtes sterkere satsing hos eggpakkeriene/grossistene Nortura og Arne Magnussen. I 2009 utgjorde de økologiske eggene 4,5 prosent av alle innveide egg. Dette er en sterk økning fra året før. Det har hele tiden vært en relativt høy andel av de økologiske eggene som har blitt pakket og solgt som økologisk vare sammenlignet med andre produksjoner. Prosentandelen har variert noe fra år til år, avhengig av hvor tett produksjonen og salget følger hverandre. Etter en svært høy andel solgt som økologiske egg i 2006 (på 86 prosent), har situasjonene med sterkere vekst i produksjonen enn i salget ført til en redusering av andelen i de påfølgende årene, og da særlig sterkt fall siste året. I 2009 ble 52 prosent av alle innveide økologiske egg solgt videre som økologisk vare, mot 73 prosent året før. Fjørfe Økologisk fjørfeproduksjon er i en begynnerfase og har slitt med å finne en dyrevariant som er egnet for økologisk produksjon. De små mengdene har også vært problematisk å omsette i den større distribueringen av kjøtt, mens produsenter som omsettes direkte til butikk og storhusholdning/restauranter m.m. har opplevd mer suksess. Det er 6 produsenter med økologisk drift av slaktekylling og 2 produsenter av økologisk kalkun. Det er en liten, men økende produksjon av økologisk kylling og kalkun. Økologisk kylling utgjorde 0,2 prosent og økologisk kalkun 0,8 prosent av total produksjon i 2009. Det ble slaktet 143 tonn økologisk kylling og 76 tonn økologisk kalkun i 2009. Mens det totale salget av økologisk kylling har gått ned, har salget av økologisk kalkun økt i samme veksttakt som produksjonen. Videresalget av økologisk kylling som økologisk merket vare har gått ned fra 37 prosent i 2008 til 28 prosent i 2009, noe som skyldes det lave og sviktende salget. Det er en høy andel økologisk kalkunkjøtt som videreselges som økologisk vare, sammenlignet med andre produksjoner. Andelen har økt med ca. 10 prosentpoeng, fra 61 prosent i 2008 til 70 prosent i 2009. Poteter, grønnsaker og frukt De økologiske grønnsaksarealene utgjorde 4 prosent av totale grønnsaksareal, og de økologiske arealene til dyrking av frukt og bær utgjorde 3,4 prosent av totale arealer til frukt og bær i 2009. Ved utgangen av 2009 var det 613 produsenter som hadde lagt om til økologisk drift eller hadde areal i karens til dyrking av poteter, grønnsaker og frukt. Dette er 14 flere produsenter enn i 2008. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 11

Produsentene med størst areal brukte disse til produksjon av poteter og grønnsaker som løk, gulrot og andre grønnsaker, samt epler. De minste arealene går i stor grad til produksjon av veksthusgrønnsaker som tomat, paprika, agurk og sopp. Omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær økte med 9 prosent fra 2008 til 2009, og det er grønnsaker og poteter som driver veksten. Dette er omsetning fra grossistnivå, og skiller ikke på norsk og import. Oversikt over norsk produksjon og videresalg av økologisk grønnsaker og frukt i volum (kg) finnes ikke p.t. Poteter og grønnsaker har hatt en omsetningsvekst i 2009 i forhold til 2008 på 25 mill. kroner, som tilsvarer 25 prosent vekst. Derimot har det vært en reduksjon i omsetningen av frukt og bær på 11,5 mill. kroner, som tilsvarer 24 prosent nedgang. Produktene som har økt mest i prosent av omsetningsverdi fra 2008 til 2009 er urter/krydderplanter og salater, men dette er små produkter målt i omsetningsverdi. Epler er det produktet som har størst omsetning innen kategorien frukt og bær, og i kategorien poteter og grønnsaker er det gulrot som har størst omsetningsverdi. Totalomsetningen var omtrent lik i første og andre halvår av 2009. Næringsmiddelbedrifter og Ø-merkede produkter Etter noen år med vekst i antall virksomheter med økologisk godkjenning, stoppet dette opp i 2009. Det var 803 virksomheter i 2009, samme antall som året før, og av disse var 95 prosent norske. Flest Debio-godkjente virksomheter finnes innen servering og gårdsforedling, og det er disse bransjene som har hatt sterkest tilvekst (målt i antall) i 2009. Det har vært økning i varespekteret med Debios Ø-merke i flere år, men dette bremset opp i 2009, med kun en tilvekst i varespekteret på 34 produkter, eller i underkant av 1 prosent. Flest produkter med Ø- merke finnes innen varegruppene mel, gryn, bakevarer m.m., men denne gruppen har hatt reduksjon i varespekteret i 2009. Omsetning av økologiske varer Etter flere år med økning i det økologiske markedet var det et motbakkeår i 2009. Omsetningen målt i volum gikk ned i 2009 sett under ett, mens målt i verdi har den steget. Omsetningen av økologisk matvarer i dagligvarehandelen og helsekostforretninger var på 994,6 mill. kroner i 2009, en økning på 10 prosent fra året før. Det er størst omsetning av økologiske produkter innen varegruppen meieriprodukter, på 240,1 mill. kroner i 2009. Dernest følger grønnsaker og kornprodukter og bakervarer. Til sammen utgjør disse tre varegruppene nesten 60 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger. Omsetning av økologiske matvarer i andre distribusjonskanaler enn dagligvare- og helsekost summerer seg til ca. 150 mill. kroner. Økologiske varer utgjør en relativt liten andel av total omsetning av matvarer i dagligvarehandelen og helsekostforretninger. Samlet innen alle varegrupper med økologiske varer, utgjorde økologiske varer 1,2 prosent av omsetningen målt i verdi i 2009, uendret fra året før. Barnemat skiller seg ut med nærmere 13 prosent økologisk omsetning. Også egg ligger relativt høyt, med nærmere 5 prosent økologisk omsetning. Omsetning av økologiske matvarer i andre distribusjonskanaler enn dagligvare- og helsekost summerer seg til ca. 150 mill. kroner. Dette er omsetningen SLF har registrert fra Bondens marked, abonnement, bakeri/ bakeriutsalg og storhusholdning. De tre førstnevnte salgskanalene hadde en 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

tilbakegang på ca 2 prosent fra 2008 til 2009, men storhusholdning, som er med i tallmaterialet for første gang i 2009, sørget for at alternative kanaler samlet økte med 27 prosent siste år. Internasjonal utvikling På verdensbasis ble 35 mill. hektar drevet økologisk i 2008. Dette er en vekst på om lag tre prosent i forhold til 2007. Veksten har vært størst i Latin-Amerika og Europa. Oceania med Australia i spissen har de største økologiske arealene, etterfulgt av Argentina og Kina. I Europa har det økologiske arealet økt med 0,5 mill. hektar fra 2007 til 2008, og det er de nye EU-landene som har hatt den største økningen. I Europa var det Spania, Italia og Tyskland som hadde de største økologisk omlagt arealene (eller i karens). Ser en på våre naboland, er det Sverige som topper statistikken, med 10 prosent økologisk areal i forhold til totalt areal. Det finnes om lag 1,4 mill. økologiske produsenter i verden, 220 000 av disse finner en i Europa. Det ble omsatt økologiske produkter for om lag 50 mrd. dollar i 2008, og varene ble i all hovedsak solgt i Nord-Amerika og Europa. Fra 2005 til 2008 økte omsetningen i Europa med 40 prosent, og totalomsetningen er for 2008 prognosert til 18 mrd. euro. Mange land rapporterer et fall i omsetningen i 2008 på grunn av finanskrisen. Det ser imidlertid ut til at salget tar seg opp igjen i 2009, og det satses på økologiske produkter både hos produsentene og i dagligvarebransjen. Tyskland, Storbritannia og Frankrike er de største markedene for økologiske varer. Men ser en på omsetning av økologiske produkter i forhold til landenes totale omsetning av dagligvarer er det Danmark, Østerrike og Sveits som har de største økologiske andelene. I disse 3 landene utgjør andelen økologiske produkter i forhold til konvensjonelle varer over 5 prosent. Norge har til sammenligning en økologisk andel på 1,2 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 13

1 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologisk primærproduksjon, arealer og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF, Debio og SSB. 1.1 Økologiske produsenter Debio startet med godkjenning av økologiske driftsenheter i 1986, og i 2009 var det totalt godkjent 2 851 gårdsbruk. Antallet driftsenheter har økt hvert år, men veksttakten har variert en del, som figuren under viser. Det har vært en netto oppgang på nesten 15 prosent i antall virksomheter fra 2004 og fram til 2009. Fra 2008 til 2009 var det en vekst på 149 godkjente driftsenheter, som tilsvarer 5,5 prosent. Antall driftsenheter med økologisk husdyrproduksjon har variert litt i perioden 2002 til 2008. I 2009 var det 1 223 driftsenheter som har økologiske dyr eller dyr under omlegging. Antall husdyrprodusenter økte med 76, eller nærmere 7 prosent, det siste året. Antall driftsenheter 2700 2400 2100 1800 1500 1200 900 600 300 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall driftsenheter Antall driftsenheter med husdyr Antall driftsenheter uten husdyr Figur 1: Utvikling i antall godkjente driftsenheter inkl. husdyrprodusenter, 1986-2009 Kilde: www.debio.acos.no. Statistikk med fordeling på antall driftsenheter med husdyr startet i 2002. Endringene fra år til år er et resultat av innmeldte og utmeldte per år, andre justeringer som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, og endringer i driftsenhetens struktur. Tabell 5 viser antallet driftsenheter i 2008 og 2009. Sør-Trøndelag er det fylket med flest økologiske gårdsbruk. Nabofylket Nord-Trøndelag er nummer to på listen, og er det fylket som har den største økningen i godkjente driftsenheter fra 2008 til 2009. Utviklingen det siste året viser at det har vært oppgang i antall godkjente driftsenheter i 15 fylker. Nord-Trøndelag øker som nevnt mest med 35 gårdsbruk, deretter kommer Østfold. Tre fylker har en liten nedgang i antall driftsenheter, disse er Hordaland, Aust-Agder og Finnmark. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Tabell 5: Utvikling i antall godkjente driftsenheter i 2008 og 2009, per fylke, og endring siste år Fylke/År 2008 2009 Endring siste år, antall Østfold 180 203 23 Akershus 144 153 9 Oslo 4 4 0 Hedmark 260 261 1 Oppland 224 226 2 Buskerud 240 250 10 Vestfold 101 108 7 Telemark 120 124 4 Aust-Agder 38 37-1 Vest-Agder 44 47 3 Rogaland 58 64 6 Hordaland 119 115-4 Sogn og Fj. 174 192 18 Møre og R. 166 168 2 Sør-Tr.lag 320 341 21 Nord-Tr.lag 303 338 35 Nordland 148 158 10 Troms 51 55 4 Finnmark 8 7-1 Sum 2 702 2 851 149 Kilde: Statistikk 2009, Debio Antall driftsenheter 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 2: Utvikling i antall driftsenheter per fylke, 2005-2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 15

Som det framgår av Figur 2 er Nord-Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag de fylkene med størst økning i antall driftsenheter i perioden 2005 til 2009, mens Oppland har hatt den største nedgangen i samme periode. 1.2 Økologisk areal De økologiske arealene utgjorde 4,3 prosent av totalt jordbruksareal i 2009. Tar man med arealer i karens, blir andelen 5,6 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk areal har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til 15-prosent målet for 2020. Tabell 6: Økologiske og karensarealer i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2000 og perioden 2006-2009 1 2000 2006 2007 2008 2009 Endring siste år, prosent Totale jordbruksareal i drift 10 421 798 10 344 607 10 320 198 10 244 883 10 152 194-0,9 % Totalt økologisk areal i drift 180 840 387 345 400 749 403 074 439 556 9,1 % Totalt karensareal i drift 24 387 57 427 87 380 118 764 127 574 7,4 % Totalt økologisk og karensareal i drift 205 227 444 772 488 128 521 525 567 130 8,7 % Prosent øko. av totale jordbruksareal i drift 1,7 3,7 3,9 3,9 4,3 - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal i drift 2,0 4,3 4,7 5,1 5,6-1 Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Før 2005 ble areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debiostatistikken, og tallet for ute av drift finnes derfor ikke før denne tid. Kilde: Debios database. Utskriftsdato per 22. februar 2009. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB. Som illustrert i Figur 3 har de økologiske arealene økt jevnt de siste ti årene, og passerte 400 000 dekar i 2007. Karensarealet har variert mer, men har de siste årene steget kraftig. Karensarealet har økt med 7 prosent fra 2008 til 2009, og areal som drives økologisk (økologisk og karens) økte med nesten 9 prosent fra 2008 til 2009. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

500 000 400 000 Antall dekar 300 000 200 000 100 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Karens Økologisk Figur 3: Utvikling i økologiske og karensarealer i perioden 1999 2009, dekar Kilde: Debios database. Utskriftsdato per 22. februar 2009 1.2.1 Regionale variasjoner i økologisk areal I 2009 var det tre fylker som hadde mer enn 40 000 dekar økologisk areal. Det var Trøndelagsfylkene og Hedmark som hadde de største økologiske arealene både i 2009 og året før. Nord-Trøndelag, Hedmark, Østfold og Sør-Trøndelag har hatt den største veksten i økologiske arealer det siste året. Det er bare Aust-Agder som har hatt en nedgang i økologisk areal i 2009. Dette er illustrert i Figur 4 og Tabell 7. 70 000 60 000 Antall dekar 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2000 2006 2007 2008 2009 Figur 4: Utvikling i økologiske arealer per fylke, 2000 og 2006-2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 17

Tabell 7: Utvikling i økologiske arealer i drift i 2008-2009, per fylke, i dekar. Økologiske arealer i prosent av totalt landbruksarealer 2008 2009 Andel Ø av totalen, prosent Andel Ø av totalen, prosent Endring i dekar siste år, prosent Fylke Antall daa Antall daa Østfold 27 160 3,6 31 560 4,2 16,2 Oslo og Akershus 32 383 4,1 35 393 4,5 9,3 Hedmark 45 642 4,3 50 426 4,7 10,5 Oppland 31 278 3,0 32 824 3,2 4,9 Buskerud 37 557 7,1 37 840 7,2 0,8 Vestfold 16 393 3,9 16 529 4,0 0,8 Telemark 17 145 6,7 17 333 6,8 1,1 Aust-Agder 3 883 3,5 3 788 3,4-2,4 Vest-Agder 7 475 3,8 8 886 4,6 18,9 Rogaland 6 185 0,6 6 985 0,7 12,9 Hordaland 9 196 2,2 10 240 2,4 11,4 Sogn og Fjordane 15 955 3,5 17 026 3,8 6,7 Møre og Romsdal 19 454 3,3 22 655 4,0 16,5 Sør-Trøndelag 54 881 7,2 59 236 7,9 7,9 Nord-Trøndelag 44 058 5,0 51 659 5,9 17,3 Nordland 27 832 4,7 29 537 5,0 6,1 Troms 5 712 2,2 6 139 2,4 7,5 Finmark 888 0,9 1 502 1,5 69,2 Sum 403 074 3,9 439 556 4,3 9,1 Kilde: Debios database. Utskriftsdato per 22. februar 2009. Bakgrunnsdata om totale jordbruksarealer i drift per fylke er fra SSB Tabell 7 viser hvor mye de økologiske arealene i hvert fylke utgjør i prosent av de totale jordbruksarealene i de enkelte fylkene. Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske landbruksarealer i 2009. Rogaland, Finnmark, Troms og Hordaland er fylkene med lavest andel økologisk landbruksareal. I de fylkene det er flest økologiske driftsenheter er det også, naturlig nok, størst økologisk areal (Trøndelagsfylkene og Hedmark). Det økologiske arealet øker også mest i Nord-Trøndelag og Hedmark. 1.2.2 Plantearealer fordelt på kulturer Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, som illustrert i figuren og tabellen på de følgende sider. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Tabell 8: Økologiske arealer fordelt på enkeltkulturer, utvikling 2008-2009 1, per dekar Kultur 2008 Andel Ø av 2009 totalen, prosent Endring siste år, prosent Eng, fulldyrket 234 067 258 608 10,5 Eng, overflatedyrket 11 468 11 723 2,2 Gjødslet beite 65 321 73 119 11,9 Grønngjødsling 5 769 6 869 19,1 Øvrig grønnfôr, silovekster 11 918 14 413 20,9 Sum eng-, beite- og fôr 328 543 364 731 5,4 11,0 Hvete 9 275 6 913-25,5 Rug 2 377 1 711-28,0 Bygg 21 318 22 451 5,3 Havre 24 539 25 122 2,4 Korn til krossing 1 717 1 905 10,9 Spelt 4 283 4 573 6,8 Oljevekster 229 5-98,0 Sum korn og oljevekster 63 738 62 679 2,0-1,7 Engfrø og annet frø 2 646 3 157 5,6 19,3 Poteter 2 193 2 534 1,8 15,5 Løk 196 180-8,2 Purre 3 4 35,5 Rødbeter 40 64 60,7 Kålrot 223 150-32,8 Andre kålslag 104 102-2,1 Gulrot 972 942-3,1 Div. frilandsgrønnsaker 722 857 18,7 Urter 196 140-28,5 Div. veksthuskulturer 43 67 56,7 Sum grønnsaker 2 498 2 506 4,0 0,3 Epler 661 687 4,0 Annen frukt 207 237 14,5 Jordbær 123 94-23,0 Andre bær 412 439 6,7 Sum frukt og bær 1 402 1 458 3,4 4,0 Sum annet planter og areal 2 3 183 4 449 Ingen data 39,8 Totalareal økologisk 404 204 441 513 4,3 9,2 Totalareal karens 119 037 128 309 1,3 7,8 1 Tall for 2008 og 2009 er hentet fra Debios database per 22.02.10. 2 I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, annet areal friland, areal ute av drift, sopp og juletrær. SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær etter dagens regelverk ikke regnes som jordbruksareal. Eurostat medregner juletrær i jordbruksarealene. Sammenligningen med totalt jordbruksareal i drift i Norge er derfor ikke påført. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 19

I 2009 utgjorde eng-, beite- og fôrarealer 83 prosent av økologiske arealer, mens korn- og oljevekster utgjorde nest mest med 14 prosent. Eng-, beite- og fôrarealer økte med 11 prosent fra 2008 til 2009, mens korn- og oljevekstarealene ble redusert med nesten 2 prosent i samme periode. 600 000 500 000 Antall dekar 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Eng-, beite- og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og annet planter og areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 5: Utviklingen i økologiske planteproduksjonsarealer og karensarealer fra 2000-2009, dekar Kilde: Debios database. Utskriftsdato 22. februar 2009. Fra 2000 til 2009 har de totale økologiske jordbruksarealene økt med 144 prosent. Størst er veksten i økologiske arealer innen korn og oljevekster, som har økt med nesten 400 prosent i den samme perioden. Karensarealet har økt med 430 prosent de siste ni årene, og med nesten 8 prosent fra 2008 til 2009. Arealene for potet, grønnsaker, frukt og bær har mer enn fordoblet seg i perioden 2000 til 2009, men utgjør foreløpig bare ca. 1,5 prosent av det totale økologiske arealet i 2009. Korn I 2009 er økologisk kornareal på 62 679 dekar. I følge SSBs jordbruksstatistikk er totalt kornareal i Norge i 2008 på 3,1 mill. dekar, dvs. at økologisk kornareal utgjør to prosent. Totalarealet av korn som er lagt om til økologisk hadde en svak nedgang i 2009, men har ellers hatt en jevn stigning de siste årene. Havre har størst andel av det økologiske kornarealet med litt over 25 000 dekar, jamfør Tabell 8. De største arealene med økologisk korn er på Østlandet og i Trøndelag. Nord-Trøndelag, Akershus og Østfold har de største økologiske kornarealene i Norge. Forbruk og omsetning av korn omtales i kapittel 2. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Poteter Det ble dyrket poteter på 2 534 dekar i 2009, og det er en økning på 16 prosent fra 2008. Dette er illustrert i figuren under. Økologisk potetareal utgjør nå 1,8 prosent av totalt potetareal i Norge. Det er Hedmark som har det største antall dekar med økologisk potet (845 dekar), deretter følger Vestfold og Oppland, jamfør Debios statistikk for 2009. 3 000 2 500 Antall dekar 2 000 1 500 1 000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Poteter Grønnsaker inkl. veksthus Frukt og bær Figur 6: Utviklingen i økologiske arealer for poteter, grønnsaker, frukt og bær fra 2000-2009, dekar Grønnsaker, frukt og bær Økologisk areal for grønnsaker inkl. veksthus, frukt og bær var på til sammen 3 964 dekar ved utgangen av 2009. Økologisk frukt utgjør ca. 4,2 prosent av totalt fruktareal i landet ved utgangen av 2009, og økologiske bær utgjør 2,6 prosent av det totale bærarealet. Frukt og bær har hatt en økning i arealet på 56 dekar siden utgangen av 2008 og har et samlet areal på 1 458 ved utgangen av 2009. Arealene med økologiske grønnsaker inkl. veksthus økte med 8 dekar fra 2008 til 2009, og er nå på 2 506 dekar. Økologiske grønnsaker utgjør 4,0 prosent av totalt grønnsaksareal i Norge. Diverse veksthuskulturer omfatter hovedsakelig tomat, agurk og salat. Arealet for disse kulturene har økt med mer enn 50 prosent det siste året, fra 43 daa i 2008 til 67 daa i 2009. I følge Debio er det Vestfold, Hedmark og Buskerud som har mest økologisk grønnsaksareal i Norge, og Sogn og Fjordane topper statistikken sammen med Telemark og Buskerud hva gjelder økologisk fruktdyrking. Store deler av bærproduksjonen foregår i Buskerud. Omsetning av poteter, grønnsaker og frukt/bær omtales i kapittel 11. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 21

1.3 Økologiske husdyr De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabell 9 viser at økologiske sau/lam og verpehøns har høyest andel dyr, 4,4 prosent, sett i forhold til totalt antall dyr per 1. januar 2009. For storfe samlet er andelen 2,4 prosent økologisk av totalt antall storfe i Norge. Tabell 9: Dyr under omlegging (karens) og økologiske dyr (Ø) i forhold til totalt antall dyr i 2009 Husdyrslag Antall dyr i karens 1 Antall Ø dyr 1 Andel Ø av totalt antall dyr, prosent 2 Endring antall Ø dyr siste år l Melkekyr 843 7 693 3,1 790 Ammekyr 344 2 915 2,9 68 Øvrig storfe 2452 13 414 2,1 1 735 Sum storfe 3 639 24 022 2,4 2 593 Vinterfôra og andre sauer/lam 1 589 45 708 4,4 5 489 Avlspurker 49 266 0,5 123 Slaktegris 250 1 501 0,3 +733 Verpehøns over 20 uker 0 170 409 4,4 +51 084 1 Kilde: Debios database. Utskriftsdato per 22. februar 2009. 2 Kilde: SLF PT 900 per 01.01.09, for produsenter som søker tilskudd. I tillegg er det lagt til faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der er prosentvis påslag tillagt 60 000 50 000 40 000 Antall dyr 30 000 20 000 10 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Storfe Gris Sau Geit Figur 7: Utviklingen i antallet økologiske storfe, gris, sau og geit fra 2000-2009 Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot 1.7.2002. Dette ser man slår tydelig ut for sau i figuren over Kilde: Debios database. Utskriftsdato per 22. februar 2009. Figur 7 viser utviklingen i antallet av de ulike økologiske husdyrslagene fra 2000 til 2009. Fra 2008 til 2009 har det vært en økning i antall dyr for alle husdyrslag. Det har vært en relativt stor økning i antall økologiske verpehøns de siste årene, med en vekst på 38,6 prosent fra 2008 til 2009. Andelen økologiske verpehøns av total produksjon er likevel bare på 4,4 prosent per 1. januar 2009, se Tabell 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

9. I avsnitt 6.2 omtales økologisk andel egg, som i 2009 var på 4,5 prosent. Produksjon og økologisk andel av kjøttproduksjonen omtales i kapittel 5, melkeproduksjonen i kapittel 4 og fjørfeproduksjon i kapittel 6. Tabell 10: Antall økologiske husdyr, utvikling per husdyrslag 2008-2009 (telledato 1. januar) Husdyrslag 2008 2009 Endring siste år, antall Andel Ø av totalen, prosent Ammekyr 2 847 2 915 68 Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk 6 903 7 693 790 Andre storfe 11 679 13 414 1 735 Sum storfe 21 429 24 022 2 593 2,4 Avlspurker 143 266 123 Slaktegriser 768 1 501 733 Ungpurker/-råner - - - Råner, avl og avlsråne 5 8 3 Smågriser under 8 uker/ 20 kg 124 711 587 Sum gris 1 040 2 486 1 446 0,3 Hest 100 91-9 0,3 Vinterfôra og andre sauer/lam 38 193 42 819 4 626 Utegangersauer/-lam 2 026 2 889 863 Sum sau 40 219 45 708 5 489 4,4 Ammegeiter 316 333 17 Geit, godkjent kjøtt og melk 497 576 79 Bukker og ungdyr inkl. kje 468 428-40 Sum geit 1 281 1 337 56 2,2 Verpehøns over 20 uker 119 325 170 409 51 084 4,4 Livkyllinger 27 291 26 747-544 Slaktekyllinger 19 496 33 039 13 543 Sum høns 166 112 230 195 64 083 0,3 Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl 80 44-36 0,1 Ender, kalkuner og gjess til slakt 6 370 14 413 8 043 1,1 Kaniner - - - Ingen data Bier (ant. kuber) 1 138 1 334 196 Ingen data Kilde: Debios database, utskriftsdato per 22. februar 2009 og SLF PT 900 pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der er prosentvis påslag tillagt. Antallet bikuber økt med 17 prosent det siste året, jamfør Tabell 10. I følge Debio er det 23 produsenter som til sammen har 1334 økologiske bikuber (tilsvarer ca. 37 tonn honning). De minste bigårdene er på 2 kuber, mens den største er på 300 kuber. Det er 2 kuber i karens i 2009. Det er flest økologiske bikuber i Hedemark, og det er også flest produsenter der. Så vidt SLF kjenner til blir mesteparten av den økologiske honningen omsatt direkte fra gården. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 23

1.3.1 Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen, økologiske dyr Tabellen under illustrerer fylkesvis økologisk produksjon av henholdsvis storfe, sau og verpehøns. Tabell 11: Antall økologiske, 2009, per fylke (endring antall dyr siste år i parentesen) Fylke Melkeku Ammeku Sau/lam Verpehøns over 20 uker Østfold 590 (-28) 203 (-6) 1 210 (+195) 85 674 (+15 034) Akershus 664 (+87) 224 (+16) 933 (+329) 7 849 (+7 543) Hedmark 1 457 (+266) 222 (+18) 3 524 (-114) 214 (-7 464) Oppland 378 (+43) 228 (+23) 3 761 (+634) 22 682 (+22 547) Oslo 0 (-) 0 (-5) 21 (+2) 0 (-) Buskerud 311 (+8) 393 (-5) 3 331 (+197) 3 990 (+267) Vestfold 266 (+9) 269 (+18) 732 (+233) 27 527 (+14 742) Telemark 203 (-38) 204 (+4) 1 960 (-375) 3 100 (-400) Aust-Agder 151 (+23) 0 (-) 793 (+95) 2 550 (+1 140) Vest-Agder 252 (-92) 70 (+25) 353 (+37) 7 619 (-3) Rogaland 293 (+22) 47 (+14) 1 161 (+167) 7 570 (-29) Hordaland 144 (+7) 85 (-4) 3 096 (+155) 407 (-3) Sogn og Fjordane 77 (-16) 103 (-5) 5 121 (+629) 74 (-6) Møre og Romsdal 342 (+6) 122 (-39) 5 210 (+790) 119 (+26) Sør-Trøndelag 1 380 (+226) 334 (+17) 4 928 (+39) 346 (-1 907) Nord-Trøndelag 1 000 (+270) 270 (+2) 3 496 (+462) 78 (-448) Nordland 141 (-9) 141 (-5) 4 400 (+1 104) 609 (+60) Troms 44 (+6) 0 (-) 1 295 (+527) 1 (-15) Finmark 0 (-) 0 (-) 383 (+383) 0 (-) Sum 7 693 (+790) 2915 (+68) 45 708 (+5 489) 170 409 (+51 084) Kilde: Debios database, utskriftsdato per 22. februar 2009 Som Tabell 11 viser er det flest økologiske storfe i Sør-Trøndelag og Hedmark. Det er færrest storfe i Troms og Aust Agder og ingen i Finnmark og Oslo. Den totale veksten i antall økologiske storfe det siste året er størst i Nord-Trøndelag med 757 dyr, mens det er størst nedgang i antall dyr i Telemark (ned 58 dyr). Over 80 prosent av all økologisk storfe befinner seg i Trøndelag og på Østlandet. Av de drøye 45 000 økologiske sauene i Norge blir halvparten produsert i Midt-Norge og på Vestlandet. Det er flest økologiske sauer i Møre og Romsdal, tett etterfulgt av Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Det er færrest sauer i Oslo (21) og Vest-Agder (353). Størst vekst finner man i Nordland (+1 104). Telemark er det fylket med størst nedgang i antall sau siste året med 375 dyr. Det er flest økologiske verpehøns i Østfold og Vestfold. Oppland og Østfold topper statistikken i økning i antall dyr fra 2008, mens Vestfold også har hatt en sterk vekst i antall dyr det siste året. Det er størst tilbakegang i antall høns i Hedmark. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009

Foregangsfylker I Landbruks- og matdepartementets handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk (januar 2009) er det en økt vekt på regional utvikling sammenlignet med foregående planer. For å stimulere til ytterligere produksjon og forbruk av økologiske produkter ble fylkene i 2009 invitert til å søke om å bli foregangsfylker innen bestemte satsningsområder (f.eks. melk, kjøtt, korn, m.m.). I september 2009 ble fem regioner/prosjekter i ni fylker plukket ut til å ha foregangsstatus: Sør- og Nord-Trøndelag: Hordaland og Sogn og Fjordane : Vesfold: Buskerud: Østfold og Oslo og Akershus: Økologisk melkeproduksjon Økologisk frukt- og bærproduksjon Økologisk grønsaksproduksjon Jordkunnskap og jordkultur Økt forbruk av økologisk mat Foregangsstatus innebærer at fylket er gitt et særskilt ansvar innenfor et utviklingsområde innen økologisk produksjon og forbruk. Kunnskapen og kompetansen som utvikles skal være overførbar til tilsvarende aktivitet andre steder i landet og strategier for kunnskapsoverføring utover egen region skal derfor utvikles. For 2010 er det avsatt 6 mill. kroner til Foregangsfylkesatsingen. (www.slf.dep.no) Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009 25

2 Korn Dette kapittelet presenterer norsk produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø, samt informasjon om importert økologisk korn til bruk i mel og kraftfôr. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs database, samt data fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar imot økologisk korn fra kornbøndene, og mange av dem samler leveransene av økologisk korn på bestemte kornmottak for å oppnå en mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke aktørene skal måtte bære kostnaden av dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. På landsbasis var det ved utgangen av 2009 756 økologiske kornprodusenter, 51 flere enn ved utgangen av 2008. 2 De største kjøperene av økologisk korn i sesongen 2008-09 var Felleskjøpet Agri (73prosent), Vestfold Landbruk (7 prosent), Strand Unikorn (5 prosent) og Fiskå Mølle (3 prosent), mens resten bestod av flere, mindre aktører. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og mel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er ulik råvarepris. Tabellen nedenfor viser pris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn i inneværende og foregående kornår. Prisene er gjennomsnittlige avregningspriser på alt økologisk korn levert inn til kornhandlerne. I tillegg viser tabellen tilsvarende pris for konvensjonelt korn. I siste kolonne oppgis pristillegget for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri. Pristillegget betales i tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige bestemmelser. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn økte i Jordbruksoppgjøret for 2009-10 med 10 øre til 90 øre per kg. For økologiske erter økte satsen til 120 øre per kg, og for oljefrø og åkerbønner øker den til 260 øre per kg. Til sammenlikning ble prisnedskrivingstilskuddet for konvensjonelt korn økte fra 25,8 øre per kg til 30,8 øre per kg, mens prisnedskrivingstilskuddet for konvensjonelle erter og oljefrø ble økt med henholdsvis 5 øre per kg og 10 øre per kg. Dette førte til en endring i prisnedskrivningen til fordel for økologisk korn med 5 øre per kg, og skal isolert sett dermed ha ført til en mindre prisdifferanse på økologisk og konvensjonelt kraftfôr og matmel. Norges største kornkjøper Felleskjøpet Agri har imidlertid økt dets økologiske tillegg med 10 øre for korn og oljefrø i sesongen 2009-10, og den økologiske råvarekostnaden har dermed steget. 2 Kornprodusenter hvis jord var enten økologisk eller i karens. Tallene hentet fra Debios database 18.02.2010 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2009