Topp moderne havn i Mosjøen

Fritidsbåten Opplyst molo er blitt en populær havnepromenade for alle innbyggerne i Mosjøen. Topp moderne havn i Mosjøen 12. august skal Mosjøen båtforening (MBF) markere at en omfattende modernisering av båthavna er fullført. Arrangementet blir et samarbeid med sykkelløpet Artic Race som passerer Mosjøen samme dag. Siden 1986 har MBF hatt fast hjemmehavn innenfor den gamle tømmerlensen (pålgarden) til Nes Trelastbruk. Derfor har havna fått navnet Pålgarden marina. Deler av den gamle pålgarden er fredet som kulturminne. For flere år siden gikk MBF i samarbeid med kommunen og fylket om et stedsutviklingsprosjekt for hele området. Havna inngår som en del av et parkområde, og moloen er blitt Mosjøens strandpromenade. Det er fullføringen av dette prosjektet som skal markeres i august. Pålgarden marina har vel 200 båtplasser, pluss et titalls gjesteplasser. MBF samarbeider med Mosjøen havn om gjestebrygga. Hver fredag har den besøk av rekebåt. Brannvesenet har fast plass for sin beredskapsbåt. Brygga er også tilrettelagt for andre ambulanse- og skyssbåter. Fra i sommer blir det mulig å fylle både bensin og diesel i havna. Selvsagt er det ferskvann på alle bryggene. Klubbhuset står åpent for gjester. Der er det tilgang til toalett med dusj, kjøkken, TV og internett (wi-fi). Hele havna er kameraovervåket. MBF eier sitt eget verksted med to store slipvogner. Dette anlegget leies bort til en fast driver. I havna er det også rampe for dem som vil sette ut eller opp med egen båtvogn. Mosjøen har dårlig tilgang til sjøen pga jernbanespor og store industribygg. Derfor har vi i MBF bevisst lagt til rette for at havna vår skal bli et populært området for folk flest i Mosjøen som ønsker tilgang til sjøen, sier formann Roar Kleivhaug. Vi gleder oss stort over at det daglig er sportsfiskere ute på moloen. Like artig er det at stadig flere bruker utebordene våre til å innta lunsjpakken. Vi har altså havna vår i et område med stor kulturhistorisk verdi for lokalsamfunnet. I løpet av sommeren vil vi sette opp flere informasjonstavler som skal fortelle historien både om egen forening om området vi befinner oss i. Tømmerdrift vil få en betydelig plass. Det var nemlig engelske investorer som på 1800-tallet la grunnlaget for at Mosjøen utviklet seg til by, og i neste omgang ga grunnlag for to betydelig båtbyggeri, sier Kleivhaug. Den nye kaifronten i Pålgarden marina har seks sittegrupper med bord og benker. De brukes flittig både av medlemmer og andre. Her er dugnadsgjengen Ernst Lervik, Øivind Svendsen og Øystein Strøm. Tor Hågensen drifter slipen til Mosjøen båtforening med to slipvogner. 88 Båtens Verden nr. 4-2016

LEDER Kursen er satt for perioden 2016-2020 Næringsminister utfordret om sjøsikkerhet Stortingsrepresentant Magne Rommetveit (Ap) utfordret statsråd Monica Mæland på tiltak for å bedre sjøsikkerheten for fritidsbåtfolket i Stortingets spørretime. Det dør altfor mange på sjøen hvert år fra fritidsbåt. I fjor var tallet 37. Det er en økning på 9 eller 32%. Og denne utviklingen skjer etter at flytevestloven trådte i kraft 1. mai 2015. For veitrafikken har man halvert antall dødsfall den siste 10-årsperioden mens på sjø et tallet stabilt rundt 30. Antall døde fra fritidsbåt er 6 ganger høyere enn fra nyttefartøy. Med dette som utgangspunkt ønsket Magne Rommetveit å få vite hva statsråden ønsket å sette inn av tiltak for å snu utviklingen. Bakgrunnen for spørsmålet i Spørretimen finner vi i utkast til ny Nasjonal Transportplan 2018-2029 som sorterer under Samferdselsdepartementet med statsråd Solvik Olsen. Der er foreslått avsatt 650 millioner til fritidsbåtsaker i 12-årsperioden, kanalisert gjennom Kystverket. Monica Meland svarte at mange tiltak er blitt satt i gang så som ny flytevestlov av 1.5.16 (og som nå er under evaluering), holdningskampanjer for fisketurister og revidert båtførerprøve. Dette er tiltak som er satt i gang for å redusere ulykker til sjøs. Det var dessverre lite nytt i svaret til Næringsministeren. Rommetveit fulgte så opp med et observant spørsmål omkring det forhold at regjeringen hadde overlatt til Næringsministeren å svare, mens spørsmålet var rettet til Samferdselsministeren. Var dette et uttrykk for uklare ansvarsforhold i statsapparatet om hvem som hadde ansvar for sjøsikkerhet? Eller var det et uttrykk for at flere departement og flere etater hadde et felles ansvar? Var dette et utrykk for et behov for en klargjøring av hvem som har skoen på og hvem som bør gjøre noe? 476 har omkommet fra fritidsbåt siden 2002. Dette er et skremmende høyt tall. Med dette som bakteppe prøvde Rommetveit avslutningsvis å få noe mer kjøtt på beinet av statsråden. Det fikk han ikke, men Mæland ser ut til å være noe mer åpen for å ville snu alle steiner for å få ned de høye dødstallene etter Stortingets Spørretime. Eksempler på områder hvor statsråden kunne kommet stortingsrepresentanten i møte er å sikre et bedre beslutningsunderlag knyttet til ulykker og en egen ulykkesgruppe for fritidsbåtulykker. Etter Spørretimen ble det tid til en hyggelig prat mellom Magne Rommetveit, Endre Solvang og Monica Mæland. Spørsmålet om sjøsikkerhet i Stortingets Spørretime kommer som et resultat av det samarbeid KNBF har utviklet med Rommetveit, som selv er ivrig fritidsbåtbruker fra Stord. Vi er han stor takk skyldig for at han er med på å bringe denne saken et langt skritt videre politisk sett. KNBF har vedtatt sin første strategiplan for de 4 neste år. Det er en ambisiøs plan som signaliserer videre utvikling på flere sentrale driftsområder. Planer for fremtiden er et viktig positivt signal til eiere/ medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Slik er det også for KNBF. Vi kan med dette dokument for første gang presentere en komplett strategiplan fra visjon og langsiktige mål helt ned til operative tiltak for realisering. Båtpolitisk arbeid for å bedre rammevilkår, sjøsikkerhet og medlemsutvikling står helt sentralt i en ny vedtatt båtpolitisk plattform. Man har valgt et tidsperspektiv på 2 + 2 år som matcher tingperioder på 2 år. Planen er delvis kvalitativt beskrivende og delvis kvantitativt formulert gjennom helt konkrete mål. Planen er blitt til ved et samarbeid mellom alle gode krefter i KNBF og er å anse som en stor dugnad hvor strategiutvalg, forbundsstyre, sekretariat og regioner alle har bidratt. Det rettes en takk til alle organisasjonsledd. Strategiplanen er inndelt i 3 deler: Kapittel 1: Analyser Kapittel 2: Visjon, rolle, produkter og verdier Kapittel 3: Veivalg, del mål og innsatsområder Her skal vi gi leseren et nærmere innblikk i kapittel 2. VISJON Et bedre båtliv for alle. Vår visjon innebærer å sikre gode rammevilkår for alle brukere av fritidsbåt. Skal vi lykkes, er det viktig å samle hele fritidsbåt-norge til ett rike, slik at vi blir hørt i det offentlige rom. ROLLE Forbli Norges største båtfelleskap - en samfunnsengasjert talsmann for fritidsbåtlivet i Norge. VERDIER Engasjert Våre medarbeidere og tillitsvalgte trives i rollen som samfunnsengasjerte og motiverte talsmenn for båtfolkets interesser. Troverdig Vårt arbeid for båtfolket preges av ærlighet, trygghet, hardt arbeid og motivasjon. Spenstig Vi skal preges av nysgjerrighet og dristighet. Det er lov å gjøre feil og vi skal sette oss ambisiøse mål. Løsningsorientert Vårt arbeid preges av evnen til å se muligheter, alliansebygging, stayerevne og løfte i flokk. PRODUKTER/TJENESTER Sjøsikkerhetsarbeid Båtpolitisk arbeid og myndighetspåvirkning i fritidsbåtsaker Medlemsrådgivning og -bistand Norske Sjø Båt- og Foreningsforsikring Innenfor dette fundament arbeider KNBF for å bedre rammevilkårene for medlemsforeninger og medlemmer. Ha en fin båtsommer! Endre Solvang Generalsekretær Båtens Verden nr. 4-2016 89

Fritidsbåten BÅTADVOKATEN NILS E. TANGEDAL er partner og advokat i advokatfirmaet JUDICIUM DA, og fast juridisk rådgiver for KNBFs medlemmer. Han ble valgt til «Årets Båtentusiast» i 2005 av forumet «Båtplassen» og har opparbeidet seg særlig kompetanse innenfor kjøpsrettslige saker relatert til bil, bolig og særlig båt. Tangedal driver bloggen «Båtjuss og båtliv», som du finner på www.baatjuss.no JURIDISK HJØRNE Når båtforeningens leieavtale skal fornyes Båtforeningenes tilgang til landarealer via leieavtaler med grunneier gir mange tilbakevendende problemstillinger. Det gjelder som oftest tre spørsmål: Om man har rett til fornyelse og for hvor lenge, hvilken pris det skal betales, og hva som i tilfelle skjer eller må gjøres hvis man ikke blir enige. AV NILS E. TANGEDAL Det er sterke interesser som står mot hverandre. På den ene siden fellesskapet i båtforeningen, som ønsker å videreføre sin drift av båthavnen med alt det innebærer, for å kunne ha et fungerende båtliv. Langsiktig leie til lavest mulig pris er tydelige interessepunkter. På den andre siden står grunneieren, som forståelig nok alltid vil ønske seg et bedre utkomme av eiendommen. Både havnedrift i egen regi og utvikling av eiendommen til annet bruk (spesielt boligutbygging) er vanlige og forutsigbare interessepunkter. Mot dette står svært ofte meget gamle avtaler, inngått i en for lengst svunnen tid, der både fellesskapet med grunneier om etablering av båthavnen og eiendomsverdiene var helt annerledes enn hvordan det er i dag. Et fellestrekk ved gamle avtaler er at de kan være svært knappe, og gi liten veiledning mht. hva som egentlig er avtalt særlig om fornyelse. Fem-seks korte punkter på en enkelt A4-side er helt vanlig omfang. 90 Båtens Verden nr. 4-2016 Det er mange eksempler på hvordan det kan gå galt når avtaler nærmer seg utløp. Et godt eksempel fra en nettopp avsluttet sak er følgende: Leieavtalen gjaldt for 25 år, «med rett til forlengelse». Dette reiste to særlig viktige spørsmål: Hvor lang forlengelse, og hvordan må båtforeningen gå frem for å sikre seg forlengelse? I denne saken måtte det søksmål til for å få en løsning (les mer om dette på http://bit.ly/bv4-16). I en annen sak var forlengelse formulert som en forkjøpsrett ved utløp, «eller fornyelse av leiekontrakten». Ingen av de her siterte ord som er brukt har et eksakt innhold. Når avtalene er svært korte og ikke sier noe nærmere om for hvor lenge det kan forlenges til eller fornyes for, er det lett for at partene blir uenige når avtalen utløper. Hvis det er uenighet mht. om det foreligger rett til fornyelse, kan det ende opp med at domstolene avgjør spørsmålet. Domstolene må da tolke avtalen, og avgjøre hva som gjelder mellom partene. Er det på det rene at det foreligger rett til fornyelse, men man ikke blir enige om nye vilkår, kan det straks bli verre. Domstolene kan ikke etter fritt skjønn fastsette hva som skal gjelde det er det bare partene som kan, hvis de blir enige. Det finnes eksempler på at domstolene har fastsatt pris der forlengelse ikke var bestridt, men da har partene vært enige om at retten kunne sette prisen (i et tilfelle fra 2014 ble prisen satt til kr 2 500 pr. båt pr. år). Uklare avtalevilkår gir som man ser et betydelig rom for uenighet og tilhørende risiko for hva man ender opp med. Det er derfor svært viktig at båtforeningene er klar over hvilke avtalevilkår de lever under, og over risikoen for å oppleve vanskeligheter ved fornyelse. Å starte forhandlinger om fornyelse i god tid er alltid det beste. Det forutsetter at båtforeningens styre har et kontinuerlig fokus på leieavtalen som er båtforeningens viktigste eksistensgrunnlag. Ved tvil om eller problemer omkring leieavtalen, står KNBF s juridiske rådgivningstjeneste til disposisjon.

Havarisjef i KNBFs egen forsikringsordning Norske Sjø, Christian Lien, gir informasjon om fordelene du har med Norske Sjø båtforsikring. FORSIKRING Om «selvlensende» båter Årets båtsesong er i nå full gang over det ganske land og forhåpentligvis blir årets sommervær bra med flittig bruk av båten. Men hvis været blir dårlig og båten lite brukt er det ekstra viktig med tilsyn, lensing og fortøyning. VED CHRISTIAN J. LIEN, HAVARISJEF For å lette behovet for tilsyn i perioder med mye nedbør har moderne båter automatiske lensepumper som slår seg inn ved forhåndsdefinert vannstand. I tillegg har skjærgårdsjeeper og andre åpne båter fått forhøyet dørk med avrenning ut til sjø ifm nedbør. Disse 2 utviklingene har medført at en del båteiere har nedprioritert tilsyn av båten selv i perioder med mye nedbør. Dette har dessverre ført til en rekke synkeskader. De automatiske lenspumpene som delvis står neddykket i saltvann, gjerne i innelukket dobbeltskrog med «umulig» tilkomst slutter å fungere pga irr, flottører som henger seg opp, og/eller at batteristrømmen tar slutt. Dette fører så over tid til vannfylling og redusert fribord, og til slutt finner vannet veien inn gjennom lufteluker, kabelgjennomføringer ol., og en synkeskade er dessverre resultatet. Når det gjelder de «selvlensende» skjærgårdsjeeper, er det riktigere å kalle dem selvdrenerende. Disse båtene har nemlig ikke en aktiv lensefunksjon, men dreneringshull hvor vannet kan renne av/ut. Problemet med denne konstruksjonen er at for at ikke dørken skal bli for høy, er det vanligvis bare noen få cm høydeforskjell mellom dreneringshullet og vannspeilet utenfor båten. Når så dreneringshullet kanskje ikke har tilbakeslagsventil, skal det ikke mye øket dypgående til, før vannet renner inn i båten i stedet for ut. Vi ser også ofte at et enkelt løvblad legger seg over dreneringshullet inne i båten og fungerer som en demning. Annet rusk og rask som blåser om bord i båten fører også til tilstopping av drenerings-hullene. Når disse hullene kanskje bare er 1-2 cm i diameter skal det ikke mye til før en tilstopping og synking er resultatet. En hyppig synkeårsak i denne forbindelse er båter som ligger i fast bås i en båthavn. Moderne skjørgårdsjeeper med stor og tung påhengsmotor har veldig lavt fribord inn i motorbrønnen. Med ugunstig vindretning vil sjøsprøyt/skvett samle seg i motorbrønnen. Selv om disse motorbrønnene har dreneringshull, er disse små og blir lett tilstoppet. Derved finner vannet veien inn i dobbelskroget via utette og/eller morkne gummimansjetter ifm kabelgjennomføringer. Selv om flere av de større båtene har lensepumper inne i dobbelskroget vil problemene nevnt foran også her kunne føre til synkeskade. Tidvis erfarer vi også synkeskader når båter legger til i uthavner. Det vanlige er da dregg akterut og baugtrosse inn mot land. Når det blåser opp om natten vil vedvarende skvett inn mot akterspeil/motorbrønn føre til synkeskader som vist foran. I Norske sjø erfarer vi dessverre ca 10 ganger så mange synkeskader med «selvlensende» skjærgårsdsjeeper, sammenlignet med tradisjonelle båter med kalesje. Realiteten er at «selvlensende» båter faktisk krever nøyere og oftere tilsyn enn de gammeldagse kalesjebåtene. Båtens Verden nr. 4-2016 91

Fritidsbåten Steinar Løvmyr, besiktigelsesmann BESIKTIGELSESMANNSORDNINGEN Hvordan bli besiktigelsesmann? Som nevnt i forrige utgave skal vi nå gå litt innpå hvilke kriterier som ligger til grunn for å bli besiktigelsesmann eller kvinne. Videre omtalt som besiktigelsesmann. I utgangspunktet kan alle bli besiktigelsesmenn. Et av kriteriene som stilles er at du enten er personlig medlem av KNBF eller foreningsmedlem. KNBF holder årlige kurs, hvor det utdannes nye besiktigelsesmenn over hele landet. For å bli tatt inn på et av disse kursene må det søkes til KNBF sekretariatet, hvor søknaden blir vurdert etter kompetanse og erfaring. Det er klart det er en stor fordel å ha noe teknisk kompetanse som balast dersom man går og har tanker om å bli besiktigelsesmann. Mange av våre besiktigelsesmenn har stor interesse for båt og har tilegnet seg enorm kompetanse, som vel så gjerne veier opp for mange års teknisk utdannelse. Grunnkompetanse bør allikevel ligge på noe forståelse av elektrisk om bord, motor, plast og gelcoat skader, samt seilbåtrigg. Forståelse av båtspråket og betydninger av maritime ord er også en god fordel å MILJØHJØRNET Ta vare på miljøet med en god avfallsplan i båthavna Den herlige båtsesongen er i full gang, og vårpussen unnagjort for de fleste. Nå kan det være en fin tid til å tenke over rutinene i forbindelse med vårpussen! Hvor ble det av pussefiller og rester av rensemidler, bunnsmøring og annet farlig avfall. Kravet til dokumentasjon om hvordan avfallet behandles i din båthavn er strammet inn. Alle båthavner skal ha en avfallsplan. Til hjelp i dette arbeidet har KNBF utgitt en informasjonsfolder. En avfallsplan er en plan for systematisk miljøarbeid i båthavna. En oversikt og kontroll med havnens miljøpåvirkning Beredskapsplan og risikobetraktninger i forhold til uforutsette hendelser som kan påvirke miljøet Følg denne syvpunkts oversikten så har du snart avfallsplanen for havna i «havn»: 1. Formål Formålet er å sikre natur og miljø ved etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordning for avfall og rengjøringsrester. Avfallsplanen er et verktøy for havnas drift og gir retningslinjer for havnas brukere. 2. Ansvar Plasser ansvaret for oppdatering og oppfølging av avfallsplanen. Her beskrives også klagerutiner og kontaktpersoner. 3. Avfallsplanens virkeområde Avfallsplanen omhandler det avfall og forurensning som er relatert til båtbruk og knyttet til drift i havna. Det skal fremkomme hvilke typer avfall det er behov for å ta hånd om. 4. Mottaksanlegget type og kapasitet Her beskrives oppsamlingsbeholdere med merking, type og kapasitet. Beholdere for 92 Båtens Verden nr. 4-2016

ha, da mange båteiere praktisktalt snakker i båtkodeks om alt som omhandler deres båt. Både kvinner og menn kan søke seg til kurset. I dag har vi ingen aktive kvinner som er utdannet besiktigelsesmenn, og vi oppfordrer derfor særlig kvinner til å søke. Man skal sjelden skue noen på sin alder, men det er en kjent sak at i en båt er det både trange skott og mange ganger veldig vanskelig tilgjengelighet. Fysisk god form er også en stor fordel som besiktigelsesmann. Etter at kurset er gjennomført med både teoretisk og praktisk gjennomgang får alle nyutdannede besiktigelsesmenn en «mentor» de kan forholde seg til, og eventuelt søke råd og hjelp av. Dette er en praksis som har kommet de senere år og er en god støtte og trygghet for de nyutdannede. En sikkerhetsbesiktigelse av båt er som ordet lyder en «besiktigelse av sikkerheten om bord». En besiktigelsesmann er den eksterne personen som går igjennom flere punkter på et skjema og rapporterer til KNBF og Norske sjø om den sikkerhetsmessige tilstanden på båten. Båten får en sikkerhetsvurdering som legges til grunn for forsikringspremien, samtidig gir denne rapporten grunnlag for 15% rabatt ved forsikring hos Norske sjø. Sikkerhetsbesiktigelsen som utføres av besiktigelsesmannen er en visuell tilstandsrapport og gir ingen grunnlag for verdivurdering av båten, men sikkerhetsrapporten kan med fordel også benyttes ved kjøp og salg som en veiledende tilstandsrapport. Dette må allikevel ikke forveksles med en godkjenning av båten eller eventuelt takst. I neste utgave tar vi for oss en reell sikkerhetsbesiktigelse av båt og tar for oss noen av de utfordringene vi kan møte som besiktigelsesmenn. NORGES STØRSTE BÅTFELLESSKAP Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere. KNBF har doblet antall medlemmer de siste 8 år og vi er nå 41 000 medlemmer fordelt på 310 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon. NOEN AV FORDELENE: Juridisk førstehjelp Gunstig forsikring i Norske Sjø farlig avfall skal være låst. Her beskrives også registreringsrutiner, tømmerutiner og ansvarlige aktører. man finner oppsamlingsplass for avfall, spyleplass for båtpussen og eventuelle andre viktige plasseringer. For mer nyttig miljøinformasjon for båtfolket henviser vi til Miljøhjørnet under KNBF sin hjemmeside. Gunstig avtale med Bunker Oil Sikkerhetsbesiktigelse av båt 5. Rutinebeskrivelser Her beskrives rutinene knyttet til miljøarbeidet i båthavna Ta med hvor og hvordan avfallet skal behandles. Her beskrives også dersom avfallet eller spesielle avfallstyper skal tas med og sorteres/kastes av den enkelte bruker. Inntil 36 øre rabatt hos Statoil 2 utgaver av Båtens Verden pr. år 6. Beredskap Havna skal ha en nødvendig beredskap og beredskapsrutiner for å hindre, oppdage og stanse akutt forurensning. Det skal til enhver tid være tilstrekkelig absorberende midler og verneutstyr tilgjengelig. Ved akutt forurensning på land skal skadebegrensende tiltak iverksettes. Ved brann og akutt utslipp av olje/drivstoff i sjøen skal brann og redningsetat varsles på telefon 110. 7. Oversikt over småbåthavna Det skal foreligge en oversikt over båthavna hvor Øvrige landsdekkende og lokale rabattavtaler Det lønner seg å ta del i Norges eneste og største interesseorganisasjon for båtfolk! Her er noen av fordelene for deg som privatperson. Flere, samt fordeler for båtforeninger, finner du på knbf.no. Båtens Verden nr. 4-2016 93