Møre og Romsdal fylkeskommune

IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune 2016-2019 Versjon 7 24.08.2015 Versjon 8 08.10.2015 Versjon 9 15.01.2016 Versjon 10 26.01.2016 Versjon 11 16.02.2016

1.1 Innhold 1.2 Innleiing... 3 1.3 Strategisk del... 4 1.3.1 Digitalisering... 4 1.3.2 Profesjonell IT-drift... 4 1.4 Operativ del... 5 1.4.1 Innsatsområder for digitaliseringsarbeidet - «jobbe meir effektivt»... 5 Digitalisering... 5 Datakvalitet og dataflyt... 5 Arkiv... 6 Innovasjon... 6 Opne løysingar... 6 Programvare... 6 Opne data... 7 1.4.2 Innsatsområder for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar»... 8 Gode driftsrutinar... 8 Brukarstøtte... 8 Organisering og styring... 8 Informasjon og kommunikasjon... 8 Drift av IT-tenestene... 9 Datatryggleik... 9 Gevinstrealisering... 9 Brukarmedverknad og kvalitetssikring... 10 Fornøgde innbyggarar... 10 Måling av kvalitet... 10 Kvalitetsarbeid... 11 Automatisk pålogging... 11 Digital samhandling... 11 Kompetanse... 11 Miljø... 11 1.5 Vedlegg... 13

1.5.1 Vedlegg 1: Ordforklaringar... 13 1.5.2 Vedlegg 2: Styrande dokument... 15 1.5.3 Vedlegg 3 : Handlingsplan for 2016 2019... 16 1.2 Innleiing IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune 2016 2019 legg føringar for kor Møre og Romsdal fylkeskommunen ønsker å vere innanfor IT-området i 2020. IT er i dag ein sentral del av kvardagen til dei tilsette, om ein står i klasserommet på ein vidaregåande skule, behandlar pasientar på ein tannklinikk eller om ein jobbar fram politiske saker. IT er altså avgjerande for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal løyse sitt samfunnsoppdrag. I tillegg til vektlegging av teknologiske føringar, ønsker IT-strategien å bygge opp under det viktige digitaliseringsarbeidet som er nødvendig for å oppretthalde gode offentlege tenester i framtida. IT skal vere noko meir enn IT-tekniske verktøy. IT skal bidra til at kvar enkelt jobbar meir effektivt. At kvar enkelt skal jobbe meir effektivt betyr at dei tilsette kan jobbe på nye måtar. Dei får lettare tilgang til nødvendig informasjon, systema er integrerte slik at ein treng berre å lagre data ein gang, ein kan kommunisere digitalt gjennom tale, tekst og video og ein kan samarbeide med andre om dokumentproduksjon. Ein får gjort det same som før på ein meir effektiv måte. IT-strategien skal understøtte Møre og Romsdal fylkeskommune sin visjon om å vere "Ein tydeleg medspelar" IT-strategien består av ein strategisk del som gir retning for kva vi ønsker å oppnå dei neste fire åra. Deretter har strategien ein operativ del som skildrar kva for innsatsområde som skal bidra til at vi når desse strategiske måla. IT-strategien tek utgangspunkt i eit sett med mål og tiltak for å nå desse måla. Utviklinga innanfor IT skjer raskt og det skjer store endringar parallelt med å jobbe fram IT-strategien. Det er difor valt å fokusere på framtidige mål og mindre om skildringar av kor vi er akkurat no. Konkrete tiltak for korleis vi skal jobbe innanfor innsatsområda er skilt ut i ein handlingsplan der tiltaka er fordelt innanfor strategiperioden 2016-20119. Kvart enkelt tiltak har konkrete mål og tidsfristar.

1.3 Strategisk del IT-strategiske mål Møre og Romsdal fylkeskommune har to IT-strategiske mål. Det eine målet er å gjere fylkeskommunen meir effektiv ved at kvar enkelt tilsett jobbar meir effektivt. Dette skal vi få til gjennom ei rekkje digitaliseringstiltak, både lokalt og nasjonalt gjennom samarbeid med andre fylkeskommunar. Formålet med digitaliseringsarbeidet er å bidra til betre kvalitet på offentlege tenester til næringslivet og innbyggarane. For å nå dette, må eksisterande tenester leverast meir kostnadseffektivt enn no, vi må jobbe meir effektivt. I tillegg til eit ønske om å jobbe meir effektivt, må eksisterande IT-tenester driftast profesjonelt, stabilt og sikkert. Dette må ein òg ta vare på gjennom den omstillingsprosessen som digitaliseringsprosessane krev. Brukarane blir fornøgde når dei får kvalitet, og vi ønsker fornøgde brukarar. 1.3.1 Digitalisering Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom digitalisering forenkle tilgangen til informasjon og tenester, og bidra til at kvar enkelt tilsett jobbar meir effektivt. 1.3.2 Profesjonell IT-drift Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein profesjonell IT-driftsorganisasjon som leverer ITtenester med ein kvalitet som gir fornøgde brukarar.

1.4 Operativ del 1.4.1 Innsatsområder for digitaliseringsarbeidet - «jobbe meir effektivt» Møre og Romsdal fylkeskommune skal bidra til at kvar enkelt som brukar fylkeskommunen sine IT-tenester skal jobbe meir effektivt. Om det er ein lærar, tannlege, saksarbeidar eller ein elev på vidaregåande skule, skal dei alle ha tilgang til den informasjonen og IT-tenestene dei treng. For å lukkast med dette, må ein jobbe med fleire område for å bygge opp under digitaliseringsarbeidet. Digitalisering Fylkeskommunen skal legge til rette for å nå dei nasjonale måla om «Digitalt førsteval» og legge til rette for fulldigitale brukarvenlege sjølvbetjeningstenester. «Digitalt førsteval» tyder at «Digital kommunikasjon skal vere den primære kanalen for dialogen mellom innbyggjarar og offentlege verksemder, og mellom næringsliv og offentlege verksemder». Det tyder i praksis at fylkeskommunen må etablere elektronisk dataflyt mellom interne system og ut mot eksterne system. Ein må automatisere mange av dei manuelle arbeidsprosessane som i dag nyttast i fylkeskommunen. Elektronisk samhandling skal erstatte papirbasert kommunikasjon, og prosessar som i dag er manuelle, skal automatiserast for å frigjere tid til tenesteproduksjon. Datakvalitet og dataflyt For å lykkast med digitaliseringa må data flyte feilfritt mellom systema. Kvart system må derfor vere tilrettelagt for å kunne integrere mot dei. Vi må forplikte leverandørane av fagsystem til å etablere gode tekniske grensesnitt for å utveksle data. I tillegg til ein god dataflyt, må ein òg behandle opplysningar etter lover og forskrifter. Gode, strukturerte data med høg kvalitet er derfor avgjerande. Strukturerte data vil også gjere det enklare å legge til rette for universelt utforma IT-tenester som er tilpassa brukarar med særskilte behov. Data skal i størst mogleg grad registrerast ein gong og dataa skal så langt det er mogleg, brukast igjen i andre system. Det betyr at data bør hentast frå ein stad der dei mest sannsynleg er korrekte. Det er t.d. meir sannsynleg at data som vert registrert for at ein skal få løn, er meir riktig enn data som vert registrert inn i ein travel kvardag utan eit bestemt formål. Ein er derfor avhengig av at ein etablerer system som knyter systema saman og som kvalitetssikrar dataflyten mellom dei. Med data meiner ein data knytt til fagsystem som økonomisystem, personalsystem arkivsystem osb. og data knytt til personar, identitetsdata.

Digital signatur er òg teknologi som vil gi høve til auka digitalisering, ved å fjerne manuelle prosessar med signering av dokument. Arkiv Som ein del av kvalitetsarbeidet ligg kravet om å arkivere data på ein tilfredstillande måte. Arkivering skal vere ein naturleg del av dei sentrale fagsystema. Døme på dette er arkiveringsfunksjonar i epostprogrammet Outlook, automatisk arkivering av anbodsprosessar frå Mercell og integrerte arkivmodular i Alfresco. Innovasjon Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein kultur for innovasjon. Dette inneber at vi skal vere nysgjerrige på ny teknologi og nye arbeidsmåtar som gjer oss meir effektive. Medarbeidarar skal kunne fremme innovative forslag som kan bringe fylkeskommunen framover. Vi skal ha ein kultur for utvikling som opnar for nybrotsarbeid lokalt og i samarbeid med andre einingar eller andre kommunar og fylkeskommunar nasjonalt. Gjennom å følge dei felles nasjonale IKT arkitekturprinsippa frå Difi, vil vi kunne ta i bruk felleskomponentar som vert utvikla nasjonalt. Bruk av felleskomponentar vil òg gjere det enklare å samarbeide med andre fylkeskommunar som brukar det same. For å føre innovative forslag over til konkrete løysingar, skal fylkeskommunen etablere arbeidsgrupper samansett av dei brukarane som skal ta i bruk løysingane. Opne løysingar I mange tilfelle vil bruk av fri programvare og open kjeldekode gi oss løysningar som gir betre kost/nytte enn det tradisjonell proprietær programvare kan gi oss, bl.a. funksjonalitet, stabilitet, fleksibilitet og pris. Det finst open programvare (Open source) innanfor dei fleste fagområde. Ein del av desse har stor utbreiing og høg kvalitet. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at løysingar basert på open kjeldekode skal vurderast ved val av nye programvareløysingar. Programvare Bruken av mobile einingar aukar kraftig og mobile einingar vil vere førsteval for brukarar i åra som kjem. Vi ønsker derfor at IT-tenestene våre kan nyttast frå mobile einingar, samt på ulike operativsystem (plattformuavhengig). Dette vil ofte kunne løysast med standardiserte webløysingar. I ein kompleks organisasjon som Møre og Romsdal fylkeskommune, vil det vere behov for ei stor mengd med applikasjonar/dataprogram. Vi ønsker likevel å unngå at vi opererer med

fleire program som utfører det same, heller ikkje forskjellige versjonar av same programvare. Nokre gonger vil det vere behov for fleire program på grunn av store prisskilnader eller ulike behov for ulike brukargrupper, men i hovudsak ønsker vi ei styrt utvikling på dette området. Vi opererer derfor med «koordinert applikasjonsforvalting». Koordinert applikasjonsforvaltning skal legge til rette for uttesting av ny programvare, jfr. Innovasjon. Val av programvare skal skje med bakgrunn i brukarane sine behov. Opne data Møre og Romsdal fylkeskommune produserer data som vil vere nyttig for næringsliv og andre offentlige institusjonar. Møre og Romsdal fylkeskommune vi bidra til auka digitalisering ved at desse dataa blir tilgjengeleg for næringsliv som vil utvikle nye tenester basert på datagrunnlag frå fylkeskommunen.

1.4.2 Innsatsområder for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar» Gode driftsrutinar For å oppnå tilfredsstillande kvalitet, må ein ha gode driftsrutinar. Gjennom IT-rammeverket ITIL, skal ein nytte beste praksis for å etablere gode driftsrutinar. ITIL-rammeverket er eit rammeverk for kvalitetssikring av IT-tenester, IT-drift og brukarstøtte. Utfordringar med stabilitet på IT-systema kjem ofte i samband med endringar. Kvalitet i ein endringsprosess kan ein berre oppnå ved god planlegging. I samband med endringar skal ein nytte eit rammeverk for risikovurdering, der ein sikrar at relevante risikoelement blir adressert. Dette kan vere m.a. opplæring, informasjon, kompetanse, kapasitet, tidspunkt for endring og kostnader. Risikovurderinga skal ikkje berre ta omsyn til datatryggleik, men òg element som er knytt til kommunikasjon, kva som skal skje og kva dette får å bety for dei tilsette. Vi skal nytte Riskmanager som system for risikovurderingar i Møre og Romsdal fylkeskommune. Brukarstøtte IT-funksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein brukarstøttefunksjon som har ein tilgjengelegheit som er tilpassa arbeidstakarane si arbeidstid frå 07:00 16:30. Ut over brukarstøtta skal det organiserast vaktordningar for å løyse tekniske feil i infrastrukturen. Det vil ikkje være ordinær brukarstøtte ut over 07:00 16:30. Organisering og styring Forankring av IT-prosjekta er nøkkelen til ei vellykka innføring av eit IT-system. Vi ønsker at systema vi har investert i vert brukt, og dette kan vi berre få til gjennom ein brei og god forankring. IT-utval og IT-råd er naturlege arenaer for dette. I tillegg må forankringa skje vidare ned i organisasjonen. God forankring gjennom etablerte møteplassar er derfor svært viktig. Dette kan vere statusmøte med avdelingar, rektormøte, avdelingsmøte, seksjonsmøte og konferansar. IT-strategien blir følgt opp med eit dokument som skildrar roller og ansvar i høve til drift og utvikling innanfor IT-området. På denne måten vil rollene bli meir tydeleg. Dette blir knytt opp mot arbeidet med framtidig organisering av IT-funksjonen. Informasjon og kommunikasjon Vi skal ha gode og fungerande informasjonskanalar gjennom intranett, der saker frå ITområdet blir lagt ut og der tilsette kan komme med innspel. Alle tilsette i fylkeskommunen

skal ha enkel tilgang til intranettet. I tillegg til intranett skal varsling skje på SMS til relevante brukargrupper. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein aktiv porteføljestyring. Porteføljestyring er ei nemning på prosessen med å velje ut og prioritere prosjekt. Aktiv porteføljestyring vil seie at fylkeskommunen skal kjenne til den totale mengda av IT-prosjekt som går føre seg og omfanget av dei, sjølv om det er forskjellige avdelingar i fylkeskommunen som eig prosjektet. IT-systema vert meir og meir integrerte og ein er avhengig av kapasitet, kompetanse og yting på tvers av systema. Aktiv porteføljestyring inneber at ein evnar å prioritere på tvers av einingane i fylkeskommunen. Drift av IT-tenestene For å tilby gode IT-tenester til brukarane våre må organisering av IT-funksjonen vere tilpassa dei behova som drifta av moderne IT-infrastruktur krev. Drift av IT-tenestene vil vere ein kombinasjon av internt drifta IT-tenester og skytenester. IT-marknaden går mot større bruk av tenester som vert drifta i eit datasenter og som vert gjort tilgjengeleg via Internett. Det vil i åra som kjem komme ei rekke slike tenester som vi kan velje å setje ut i «skya». I praksis er dette ei form for «outsourcing» og må vurderast med grunnlag i ein «sourcingstrategi». ITseksjonen skal etablere ein «sourcingstrategi» som legg føringar for kva ein skal drifte internt og kva ein skal sette ut til eksterne leverandørar. For intern drift av IT-tenestene skal det etablerast eit prosjekt med mål om å bygge ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon. Driftsorganisasjonen skal ha ansvar for drift av alle felles IT-systema i fylkeskommunen. Datatryggleik Profesjonell IT-drift føreset kvalitet på alle nivå i verdikjeda. Kvalitet på IT-tenester vil seie at IT-tenestene er tilgjengelige når brukarane vil bruke dei, data skal sikrast slik at berre dei som skal sjå dei får tilgang, og kvaliteten på dataa skal sikrast slik at dei ikkje blir endra av andre enn dei som eig data. Gevinstrealisering Ved innføring av nye IT-tenester eller større endringar i eksisterande tenester, skal gevinstrealisering nyttast for å sikre at fylkeskommunen får mest mogleg ut av ITinvesteringane. Det er ikkje berre økonomiske, men òg gevinstar i form av betre arbeidsprosessar, meir målretta arbeidsoppgåver og mindre administrasjon.

Formålet med gevinstrealisering er å sikre at ein får tatt alle gevinstane av ein IT-prosjekt. Gevinstar kan vere sparte kostnader, raskare behandling av saker, betre kvalitet eller større måloppnåing. Prosessen med gevinstrealisering definerer òg kven som er interessentar og kven som får ut gevinsten av gjennomføringa av eit IT-prosjekt. Brukarmedverknad og kvalitetssikring For at ein skal få fornøgde brukarar, må dei delta i dei foruma der avgjersler blir tatt. ITseksjonen skal ha tett samhandling med brukarane for å etablere optimale lysingar. Programvare og IT-tenester skal ikkje implementerast utan at dei er testa hos brukarane. Brukarane skal ha god opplæring i bruk av program og i optimal bruk av IT-systema. Innføring, endring og utfasing av IT-tenester skal gå føre seg på ein strukturert måte. Rutinar for dette ligg som ein del av ITIL-rammeverket. Som ein del av dette rammeverket ligg òg bruk av risikovurderingar ved innføring av nye tenester, samt god forankring og brukarmedverknad. For risikovurderingar skal risikovurderingsmodulen i Riskmanager nyttast. Fornøgde innbyggarar Møre og Romsdal fylkeskommune skal legge til rette for at all dialog med fylkeskommunen kan gå føre seg digitalt, «Digitalt førsteval». Løysingane skal vere universelt utforma slik at alle kan ta i bruk tenestene på like vilkår. Tenestene skal òg vere tilpassa mobile einingar og i størst mogleg grad nytte dei nasjonale påloggingstenestene der det er formålstenleg. Måling av kvalitet For å sikre kvalitet på IT-tenestene skal dei målast gjennom brukarundersøkingar og tekniske målingar. Brukarundersøkingar vil seie noko om korleis brukarane opplever IT-tenestene, mens dei tekniske målingane vil seie noko om kvaliteten på definerte målepunkt. Ved måling av t.d. IT-tenesta «Servicedesk» (brukarstøtte), kan døme på slike målepunkt vere innkomande saker, eskaleringar, responstid, løysningstid. For andre tenester, t.d. «Arbeidsstasjon tynnklient» kan dette vere gjennomsnittleg responstid og påloggingstid. Nivå på tenestekvaliteten blir sett i ein tenestenivåavtale (SLA). Denne skal nyttast for å sette av riktig ressursar og yting på kvar enkelt teneste. Gjennom desse målingane vil ein sjå utvikling over tid og kan sette inn ressursar på riktig stad for å sikre fornøgde brukarar.

Kvalitetsarbeid Avvikssystemet Riskmanager skal nyttast ved hendingar der forventa kvalitet ikkje vert oppnådd. Avviksmeldingane skal hansamast så raskt som mogleg på lavast mogleg nivå. For avvik i IT-tenestene i dagleg drift skal fylkeskommunens brukarstøttesystem nyttast. Automatisk pålogging All erfaring viser at system med automatisk pålogging vert meir brukt enn system utan. I tillegg bidreg automatisk pålogging til å minske mengda brukarnamn og passord. Vi må jobbe mot leverandørar av fagsystema våre, slik at leverandørane får støtte for teknologiar som gir automatisk pålogging i systema sine. Digital samhandling Møre og Romsdal er ein kompetanseorganisasjon. Vi er derfor heilt avhengig av at vi har gode verktøy for digital samhandling internt i organisasjonen og ut mot eksterne samarbeidspartnerar. Digitale samhandlingsverkty skal vere integrerte og brukarvennlege og alle tilsette i fylkeskommunen skal ha riktig kompetanse for å ta i bruk desse verktya. Samordna kommunikasjonsløysingar skal samordne løysingar for melding om nærvær, tale, video, tekst og deling av innhald (deling av skjerm eller applikasjonar). Dette inneheld òg overgangen til IP-telefoni og integrasjon av mobiltelefoni. Kompetanse Riktig kompetanse er nøkkelen for å ta i bruk IT-tenester på ein effektiv måte. Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for å etablere gode kulturar for læring og utvikling, der medarbeidarane har kompetanse til å bruke IT-verktøy på ein tilfredsstillande måte. Gjennom e-læring, fylkesakademiet, ein kultur for deling og tilpassa informasjonssystem, skal fylkeskommunen forsøke å nå desse målsettingane. I tillegg til informasjonssystem, skal det òg etablerast analyseverktøy for å støtte leiarar for å gi betre analysegrunnlag for å kunne ta riktige val. Miljø Gjennom val av teknologi skal Møre og Romsdal fylkeskommune ha eit mål om å redusere ITrelatert energiforbruk. Dette kan gjennomførast med hjelp av konsolidering av maskinvare, virtualisering av serverar, effektiv utnytting av maskinrom, større bruk av videokonferanse og bruk av miljøkrav i anbodskonkurransar. For å minske papirforbruket blir det innført løysingar for å avgrense papirforbruket, bl.a. kvoter og løysingar for å unngå at brukarar skriv ut dokument som ikkje blir henta på skrivaren.

Fylkeskommunen er ein stor innkjøpar og behandlar ei stor mengd utstyr. Det må etablerast felles rutinar for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, samt lagerstyring og logistikk for gjenbruk.

1.5 Vedlegg 1.5.1 Vedlegg 1: Ordforklaringar Konfidensialitet Integritet Tilgjengelegheit Universell utforming Persondata ITIL-rammeverket Risikovurdering Brukarmedverknad Gevinstrealisering Automatisk pålogging Felles arkitekturprinsipp Applikasjonsforvaltning Samordna kommunikasjon Plattformuavhengig Nasjonale påloggingstenester Å sikre at informasjon og informasjonssystem berre er tilgjengeleg for dei som skal ha tilgang. Å sikre at informasjon og informasjonssystem er korrekte, gyldige og fullstendige Å sikre at informasjon og informasjonssystem er tilgjengeleg innanfor dei krav som er sett. Med universell utforming meiner ein utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske tilhøva, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den alminnelege funksjonen til verksemda kan nyttast av flest mogleg. Data om tilsette, elevar og innbyggarar ITIL (Information Technology Infrastructure Library) er eit strukturert rammeverk for kvalitetssikring av leveranse, drift og support av IT-tenester. Ved risikovurdering av IT-tenester tar ein først ein vurdering av moglege hendingar og ein vurdering av sannsyn, deretter ein konsekvensvurdering. Ein ser på totalen og finn risiko for løysninga. Involvering av dei tilsette i testing av programvare for å sikre at programvaren dekker dei behova som dei tilsette har. Eit omgrep som nyttast for å skildre kva for gevinstar ein forventar av eit IT-prosjekt. Ein gevinst kan vere ressurssparingar og/eller kvalitetsforbetringar ved ein teneste. IT-prosjekt kan gi ulike gevinstar både for organisasjonen, brukarane og samfunnet. Teknologi som gjer at ein brukar berre må logge på arbeidsstasjonen sin ein gong, deretter vil ein få tilgang til andre IT-tenester utan ytterlegare pålogging. Nasjonale, overordna prinsipp som skal fungere som eit sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentleg sektor. Dei skal bidra til at IT-løysingane heng godt saman med oppgåveløysing, og legge til rette for betre og meir heilskaplege digitale tenester. Ein styrt prosess for kva for dataprogram (applikasjonar) som blir nytta i fylkeskommunen Samordna Kommunikasjon integrerer telefon, videokonferanse, chat og skjermdeling i éi felles løysing. Ei IT-teneste som gjer det mogleg å nytte ulike operativsystem. F.eks. ei webteneste som kan nyttast på Windows, Mac og Linux og på fleire ulike nettlesarar. Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) tilbyr felles påloggingstenester for offentlige IT-tenester i Norge. Desse påloggingstenestene kan òg nyttast til relevante IT-tenester i Møre og Romsdal fylke.

Skybaserte IT-tenester Tenesteorientert systemarkitektur Porteføljestyring Sourcingstrategi IT-tenester på ulike nivå som IT-tenester som ligg på Internett, dette kan t.d. vere applikasjonar, lagring, serverkapasitet m.m. Tenesteorientert arkitektur er ein arkitekturstil for programvaredesign der applikasjonar er lausare knytt enn tradisjonell programvare. Noko som gjer integrasjonar lettare. Porteføljestyring er ein metodikk for å sikre riktig ressursprioritering og riktig merksemd. Porteføljestyring samlar prosjekta til verksemda og har program for å sikre ei heilskapleg styring, oppfølging og ressursprioritering. Porteføljestyring gjer det òg enklare å knyte prosjekta opp mot strategien til verksemda. Sourcingstrategien skal seia noko om kva for vurderingar som vert gjort før ein vel driftsmodell for ei IT-teneste. Vil det vere formålstenleg for Møre og Romsdal fylkeskommune å drifte tenesta sjølv eller bør tenesta setjast ut, anten ut i ein «skyteneste» eller at driftspersonell driftar IT-tenesta lokalt i fylkeskommunens datasenter.

1.5.2 Vedlegg 2: Styrande dokument Offentleg IT-politikk Møre og Romsdal fylkeskommune er knytt til nasjonale lover, planer og føringar. Innan ITområdet er offentleg IT-politikk nedfelt i fleire styrande dokument: Digital Agenda Norge - Regjeringas digitaliseringsprogram - «På nett med innbyggjarane» «St.meld. nr. 23 (2012-2013) Digital Agenda Norge IT for vekst og verdiskaping» «Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommunar og fylkeskommunar» Lovgiving Fleire lover har innverknad på korleis informasjonssystem skal utformast og nyttast: Personopplysningslova Forvaltingslova (Forskrift om IT-standardar for offentleg forvalting) Offentleglova Opplæringslova Helseregisterlova Arkivlova Delstrategiar «IT-strategi 2016-2019» er ein overordna IT-strategi for Møre og Romsdal. Strategiområda i denne strategien er førande for heile Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg til denne strategien blir det utarbeidd delstrategiar for pedagogisk bruk av IT innanfor utdanningsområdet og strategi for ITS (Intelligent transportation systems) innanfor samferdselsområdet. Kommunikasjonsstrategi for MRfk inneheld òg område knytt til IT, men da avgrensa til verktøy for kommunikasjon. Datatryggleik Alle tilsette i MRfk skal ha tilfredsstillande kompetanse og medvit i datatryggleik og forvalting av personopplysningar i samsvar med personopplysningslova. Alt arbeid innanfor IT skal vurderast opp mot konfidensialitet, integritet og tilgjenge og følge dei krava som personopplysningslova

stiller til lagring av persondata. Innanfor tannhelse skal ein ivareta krava i Norm for datatryggleik (Normen). 1.5.3 Vedlegg 3 : Handlingsplan for 2016 2019