strategi FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
|
|
- Oddvar Caspersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IT strategi FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
2 1.1 - Innhald Innleiing 1.2 Innleiing Strategisk del Digitalisering Profesjonell IT-drift Operativ del Innsatsområder for digitaliseringsarbeidet - «ein enklare jobbkvardag» 4 - Digitalisering 4 - Datakvalitet og dataflyt 4 - Arkiv 5 - Innovasjon 5 - Opne løysingar 5 - Programvare 5 - Opne data Innsatsområde for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar» 6 - Gode driftsrutinar 6 - Brukarstøtte 6 - Organisering og styring 6 - Informasjon og kommunikasjon 6 - Drift av IT-tenestene 7 - Datatryggleik 7 - Gevinstrealisering 8 - Brukarmedverknad og kvalitetssikring 8 - Fornøgde innbyggarar 8 - Måling av kvalitet 8 - Kvalitetsarbeid 8 - Automatisk pålogging 8 - Digital samhandling 8 - Kompetanse 9 - Miljø Vedlegg Vedlegg 1: Ordforklaringar Vedlegg 2: Styrande dokument Vedlegg 3 : Handlingsplan for IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune legg føringar for kor Møre og Romsdal fylkeskommunen ønsker å vere innanfor IT-området i IT er ein sentral del av kvardagen til dei tilsette. Dette gjeld om du står i klasserommet på ein vidaregåande skule, behandlar pasientar på ein tannklinikk, eller om du jobbar som saksbehandlar. IT er avgjerande for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal løyse samfunnsoppdraget sitt. IT-strategien skal understøtte sin visjon om å vere Ein tydeleg medspelar. Strategien består av ein strategisk del som gir retning for kva vi ønsker å oppnå dei neste fire åra. Den andre delen er ein operativ del, som tar for seg kva for innsatsområde som skal bidra til at vi når desse måla. Utviklinga innanfor IT skjer raskt, og det skjer store endringar, samstundes som vi jobbar med strategien. Det er derfor valt å fokusere på framtidige mål, og mindre på kor vi er akkurat no. I tillegg til vektlegging av teknologiske føringar, ønsker IT-strategien å bygge opp under det viktige digitaliseringsarbeidet. Dette er nødvendig for å oppretthalde gode offentlege tenester i framtida. IT skal vere noko meir enn IT-tekniske verktøy. IT skal legge til rette for at kvar enkelt kan jobbe meir rasjonelt. At kvar enkelt skal jobbe meir rasjonelt, betyr at dei tilsette kan jobbe på nye måtar. Dei får lettare tilgang til nødvendig infor- 2 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
3 masjon, systema er integrerte slik at ein treng berre å lagre data ein gong. I tillegg kan du kommunisere digitalt gjennom tale, tekst og video og du kan samarbeide med andre om dokumentproduksjon. Du får gjort det same som før, men på ein enklare måte. Konkrete tiltak for korleis vi skal jobbe innanfor innsatsområda er skilt ut i ein handlingsplan der tiltaka er fordelt innanfor strategiperioden Kvart enkelt tiltak har konkrete mål og tidsfristar strategisk del IT-strategiske mål har to IT-strategiske mål. Det eine målet er å gjere fylkeskommunen meir effektiv, med å legge til rette for at dei tilsette kan jobbe på ein enklare måte. Kvar enkelt tilsett skal ha tilgang på dei verktøya som dei treng. Dette skal vi få til gjennom ei rekkje digitaliseringstiltak. Dette skjer både lokalt og nasjonalt, og gjennom samarbeid med andre fylkeskommunar. Formålet med digitaliseringsarbeidet er å bidra til betre kvalitet på offentlege tenester til næringslivet og innbyggarane. For å nå dette, må eksisterande tenester leverast meir kostnadseffektivt enn i dag. I tillegg til eit ønske om å jobbe meir effektivt, må eksisterande IT-tenester driftast profesjonelt, stabilt og sikkert. Dette må vi også ta vare på gjennom den omstillingsprosessen som digitaliseringsprosessane krev. Brukarane blir fornøgde når dei får kvalitet, og vi ønsker å ha fornøgde brukarar Digitalisering skal gjennom digitalisering forenkle tilgangen til informasjon og tenester, og bidra til at kvar enkelt tilsett kan jobbe meir effektivt Profesjionell IT-drift skal ha ein profesjonell IT-driftsorganisasjon som leverer IT-tenester med ein kvalitet, som gir fornøgde brukarar. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 3
4 1.4 Operativ del : 1Innsatsområder for 1digitaliseringsarbeidet «ein enklare jobbkvardag» Møre 0 og 0Romsdal 0 1fylkeskom mune skal bidra til at kvar enkelt som brukar fylkeskommunen sine IT-tenester skal jobbe meir effektivt. Om det er ein lærar, tannlege, saksarbeidar eller ein elev på vidaregåande skole, skal dei alle ha tilgang til den informasjonen og IT-tenestene dei treng. For å lukkast med dette, må vi jobbe med fleire område for å bygge opp under digitaliseringsarbeidet. Digitalisering Fylkeskommunen skal legge til rette for å nå dei nasjonale måla om «Digitalt førsteval» og legge til rette for fulldigitale brukarvenlege sjølvbetjeningstenester. «Digitalt førsteval» tyder at «Digital kommunikasjon skal vere den primære kanalen for dialogen mellom innbyggjarar og offentlege verksemder, og mellom næringsliv og offentlege verksemder». Det tyder i praksis at fylkeskommunen må etablere elektronisk dataflyt mellom interne system og ut mot eksterne system. Vi må automatisere mange av dei manuelle arbeidsprosessane som i dag blir brukt i fylkeskommunen. Elektronisk samhandling skal erstatte papirbasert kommunikasjon, og prosessar som i dag er manuelle, skal automatiserast for å frigjere tid til tenesteproduksjon. Datakvalitet og dataflyt For å lykkast med digitaliseringa må data flyte feilfritt mellom systema. Kvart system må derfor vere tilrettelagt for å kunne integrere mot dei. Vi må forplikte leverandørane av fagsystem til å etablere gode tekniske grensesnitt for å utveksle data. I tillegg til ein god dataflyt, må ein òg behandle opplysningar etter lover og forskrifter. Gode, strukturerte data med høg kvalitet er derfor avgjerande. Strukturerte data vil også gjere det enklare å legge til rette for universelt utforma IT-tenester som er tilpassa brukarar med særskilte behov. Data skal i størst mogleg grad registrerast ein gong, og så langt det er mogleg, kunne brukast igjen i andre system. Det betyr at data bør hentast frå ein stad der dei mest sannsynleg er korrekte. Det er til dømes meir sannsynleg at data som blir registrert for at ein skal få løn, er meir riktig enn data som vert registrert inn i ein travel kvardag, utan eit bestemt formål. Vi er derfor avhengig av at vi etablerer system som knyter systema saman, og som kvalitetssikrar dataflyten mellom dei. Med data meiner ein data knytt til fagsystem som økonomisystem, personalsystem, arkivsystem og data knytt til personar, identitetsdata. Digital signatur er òg teknologi som vil gi høve til auka digitalisering, ved å fjerne manuelle prosessar med signering av dokument. 4 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
5 Arkiv Som ein del av kvalitetsarbeidet, ligg kravet om å arkivere data på ein tilfredstillande måte. Arkivering skal vere ein naturleg del av dei sentrale fagsystema. Døme på dette er arkiveringsfunksjonar i e- postprogrammet Outlook, automatisk arkivering av anbodsprosessar frå Mercell og integrerte arkivmodular i Alfresco. Innovasjon skal ha ein kultur for innovasjon. Dette inneber at vi skal vere nysgjerrige på ny teknologi og nye arbeidsmåtar som gjer oss meir effektive. Medarbeidarar skal kunne fremme innovative forslag som kan bringe fylkeskommunen framover. Vi skal ha ein kultur for utvikling som opnar for nybrotsarbeid lokalt og i samarbeid med andre einingar eller andre kommunar og fylkeskommunar nasjonalt. Gjennom å følge dei felles nasjonale IKT arkitekturprinsippa frå Difi, vil vi kunne ta i bruk felleskomponentar som vert utvikla nasjonalt. Bruk av felleskomponentar vil òg gjere det enklare å samarbeide med andre fylkeskommunar som brukar det same. For å føre innovative forslag over til konkrete løysingar, skal fylkeskommunen etablere arbeidsgrupper samansett av dei brukarane som skal ta i bruk løysingane. Opne løysingar I mange tilfelle vil bruk av fri programvare og open kjeldekode gi oss løysningar som gir betre kost/nytte enn det tradisjonell proprietær programvare kan gi oss, mellom anna funksjonalitet, stabilitet, fleksibilitet og pris. Det finst open programvare (Open source) innanfor dei fleste fagområde. Ein del av desse har stor utbreiing og høg kvalitet. ønsker at løysingar basert på open kjeldekode skal vurderast ved val av nye programvareløysingar. Programvare Bruken av mobile einingar aukar kraftig og mobile einingar vil vere førsteval for brukarar i åra som kjem. Vi ønsker derfor at IT-tenestene våre kan brukast frå mobile einingar, samt på ulike operativsystem (plattformuavhengig). Dette vil ofte kunne løysast med standardiserte webløysingar. I ein kompleks organisasjon som, vil det vere behov for ei stor mengd med applikasjonar/dataprogram. Vi ønsker likevel å unngå at vi opererer med fleire program som utfører det same, heller ikkje forskjellige versjonar av same programvare. Nokre gonger vil det vere behov for fleire program på grunn av store prisskilnader eller ulike behov for ulike brukargrupper, men i hovudsak ønsker vi ei styrt utvikling på dette området. Vi opererer derfor med «koordinert applikasjonsforvalting». Koordinert applikasjonsforvaltning skal legge til rette for uttesting av ny programvare, jamfør innovasjon. Val av programvare skal skje med bakgrunn i brukarane sine behov. Opne data produserer data som vil vere nyttig for næringsliv og andre offentlege institusjonar. vi bidra til auka digitalisering med at våre data blir tilgjengeleg for næringsliv som vil utvikle nye tenester, basert på datagrunnlag frå fylkeskommunen. 5
6 ...Operativ del Innsatsområde for profesjonell IT-drift «Fornøgde brukarar» Gode driftsrutinar For å oppnå tilfredsstillande kvalitet, må ein ha gode driftsrutinar. Gjennom IT-rammeverket ITIL, skal ein nytte beste praksis for å etablere gode driftsrutinar. ITIL-rammeverket er eit rammeverk for kvalitetssikring av IT-tenester, IT-drift og brukarstøtte. Utfordringar med stabilitet på IT-systema kjem ofte i samband med endringar. Kvalitet i ein endringsprosess kan ein berre oppnå ved god planlegging. I samband med endringar skal ein nytte eit rammeverk for risikovurdering, der ein sikrar at relevante risikoelement blir adressert. Dette kan vere m.a. opplæring, informasjon, kompetanse, kapasitet, tidspunkt for endring og kostnader. Risikovurderinga skal ikkje berre ta omsyn til datatryggleik, men òg element som er knytt til kommunikasjon, kva som skal skje og kva dette får å bety for dei tilsette. Vi skal nytte Riskmanager som system for risikovurderingar i Møre og Romsdal fylkeskommune. tilgjengelegheit som er tilpassa arbeidstakarane si arbeidstid frå 07:00 16:30. Ut over brukarstøtta skal det organiserast vaktordningar for å løyse tekniske feil i infrastrukturen. Det vil ikkje være ordinær brukarstøtte ut over 07:00 16:30. Organisering og styring Forankring av IT-prosjekta er nøkkelen til ei vellykka innføring av eit IT-system. Vi ønsker at systema vi har investert i, blir brukt. Dette kan vi berre få til gjennom ein brei og god forankring. IT-utval og IT-råd er naturlege arenaer for dette. I tillegg må forankringa skje vidare ned i organisasjonen. God forankring gjennom etablerte møteplassar er derfor svært viktig. Dette kan vere statusmøte med avdelingar, rektormøte, avdelingsmøte, seksjonsmøte og konferansar. IT-strategien blir følgt opp med eit dokument som viser roller og ansvar i høve til drift og utvikling innanfor IT-området. På denne måten vil rollene bli meir tydeleg. Dette blir knytt opp mot arbeidet med framtidig organisering av IT-funksjonen. Brukarstøtte IT-funksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein brukarstøttefunksjon som har ein Informasjon og kommunikasjon Informasjon og kommunikasjon Vi skal ha gode og fungerande 6 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
7 informasjonskanalar gjennom intranett, der saker frå IT-området blir lagt ut, og der tilsette kan komme med innspel. Alle tilsette i fylkeskommunen skal ha enkel tilgang til intranettet. I tillegg til intranett skal varsling skje på SMS til relevante brukargrupper. skal ha ein aktiv porteføljestyring. Med porteføljestyring meiner vi prosessen med å velje ut og prioritere prosjekt. Aktiv porteføljestyring vil seie at fylkeskommunen skal kjenne til den totale mengda av IT-prosjekt som går føre seg og omfanget av dei, sjølv om det er forskjellige avdelingar i fylkeskommunen som eig prosjektet. IT-systema vert meir og meir integrerte og ein er avhengig av kapasitet, kompetanse og yting på tvers av systema. Aktiv porteføljestyring inneber at ein evnar å prioritere på tvers av einingane i fylkeskommunen. Drift av IT-tenestene For å tilby gode IT-tenester til brukarane våre må organisering av IT-funksjonen vere tilpassa dei behova som drifta av moderne IT-infrastruktur krev. Drift av IT-tenestene vil vere ein kombinasjon av internt drifta IT-tenester og skytenester. IT-marknaden går mot større bruk av tenester som vert drifta i eit datasenter og som bli gjort tilgjengeleg via Internett. Det vil i åra som kjem komme ei rekke slike tenester, som vi kan velje å setje ut i «skya». I praksis er dette ei form for «outsourcing» og må vurderast med grunnlag i ein «sourcingstrategi». IT-seksjonen skal etablere ein «sourcingstrategi» som legg føringar for kva ein skal drifte internt og kva ein skal sette ut til eksterne leverandørar. For intern drift av IT-tenestene skal det etablerast eit prosjekt med mål om å bygge ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon. Driftsorganisasjonen skal ha ansvar for drift av alle felles IT-systema i fylkeskommunen. Datatryggleik Profesjonell IT-drift føreset kvalitet på alle nivå i verdikjeda. Kvalitet på IT-tenester vil seie at IT-tenestene er tilgjengelige når brukarane vil bruke dei. Data skal sikrast slik at berre dei som skal sjå dei får tilgang og kvaliteten skal sikrast slik at dei ikkje blir endra av andre enn dei som eig dei. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 7
8 DELI Operativ del Gevinstrealisering av 0dette 0rammeverket 0 1 ligg 0 òg Ved 1 innføring 1 0 av nye 1 IT-tenester innføring 0 0av nye 0 tenester, 1 0samt eller større endringar i eksisterande tenester, skal gevinstrealisering nyttast for å sikre at fylkeskommunen får mest mogleg ut av IT-investeringane. Det er ikkje berre økonomiske, men òg gevinstar i form av betre arbeidsprosessar, meir målretta arbeidsoppgåver og mindre administrasjon. Formålet med gevinstrealisering er å sikre at vi får tatt ut alle gevinstane av ein IT-prosjekt. Gevinstar kan vere sparte kostnader, raskare behandling av saker, betre kvalitet eller større måloppnåing. Prosessen med gevinstrealisering definerer òg kven som er interessentar og kven som får ut gevinsten av gjennomføringa av eit IT-prosjekt. ITIL-rammeverket. Som ein del bruk av risikovurderingar ved god forankring og brukarmedverknad. For risikovurderingar skal vi bruke risikovurderingsmodulen i Riskmanager. Fornøgde innbyggarar skal legge til rette for at all dialog med fylkeskommunen kan gå føre seg digitalt, «Digitalt førsteval». Løysingane skal vere universelt utforma slik at alle kan ta i bruk tenestene på like vilkår. Tenestene skal òg vere tilpassa mobile einingar og i størst mogleg grad nytte dei nasjonale påloggingstenestene der det er formålstenleg. vere gjennomsnittleg responstid og påloggingstid. Nivå på tenestekvaliteten blir sett i ein tenestenivåavtale (SLA). Denne skal nyttast for å sette av riktig ressursar og yting på kvar enkelt teneste. Gjennom desse målingane vil ein sjå utvikling over tid og kan sette inn ressursar på riktig stad for å sikre fornøgde brukarar. Kvalitetsarbeid Avvikssystemet «Riskmanager» skal nyttast ved hendingar der forventa kvalitet ikkje blir oppnådd. Avviksmeldingane skal behandlast så raskt som mogleg, på lågaste mogleg nivå. For avvik i IT-tenestene i dagleg drift, skal vi bruke fylkeskommunen sitt brukarstøttesystem. Brukarmedverknad og kvalitetssikring For at vi skal få fornøgde brukarar, må dei delta i dei foruma der avgjersler blir tatt. IT-seksjonen skal ha tett samhandling med brukarane for å etablere optimale lysingar. Programvare og IT-tenester skal ikkje implementerast utan at dei er testa hos brukarane. Brukarane skal ha god opplæring i bruk av program og i optimal bruk av IT-systema. Innføring, endring og utfasing av IT-tenester skal gå føre seg på ein strukturert måte. Rutinar for dette ligg som ein del av Måling av kvalitet For å sikre kvalitet på IT-tenestene skal dei målast gjennom brukarundersøkingar og tekniske målingar. Brukarundersøkingar vil seie noko om korleis brukarane opplever IT-tenestene, mens dei tekniske målingane vil seie noko om kvaliteten på definerte målepunkt. Ved måling av til dømes IT-tenesta «Servicedesk» (brukarstøtte), kan døme på slike målepunkt vere innkomande saker, eskaleringar, responstid, løysningstid. For andre tenester som «Arbeidsstasjon tynnklient», kan dette Automatisk pålogging All erfaring viser at system med automatisk pålogging blir meir brukt enn system utan. I tillegg bidreg automatisk pålogging til å minske mengda av brukarnamn og passord. Vi må jobbe mot leverandørar av fagsystema våre, slik at leverandørane får støtte for teknologiar som gir automatisk pålogging i systema sine. Digital samhandling Møre og Romsdal er ein kompetanseorganisasjon. Vi er derfor 8 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
9 heilt avhengig av at vi har gode verktøy for digital samhandling internt i organisasjonen og ut mot eksterne samarbeidspartnerar. Digitale samhandlingsverktøy skal vere integrerte og brukarvennlege og alle tilsette i fylkeskommunen skal ha riktig kompetanse for å ta i bruk desse verktya. Samordna kommunikasjonsløysingar skal samordne løysingar for melding om nærvær, tale, video, tekst og deling av innhald (deling av skjerm eller applikasjonar). Dette inneheld også overgangen til IP-telefoni og integrasjon av mobiltelefoni. Kompetanse Riktig kompetanse er nøkkelen for å ta i bruk IT-tenester på ein effektiv måte. Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for å etablere gode kulturar for læring og utvikling, der medarbeidarane har kompetanse til å bruke IT-verktøy på ein tilfredsstillande måte. Gjennom e-læring, fylkesakademiet, ein kultur for deling og tilpassa informasjonssystem, skal fylkeskommunen forsøke å nå desse målsettingane. I tillegg til informasjonssystem, skal det også etablerast analyseverktøy for å støtte leiarar for å gi betre analysegrunnlag for å kunne ta riktige val. Miljø Gjennom val av teknologi skal ha eit mål om å redusere IT-relatert energiforbruk. Dette kan gjennomførast med hjelp av konsolidering av maskinvare, virtualisering av serverar, effektiv utnytting av maskinrom, større bruk av videokonferanse og bruk av miljøkrav i anbodskonkurransar. For å minske papirforbruket blir det innført løysingar for å avgrense papirforbruket, mellom anna kvoter og løysingar for å unngå at brukarane skriv ut dokument som ikkje blir henta på skrivaren. Fylkeskommunen er ein stor innkjøpar og behandlar ei stor mengde utstyr. Det må etablerast felles rutinar for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, samt lagerstyring og logistikk for gjenbruk. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 9
10 DELI 1.5 Vedlegg vedlegg 1 - ordforklaringar Applikasjonsforvaltning Ein styrt prosess for kva for dataprogram (applikasjonar) som blir nytta i fylkeskommunen Automatisk pålogging Teknologi som gjer at ein brukar berre må logge på arbeidsstasjonen sin ein gong, deretter vil ein få tilgang til andre IT-tenester utan ytterlegare pålogging. Brukarmedverknad Felles arkitekturprinsipp Involvering av dei tilsette i testing av programvare for å sikre at programvaren dekker dei behova som dei tilsette har. Nasjonale, overordna prinsipp som skal fungere som eit sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentleg sektor. Dei skal bidra til at IT-løysingane heng godt saman med oppgåveløysing, og legge til rette for betre og meir heilskaplege digitale tenester. Felleskomponent Offentleg sektor har etablert ei rekkje opne, gjenbrukbare løysingar som dekker typiske behov på digitaliseringsfeltet, slik som innlogging, autentisering, register, osb. Gevinstrealisering Integritet i data Eit omgrep som nyttast for å skildre kva for gevinstar ein forventar av eit IT-prosjekt. Ein gevinst kan vere ressurssparingar og/eller kvalitetsforbetringar ved ein teneste. ITprosjekt kan gi ulike gevinstar både for organisasjonen, brukarane og samfunnet. Å sikre at informasjon og informasjonssystem er korrekte, gyldige og fullstendige ITIL-rammeverket ITIL (Information Technology Infrastructure Library) er eit strukturert rammeverk for kvalitetssikring av leveranse, drift og support av IT-tenester. Konfidensialitet Nasjonale påloggingstenester Persondata Å sikre at informasjon og informasjonssystem berre er tilgjengeleg for dei som skal ha tilgang. Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) tilbyr felles påloggingstenester for offentlige ITtenester i Norge. Desse påloggingstenestene kan òg nyttast til relevante IT-tenester i Møre og Romsdal fylkeskommune. Data om tilsette, elevar og innbyggarar 10 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
11 Plattformuavhengig Ei IT-teneste som gjer det mogleg å nytte ulike operativsystem. F.eks. ei webteneste som kan nyttast på Windows, Mac og Linux og på fleire ulike nettlesarar. Porteføljestyring Proprietær programvare Porteføljestyring er ein metodikk for å sikre riktig ressursprioritering og riktig merksemd. Porteføljestyring samlar prosjekta til verksemda og har program for å sikre ei heilskapleg styring, oppfølging og ressursprioritering. Porteføljestyring gjer det òg enklare å knyte prosjekta opp mot strategien til verksemda. Proprietær programvare er «produsenteid programvare» og er programvare der opphavsretten vert brukt til å verne produsenten sin eigarskap til programvaren. Risikovurdering Samordna kommunikasjon Skybaserte IT-tenester Sourcingstrategi Tenesteorientert systemarkitektur Ved risikovurdering av IT-tenester tar ein først ein vurdering av moglege hendingar og ein vurdering av sannsyn, deretter ein konsekvensvurdering. Ein ser på totalen og finn risiko for løysninga. Samordna Kommunikasjon integrerer telefon, videokonferanse, chat og skjermdeling i éi felles løysing. IT-tenester på ulike nivå som ein når via Internett, dette kan t.d. vere applikasjonar, lagring, serverkapasitet m.m. Sourcingstrategien skal seia noko om kva for vurderingar som vert gjort før ein vel driftsmodell for ei IT-teneste. Vil det vere formålstenleg for Møre og Romsdal fylkeskommune å drifte tenesta sjølv eller bør tenesta setjast ut, anten ut i ein «skyteneste» eller at driftspersonell driftar IT-tenesta lokalt i fylkeskommunens datasenter. Tenesteorientert arkitektur er ein arkitekturstil for programvaredesign der applikasjonar er lausare knytt enn tradisjonell programvare. Noko som gjer integrasjonar lettare. Tilgjengelegheit Universell utforming Å sikre at informasjon og informasjonssystem er tilgjengeleg innanfor dei krav som er sett. Med universell utforming meiner ein utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske tilhøva, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den alminnelege funksjonen til verksemda kan nyttast av flest mogleg. EIN ORGANISASJON EI STEMME... 11
12 ...vedlegg vedlegg 2 - Styrande dokument Offentleg IT-politikk Lovgiving Delstrategiar er knytt til nasjonale lover, planer og føringar. Innan IT-området er offentleg IT-politikk nedfelt i fleire styrande dokument: Digital Agenda Norge - Regjeringas digitaliseringsprogram - «På nett med innbyggjarane» «St.meld. nr. 23 ( ) Digital Agenda Norge IT for vekst og verdiskaping» «Digitaliseringsstrategi for kommunar og fylkeskommunar» Fleire lover har innverknad på korleis informasjonssystem skal utformast og nyttast: Personopplysningslova Forvaltingslova (Forskrift om IT-standardar for offentleg forvalting) Offentleglova Opplæringslova Helseregisterlova Arkivlova «IT-strategi » er ein overordna IT-strategi for Møre og Romsdal. Strategiområda i denne strategien er førande for heile. I tillegg til denne strategien blir det utarbeidd delstrategiar for pedagogisk bruk av IT innanfor utdanningsområdet og strategi for ITS (Intelligent transportation systems) innanfor samferdselsområdet. Kommunikasjonsstrategi for MRfk inneheld òg område knytt til IT, men da avgrensa til verktøy for kommunikasjon. Datatryggleik Alle tilsette i MRfk skal ha tilfredsstillande kompetanse og medvit i datatryggleik og forvalting av personopplysningar i samsvar med personopplysningslova. Alt arbeid innanfor IT skal vurderast opp mot konfidensialitet, integritet og tilgjenge og følge dei krava som personopplysningslova stiller til lagring av persondata. Innanfor tannhelse skal ein ivareta krava i Norm for datatryggleik (Normen). 12 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
13 1.5.3-vedlegg 3 - Handlingsplan for Digitalisering : jobbe meir effektivt Område Digitalisering 80% av alle fylkeskommunale tjenester som kan digitaliseres skal være digitalisert innen 1.januar 2020 MRfk skal legge til rette for å nå dei nasjonale måla om «Digitalt førsteval» og legge til rette for fulldigitale brukarvenlege sjølvbetjeningstenester. Digital signatur skal brukast for å etablere ein gjennomgåande digital arbeidsprosess Innbyggjarane skal kunne bruke nasjonale påloggingstenester. Kvalitet på data Persondata skal være konsistent i alle MRfk sine datasystem. Data skal i størst mogeleg grad bli registert ein gong. Data som er registrert skal brukast igjen i andre system Leggje til rette for automatisk pålogging for IT-systema i fylkeskommunen Kreve at leverandørar tilbyr standardiserte grensesnitt for utveksling av data. MRfk skal følge dei felles nasjonale IKT arkitekturprinsippane Etablere integrerte løysingar mellom meldingar, tale og video (samordna kommunikasjon). Samarbeid om innovasjon MRfk skal samarbeide med kommunar og fylkeskommunar om felleskomponentar for å utvikle nye og betre IT-tenester for tilsette og innbyggjarar. MRfk skal legge til rette for ei utviklingsorientert tilnærming til bruk av IT-baserte verktøy og informasjonsteknologi. Opne data MRfk skal gjere data tilgjengeleg, som kan igjen kan bli brukt av næringsliv og privatpersonar. Webportalar Infrastruktur Webportalar Identitetsforvaltning 90% av alle IT-teneste som nyttar persondata skal vera ein del av identitetsforvaltingssystemet Integrasjonsplattform Identitetsforvaltning Innkjøp og kontraktar Infrastruktur Infrastruktur Samarbeid Innovasjon Opne data 95% av alle tenester som fylkeskommunen gir til publikum skal kunna gjerast digitalt via mrfylke.no Arkitektur for bruk av digital signatur skal etablerast innan 1.januar 2018 MRFK skal innføre innlogging via ID-porten på minimum ein IT-teneste innan % av alle IT-teneste som kan integrerast skal integrerast med integrasjonsplattform 95% av alle IT-tenestene skal ha automatisk innlogging (føresett at lover og forskrifter gjer løyve til dette) Alle IT-innkjøp skal ha krav til standardiserte grensesnitt for utveksling av data. 80% av alle IT-tenester skal følgje dei nasjonale arkitekturprinsippane for offentleg sektor: Alle tilsedde i MRfk skal nytte samordna kommunikasjonsløysingar innan MRFK skal delta i minimum to felles utviklingsprosjekt med andre fylkeskommunar i perioden Etablere minimum to arbeidsgrupper per år for utvikling av tilpassa IT-løysingar for tilsette, elevar eller publikum Innan 2019 skal MRFK tilby minimum tre datasett som kan brukast av nærlingsliv eller organisasjonar utanfor fylkeskommunen Framhald på neste side... EIN ORGANISASJON EI STEMME... 13
14 Område Programvare og system MRfk skal ha ei koordinert applikasjonsforvaltning Det skal berre vere eitt system for ein type oppgåver eller fagområde. MRfk skal leggje til rette for at tilsette og innbyggjarane kan bruke mobile einingar for å bruke MRfk sine digitale tenester. Ved val av nye system skal løysingar basert på open kildekode bli vurdert. MRfk skal leggje til rette for plattformuavhengigheit (gjere det mogeleg å bruke ulike operativsystem på ulike tekniske einingar). MRfk skal nytte system som i størst mulig grad er webbaserte (webgrensesnitt). Miljø Grønn IT Organisering av IT Applikasjon Infrastruktur Innkjøp Infrastruktur Infrastruktur MRFK skal innan 2018 ha ein organisasjonell og teknisk forvalting av programvare (kven avgjer kva for programvare som skal brukast og korleis vi distribuerer desse programma) Innan 2018 skal det berre vere eit system eller applikasjon for 80% av dei områda der ein brukar IT-verktøy. Innan 2016 skal MRFK ha mobiltilpassa nettstader Etter behovanalyse skal løysingar basert på open kjeldekode vurderast før vi går inn i ein anbudsrunde for kjøp av IT-løysingar 90% av alle IT-tenestene i MRFK skal innan 1.januar 2020 kunne nyttast på ulike plattformer 90% av alle IT-tenestene skal vere webbaserte innan 1.januar 2020 Videokonferanse/telepresence skal være lett tilgjengeleg for alle tilsette via videorom eller PC/mobil. MRfk skal redusere bruk av papir til eit minimum ved effektive og tilgjengelege IT-verktøy og løysingar MRfk skal redusere energiforbruk gjennom val av tekniske løysningar, mellom anna konsolidering av maskinvare, virtualisering og effektiv utnytting av maskinrom. MRFk skal etablere felles rutiner for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, samt lagerstyring og logikk for gjenbruk Miljø Miljø Miljø Miljø 70% av alle møte internt i organisasjonen med personar frå ulike einingar skal føregå via videokonferanse og Jabber. MRFK skal kutte utskriftsvolumet med 40% innan 1.januar 2020 MRFK skal kutte det IT-relaterte energibehovet med 20% innan 2020 Innan 1.januar 2019 skal det bli etablert ein felles rutine for avfallshandtering, gjenvinning og gjenbruk, og dessutan lagerstyring og logikk for gjenbruk. Profesjonell IT-drift: Fornøgde brukarar 90% Tilfredsheit hos brukarane (målt kontinuerleg pr sak) Område Drifsrutinar ITIL-rammeverket skal vere styrande for kvalitetsarbeidet. MRfk skal ha ein brukarstøttefunksjon som har ein tilgjengelegheit som er tilpassa arbeidstakarane si arbeidstid frå 07:00 16:30. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innføring eller endring av IT-tenester. Systema skal støtte krav om universell utforming. Driftsrutinar Servicedesk Prosjektarbeid Webportalar Innføre ITIL-prosessane request fulfillment, incident, event, problem og change i heile IT-organisasjonen. Innan 2018 skal IT-seksjonen ha ein bemanning som gjer det mogleg å etablere ein servicedesk med åpningstid frå 07:00 16:30 Risikovurdering av 100% av alle IT- prosjekt i Riskmanager 95% av MRFKS sine webportalar skal støtte krav om universell utforming, i samsvar med gjeldande krav satt av Difi 14 IT-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
15 MRfk skal sikre tilfredstillande rutinar og prosessar for langtidsbevaring av arkivverdig materiale, samt sletting i samsvar med lover og forskrifter. MRfk skal bruke rammeverk og rutinar for gevinstrealisering Måling av kvalitet Område Arkiv Prosjektarbeid Det digitale arkivet skal bruke NOARK 5-kjerne innan 1.januar 2017 MRFK skal ha eit system for gevinstrealisering innan 1.januar 2018 Kvalitet på IT-tenestene i MRfk skal målast opp mot ein definert SLA per IT-tjeneste Drift av IT-tenester Driftsrutinar I løpet av 2017 skal det vere etablert eit prosjekt med mål om å byggja ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon Skybaserte IT-tenester skal vurderast der det er relevant. Det skal etablerast eit prosjekt med mål om å bygge ein driftsmodell, som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon. Etablere eit felles dokument som beskriv roller og ansvar for tilsette som jobbar med drift og utvikling innenfor IT-området. Forankring og samhandling Organisering av IT Organisering av IT Organisering av IT Det skal innan 1.januar 2017 blir etablert ein sourcingstrategi for I løpet av 2017 skal det vere etablert eit prosjekt med mål om å byggja ein driftsmodell som samlar dei tekniske IT-ressursane i ein felles driftsorganisasjon I løpet av 2017 skal det utarbeidast eit dokument som viser roller og ansvar for alle tilsette som jobbar med drift og utvikling innanfor IT-området. MRfk skal sikre brei forankring for val av IT-løysingar. På strategisk nivå gjennom ITutvalet og på taktisk nivå gjennom IT-råd. MRfk skal ha ei aktiv porteføljestyring IT skal ha samhandlingsarenaer for alle einingane i fylkeskommunen. All ny programvare skal kvalitetssikrast gjennom brukarmedverknad IT skal sikre at intranettet er tilgjengeleg for alle tilsette, og intranettet skal sikre at relevant informasjon blir gitt til kvar enkelt tilsett. Kompetanse Organisering av IT Organisering av IT Organisering av IT Prosjektarbeid Webportalar Alle nye IT-system skal adresserast gjennom IT-råd og IT-utval frå og med 2017 Innan 2018 skal alle IT-prosjekt vere ein del av ei formell porteføljestyring Innan 2016 skal det vera samhandlingsarenaer for å drøfte It-spørsmål med alle einingane i fylkeskommunen, inkludert arbeidstakarorganisasjonene Brukerinvolvering skal implementerast i rutinar for alle nye IT-prosjekt innan 1.august 2016 Innan juni 2017 skal alle tilsette ha intranett som startside og få tilpassa informasjon. E-læring skal være det sentrale verktøyet for kompetansebygging i fylkeskommunen MRfk skal ved hjelp av IT-løysingar tilby leiarstøtte på alle nivå i organisasjonen og dermed gi betre analysegrunnlag for å kunne gjere val. Kompetanse Kompetanse Alle IT-system som er i bruk for sluttbrukarar, skal ha eit elæringsopplegg innan 2017 MRFK skal etablere eit system for støtte til avgjerder (Bussiness Intelligence) innan 2019 EIN ORGANISASJON EI STEMME... 15
16 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon E-post: post@mrfylke.no LAYOUT OG PRETRYKK: v Informasjonsseksjonen TRYKK: Skipnes kommunikasjon
-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015
-Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner
DetaljerMøre og Romsdal fylkeskommune
IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune 2016-2019 Versjon 7 24.08.2015 Versjon 8 08.10.2015 Versjon 9 15.01.2016 Versjon 10 26.01.2016 Versjon 11 16.02.2016 1.1 Innhold 1.2 Innleiing... 3 1.3 Strategisk
Detaljer29/15 Status ny IT-strategi
-Ein tydeleg medspelar 29/15 Status ny IT-strategi HSAMU 27.10.2015 Justert tidsplan Statusmelding i HSAMU tirsdag 27. okt. Statusmelding / Drøfting i IT-utvalet onsdag 11. nov. Ny høyringsfrist fredag
DetaljerMøre og Romsdal fylkeskommune
IT-strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Versjon 7 24.08.2015 Dokumentet har ikkje gjennomgått språkvask Vedlegg: o Vedlegg 1 - Overordna mål for IT o Vedlegg 2 - Støttedokument for innsatsområda
DetaljerStøttedokument for innsatsområda i ITstrategien
Støttedokument for innsatsområda i ITstrategien 1. Innsatsområde. 1.1 Kvalitet 1.1.1 MRfk skal tilby tilpassa tenester til interne og eksterne brukarar. Systema skal støtte krav om universell utforming.
DetaljerVi skal få til meir! STRATEGI
Vi skal få til meir! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MEIR! 2 STRATEGISK HOVUDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstida ved å forenkle måten vi jobbar på Vi brukar tida effektivt Vi brukar kompetansen
Detaljerwww.hordaland.no Nytt HFK Intranett
Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy
DetaljerDigitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring. Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland
Digitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland Austevoll er ei øygruppe og ein kommune i Midthordland. Austevoll er landets største fiskerikommune,
DetaljerKommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerPr. i dag leverer IKTNH it-tenester til 10 kommunar i Nord- og Midthordland. Tenestene omfattar leveransar til alle teneste- og forvaltningsområde i desse kommunane. Totalt omfattar dette 13.500 brukarar.
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerDIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR
DetaljerFøretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.
Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2018-2021 INNHALDSLISTE 1.0... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Visjon... 3 1.3 Hovudprinsipp... 3 2.0 Brukaren i sentrum... 5 2.0 Mål... 5 3.0 Innovasjon og auka produktivitet... 6 3.0
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerVestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023
Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes
DetaljerHandlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014
1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerKunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar. Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)
Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanninga har ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerUTKAST TIL (sist oppdatert ) REGLEMENT OM TELEFONI FOR TILSETTE I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE.
UTKAST TIL (sist oppdatert 11-12-2017) REGLEMENT OM TELEFONI FOR TILSETTE I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylkeskommune har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg
DetaljerKommunikasjonsplan ULLENSVANG KOMMUNE. - den nye kommunen i Hardanger. Me er på veg mot
Kommunikasjonsplan Me er på veg mot ULLENSVANG KOMMUNE - den nye kommunen i Hardanger 1. Me byggjer NY kommune! Jondal, Odda og Ullensvang utgjer ein felles bu- og arbeidsregion og har hatt samarbeid på
DetaljerDigitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling
Digitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling Astrid Øksenvåg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS kommunesektorens organisasjon har fire roller Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerF E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR
F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1
DetaljerSTYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 09.11.2018 SAKSHANDSAMAR: Lars Erik Solend /Anne Kristin Kleiven SAKA GJELD: Rapportering om prosjekt i Helse Førde ARKIVSAK: 2013/3778 STYRESAK:
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerPSU. Fredag
PSU Fredag 08.03.19 Kort oppsummering av prosessen 18. juni 2018 vedtak om administrativ organisering nivå 1 2-styringsnivå 5 kommunalsjefområde Sentralt for å: Starte prosessen med å tilsette kommunalsjefar
DetaljerFaste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Fjugstad Giske Harald Rydland Johnny Westvik LEIAR MEDL. MEDL
1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 11.02.2019 Tid: 14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Fjugstad
DetaljerArkiv i en digital forvaltning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkiv i en digital forvaltning Katarina de Brisis 8. April 2019 Nye muligheter Regjeringens digitale plattform - Granavolden o Tempoet i digitaliseringen av offentlig
DetaljerTelemedisin i Sogn og Fjordane. Hovudprosjekt
Telemedisin i Sogn og Fjordane Hovudprosjekt 13 11 12 SOGN OG FJORDANE Kva er telemedisin? NST (nasjonalt senter for samhandling og telemedisin) Telemedisin er bruk av IKT til samhandling om helseformål.
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
Detaljereinnsyn - status Gunnar Urtegaard Fagdirektør Difi
einnsyn - status Gunnar Urtegaard Fagdirektør Difi 4.4.2016 Bakgrunn/mandat for einnsyn Forprosjekt 2014 (KMD/Difi) Tildelingsbrev fra KMD des 2015 Avklaringer med KMD (oppdragsgiver) einnsyn skal erstatte
DetaljerDugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane
Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane Sykkylven kommune deltok i dette prosjekt i samarbeid med Kompetansesenter rus - Midt-Norge og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i 2012. Dette i saman
DetaljerKunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering i utdanningssektoren. Feide er valt som felles elektronisk identitet
Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering i utdanningssektoren Feide er valt som felles elektronisk identitet UNINETT ABC har ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Kva er Feide?
DetaljerIKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa
IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerLettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)
Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger
DetaljerEinId Ein identitet til alt
Prosjektmandat EinId Ein identitet til alt Ver Skildring 1.0 Søknadsgrunnlag 1.1 Logo 2.0 Søknadsgrunnlag skjønsmidlar, justert finansiering 1. Innleiing Fjell, Sund og Øygarden går saman i ein kommune
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerSLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal
SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1 Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan 2013-2016 Pilotfylke Møre og Romsdal 1. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i 2013 eit tilskot på kroner 100 000
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerArbeidsverkstad Tverrfaglig samarbeid og digitalisering
Arbeidsverkstad 22.10.18 Tverrfaglig samarbeid og digitalisering Velkommen 08.30 09:00 Det vert servert rundstykke og kaffi 09:00 09:15 Velkommen ved prosjektrådmann Rune Lid Kulturinnslag 09:15 09.45
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerInnovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerLøysinga som ligg føre er resultat av eit mangeårig tett og godt samarbeid med skolane, og løysninga er forankra i fylkeskommunens IT-strategi
1. Føremål Hordaland ved IT-seksjonen har dei siste åra oppdatert IT-løysingane ved alle dei vidaregåande skolane i Hordaland. Målet for arbeidet har vert å få alle skolane infrastrukturelt like. Same
Detaljer3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI
3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerSamarbeid om IKT-løysingar lokalt
Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn
Detaljer«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,
«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen AGP-konferansen 2013. Molde, 27.02.13. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt.
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerSoMe-retningslinjer. Os kommune i sosiale medium
SoMe-retningslinjer Os kommune i sosiale medium Innhald 1 Privat bruk av sosiale medium... 3 2 Reglar for bruk av Facebook-kontoen til Os kommune... 3 3 Diskusjonsreglar for Facebook-veggen til Os kommune...
DetaljerStavanger Digitalisering og gevinstrealisering gjennom effektivt samarbeid rundt ledelse, teknologi, ressurser, innbyggerfokus
Stavanger 13.09.2018 Digitalisering og gevinstrealisering gjennom effektivt samarbeid rundt ledelse, teknologi, ressurser, innbyggerfokus Digitale Nordhordland - Utfordringen Et samarbeid: 9 kommuner Varierende
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerSTYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 05.12.2018 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYREMØTE:
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
DetaljerMøre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør - "Arbeidsgivarpolitikk for framtida"
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.03.2009 MR 8051/2009 Marianne Hojem Bye Saksnr Utval Møtedato U-43/09 Fylkesutvalet 27.03.2009 T-07/09 Fylkestinget 21.04.2009 Møre og Romsdal fylke
DetaljerTYSNES KOMMUNE RETNINGSLINE FOR TENESTETELEFON
TYSNES KOMMUNE RETNINGSLINE FOR TENESTETELEFON INNHALD 1 Verkeområde... 3 1.1 Målsetting og hensikt... 3 1.2 Kven retningslina gjeld for... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Tenestetelefon... 3 2.2 Tenestetelefon
DetaljerTenesteavtale9. Mellom Karmøy kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om IKT-løysingar lokalt
Tenesteavtale9 Mellom Karmøy kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på 3 3 Føremål og virkeområde 3 4 Arenaer og
DetaljerKONTAKTKONFERANSEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
KONTAKTKONFERANSEN 17.06.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Nytt sak-arkivsystem og smart informasjonsforvaltning - nye moglegheiter (og utfordringar!) Introduksjon: Kort om status Bk360 i
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerPrinsipp for digitalisering i Time:
Innhald Innleiing... 3 Prinsipp for digitalisering i Time:... 4 Roller i digitalisering i Time... 5 Strategiar for digitaliseringa... 6 Lett å vera digital innbyggjar i Time... 7 Sjølvbetening... 7 Gjenbruk
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerDigiVest. Utkast til samarbeidsmodell for digitalisering i Vest-Telemark
DigiVest Utkast til samarbeidsmodell for digitalisering i Vest-Telemark Kvifor digitalisering Dagens måte å løyse oppgåvene på er ikkje bærekraftig på sikt Morgondagens innbyggjarar vil ha andre krav til
DetaljerHØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG
DetaljerNye kommunar i Møre og Romsdal
Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE Me ønskjer felles retningslinjer for bruk av Individuell Plan i Bømlo kommune for å skape føreseie og for å sikre mest mogleg lik behandling av tenestemottakarane.
DetaljerKommunikasjonsplan. Sunnfjord kommune
Kommunikasjonsplan Sunnfjord kommune Innleiing I løpet av dei neste to åra skal Sunnfjord kommune etablerast. Dette er ein prosess som involverer innbyggjarar, tilsette, folkevalde og andre aktørar i dei
DetaljerIKT-reglement for kommunane i SING
IKT-reglement for kommunane i SING Det er lagt ned eit stort arbeid, både teknisk og organisatorisk, for å etablere eit godt fundament for ei trygg og god digital forvaltning og tenesteyting i kommunane.
DetaljerIT-strategi for Hordaland fylkeskommune 2009-2013
Strategidokument 200907720-4 1. FORMÅL OG RAMMER Formål IT- strategien skal gje retning og mål for korleis arbeidet med informasjonsteknologi (IT) i Hordaland fylkeskommune (HFK) skal handterast. IT-strategien
DetaljerIKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune
IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av
DetaljerSAMNANGER KOMMUNE. IKT-reglement. for tilsette i Samnanger kommune. Vedteke av rådmannen Gjeld frå
SAMNANGER KOMMUNE IKT-reglement for tilsette i Samnanger kommune Vedteke av rådmannen 27.01.2010. Gjeld frå 01.02.2010. Innhaldsliste 1 Området for dette reglementet organisering 2 Føremålet med IKT-anlegget
DetaljerKoordinerande einingar ( KE ), individuell plan ( IP ) og koordinator i Møre og Romsdal
Koordinerande einingar ( KE ), individuell plan ( IP ) og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan 2017-2019 Formål Sikre at ansvar og oppgaver som er knyttet til koordinerende enhet(ke), individuell
DetaljerNotat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe Strategi og styring
Notat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe 24.05.19 Strategi og styring Undergrupper: Budsjett, rekneskapssystem og kontoplan Rutinar, reglement og internkontroll Innkjøp Fakturering
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune
Kommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune - Eit godt omdømme kjem innanfrå - Godkjend i Ulstein kommunestyre 29.10.2015 (sak 2014/630) Innhaldsliste: 1.0 Innleiing. side 3 2.0 Ulsteinsamfunnet side 3
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune
Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-
DetaljerForstudie digitalisering nye Moss kommune
Forstudie digitalisering nye Moss kommune Møte i Moss 2. februar 2018 Fra Technet Consulting: Ernst Magne Carlsen Åse Irene Furuheim 07.02.2018 technetconsulting.no 1 IT brukeren og innbyggeren i fokus
DetaljerNo kjem den digitale sjukefråværsoppfølginga. Ta i bruk fordelene fra starten
No kjem den digitale sjukefråværsoppfølginga Ta i bruk fordelene fra starten Våren 2017 NAV Sykefraæversapp Innhald NAV Sjukefråværsapp Digital sjukefråværsoppfølging App-store Play butikk nav.no/digitalsykmelding
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerSaksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet Fylkestinget
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.11.2018 123826/2018 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato KO 73/18 Kontrollutvalet 28.11.2018 Fylkestinget 10.12.2018 Val av forvaltningsrevisjonsprosjekt
DetaljerSTRATEGISK PLAN
STRATEGISK PLAN 2010 2015 IT-AVDELINGEN UNIVERSITETET I BERGEN Brukerorientering Kvalitet Samarbeid Etikk SIDE 1 v. 1.00, 24. juni 2010 VISJON IT-avdelingen ved UiB skal produsere og levere IKT-tjenester
DetaljerMøtereferat frå HSAMU
Møtereferat frå HSAMU 39477/2018 Tema: Til stades: Arbeidsgivarsida Ottar Brage Guttelvik Dag Lervik Erik Brekken HSAMU Referat møte 20.02.18 Arbeidstakarsida Gerd Botn Brattli Stein Ove Lianes Viggo Jordal
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL
MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring
DetaljerArkivforskriften og skytjenester eller Kanskje vi åpner for arkivering i skyen snart?
Arkivforskriften og skytjenester eller Kanskje vi åpner for arkivering i skyen snart? Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KSins-konferansen 2016 i Bergen 27. april 2016 Videre lesning http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/fou/fou-rapporter/nettsky-lonner-seg/
DetaljerSTRATEGIPLAN. kortversjon v
STRATEGIPLAN 2017-2020 kortversjon v. 28.05.2018 Planoversikt samanhengen mellom styringsdokument, strategiplan og verksemdsplanar Fylkesmannen sine ulike oppdrag og oppgåver er nærare omtalt i sentrale
DetaljerHELSE2030 HOVUDTEMA: Område 9 Medarbeidarskap
HELSE2030 HOVUDTEMA: Område 9 Medarbeidarskap Dato 14.06.2016 INNHALD 1 INNLEIING... 3 1.1 Gruppesamansetning... 3 1.2 Arbeidsform... 3 1.3 Kommentarar til dette arbeidet... 3 2 SAMANDRAG OG VURDERINGAR...
DetaljerElektroniske tjenester og ITIL
Elektroniske tjenester og ITIL Etablert 01.01.2008 Statsråd Rigmor Åserud: Digitalt førstevalg! Difi Forvaltningsutvikling Ledelse og medarbeiderskap Offentlige anskaffelser DIFI: Fremskaffer kunnskap
Detaljer