ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM

KVALSUND KOMMUNE FORSLAG TIL ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM FOR OMBYGGING OG UTVIDELSE AV KOKELV BO - OG SERVICESENTER KVALSUND, 8. OKTOBER 203.

INNHOLD 2. MANDAT OG ARBEID... s.04.. BAKGRUNN... s.04.2. OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPEN... s.04.3. MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROMPROGRAMMET... s.05.4. MØTER, ARBEIDSFORM OG ORGANISERING AV PROSESSEN.. s.05 2. OM DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER... s.06 2.. GENERELT... s.06 2.2. OMSORGSTRAPPEN / TILTAKSKJEDEN... s.07 2.3. STATLIGE STYRINGSSIGNALER... s.07 2.4. DIMENSJONERING AV PLASSER... s.09 3. ANTALL DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER I DAG OG FREMTIDEN... s.0 3.. GENERELT... s.0 3.2. UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER... s. 3.3. ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND... s. 3.4. ANTALL KOMMUNALE PLASSER I DAG... s.2 3.5. DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN... s.3 3.6. HVORDAN OG HVOR ØKNINGEN AV NYE PLASSER KOMMER s.3 3.7. FORUTSETNINGER FOR ANTALLET NYE PLASSER... s.4 4. LOKALER TIL HELSESENTER... s.5 4.. BAKGRUNN... s.5 4.2. ALTERNATIVER... s.5 5. OMSORGSBOLIGER MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG ORGANIS.... s.6 5.. MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE... s.6 5.2. TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE... s.6 5.3. HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES... s.6 5.4. BOGRUPPEORGANISERING OG FUNKSJONSPLASSERING... s.6 6. FORSLAG TIL ENHETER/AVDELINGER I SENTERET.... s.8 6.. BAKGRUNN... s.8 6.2. NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROM... s.8

7. 3 NÆRMERE BESKRIVELSE AV AVDELINGENE... s.9 7.. HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV OG BOFELLESSKAP... s.9 7.2. SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD... s.20 7.3. STØTTE-/FELLESFUNKSJONER... s.2 8. BRUKS- OG EGENSKAPSKRAV TIL PROSJEKTET.... s.23 8.. GENERELT OM ROM- OG FUNKSJONSPROGRAMMET... s.23 8.2. FORSLAG TIL PLASSERING AV AVDELINGER/ROM... s.23 8.3. BRUKSKRAV TIL PROSJEKTET SOM HELHET... s.23 9. DETALJERT ROMPROGRAM... s.25 0. VELFERDSTEKNOLOGI I KBS... s.27. UTEAREAL... s.28 2. PLANLØSNING OG KOSTNADSOVERSLAG... s.29 3. VIDERE FREMDRIFT... s.30 4. FAGGRUPPEN SIN ANBEFALING... s.3

. MANDAT OG ARBEID. 4.. BAKGRUNN. I økonomiplan 203-206, investeringstiltak, er det som prioritet nr. 2 vedtatt følgende prosjekt: Bo - og servicesenteret i Kokelv ombygging og oppgradering. I kommentarene til prosjektet står det følgende: Bo - og servicesenteret i Kokelv ble bygget for om lag 25 år siden, og både alder samt funksjonalitet tilsier at det er behov for en full oppgradering og ombygging for å gjøre det mer tilpasset dagens og fremtidens brukere og deres behov. En ombygging vil også kunne gi flere og mer egnet boliger samt mer rasjonell drift. Husbanken har i dag en særskilt ordning med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Tilskuddet kan gis både til oppføring av nye enheter, kjøp samt ombygging og utbedring av omsorgssentra og sykehjem. De maksimale beløp for nybygg eller ombygging av omsorgsboliger er f.t. på kr. 687.000 og for sykehjem kr. 96.000 pr. plass. I tillegg gis det tilskudd på inntil 40 % av godkjente anleggskostnader til lokaler for dagaktivitet og nødvendig ombygging av fellesareal. Den statlige tilskuddsordning er ment å vare til og med år 205. Etter rådmannens vurdering haster det derfor for Kvalsund kommune å komme i gang med planleggingen nå, slik at kommunen kan utnytte den gunstige statlige ordning i forbindelse med ombyggingen i Kokelv. Venter man noen år med å gjøre dette, kan utgiften i sin helhet bli kommunal. Bruttoareal for senteret er ca. 50 kvm. Dersom man legger til grunn en pris på kr. 20.000 pr. kvm vil brutto utgifter bli ca. kr. 23 mill. Basert på den tilskuddsordning som Husbanken har vil en kunne få ca. kr. 0 - mill. i tilskudd forutsatt utvidelse til totalt 5 plasser ved senteret. Kommunens netto investering er lagt inn i tabellen ovenfor. I forbindelse med det utredningsarbeid som nå er gjort ved KBS har arkitekt grovt beregnet bebygd areal til 903 m2 eksklusivt overbygd utendørs areal. I matrikkelen er bebygd arealet beregnet til 965 m2, og som vi har lagt til grunn. Hvordan Plan- og utvikling tidligere har beregnet brutt areal til ca. 50 vet vi ikke, og om det eventuelt er medregnet arealet til dagens helsesenter..2. OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPE Rådmannen har bedt prosjektkoordinator (PK) Sigurd K. Beite om å lede prosessen med å utarbeide rom - og funksjonsprogram for ombygging og utvidelse av bo - og servicesenteret i Kokelv. På bakgrunn av det utarbeidet PK et notat til rådmannen datert 5. mars d.å. med forslag til oppnevning av fag-/prosjektgruppe, mandat for gruppen, organisering av prosessen samt fremdriftsplan for arbeidet. I nevnte notat fra PK ble det bl.a. anbefalt at ledere på ulike nivåer innen helse- og sosialavdelingen bør sitte i gruppen i tillegg til representant for ansatte ved KBS samt tillitsvalgt.

Ut fra nevnte anbefaling oppnevnte rådmannen den 8. april en slik faggruppe og som fikk følgende sammensetning: - Avdelingsleder Aina Holmgren - PLO leder Catharina Sæther - Koordinator KBS Karl J. Nikodemussen - Representant for ansatte ved KBS Grete Svendsen - Tillitsvalgt ved KBS Sigrunn Malin - Avdelingsleder Johnny Stenersen (konsultativ medlem) 5 Rådmannen ba om at PK fungerer som leder av prosessen og ansvarlig for utarbeidelse av sluttrapporten..3. MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM I utarbeidelsen av rom - og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter er det innledningsvis nødvendig å vurdere hvordan pleie- og omsorgstjenesten generelt bør bygges ut og dimensjoneres i Kvalsund kommune for å møte fremtidige utfordringer og behov. KBS kan med andre ord ikke vurderes isolert, men må sees på som en del av det samlede tjenestetilbud innen pleie og omsorg. Det betyr at det innledningsvis må drøftes og avklares hvordan den såkalte omsorgstrappa skal bygges opp og dimensjoneres totalt i Kvalsund kommune for å møte fremtidige utfordringer, og hva det vil bety av funksjon og fremtidig dimensjonering for KBS. Med dette som utgangspunkt er det vedtatt følgende mandat for utarbeidelse av rom - og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter:. Gjennomgang og vurdering av dagens pleie- og omsorgstjeneste - modellvalg, tiltakskjeden, de ulike tilbud, dimensjonering, m.m. 2. Drøfte og vurdere hva slags funksjon hvert omsorgssted og hvert tilbud har i dag og bør ha i fremtiden, målgrupper, dimensjonering, organisering og ansvarsforhold. 3. Ut fra nevnte drøfting og gjennomgang skal gruppen vurdere om den samlede tiltakskjede og omsorgstrappen bør endres og eventuelt hvordan. 4. Drøfte og avklare hvilke målgrupper og personer som i fremtiden skal få omsorgstjenester ved KBS/i Kokelv. 5. På bakgrunn av ovennevnte skal gruppen vurdere samt avklare fremtidig innhold, tjenester, dimensjonering av plasser, organisering og driftsopplegg, m.m. ved KBS. 6. Drøfte samt gi tilbakemelding på forslag til rom - og funksjonsprogram inklusiv grove skisser på alternative løsninger for fremtidig KBS. Som en del av arbeidet med rom - og funksjonsprogrammet (pkt. 6) skal det utarbeides enkle/grove skisser som viser mulige løsninger for ombygd senter. Begrunnelsen for å gjøre dette som en del av rom - og funksjonsprogrammet er å få testet ut sammen med faggruppen alternative hovedløsninger og hvilke som synes best i forhold til fremtidig drift. Denne vurderingen vil også inneholde et grovt kostnadsoverslag og som er hensiktsmessig å få fremlagt tidlig i planprosessen..4. MØTER, ARBEIDSFORM SAMT ORGANISERING AV PROSESSEN Arbeidet i faggruppen ble lagt opp slik at PK utarbeidet konkrete diskusjonsnotater til hvert møte i gruppen, slik at faggruppen løpende kunne vurdere samt ta stilling til de problemstillinger som ble presentert på møtene. I tillegg ble det avviklet interne møter i

fagavdelingen samt møte med rådet for eldre og funksjonshemmede for å informere om arbeidet i gruppen samt informere om sentrale problemstillinger som faggruppen drøfter. 6 I to av de avsluttende møter i faggruppen var også arkitekt med for å bli best mulig kjent med de generelle og konkrete krav som faggruppen er mest opptatt av for å få til en best mulig fremtidig løsning ved KBS både i forhold til daglig drift samt for beboerne. Til disse møter har arkitekt fremlagt ulike alternative løsninger for KBS, og som faggruppen har gitt tilbakemeldinger på. Faggruppen har sammen med PK avholdt 5 møter. Første møte var 7. april 203 og avsluttende møte var 5.0. Ut fra diskusjoner i faggruppen samt konklusjoner som er gjort, ble det utarbeidet et utkast til sluttrapport og som faggruppen behandlet på sine møter 26.9. og 5.0. Sluttrapporten er bl.a. basert på de synspunkter og konklusjoner som kom frem på nevnte møter. 2. OM DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER. 2.. GENERELT Det viktigste spørsmålet i planlegging og utvikling av omsorgstjenestene, er å finne den rette balansegangen mellom tiltak i og utenfor institusjon. Dette gjelder både faglig og økonomisk. Åpen / hjemmebasert omsorg er i mange tilfeller et både bedre og billigere alternativ enn tradisjonelle institusjonsløsninger, men kostnadene har likevel nær sammenheng med omsorgs- og pleiebehovet. Dette er illustrert i figuren under: Figur: Kostnader ved hjemmebasert omsorg og sykehjems-/institusjonsomsorg etter pleiebehov

Timer pr. uke som uttrykk for tjenestenivå Når pleiebehovet er lavt, er det mye billigere å være hjemme, eventuelt med støtte fra hjemmehjelp, hjemmesykepleie og primærlege. Men når pleiebehovet blir større, kommer man før eller senere til en grense der det blir bedre og billigere å være i sykehjem. 7 Hvor denne grensen går, har mellom annet sammenheng med hvordan det samlede tjenestetilbudet er bygd opp og dimensjonert. Når hjemmetjenesten er fleksibel og innrettet på å ta seg av et høyt omsorgsbehov uten for store kostnader, skal det ganske store problem til før institusjonsplass blir det billigste. Det lar seg altså gjøre - som figuren antyder - å utvide grensene for hvilke problemer det er faglig og økonomisk riktig å ta hånd om utenfor institusjon. 2.2. OMSORGSTRAPPEN /TILTAKSKJEDEN I en diskusjon og vurdering av hvordan pleie- og omsorgstjenesten er i kommunene, tar man ofte utgangspunkt i hvordan den såkalte omsorgstrappen ser ut, samt ansvar og dimensjoneringen på de enkelte nivåer av den. Nedenfor vist et generelt eksempel på hvordan en slik omsorgstrapp kan se ut og hvilke tilbud som ligger på de ulike nivåer. For Kvalsund kommune kan denne trappen se noe annerledes ut. Omsorgstrappen Generelt eksempel. omsorgstrappen Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning, eller langtidsopphold i Heldøgns sykehjem/institusjon omsorgstjeneste i bolig eller bemannet omsorgsbolig Hjemmehjelp / hjemmesykepleie Tilrettelegging, Trygghetstelefon, Matombringing, m.m Hjemmehjelp 2 3 4 5 Gjennomsnitt grad av funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp hjelphtjenesterhjelp I en vurdering av hvor mange og type plasser som man samlet bør ha (døgnplasser og andre botilbud med bemanning) i kommunen inklusiv ved KBS, er det nødvendig å se det i forhold til de 2 høyeste nivåer på omsorgstrappen og spesielt i forhold til endringen i antall eldre over 80 år. 2.3. STATLIGE STYRINGSSIGNALER FREM TIL I DAG. I St. meld. nr. 68 (984-85) Sykehjemmene i en desentralisert helse- og sosialtjeneste som lå til grunn for å tilbakeføre sykehjemmene til kommunene, ble det pekt på følgende to hovedoppgaver for de somatiske sykehjemmene:

- være det siste hjem for de som er blitt for funksjonshemmede og pleietrengende til å klare seg hjemme. - gi avlastning, behandling og trening for de mange som så vidt klarer seg hjemme. 8 I Ot.prp. 48(985-86) som var en oppfølging av nevnte Stortingsmelding ble det understreket at ingen omsorgstrengende bør bli i institusjon etter ferdigbehandling / rehabilitering på grunn av manglende tiltak i åpen omsorg. Ingen omsorgstrengende bør legges inn i institusjon pga. mangel på tiltak i den åpne omsorg. NOU 992 : Trygghet Verdighet Omsorg. Gjærevollutvalget, som la frem sin NOU i 992, la særlig vekt på at eldre skulle kunne bli boende hjemme, i egen bolig, så lenge som mulig, og foreslo en større satsing på hjemmetjenester og ulike former for service- eller omsorgsboliger som kunne forhindre unødig eller for tidlig innleggelse i institusjon. Utredningen ble fulgt opp med egne statlige støtteordninger / tilskudd for etablering av omsorgsboliger og for utbygging av sykehjemsplasser fra 994. St. meld. nr. 35 (994-95) Velferdsmeldingen. I Velferdsmeldingen uttales følgende om behovet for institusjonsbaserte tjenester i fremtiden: Når flere oppgaver legges til omsorgsboligene, vil sykehjemmene i større grad kunne innrettes mot mer helserettede pleieoppgaver, men oppgavefordelingen mellom sykehjem og omsorgsbolig vil i praksis kunne variere avhengig av lokale forhold. Sykehjemmene skal fortsatt være en del av en samlet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, og bør først og fremst tilby oppgaver knyttet til rehabilitering, avlastning, overgangspleie etter sykehusopphold, krevende langtidspleie og terminalpleie. St. meld. nr. 50 (996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. I meldingen pekes det på at pleie- og omsorgstjenestene i fremtiden vil bli gitt i tre ulike boformer: - tjenester i ordinære boliger for brukere som ikke har behov for tilrettelagte boliger, og som kan fungere i en vanlig bolig med tilpassede hjemmetjenester. - tjenester i omsorgsboliger som er bygningsmessig tilpasset slik at brukerne kan bli boende selv med omfattende pleie- og omsorgsbehov. - tjenester i lovregulerte boliger med heldøgns pleie og omsorg (sykehjem). Meldingen sier at omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem, og som bygningsmessig er tilrettelagte, kan benyttes ved store omsorgsbehov og gi tilbud om 24-timers omsorg om nødvendig. Av de 36800 enheter som er finansiert gjennom Handlingsplanen er det 8550 nye omsorgsboliger, 5000 nye sykehjemsplasser og de resterende plasser har gått til utskifting / utbedring / enerom, hvorav 5700 plasser i aldershjem har blitt lagt ned. St. meld. nr. 25 (2005-2006 Mestring, muligheter og mening. I vurderingen av fremtidens boformer sies det i meldingen at med Handlingsplan for eldreomsorgen ble sykehjemmene fornyet og modernisert, og i tillegg ble det bygget mange tusen nye omsorgsboliger tilrettelagt etter moderne krav til tilgjengelighet, arbeidsmiljø og brannforskrifter. Og det sies videre at dette krafttaket vil bli videreført i forkant av veksten i omsorgsbehov, og innføringen av nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger vil muliggjøre dette.

Omsorgsplan 205. Omsorgsplan 205 oppsummerer tiltakene i St.meld. nr. 25 (2005-06). En delplan til Omsorgsplan 205 er Demensplan 205 Den gode dagen. I denne delplanen sies det bl.a. følgende i forhold til boligløsning for demente: - omsorgsboliger og sykehjem for demente bør bygges som små bogrupper med stabilt personale, sosialt fellesskap og direkte adgang til tilpassede utearealer. - det er viktig å tilrettelegge slik at de eldre kan delta på ulike ting som kan minne om kjente og dagligdagse aktiviteter, og som kan bidra til mestring og livsutfoldelse. Samhandlingsreformen 202. Samhandlingsreformen trådte i kraft fra. januar 202. Hovedlinjene i denne reformen er følgende:. Kommunene får et større ansvar for å yte tjenester/ behandling av sine beboere inklusiv personer som skrives inn og ut av sykehus 2. Kommunene har ansvar for å ha egnet behandlingstilbud for pasienter som tidligere i stor grad hadde tilbud i fylkeskommunale enheter / spesialisthelsetjenesten 3. Reformen forutsetter at kommuner driver forebyggende arbeid i langt større grad enn tidligere 4. Rehabilitering skal også prioriteres mer i kommunene. Reformen betyr at kommunene både har fått økte oppgaver og økt ansvar for bl.a. å ta seg av også sterkt omsorgs- og behandlingstrengende personer som andre instanser hadde ansvaret for tidligere. Dette virker bl.a. inn på behovet for flere institusjonsplasser og type plasser. 9 2.4. DIMENSJONERING AV PLASSER I INSTITUSJON OG OMSORGSBOLIGER I Norge startet utviklingen og omstillingen innen eldreomsorgen rundt 990, og som i hovedtrekk gikk ut på en avvikling av aldershjem, nedbygging av institusjonsplasser og som erstatning for dette er det bygd ut et stort antall omsorgsboliger med døgntilbud. På landsbasis var dekningsgraden av alders- og sykehjemsplasser pr. 00 personer 80 år og eldre på 32,9 % i 985, og 0 år senere var denne redusert til 24,9 %. I dag er dekningsgraden av institusjonsplasser på landsbasis ca. 9 % og av omsorgsboliger ca. 2 %. I de omsorgsboliger som er alternativ til tradisjonelle institusjonsplasser er dimensjonering av bemanningen oftest fastsatt ut fra pleietyngde hos beboerne, og ikke med en fast turnus/ bemanning som i sykehjem. Dette er omsorgsboliger som er bygningsmessig tilrettelagt for pleie og ofte nært en institusjon og med 24 timers tilgjengelighet fra personalet der. Hvor nedre optimale grense for sykehjemsdekning går, er det vanskelig å ha noen klar oppfatning om. PK sin erfaring er at ved å satse på godt tilrettelagte omsorgsboliger/ omsorgssenter med mulighet til døgnservice er det mange kommuner som ser ut til å klare seg med en sykehjemsdekning på 5-8% av antall innbyggere 80 år og eldre. I Kvalsund kommune er dekningsgraden av sykehjem på 27,0 % i dag, og som er om lag på gjennomsnittet for alle kommuner i Finnmark, men høyt i forhold til landsbasis. Kommunene i Finnmark har over lengre tid hatt en høy dekningsgrad av institusjonsplasser i forhold til landsgjennomsnittet. Årsakene til dette kan skyldes mange forhold. I flere undersøkelser / rapporter begrunnes dette med en politisk bevisst prioritering. Begrunnelsen

er store avstander, dårlige kommunikasjonsforhold og isolasjon vinterstid som gjør det svært vanskelig for hjemmetjenesten å gi et tilfredsstillende tilbud til mange hjemmeboende eldre. Fylkesmannen i Finnmark begrunnet for en del år siden den høyere dekningsgraden med at kommunene alltid har prioritert eldreomsorgen. En annen årsak sies det er at dekningsgraden generelt sett er høy i kommuner med få innbyggere. Og en tredje forklaring er at behovet for institusjonsplass oppstår på et tidligere tidspunkt hos befolkningen i Finnmark enn ellers i landet, og derfor burde dekningsgraden av institusjonsplasser i Finnmark vært regnet ut fra personer over 74 år, har Fylkemannen konkludert med. Faggruppen har forståelse for de argumenter som er nevnt ovenfor når det gjelder en noe høyere dekningsgrad av institusjonsplasser / heldøgnstilbud i kommunene i Finnmark i forhold til landet forøvrig. Men samtidig ser vi at flere kommuner også i Finnmark har gjennomført omstilling i eldreomsorgen hvor antallet vanlige institusjonsplasser reduseres (enkelte plasser i betydelig grad), og at plassene erstattes med omsorgsboliger hvor de eldre også kan få heldøgns pleie og omsorg. Faggruppen har hatt en grundig drøfting ovennevnte problemstilling, og i vårt forslag til fremtidig dimensjonering av døgnplasser i Kvalsund kommune har vi vektlagt også ovennevnte forhold. Vi mener at forslag til fremtidig dimensjonering av institusjonsplasser og omsorgsboliger, samt samlet dekningsgrad som Kvalsund kommune bør ha i fremtiden, er riktig også i relasjon til den øvrige dimensjonering av den såkalte omsorgstrappen. 0 3. DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER NÅ OG FREMOVER. 3.. GENERELT Som nevnt ovenfor er det i de seneste 0 år skjedd en vesentlig endring og omstilling innenfor pleie- og omsorgssektoren her i landet. Hovedtendensen har vært en nedbygging av tradisjonelle institusjonsplasser og erstattet de med omsorgsboliger / omsorgssentra med mulighet til heldøgns pleie og omsorg. Utviklingen har med andre ord gått fra en institusjonsbasert modell til en mer boligbasert løsning. Men graden av omstilling viser seg å variere mye fra kommune til kommune, og det finnes ingen klar fasit på hvilken løsning Kvalsund kommune bør velge for fremtiden. Den må etter faggruppen sin mening bl.a. utvikles ut i fra de forutsetninger og begrensninger som kommunen står over for, og hvor geografi, bosetning og eksisterende tiltak er sentrale forhold som man må ta hensyn til i en slik vurdering. Men visse hovedprinsipper samt generelle forhold som er påpekt fra sentrale myndigheter og som er utprøvd i mange kommuner over lengre tid, bør man likevel legge til grunn for fremtidens modell og dimensjonering i Kvalsund. I dette kapittel er det redegjort for hvordan antall eldre utvikler seg i kommunen, dekningsgrad av døgnplasser i dag samt behov for utbygging, hvor og hvordan økningen av døgnplasser bør komme samt forutsetninger som legges til grunn for den økning av plasser som foreslås. Faggruppen har i den forbindelse hatt en generell vurdering av den modell Kvalsund har i dag innen omsorgstjenesten, med spesielt vekt på de institusjonstilbud og omsorgsboliger man har, dimensjonering, målgrupper for de enkelte tilbud, m.m.

Før vi går nærmere inn og drøfter dagens dimensjonering samt fremtidig behov, er det nødvendig å se på hvordan antallet eldre, og spesielt de aller eldste, utvikler seg i Kvalsund kommune både på kort og noe lengre sikt. 3.2. UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER For å kunne vurdere fremtidig behov og dimensjonering innen pleie og omsorg er det viktig å være klar over hvordan antall eldre utvikler seg fra i dag og frem til år 2030/2040. Av nevnte grunn har vi laget tabellen nedenfor og som er basert på SSB sin befolkningsfremskrivning, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Aldersgruppe 203 205 2020 2025 2030 2040 60-64 år 92 93 60 59 62 25 65-69 år 98 95 87 57 57 49 70-74 år 8 77 85 79 53 58 75-79 år 44 60 65 77 7 49 80-84 år 32 28 46 52 6 39 85-89 år 9 7 7 28 35 40 90 + 8 7 9 9 5 23 SUM 374 377 369 36 354 283 60 69 år 90 88 47 6 9 74 70 79 år 25 37 50 56 24 07 80 + 59 52 72 89 02 Kommentarer til statistikken ovenfor: Aldersgruppen 60-69 år viser en betydelig reduksjon fra 203 og fremover, og spesielt fra år 2025 og til år 2040. Denne aldersgruppen vil i hovedsak etterspørre hjemmetjenester, aktivitetstilbud og tilrettelagt boligtilbud. Imidlertid vil dette gjelde en liten andel i gruppen de aller fleste må fremdeles antas å være stort sett friske og i arbeid. Aldersgruppen 70-79 år viser en økning på 3 personer fra 203 til år 2025 (ca.25 %), men antallet vil reduseres betydelig fra 2025 og frem til år 2040. Denne aldersgruppen har i hovedsak behov for hjemmetjenester, aktivitetstilbud og til en viss grad tilrettelagt boligtilbud for enkelte. Antall eldre over 80 år vil i følge prognosen ikke øke noe særlig frem til år 2020, men fra da av og neste 0-år (til år 2030) vil antallet øke med 39 personer (ca. 55 %). Det er i denne aldersgruppen at behovet for pleie- og omsorgstjenester er meget omfattende, og hvor en stor del også har behov for sykehjemsplass eller omsorgsbolig med (døgn)bemanning. Økningen av personer over 80 år må kommunen ta til etterretning i sin planlegging og dimensjonering av behov for institusjons-/døgnplasser i fremtiden. 3.3. ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND Behovet for døgnplasser i en kommune blir vurdert ut fra antall eldre 80 år og over. Av den grunn har faggruppen funnet det hensiktsmessig å få frem tall som viser hvordan denne gruppen utvikler seg i Kvalsund kommune, samt hvordan utviklingen er innenfor denne gruppen frem til år 2040. Dette fremgår av tabellen nedenfor.

Tabell basert på SSB sin befolkningsfremskrivning for Kvalsund kommune, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Prognose pr. 0.0. 203. Alders- Gruppe 203 205 2020 2025 2030 2040 80-84 år 32 28 46 52 6 39 85-89 år 9 7 7 28 35 40 90 + 8 7 9 9 5 23 80 + 59 52 72 89 02 Endring i gruppen 80 + - 7 + 20 + 7 + 22-9 Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + i Kvalsund utvikle seg slik fremover: 2 Fra 203 til 205 Fra 205 til 2020 Fra 2020 til 2025 Fra 2025 til 2030 Fra 2030 til 2040-7 personer + 20 personer + 7 personer + 22 personer - 9 personer Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + øke med 3 personer fra i dag og frem til år 2020. Fra da av og frem til år 2030 vil det være en økning i denne aldersgruppen på ca. 20 personer for hvert 5. år. Prognosen fremover fra år 2030 til år 2040 viser en nedgang på 9 personer. I plansammenheng samt i forbindelse med dimensjonering av fremtidig KBS, er det nødvendig å se nærmere på når den store økningen av eldre starter opp, samt drøfte hvordan dette skal løses. Hvordan Kvalsund kommune bør forholde oss til denne problemstillingen i forbindelse med dimensjoneringen av fremtidig KBS, er nærmere omtalt nedenfor. 3.4. ANTALL KOMMUNALE PLASSER I INSTITUSJON SAMT I BOLIGER MED/UTEN FAST BEMANNING Kvalsund kommune har i dag til sammen 4 plasser i institusjon og omsorgsboliger (med og uten fast bemanning) innen pleie- og omsorgssektoren, og som fordeler seg slik: Navn Langtids- Korttid/ Dagplass Rehabilitering Totalt plass avlastning Kvalsund sykehjem 4 2 6 Kokelv bo - og servicesenter 8 2 0 Kvalsund bosenter 6 6 Omsorgsboliger v/sykehjem 5 6 Omsorgsbolig v/kbs * 3 3 Totalt 39 4 * De 3 boligene her ligger utenfor KBS og er i Boligpolitisk handlingsplan som nylig er utarbeidet foreslått omgjort til ordinære utleieboliger og ikke øremerket til bestemte brukergrupper som i dag. Det er dimensjoneringen av nevnte enheter som først og fremst må vurderes når tjenesten skal bygges ut for å møte fremtidige behov for døgnplasser p.g.a. at antall eldre øker. Når det

gjelder behov i forhold til økning av eldre over 80 år løses det primært ved å øke antall plasser ved de 2 steder som er nevnt først i tabellen ovenfor (sykehjemmet og KBS). 3 Utbygging/ombygging av kommunale institusjoner for eldre er tidkrevende, fordi man på forhånd må gjennomføre prosesser som krever mye planlegging i tillegg til selve tiden som ombyggingen tar. For det andre betyr det nye og ofte store ressurser til investeringer, og eventuelt også økte driftskostnader. De nederste trinn på omsorgstrappen dreier seg i all hovedsak om drift, og som lettere kan tilpasses ut fra de endrede behov som oppstår til enhver tid. Det avgjørende her vil være om kommunens økonomi gir mulighet for det. 3.5. DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN Ved Kvalsund sykehjem og Kokelv bo - og servicesenter er det i dag samlet 26 døgnplasser. Dette tilsvarer en dekningsgrad på 44 % i forhold til antall eldre 80 år +. Dersom sykehjemmet og KBS i fremtiden skal ha en dekningsgrad på mellom 44 % og 38 % vil behovet samlet for slike plasser bli som vist i tabellen nedenfor. Tabell: Behov for døgnplasser med dekningsgrad fra 44 % til 38 % (institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgntilbud) i forhold til eldre 80 år og over i perioden 203-2040. Kvalsund kommune. Antall eldre, tabell MMMM. 203 205 2020 2025 2030 2040 Dekningsgrad SUM 80 år og over 59 52 72 89 02 Behov for antall plasser (44 %) 26 23 32 39 49 45 --------------II------------------ (42 %) 25 22 30 37 47 43 --------------II------------------ (40 %) 24 2 29 36 44 4 --------------II------------------ (38 %) 22 20 27 34 42 39 Når det gjelder spørsmålet om hvor høy samlet dekningsgrad Kvalsund kommune bør ha i fremtiden av institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgntilbud, er det mange forhold som må vurderes i den forbindelse, jfr. bl.a. pkt. 3.7 nedenfor. Ut fra en samlet vurdering bl.a. basert på erfaringer de senere år samt nevnte forutsetninger i pkt. 3.7, anbefaler faggruppen at det i den videre prosess og utvikling av KBS og omsorgssektoren generelt i Kvalsund, bør det legges til grunn at antall plasser med mulighet for døgntilbud (ved sykehjemmet og KBS) skal være ca. 40 % i forhold til antall eldre 80 år og over. Det vil bety 0 nye plasser i år 2025 i forhold til i dag. Samlet antall plasser vil i så fall øke fra 26 i dag til 36 i år 2025. En slik dimensjonering bør også være tilfredsstillende i forhold til behovet frem til år 2030/2040. 3.6. HVORDAN OG HVOR BØR ØKNINGEN PÅ 0 DØGNPLASSER BØR KOMME SSB fremskriver ikke befolkningsutviklingen fordelt på aldersgrupper pr. grunnkrets i kommunene. Det foreligger heller ikke statistikk fra SSB som viser hvilken grunnkrets eldre

for eksempel over 80 år bor i i en kommune. Av den grunn ba vi om en slik oversikt fra SSB og som viser hvor eldre over 80 år bor i Kvalsund kommune. Faggruppen har bl.a. vektlagt dette forholdet i sin anbefaling nedenfor. 4 Faggruppen ser for seg følgende 2 alternativer på hvor og hvordan en økning på 0 døgnplasser samlet sett bør løses innen år 2025.. KBS bygges ut med 0 nye boenheter/døgnplasser. I grunnkrets Kokelv /Selkop bor det i dag 38 personer av totalt 036 innbyggere i Kvalsund kommune. Det synes derfor ikke riktig at 20 av totalt 36 døgnplasser i fremtiden skal legges i KBS ut fra hvordan befolkningen generelt er bosatt i kommunen. Det ville i så fall bety at eldre som tilhører andre grunnkretser enn Kokelv ville bli tildelt plass ved KBS når behovet for fast døgnplass er til stede. Faggruppen antar at det ikke ville være en løsning som de eldre og deres pårørende ville være særlig fornøyd med, primært p.g.a. store avstander for de fleste til Kokelv. Å samle alt av korttids - og avlastningsplasser i Kokelv for å fylle opp de 20 plassene ville nok være en noe bedre ordning, men langt fra tilfredsstillende nok for de berørte. 2. Utbyggingen av 0 nye døgnplasser/boenheter fordeles på KBS og Kvalsund sykehjem. Økningen på 0 nye døgnplasser/boenheter med døgntilbud bør ut fra foreliggende befolkningsfremskrivning være ferdigstilt i år 2025, og senest innen år 2030. Hadde Kvalsund kommune hatt bare en enhet /ett heldøgns tilbud i dag (for eksempel sykehjemmet), hadde det trolig vært hensiktsmessig å planlegge en samlet utbygging på 0 plasser nå og gjennomført det som ett byggetrinn. Men fordi døgn-/institusjonstilbudet er fordelt på 2 steder, og fordi behovet for alle de 0 nye plassene ikke er veldig stort før rundt år 2025, vil faggruppen anbefale en løsning som innebærer en utbygging i 2 faser. Den første fasen bør være en ombygging og utvidelse av KBS og som bør gjøres nå, og den neste fasen vil kunne bli om vel 0 år og gå ut på en restaurering samt utvidelse av antall plasser ved Kvalsund sykehjem. Hvordan sistnevnte bør gjøres er det etter faggruppen sin vurdering flere alternativer på, men som ligger utenfor gruppens mandat å vurdere nå. 3.7. FORUTSETNINGER FOR ANBEFALT FORSLAG OM ØKNING PÅ 0 DØGNPLASSER Faggruppen anbefaler at den om- og utbygging som foreslås ved KBS bør basere seg på ovennevnte forhold, og dimensjoneringen av plasser bør dessuten ha et langsiktig perspektiv (frem mot år 2030 / 2040). Når det gjelder begrunnelsen for fremtidig dekningsgrad av døgnplasser og utbygging av 0 nye plasser frem til år 2025 /2030, er det basert på en del forutsetninger som må imøtekommes / være styrende for utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren. I den forbindelse vil faggruppen spesielt nevne følgende:. Den generelle holdning er at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig før de flytter i sykehjem / omsorgssenter. Dette skal også være målsettingen i Kvalsund kommune.

2. Erfaringer fra andre kommuner viser at en godt utbygd og dimensjonert hjemmetjeneste reduserer behovet for institusjonsplasser. En slik prioritering skal også gjøres her i kommunen. 3. Dersom en vesentlig andel av døgnplassene brukes til korttids -/avlastningsopphold vil det redusere behovet for faste sykehjemsplasser og andre døgnplasser. Antall plasser brukt til korttids -/avlastningsopphold skal økes i Kvalsund. 4. I fremtiden skal plassene ved bosenteret og andre omsorgsboliger brukes til personer med noe større omsorgs-/pleiebehov enn de som har fått plass der tidligere. Det vil kunne redusere dekningsgraden av plasser ved sykehjemmet og KBS i årene som kommer. 5. Samhandlingsreformen pålegger kommunene større ansvar og økte oppgaver, og som bl.a. påvirker behovet for døgnplasser. Foreslått dekningsgrad har tatt høyde for dette behovet. 6. Dersom Kvalsund kommune skal bruke en del flere plasser enn i dag til korttidsopphold og avlastning, og som er en stor fordel, bør ikke dekningsgraden reduseres i betydelig grad i forhold til i dag. 7. Kommunen bør i samarbeid med de eldre og deres pårørende prioritere arbeidet med å tilrettelegge de private boliger som eldre bor i slik at de kan bli boende der lenger enn i dag. En slik tilrettelegging kan i stor grad skje ved tilskudd og lån fra Husbanken og andre banker, eventuelt også med støtte fra kommunen. 8. Ved KBS bør det gradvis bygges opp et sterkt faglig miljø, bl.a. med flere stillinger for sykepleiere enn i dag. En slik prioritering er viktig med tanke på å utvikle KBS til å kunne ta seg av økte og nye faglige utfordringer. 5 4. LOKALER TIL HELSESENTER 4.. BAKGRUNN Helsetjenesten (lege og helsesøster) har i dag kontorer i et eget bygg som ligger like inntil KBS. Bygget er på om lag 80 m2 brutto og inneholder følgende rom: vindfang, venterom, legekontor, kontor for helsesøster, laboratorium, toalett og lager. Arealet til helsesenteret i forhold til bruken av bygget er altfor stort (kontordager 3-4 ganger pr. måned samlet sett). I tillegg er bygget ca. 25 år og har behov for en viss oppussing. Det er også uhensiktsmessig at helsesenteret ligger for seg selv i eget bygg og ikke er mer integrert i forhold til den øvrige helse- og sosialtjeneste i Kokelv. Dersom helsetjenesten lokaliseres sammen med pleie- og omsorg i fremtiden vil det være driftsøkonomisk gunstig. I tillegg vil det kunne spare arealer. 4.2. ALTERNATIVER I det mandat som er gitt for arbeidet med KBS er det i utgangspunktet ikke lagt opp til å vurdere fremtidig kontorløsning for helsetjenesten. Faggruppen så det likevel som naturlig å gjøre dette av de grunner som er nevnt ovenfor. De spesifikke rom som helsetjenesten må ha er legekontor og laboratorium (kan også bruke av pleie og omsorg). Øvrige rom som venterom, lager, arkiv, personal -/spiserom og toalett (for ansatte og besøkende) kan være felles for pleie og omsorgstjenesten samt helsetjenesten.

En utvidelse av KBS med 4 plasser i forhold til i dag kan bety at bygget må utvides mot dagens helsesenter, og/eller at helsesenteret sitt areal blir en del av utvidelsen med de 4 plassene. Hvilke alternativer som finnes og hva som er mest hensiktsmessig er nærmere vurdert av engasjert arkitekt i samarbeid med faggruppen. 6 Faggruppen har i sine diskusjoner sett for seg at bl.a. administrasjon/kontorer blir liggende i et midtparti i fremtidig løsning, og med en bogruppe på hver side. I dette midtpartiet bør også helsetjenesten plasseres. 5. OMSORGSBOLIGER MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG ORGANISERING AV BOLIGENE 5.. MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE Når man skal ta stilling til hvem som skal være fremtidig målgrupper i omsorgsboligene ved KBS, er det viktig å vurdere det i forhold til hva kommunen ellers har av tilbud, og spesielt hva sykehjemmet i Kvalsund gir av tilbud i dag og i fremtiden samt til hvilke målgrupper. Faggruppen anbefaler at KBS skal gi tilbud til følgende målgrupper i fremtiden:. Eldre med behov for langtidsopphold og som har et omsorgsbehov som ikke kan dekkes tilfredsstillende av den hjemmebaserte omsorg. 2. Personer med lettere demenssykdom som har behov for skjerming og som trenger bolig i senter med heldøgns tilbud. 3. Yngre og eldre funksjonshemmede (medfødte, ervervede, fysisk funksjonshemmede, osv) som har behov for heldøgns pleie og omsorg / nærhet til døgnbemannet base. 4. Eldre personer med psykiske lidelser / andre problemer, og hvor pleiebehovet er dominerende. 5. Personer med behov for korttidsopphold og avlastning. Følgende hovedprinsipper legges til grunn hva gjelder omsorgsboligene ved KBS: De som tildeles plass ved KBS skal som hovedregel kunne bo der til livets slutt. Hjelpen skal tilpasses hver enkelt uavhengig av hvor de bor i senteret. Fremtidige beboere her skal om nødvendig få like mye av pleie- og omsorgstjenester som i et sykehjem. Intern flytting i senteret skal bare skje unntaksvis. For øvrig bør man ved behandlingen av søknader om plass i omsorgssenteret nøye vurdere hvem som til enhver tid bør få plass her, bl.a. ut fra hvilken bolig som er ledig samt hvem som bor i de enkelte bogrupper fra før av. 5.2. TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE Fra sentralt hold er det lagt til grunn at kommunene kan bygge ulike typer omsorgsboliger, og den statlige tilskuddsordningen er utformet slik at man kan få inntil 30 % av godkjente

anleggskostnader begrenset oppad til kr. 840.000,- pr. bolig i 203 (indeksreguleres). I tillegg kan man få inntil 40 % av godkjente anleggskostnader for å oppnå heldøgns tjeneste og lokaler til dagaktivitetstilbud. Husbanken deler omsorgsboligene inn i følgende 3 kategorier:. Selvstendige omsorgsboliger med et areal på minimum 55 kvm 2. Bofellesskap med areal på ca. 40-50 kvm samt fellesareal 3. Bokollektiv hvor privatarealet er ca. 32-34 kvm og med fellesareal I de 2 sistnevnte kategorier er det vanlig at personalinnsatsen er betydelig større enn i selvstendige omsorgs- boliger. Bokollektiv er best egnet / mest brukt som alternativ til tradisjonelle institusjoner / til demente. I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening står det bl.a. følgende: Alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, skal tilpasses mennesker med demens. Ut fra de målgrupper som er planlagt inn i omsorgssenteret og beboernes funksjonsnivå, anbefaler faggruppen følgende type og størrelse på omsorgsboligene: 2 omsorgsboliger bør planlegges som bokollektiv med privatareal på ca. 32-34 kvm. 2 boliger bør planlegges som bofellesskap med areal ca. 42-46 kvm pr. enhet. 7 5.3. HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES Bo - og servicesenteret i Kokelv planlegges primært for bruk til langtidsopphold for de målgrupper som er nevnt i pkt. 5.. ovenfor. Når det gjelder dimensjoneringen av plasser til korttidsopphold og avlastning anbefaler faggruppen at det avsettes / tilrettelegges 2 plasser ved senteret til slik virksomhet. Det tilsvarer ca. 5 % i forhold til totalt antall plasser med heldøgns tilbud. I en del offentlige utredninger samt erfaringer fra andre kommuner er det anbefalt at ca. 5-20 % av døgnplassene bør brukes som korttids -/avlastnings-/ rehabiliteringsplasser. Argumentene for en høy dekningsgrad av slike plasser er bl.a. at da vil eldre og andre kunne bo hjemme lenger enn ellers, og at dette også vil redusere presset på faste institusjons- /døgnplasser. Mange kommuner som har lagt seg på en dekningsgrad opp mot 20 % av korttids -/avlastnings-/rehabiliteringsplasser, og i tillegg har en høy dekningsgrad av omsorgsboliger, har en lav dekningsgrad av faste tradisjonelle institusjonsplasser. Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 0. januar 202, medføre bl.a. et økt behov for rehabilitering, utredning samt lettere behandling i kommunene enn hva tilfellet har vært tidligere. Dette er også vektlagt i anbefalingen om antall omsorgsboliger og bruken av dem. 5.4. BOGRUPPEORGANISERING, FUNKSJONSPLASSERING OG BOGRUPPESTØRRELSE Erfaring viser at stor avstand mellom bogruppene ofte fører til kostbar drift. Nærhet mellom bogrupper samt riktig utforming og plassering av grupper i forhold til hverandre, er viktig å

vektlegge i en planløsning med tanke på hensiktsmessig og rasjonell drift. I den sammenheng er det bl.a. viktig å tenke igjennom hvordan ulike løsninger vil virke inn på antall ansatte på hver vakt inklusiv nattevakt. 8 En riktig funksjonsplassering av bogruppene vil også kunne medføre arealreduksjoner i forhold til andre løsninger, bl.a. på grunn av sambruk av areal /rom for bogruppene og driften for øvrig i senteret.. Etter faggruppens vurdering bør man særskilt vektlegge en løsning som er driftsøkonomisk gunstig for omsorgstjenesten og dessuten arealeffektiv. Når det gjelder størrelse på bogruppene foreslår faggruppen som nevnt i pkt.7. nedenfor at bo - og servicesenteret planlegges og organiseres i 2 bogrupper, hvorav en av gruppene er spesielt tiltenkt demente og den andre gruppen for de øvrige beboerne. Faggruppen legger for øvrig til grunn at planløsningen av hver bogruppe er slik at urolige beboere kan skjermes i forhold til øvrige i forbindelse med spising osv. om det er nødvendig. Hver bogruppe skal ha egne fellesrom (stue og kjøkken) i tillegg til egne private boliger/boenheter. Bogruppen med 2 boenheter til avlastning og korttidsopphold bør planlegges slik at man på en best mulig måte ivaretar behovene til disse brukerne samt øvrige beboere i bogruppen. 6. FORSLAG TIL ENHETER / AVDELINGER I SENTERET 6.. BAKGRUNN På bakgrunn av det innhold som KBS har i dag og ut fra hva vi foreløpig har drøftet om fremtiden for senteret, vil faggruppen anbefale at det ved KBS planlegges følgende enheter / avdelinger: - 2 bogrupper (en for demente + en for andre beboere / brukere) - Service-/dagsenter (åpent samt for de som tildeles plass) - Støtte-/fellesfunksjoner o Administrasjons-/driftsbase for omsorgstjenestene o Kjøkken o Vaskeri og tekstilservice o Garderobe og toaletter o FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) o Lager (hjelpemidler + diverse utstyr) o Boder Nedenfor er innholdet til de enkelte enheter/ avdelinger omtalt mere. 6.2. NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROMTYPE Den videre prosjektbeskrivelsen er fordelt på følgende 3 hovedfunksjoner/-avdelinger med tilhørende underavdelinger:. OMSORGSBOLIGER PÅ INSTITUSJONS-/SYKEHJEMSNIVÅ:

Avd. 0. bogruppe for demente 6 plasser Avd.. bogruppe for somatisk pleie og korttids - /avlastningopphold 8 plasser 2. SERVICE- OG DAGSENTER: Avd. 20. Åpent service-/dagsenter 3. STØTTE- OG FELLESFUNKSJONER: Avd. 30. Administrasjonsbase for pleie og omsorg Avd. 3. Kjøkken Avd. 32. Vaskeri- og tekstilservice Avd. 33. Garderobe-/toalettanlegg Avd. 34. Bygningsmessig drift / FDV Avd. 35. Lager m.v. Avd. 36. Boder 9 7. NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE ENHETER / AVDELINGER 7.. HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV Faggruppen foreslår at KBS skal inneholde 4 omsorgsboliger i fremtiden med mulighet til heldøgns omsorg. Videre anbefales det at 2 av boenhetene blir planlagt etter modell for bokollektiv og de 2 andre som fellesskapsbolig. Dette fordi boligene/plassene i hovedsak vil bli brukt av personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander, personer med noe mindre behov for omsorg enn i vanlige sykehjem samt personer som trenger et slikt botilbud av andre grunner (utrygghet, behov for nærhet til døgnbemannet base, m.m.). Det foreslås at 2 plasser bør jevnlig brukes til korttids - og avlastningsopphold. De foreslåtte 4 omsorgsboligene med mulighet til heldøgns tilbud skal ligge på samme plan og grupperes slik: - en bogruppe på 6 faste plasser for personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander. - en bogruppe på 8 plasser primært for somatisk omsorgstrengende samt til korttidsopphold / avlastning, men også for personer med (lettere) demenstilstand. Alle de 4 boligene skal utformes slik at de er spesielt tilrettelagt for demente, men også andre grupper skal kunne bruke boligene uten at bygningsmessige endringer må gjøres. Alle boligene bør som nevnt være planlagt etter bokollektivmodellen. De 2 boligene foreslås med et privatareal på ca. 32-34 kvm og de 2 andre med ca. 45-47 kvm pr. boenhet. Hver av de 2 bogruppene skal ha eget fellesareal (stue og kjøkken) for h.h.v. 6 og 8 beboere samt plass til ansatte og besøkende. Hver bolig i bokollektivet skal ha et kombinert oppholds-/soverom med mulighet for installasjon av minikjøkken. Alle boenheter skal være lagt til rette for aldersdemente beboere, men vil likevel kunne blir brukt fleksibelt for ulike brukerbehov innen omsorgssektoren.

Når beboerne etter hvert trenger omfattende stell og pleie og i stor grad er sengeliggende, må man vurdere om beboeren bør tildeles plass i sykehjemmet eller om personen fortsatt skal få sin hjelp ved KBS. Med en godt tilrettelagt bolig i et skjermet bofellesskap og tilgang til pleie og omsorg på døgnbasis, skal imidlertid de aller fleste av de som flytter inn ved KBS kunne bo der til livets slutt. Hvert bokollektiv / hver bogruppe skal ha godt dimensjonerte fellesrom (spisekjøkken og dagligstue/ aktivitetsrom) for beboerne. Dette fellesarealet skal generelt utgjøre totalt ca. 8-0 kvm pr. bolig iht. Husbankens retningslinjer. I møte med Husbanken 4.0.203 har vi argumentert for at beboerne ved KBS gjerne vil spise og være sammen med dagbrukerne, og at en slik løsning også er ønskelig fra kommunens side. Det betyr at en del av fellesarealet som normalt legges internt i hver bogruppe i stedet legges sammen med arealet til dagsenteret. Beboerne og dagbrukerne er godt kjente med hverandre fra før av, og alle parter vil være tjent med at lokalene tilrettelegges for felles aktivitet og bespisning. Husbanken har i e-post av 8.0. sagt at fordelingen av arealer mellom dagsenter og fellesarealer ser greie ut, men at endelig vurdering vil bli gjort når søknaden foreligger. Husbanken pekte imidlertid på at forslag til vandreområde for demente i bogruppene ikke var løst slik Husbanken ønsker. PK og prosjektgruppen er klar over dette, men mener at denne problemstillingen er naturlig å ta opp ved utarbeidelsen av forprosjektet. Boligene bør ha lett, innvendig forbindelse til senterets service-/ dagsenterfunksjoner. De 4 omsorgsboligene bør organiseres som del av de hjemmebaserte tjenestene. Boligene skal ellers dekkes av en samlet, integrert døgnvaktordning for hele senteret / distrikt Kokelv. Hjelpen skal være fleksibel og tilpasset hver enkelt beboers behov. Beboerne skal etter evne og behov stimuleres til aktivitet i egen bogruppe og gjerne også bruk av senterets dagsentertilbud som forutsettes lokalisert med god tilknytning til boenhetene. Boligene forutsettes organisert som utleieboliger med bostøtte fra Husbanken. 20 7.2. SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD Ved ombyggingen av KBS bør det planlegges et åpent og utadrettet service-/aktivitetstilbud der som skal tilrettelegges for hjemmeboende brukere i alle aldre og med ulike interesser og behov. Prioriterte brukere vil være personer med behov for et dagtilbud med muligheter for aktivisering, sosialt fellesskap og hvile, men som ikke har særlige behov for skjerming. Videre skal service-/aktivitetstilbudet også kunne brukes av de som til enhver tid bor på senteret. Service-/dagsenteravdelingen skal utformes med muligheter for aktiv trening og enkel behandling / oppfølging med sikte på å bedre brukernes funksjonsnivå, hindre tilbakefall / funksjonssvekkelse og øke mulighetene for egenomsorg. Det bør kunne igangsettes lett opptrening i avdelingen, og med oppfølgende vedlikeholdstrening i hjemmet / boligen. Tilbudene bør være varierte og passe for ulike brukerbehov/-interesser. Driftsopplegget og de konkrete aktivitetene bør videre ta utgangspunkt i at mange av beboerne/ brukerne vil ha begrenset selvhjulpenhet og trenger mye hjelp.