Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser

Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser 2016-2019 Klonarkiv for humle, Apelsvoll 2016. Foto: Morten Rasmussen/ Nibio November 2016

Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser 2016-2019 er et styringsverktøy som skal gi en oversikt over viktige tiltak for å sikre de bevaringsverdige nyttevekster for framtida. Den foreliggende versjonen av handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i tidligere handlingsplaner for plantegenetiske ressurser. Planen har ikke vært til behandling i Genressursutvalget for planter da det ikke har vært noe fungerende utvalg siden 1. juli 2015. NIBIO har vedtatt å opprette nye genressursutvalg og planen vil bli behandlet på Genressursutvalget for planter sitt første møte våren 2017. Handlingsplanen gir en kort motivasjon for genressursarbeidet, definerer viktige begrep og gir en innføring i status for en rekke tiltak i bevaringsarbeidet. Mer utdypende informasjon om dette er å finne i Norsk genressurssenters strategiplan eller på nettsidene www.genressurser.no. Handlingsplanens viktigste innhold er de generelle prioriteringene i det nasjonale arbeidet for bevaringsverdige nytteplanter. Prioriteringene i handlingsplanen er også retningsgivende for prioritering av tiltak som finansieres av Landbruksdirektoratets Tilskudd til genressurstiltak. Norsk genressurssenters Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser er et dynamisk dokument som vil kunne bli justert i planens virkeperiode. Oppbindingssystem for humle, klonarkiv Apelsvoll, 2016. t.v.: Pærevisnesjuke, klonarkiv Ås, 2016. t.h.: Norsk eplesamling, klonarkiv Njøs, 2016. Foto: Morten Rasmussen, Norsk genressurssenter /NIBIO 1

1 Innhold FORORD... 1 1.1 PLANENS FORANKRING... 4 1.1.1 International forankring... 4 1.1.2 National forankring... 4 1.1.3 Organisering av det norske arbeidet med plantegenetiske ressurser... 4 1.2 HANDLINGSPLANENS PLANTEGENETISKE RESSURSER... 6 1.2.1 Definisjon og avgrensing av norske plantegenetiske ressurser... 6 1.2.2 Definition av mandatsort... 6 1.3 STRUKTUR PÅ PLANTE-BEVARINGSARBEIDET I NORGE... 7 1.3.1 Infrastruktur for bevaring av plantegenetiske ressurser... 7 1.3.2 Infrastruktur for bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser... 9 1.3.3 Bruk av frø... 9 1.3.4 Bruk av vegetativt formert materiale.... 10 1.4 AKTØRER INNEN ARBEIDET MED PLANTEGENETISKE RESSURSER... 12 1.4.1 Planteforedling... 12 1.4.2 Forskning og undervisning... 12 1.4.3 Produsenter og bedrifter... 13 1.4.4 Privatpersoner... 13 1.4.5 Myndigheter... 14 1.4.6 Oversikt over samarbeidspartnere og de mest sentrale aktørene i nettverket... 14 2 HANDLINGSPLANEN... 16 2.1 IN SITU BEVARING... 17 2.1.1 Mål: Øke kunnskap om forekomst og verdien av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i vill flora og sørge for bevaring In Situ og klargjøring for bruk av slike arter... 17 2.1.2 Mål: Øke omfanget av plantegenetiske ressurser som er bevart i kulturlandskapet gjennom fortsatt drift og praktisk skjøtsel av verdifulle engarealer... 18 2.1.3 Mål: Øke antall av plantesorter og genotyper som er i praktisk bruk og derigjennom å utvikle On Farm bruk og bevaring av genressurser... 18 2.2 EX SITU BEVARING... 19 2.2.1 Mål: Vedlikeholde planter i Ex Situ plantesamlinger med høy kvalitet og høy grad av sikkerhet og i henhold til internasjonale standarder... 19 2.2.2 Mål: Komplettere Ex Situ samlingene med arter, sorter og genotyper som utvider omfanget av bevart genetisk variasjon, både gjennom målrettede kartlegginger og via tips fra publikum 21 2.2.3 Mål: Øke kvalitet og omfang på tilgjengelig informasjon om plantene i Ex Situ samlingene... 22 2.2.4 Mål: Øke tilgjengelighet til plantene i bevaringssamlingene, gjennom effektive rutiner og distribusjonsordninger... 24 2.3 BÆREKRAFTIG BRUK AV PLANTEGENETISKE RESSURSER... 25 2.3.1 Mål: Styrke arbeidet med å forbedre sortsmaterialet til dyrking og produksjon i Norge, både gjennom tradisjonell planteforedling og gjennom tilpasning av plantematerialet gjennom bruk 25 2.3.2 Mål: Utvide tilfanget av bruksrelatert informasjon om bevart sortsmateriale, bl.a. gjennom karakterisering og evaluering av materialet... 26 2.3.3 Mål: Arbeide for å øke mangfoldet av arter og sorter som dyrkes for å bidra til et mer bærekraftig og diversitetsrik landbruk... 27 2.4 INSTITUSJONS- OG KAPASITETSBYGGING... 29 2.4.1 Mål: Styrke nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk... 29 2.4.2 Mål: Styrke samarbeid og sikre klargjøring av roller og ansvar for aktører som deltar i genressursarbeidet nasjonalt, nordisk og internasjonalt... 29 2.4.3 Mål: Utvide og forbedre informasjonsarbeidet knyttet til plantegenetiske ressurser rettet mot spesielle målgrupper og mot allmenheten (public awareness)... 30 2.4.4 Mål: Styrke forskning, foredling, undervisning og utdanning innen plantegenetiske ressurser 31 2.5 REFERANSER... 32 2

Innledning og formål Tilgang til plantegenetiske ressurser (PGR) er en forutsetning for moderne jordbruk. Genetisk variasjon i planter er grunnlaget for utvikling av jordbruket, for planteforedling og for dyrking av planter som gir avlinger utover det som kan høstes direkte fra naturen. Dette har særlig betydning for tilpasning til forandret klima, til et mere miljøskånsomt jordbruk og for tilpasning til nye dyrkningsmetoder og markedsutvikling. For nåværende og framtidig planteforedling og annen utvikling av plantemateriale som benyttes i jord- og hagebruk er det avgjørende at planter med gener for ulike egenskaper er bevart og tilgjengelig. Gamle sorter, landsorter og genotyper av planter fra kulturpåvirket eller vill flora har også i mange tilfelle direkte bruksverdi ved at de har egenskaper og potensiale for produktutvikling som er etterspurt hos produsenter, industri eller forbrukere. Framtidas behov for tilpassede plantesorter er stort. Det vil være behov for sorter med større produksjonspotensiala, resistens mot nye og/eller mere aggressive plantesykdommer, bedre ernæringsmessig sammensetning og ikke minst evne til å vokse og produsere mat i et endret klima og med mindre miljøbelastning. Økende befolkning og endrede vekstbetingelser vil sette store krav til plantematerialet. Tilgjengelighet til et stort mangfold av arter og genetisk mangfold innen dyrkede arter og potensielle mat- og fôrplanter er en av de mest avgjørende forutsetningene for å møte utfordringene. For å følge opp nasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser har Norge i tre planperioder siden 2001 samlet genressursarbeidet innen planter i Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Norsk genressurssenter ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2006 som en utøvende institusjon med overordnet ansvar for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge. Genressurssenteret er en integrert enhet ved NIBIO divisjonen for Kart og statistikk. 3

1.1 Planens forankring 1.1.1 International forankring Gjennom tilslutning til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1992 har Norge forpliktet seg til å ta vare på sitt biologiske og genetiske mangfold og til å ha en bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser. Norge har også sluttet seg til Den globale handlingsplanen for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture / GPA) som forelå i ny versjon fra FAOs kommisjon for genressurser (CGRFA) i 2011. Nasjonal innsats innen plantegenetiske ressurser er gjennomført for å oppfylle forpliktelser i CBD og spesielt den tilhørende Nagoya-protokollen, for å følge opp satsingsområder slik de er anbefalt i GPA. Norge har ratifisert Den internasjonale plantetraktaten (International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture / ITPGRFA). Den nasjonale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser følger opp bestemmelser og retningslinjer i ITPGRFA. Forpliktelser i henhold til disse søkes fulgt opp gjennom dette plandokumentet. 1.1.2 National forankring Norsk genressurssenters arbeid med plantegenetiske ressurser er reguleret gjennom naturmangfoldloven (Lov om forvaltning av naturens mangfold https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-100 ) bioprospekteringsforskriften (Forslag til forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-forskrift-om-uttak-ogutnytt/id710795/ såvareforskrift (Forskrift om såvarer https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1999-09- 13-1052 ) planteforedlerloven (Lov om planteforedlerrett https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1993-03-12-32). Genressurssenterets arbeid er videre forankret i Strategiplan for Norsk genressurssenter. (http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/strategiplan_for_norsk_genressurssenter/publica tion_view) 1.1.3 Organisering av det norske arbeidet med plantegenetiske ressurser Norsk genressurssenter er et forvaltningsorgan etablert av Landbruks- og matdepartementet i 2006 og organisert som en enhet ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. NIBIO har vedtatt å opprette et nytt Genressursutvalget for planter etter at Landbruks- og matdepartementet vedtok ikke å opprette nye utvalg sommeren 2015. Genressursutvalget for planter er rådgivende til Norsk genressurssenters arbeid med plantegenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ansvaret for å overvåke utviklingen av alle nasjonale genressurser for mat og landbruk og sikre tilgang til et rikt og bærekraftig genetisk materiale for framtidig landbruksproduksjon i Norge. Genressurssenterets arbeid har fokus på å øke bruken, kunnskapen og bevisstheten om mangfoldet av de nasjonale kulturplantesortene, husdyrrasene og skogtrærne. Mange av de nasjonale genressursene har liten kommersiell betydning i dagens landbruksproduksjon, men kan bli viktige i framtiden og er en sentral del 4

av vår kulturhistorie. Det er av vesentlig betydning at disse genetiske ressursene sikres ved bevaring i naturlige populasjoner, ved lagring i ulike genbanker og ved at bønder eller andre bruker disse genressursene i ordinær produksjon, enten kommersielt eller på hobbybasis. NordGen, Nordiskt Genressurscenter, under Nordisk Ministerråd, er en institusjon for bevaring og bærekraftig bruk av planter-, husdyr- og skogtregenetiske ressurser. NordGen (tidligere Nordisk genbank for planter, NGB) har arbeidet med bevaring av frøformerte sorter, landsorter o.l. av mat- og fôrplanter for alle de nordiske landene siden 1978. Dette er bakgrunnen for at Norsk genressurssenter i all hovedsak arbeider med ikke-frøformerte planter. 5

1.2 Handlingsplanens plantegenetiske ressurser 1.2.1 Definisjon og avgrensing av norske plantegenetiske ressurser I denne handlingsplanen defineres plantegenetiske ressurser til å omfatte variasjon innen og mellom plantearter som har en aktuell eller potensiell sosial eller økonomisk bruksverdi (jmf det engelske uttrykket «socio-economic value»). Alt materiale må være av norsk opprinnelse eller av norsk relevans i overensstemmelse med den nordiske Kalmardeklarasjonens retningslinjer. Hovedvekt i denne planen ligger på kulturplantene og nytteplantene. Av dette følger at følgende typer av plantemateriale faller inn under planens virkeområde, listen reflekterer ikke prioritert rekkefølge. Kategorier av norske plantegenressurser: a) Nyttevekster med opprinnelsesområde i Norge, f.eks. viltvoksende gras, bær, krydder- og medisinplanter, tilpasset norsk klima og med brukshistorie i Norge. b) Ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives) som kan ha genmateriale av verdi for fremtidig foredling av nye plantesorter. c) Stamformer av kulturplanter med opprinnelse i Norge. d) Gamle landsorter og landraser oppstått ved vedlikehold og utvikling hos bønder i det førindustrielle jordbruket. e) Gamle sorter fra tidlig planteforedling for norske forhold og sorter fra profesjonell planteforedling, enten fra norsk planteforedling eller fra foredling rettet mot det norske markedet. f) Nyere sorter foredlet i eller tilpasset til Norge, som ikke lenger er sortslistet eller markedsført i landet. g) Plantemateriale med særlig viktig genetikk for klimatilpasning og tilpasning til norske vekstbetingelser, og som ikke er i aktivt bruk. h) Innførte planter som uten aktive foredlingstiltak har tilpasset seg norske vekstbetingelser slik at de er unike og verdifulle for Norge. i) Varianter av nytteplantene som har oppstått etter at enkeltpersoner har oppdaget, oppformert og tatt vare på tilfeldige krysninger eller mutasjoner, og som samtidig er unike og verdifulle for Norge. Dette omfatter et stort antall arter. NordGens mandatartslister (se referanser) har vært lagt til grunn for hvilke arter det arbeides med. Dette omfatter jordbruksvekster (292 arter), hagebruksvekster (178 arter av frukt, bær og grønnsaker) og viltvoksende krydder- og medisinplanter (110 arter i norsk flora). Til listen over de norske mandatartene hører også prydplanter som roser, stauder og grøntanleggsplanter. Det er ikke utarbeidet nordiske mandatartslister for disse plantegruppene. For noen av de vegetativt formerte planteslagene som bevares i nasjonale samlinger er det i tillegg utarbeidet lister over mandatsorter, dvs. sorter innen en art som er vurdert å være av spesiell betydning å bevare for Norge. Disse listene vil for eksempel inneholde sorter av norsk opprinnelse og sorter med unik tilpasning til norsk klima og dyrkningsbetingelser, men ikke sorter eller plantemateriale fra andre land, uansett utbredelse og viktighet i Norge, hvis disse bevares sikkert i deres opprinnelsesland. Mandatsort-listene revideres løpende. 1.2.2 Definition av mandatsort Mandatsorter er genetisk plantemateriale som skal inngå i det norske bevaringsprogrammet for plantegenetiske ressurser. Norsk genressurssenter definerer hvilke sorter dette gjelder. En mandatsort må oppfylle minst ett av følgende kriterier: 6

en sort av en gitt nyttevekst som har opprinnelse i eller er foredlet i eller for Norge. en sort med opprinnelse i andre land, men som har hatt en viss næringsmessig og kulturhistorisk betydning i Norge. sorter som lokalt er eller har vært i tradisjonell bruk (lokalsorter). sorter og linjer, som ikke fanges inn av de foregående punktene, men som har kjente genetiske egenskaper av mulig betydning for framtidig klimatilpasning av arten. Mandatsortbegrepet gjelder ikke for sorter eller plantemateriale som bevares gjennom aktiv bruk i forskning og foredling. fra andre land, uansett utbredelse og viktighet i Norge, hvis disse bevares sikkert i deres opprinnelsesland. For plantegenetiske ressurser i vill flora har Norsk genressurssenter utarbeidet en liste som ligger til grunn for genressurssenterets arbeid med In Situ bevaring av ville nytteplanter. Listen inneholder over 204 prioriterte viltvoksende arter som enten er ville nytteplanter eller slektninger til slike. Disse prioriterte plantene er slektninger til plantearter som det drives foredling på i Norge eller som av andre grunner er viktige for norsk landbruk, for eksempel engplantene med opprinnelse i Norge. Sortsmateriale av nasjonale genressurser hos planter som har et kommersiell potensiale for reintroduksjon på det norske marked er gitt betegnelsen PLANTEARVEN. Dette navnet er valgt for å gi plantene, og indirekte arbeidet med å bevare og bruke dem, en folkelig og lett forståelig og gjenkjennbar overskrift som kan brukes i informasjonsvirksomhet og markedsføring. PLANTEARVEN er et varemerke for markedsføring og salg av plantemateriale som tilhører PLANTEARVEN. Plantelistene nevnt ovenfor er «ikke hugget i stein» og vil bli justert og revidert i henhold til ny kunnskap og nye behov, eller ettersom sorter tas ut av bruk. 1.3 Struktur på plante-bevaringsarbeidet i Norge 1.3.1 Infrastruktur for bevaring av plantegenetiske ressurser Plantemangfold bevares hhv Ex Situ utenfor de naturlige voksesteder i genbanker og klonarkiver og In Situ i de naturlige voksesteder. Dertil kan plantemangfold bevares On Farm - i jordbruket i kultur på mark og i hage. Ex Situ Ex Situ bevaring i genbanker og klonarkiver er den viktigste bevaringsformen for det dyrkede plantemangfoldet, dvs. kulturplanter og nytteplanter, som ikke finnes naturlig i vill flora i Norge. Ex Situ bevaringen foregår for frøformerede arter gjennom nordisk samarbeid på Nordisk Genressurssenter (NordGen). Her bevares og forvaltes alt frøformert mangfold fra alle nordiske land felles i henhold til internasjonale standarder og nordiske prioriteringer. Frøene er bevart på tre lokaliteter med basislager på Årslev, Århus Universitet i Danmark, aktivt frølager på Nordisk Genressurssenter i Alnarp i Sverige, og sikkerhetslager på det globale frøhvelvet på Svalbard, Norge. Ex Situ frøgenbanker kan utgjøre et særdeles sikkert bevaringssystem, som kan legge til rette for hurtig adgang til materialet. Materialet må holdes i live ved periodisk regenerering. 7

En utfordring er imidlertid at bevaringen er statisk. De bevarte sorter blir ikke eksponert for klima- og miljøforandringer og det skjer derfor ikke noen utvikling eller tilpasning av materialet. Vegetativt formerte arter bevares i klonarkiver (mark-genbanker, laboratorie-genbanker) i nasjonale klonarkiver i de enkelte land. I Norge finnes 23 klonarkiver, 21 markgenbanker fordelt rundt om i landet, og to laboratoriearkiver, hhv. In Vitro-arkiv for potet og løk. Et kryoarkiv for alle arter er under etablering. De norske klonarkivene fordeler seg i to grupper; først har vi de primære arkivene med høy grad av institusjonell forankring, kapasitet til profesjonell vedlikehold og høyt kompetansenivå i forhold til plantehelse og med mulighet for utnyttelse av materialet til forskning og foredling. Dertil kommer en rekke arkiver lokalisert ved lokale/regionale institusjoner, enkelte er også i privat regi. Det er ofte museer og bygdetun og andre lokale institusjoner, hvor vedlikehold kan være basert på frivillig arbeide eller forankret på meget få personer. Disse institusjonene har ofte en meget stor formidlingskapasitet og stor kunnskap om samlingene. Begge typer klonarkiv er viktige for bevaringsarbeidet. En generell utfordring er kapasitet til at gi adgang til materialet og kompetanse til at håndtere regulering omkring adgang til genressurser. Utover de 23 etablerte klonarkivene finnes et antall plantesamlinger primært ved norske forskningsinstitusjoner, herunder NIBIO. Disse samlingenes verdi og aktualitet for genressursarbeidet i Norge er ikke ferdig avklart. In Situ In Situ bevaring er under oppbygning i Norge og er et rasjonelt bevaringssystem for kulturplantenes ville slektninger (crop wild relatives, CWR). Her søker man at bevare populasjoner av prioriterte arter av primært ville slektninger til kulturartene på deres opprinnelige forekomststeder i naturen. Enkelte nyttearter, som opprinnelig er innført i landet for bruk som f.eks. medisinalplanter, men som ikke lenger anvendes, kan fortsatt finnes (ikke invasivt) forvillet i landet. Slike reliktarter vil også kunne bevares In Situ. In Situ bevaringssystemet er en effektiv måte å sikre en fortsatt utvikling og tilpasning av populasjonene til klima og miljø-forandringer. En utfordring er å få til en sikker adgang til materialet, samt, hvor det måtte være nødvendig, en back-up av frø og annet formeringsmateriale. On Farm On Farm bevaring er bevaring av kulturarter og enkelte ville slektninger på gårdene og i hagene i dyrkningssystemer. Kulturartene har generelt meget dårlig konkurranseevne i forhold til den ville, hjemmehørende flora, og er avhengige av kultursystemer for at overleve. Ved bevaring On Farm eksponeres populasjonene og/eller sortene for klima- og miljøforandringer, og kan avhengig av deres genetiske konstitusjon i varierende grad tilpasse sig disse forandringer. Et stort og ennå underbelyst område er epigenetiske og evolusjonære forandringer over tid. On Farm bevaring anvendes i meget begrenset og ikke formalisert omfang. Enkelte prosjekter i det norske genressursarbeidet for planter har delvis belyst problemstillingen. 8

1.3.2 Infrastruktur for bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser Tilgang til formeringsmateriale og informasjon om materialet er avgjørende for en effektiv og bærekraftig bruk av genetiske ressurser. Bruk av plantegenetisk materiale i Norge er så langt det er mulig regulert i samsvar med NordGens inndeling av brukere etter formålet med bruken av det genetiske materialet. Verdien av bevarte genetiske ressurser formidles best ved at ressursene er i bruk hos private hobbybrukere. NordGen og Norge har derfor valgt å ha egne prosedyrer for regulering av bruk av plantegenetisk materiale fra genbanker til hobbybruk, se tabellen nedenfor. Denne praksisen har også sin bakgrunn i Kalmardeklarasjonen fra 2002 sin holdning om at genbankene skal sende ut plantesorter til alle typer bruk. Formålet for bruken 1. Bevaring, forskning, foredling, og undervisning/læring innenfor mat og landbruk. 2. All anden kommersiell bruk enn det som dekkes av punkt 1. Bruken er regulert gjennom Den internasjonale plantetraktaten (ITPGRFA) sin Standard Material Transfer Agreement (smta) Nagoyaprotokollen gjennom Nordic Material Transfer Agreement (NordGenMTA). Avgrensningene om denne bruken i Norge er ikke ferdigstilt og vil bli justert etter bioprospekteringsforskriftens endelige utforming. 3. Privat hobbybruk dels etter nordisk/norsk HobbyMTA, dels ved å godkjenne mottak av plantematerialet under de samme betingelsene som i HobbyMTAen. 1.3.3 Bruk av frø NordGen Tilgang til frøgenetiske ressurser og assosiert informasjon om disse skjer ved direkte bestilling hos NordGen. Dette kan gjøres online og alle materialeoverførselsavtaler (MTA s) kan også håndteres herfra. Materialet utleveres som hypertørkede frø i små mengder i lufttette distribusjonsposer. Dette fungerer fint for bruk til forskning, utvikling og foredling. Til direkte bruk er den lille frømengden, de hypertørkede frø og - avhengig av den enkelte aksesjonen - evt. også sortsekthet imidlertid et stort problem. I Norge er dette løst gjennom etablering av en bruksgenbank. Til privat hobbybruk fungerer dette utmerket, men det kan være en utfordring i forhold til kapasitet. Norwegian seed savers organiserer frøbestilling fra NordGen og egen frøformering til privat hobbybruk. Bruksgenbank for frø Bruksgenbanken for korn er etablert gjennom en rekke prosjekter over flere år. De siste årene har det også vært prosjekter med mål om å etablere en lignende struktur for grønsaksfrø. Det synes hensiktsmessig å samle disse i en og samme bruksgenbank og det er forventet å få dette formalisert i løpet av 2016. Bruksgenbanken vil levere frisk, spiredyktig, sortsekte frø av genressurssorter i rett mengde for relevante formeringssystemer til forskning, foredling og direkte avling. En bruksgenbank er avgjørende for at gamle sorter kan stilles tilgjengelig for bruk for de som ønsker å bruke disse i innovasjon og gryndervirksomhet innen mat- og landbruksproduksjon. 9

Planteklubbene, Norwegian seed savers - frø Norwegian seed savers utgjør den primære kanalen for tilgang til genressursmateriale for privat hobbybruk for Norge. Foreningen er stiftet av medlemmene i de tidligere planteklubbene og har overtatt disses funksjon. Foreningen har som formål å øke bruk av sunne, sortsekte og historiske plantesorter til privat hobbyforedling. Foreningens medlemmer har tilgang til relevant materiale fra NordGen. Materialet deles så mellom medlemmene i overenstemmelse med plantetraktaten og nagoyaprotokollens bestemmelser for bruk av biomangfold. Materialet som distribueres gjennom foreningen skal også ha dokumentasjon på god, og der det er regulert, godkjent, plantehelsestatus for å minske risikoen for spredning av plantesykdommer. Foreningen vil koordinere bestilling av frø til privat hobbybruk for Norge fra NordGen og oppformere frø på hobbybasis til foreningens medlemmer. Foreningens aktiviteter bidrar til sikring av genressurser gjennom bruk, bidrar til å spre kunnskap om plantegenetiske mangfold og bidrar til å skape interesse for sortsmateriale, som igjen kan fremme kommersiell interesse og bruk. 1.3.4 Bruk av vegetativt formert materiale. Feltklonarkiver Tilgang til genressurser fra feltklonarkiv skjer via podekvister, stiklinger, utløpere, rotskudd eller småplanter direkte fra klonarkivene. Frem til i dag har dette vært ivaretatt direkte ved hvert enkelt klonarkiv og Norsk genressurssenter har håndtert MTAene. Fremover vil det bli vurdert om dette fortsatt er rasjonelt for i takt med øket interesse for å utnytte mangfoldet kan det bli vanskelig å få til utlevering av materiale ved alle arkivene. Flere av klonarkivene er også nu lukket for utlevering av formeringsmateriale på grunn av infeksjon av karantenesykdommene epleheksekost og pærevisnesjuke. Risikovurderingen for smittespredning av skadegjørende vira har vist at flere av f.eks. staudeartene og bærartene må renses før materialet utleveres. Dette er en krevende utfordring fordi sykdomsrensing er en kostbar, nødvendig og tidskrevende prosedyre som må gjennomføres før materialet kan utnyttes. Klimaforandringer og økt menneskelig mobilitet og økt handel av plantemateriale betyr at vi må forvente sykdomsproblemer vil øke fremover. Tilgang til profesjonelt/kommersielt bruk er begrenset, og frem til nu skjedd ved direkte kontakt til bruker eller gjennom «Plantearven». Bruk til hobbyformål har skjedd gjennom de tidligere planteklubbene. Plantearven Plantearven er et varemerke som betegner bevart sortsmateriale med særlig god kvalitet, avlingsegenskaper og/eller særlig interessant kulturhistorie. Plantearvenplanter har også et kommersielt potensiale for reintroduksjon i det norske marked gjennom relevante bedrifter. Norsk genressurssenter har fått innspill på at kriteriene for tildeling av varemerket bør gjennomgås. Utnevning av nye Plantearvensorter vil derfor bero inntil kriteriene for tildeling av varemerket er evaluert og nye er anbefalt av Genressursutvalget for planter. Norwegian seed savers vegetativt formert materiale De tidligere planteklubbene gikk i 2016 sammen og etablerte en samlet forening; Norwegian seed savers. Foreningen mottar sunt og sortsekte formeringsmateriale fra klonarkivene til deling og videreformidling mellom medlemmene for privat hobbybruk. Som for frø er dette både et bidrag til sikring gjennom bruk, til informasjons- og kunnskapsspredning og et viktig bidrag for å skape interesse for plantemangfold som kan stimulere til økt kommersielt bruk. 10

Bruk fra In Vitro-arkiv Potet og løk bevares In Vitro som sterile småplanter, mikroknoller, hos NIBIO plantehelse. Arkivet leverer ut mikroknoller på forespørsel til bruk i forskning, utvikling og foredling. Mikroknollene må imidlertid oppformeres til mikroknoller før de er egnet til direkte bruk og privat hobbybruk. Potetsamlingen Oppformering av mikroknoller til miniknoller skjer ved Overhalla klonavlssenter. Adgang til potetaksesjoner for private hobbybrukere og til direkte bruk gjøres derfor tilgjengelig gjennom et samarbeid med Overhalla klonavlssenter, NIBIO plantehelse og Norsk genressurssenter. Det er stor etterspørsel etter disse miniknollene på det private hobbymarkedet. Norsk genressurssenter har planer om å involvere Norwegian seed savers i arbeidet med å handtere denne store interessen. Bruk fra Kryo-arkiv Kryo-bevart materiale er under oppbygning i de prioriterte artene potet, rubus og løk. Kryobevart materiale er en sikkerhetsbevaring og vil kun være tilgjengelig for den øvrige bevaringsinfrastruktur ved absolutt behov. Bruk av In Situ bevart materiale. Tilgang til In Situ bevart materiale er under utredning. Et forslag på håndtering forventes tidligst å kunne ferdigstilles i siste halvdel av 2017. 11

1.4 Aktører innen arbeidet med plantegenetiske ressurser Genressurssenteret inviterer alle relevante aktører til engasjement og samarbeid i genressursarbeidet. Et stort antall offentlige og private aktører, kommersielle bedrifter eller ideelle organisasjoner er aktive innen bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Noen aktører samarbeider nært med Norsk genressurssenter, mens andre aktører har virksomhet som påvirker genressursarbeidet uten at dette er koordinert. Felles for nettverket av aktører er at de økonomiske bidragene fra genressursmidlene bare utgjør en mindre del av utgiftene til bevaringsarbeidet. Dette gjelder spesielt de som bidrar med infrastrukturen til bevaringsarbeidet som f.eks. klonarkiver og bruksgenbanker. Infrastrukturen for bevaring av norsk plantemangfold hviler således på synergier mellom aktørene innenfor området. 1.4.1 Planteforedling Planteforedling står i en særstilling som bruker av plantegenetisk materiale og som samarbeidspartner for bevaring og bærekraftig bruk. I Norge er planteforedlingen samlet i foredlingsselskapet Graminor AS. I dag foregår aktiv foredling av kornartene hvete, havre og bygg, av viktige gras- og kløverarter til eng, og av potet, jordbær, bringebær, epler og plommer. Norsk planteforedling er privatisert. Foredling i noen arter skjer på rent kommersiell basis, men foregår i andre arter ved at det offentlige kjøper foredlingstjenester. Å sikre sorter tilpasset norsk klima og norske vokseforhold er begrunnelsen for å opprettholde offentlige bidrag til planteforedlingen. Ventede klimaendringer, nye plantesykdommer og fokus på global matsikkerhet fører til økt behov for planteforedling og genetisk mangfold. Økt og effektiv utnytting av plantegenetisk mangfold krever økt satsing på forskning. Å sikre genetisk materiale til norsk, nordisk og internasjonal planteforedling og forskning er en viktig oppgave. Tilpasning til norske forhold er spesielt viktig, for det er ingen andre steder på jorden hvor man foredler planter så langt mot nord. Norsk plantemateriale er spesielt tilpasset langdagsforhold og kort vekstsesong. Plantemateriale utviklet for sydligere forhold vil ha problemer med å takle disse korte nettene og den korte vekstsesongen. I takt med at de globale klimaforandringer vanskeliggjør matproduksjon i store områder av tropisk, subtropisk og varmtemperert klima, flytter produksjonen mot polene. Det norske plantegenmateriale kan derfor vise seg å ha en større global betydning på sikt. Bruk gjennom foredling er den viktigste bruk av plantegenetiske ressurser og til tross for at dette er den økonomisk viktigste bruken skjer dette meget sjelden. Planteforedlingsprosessen går bl.a. ut på at skape populasjoner med oppkonsentrert høy kvalitet, høyt utbytte og med de beste avlingsegenskaper. Det er derfor vanskelig å ta gammel eller mindre klimatilpasset genetikk inn i foredlingsprogrammet. Bruken er fortrinnsvis rettet mot to områder, introduksjon av større genetisk mangfold innenfor en art (basebroadening) og innhentning av viktige enkeltgener som f.eks. nye resistensgener (gene introgression). Mange kulturarter foredles ikke lenger for norske forhold og det produseres ikke lenger frø eller formeringsmateriale til det norske markedet. Disse artene og avlingene betegnes «orphan crops», dvs foreldreløse kulturarter, og mange av dem blir som konsekvens mindre og mindre anvendt. De underutnyttede artene utgjør en internasjonal utfordring i forhold til å øke mangfoldet i matvareproduksjonen. 1.4.2 Forskning og undervisning Bruk av plantegenetisk diversitet til forskningsformål er viktig. Oftest er forskning og preforedling, som kobler planteforskningen til foredlingens sortsfremstilling, en forutsetning for å 12

at genetisk mangfold kan integreres i foredlingsprogrammene. Videre er forskning på plantemateriale avgjørende for å vaske frem ny informasjon om de unike egenskapene ved sortene og øker således plantematerialets bruksverdi. Endelig er forskning viktig for å utvikle nye, sikrere og merrasjonelle bevaringsmetoder for å holde materialet sunt og for å kunne identifisere og bevare unikt materiale. Bruk av plantemateriale med lang historie og tilknytning til tradisjonell kunnskap er et bruksområde av økende viktighet. Dette ser vi blant annet hos kulturhistoriske institusjoner som vil ha levende kulturhistorie i form av planter i sine samlinger, utstillinger og dokumentasjonsbaser på lik linje med andre historiske gjenstander. Beskyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til dette er omfattet av nagoyaprotokollen og plantetraktatens bestemmelser. Samarbeid med historikere og museene er derfor viktig for å vaske frem historisk korrekt informasjon da mye av denne kunnskapen ikke er bevart digitalt eller er lett tilgjengelig. Mange av de samme aktørene er aktive innen kartlegging, innsamling, undersøkelser og dokumentasjon. Slik aktivitet kan være begrunnet med forskning, næringsutvikling, bevaring av kulturhistorie etc. På samme måte som forskningsinstitusjonene har de botaniske hagene en særstilling i bevaringsarbeidet. Molekylærgenetikken og langt mere effektive metoder til klassifikasjon betyr at artsbegrepene løpende endrer seg. Klassifikasjonskompetanse og botanisk systematikk er viktig kompetanse for bevaringsarbeidet som de botaniske hagene bidrar med. Videre er de botaniske hagene viktige formidlere av kunnskap om plantemangfold generelt og de bidrar vesentlig med uformell læring til allmenheten om fagområdet gjennom sin utstillingsvirksomhet. Alle de fem norske botaniske hagene holder samtidig klonarkiver. 1.4.3 Produsenter og bedrifter Øvrige brukere av plantegenetisk variasjon og mangfold som inngår i nettet av Norsk genressurssenters samarbeidspartnere er bønder, bedrifter og ulike typer produsenter som ønsker et større mangfold av sorter til sin produksjon enn det som er tilgjengelig via vanlige kanaler. Plantegenetisk mangfold er viktig for næringsutvikling, innovasjon på matvarer, forskning og utdanning. For bedriftene som ønsker å arbeide med historiske sorter, er det hensikten at Plantearven-varemerket skal støtte opp om disse ambisjonene. Plantenes kulturhistorie er i stigende grad en viktig parameter for aktivt bruk av mangfoldet. Sorter med en spesiell tilknytning, interessant brukshistorie eller lokal tradisjon kan ha spesiell potensiale i næringsutvikling. Dette forutsetter at avlings- smaks/bruksegenskapene er tilfredsstillende for gjenintroduksjon på markedet eller for innovasjon av nye matvarer og kortreist mat. Endelig er en økt bruk av plantemangfold en viktig forutsetning for det grønne skiftet, til forskning, foredling så vel som til innovasjon. 1.4.4 Privatpersoner Det er et stort antall ulike aktører på hobby- og ikke-kommersiell basis. Bevaring og bruk av genressurser inneholder aspekter som matkultur, helse, miljøvern og kulturhistorie. Dette appellerer til privatpersoner og ideelle organisasjoner og inspirerer til betydelig og verdifull innsats hos ideelt motiverte samarbeidspartnere. Privat bruk av plantemangfoldet er et viktig kommunikasjonsredskap for å øke forståelsen for betydningen av mangfold. Samtidig utgjør privat bruk av vegetativt plantegenetisk mangfold en viktig sikring av materialet. 13

1.4.5 Myndigheter Den offentlige forvaltningen har også aktører og samarbeidspartnere med roller innen lovverk og forvaltning som påvirker rammene for hvordan plantegenetisk materiale kan bevares, distribueres og brukes. Institusjoner, nasjonalt eller regionalt, som arbeider med forvaltning og bevaring av natur og biologisk mangfold generelt er også viktige samarbeidspartnere. 1.4.6 Oversikt over samarbeidspartnere og de mest sentrale aktørene i nettverket Noen av de mest sentrale aktørene og samarbeidspartnerne i det nasjonale genressursarbeidet er listet opp nedenfor. Listen over aktuelle samarbeidsområder med aktører/partnere er ikke utfyllende og nye partnere vil inngå i nettverket i forbindelse med nye prosjekter og samarbeidskonstellasjoner. Offentlige myndigheter Policyutforming, virkemiddelbruk og gjennomføring av bestemmelser vedrørende genressurser i norsk rett (forskrifter) Landbruks- og matdepartementet Landbruksdirektoratet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Nordisk ministerråd Forvaltning av genressurser Offentlig forvaltning, dokumentasjon og databaser for data fra karakterisering og evaluering av materiale, risikovurderinger, virkemiddelbruk, deltakelse i internasjonale nettverk, organisasjoner og prosjekter innen genressurser NordGen NIBIO Universiteter Botaniske hager Artsdatabanken Miljødirektoratet Mattilsynet Landbruksdirektoratet Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger Norges forskningsråd 14

Forskning, utvikling og utdannelse Forskning, utdanning, utvikling, kartlegging, innsamling, bevaring, karakterisering og evaluering av sorter, deltagelse i internasjonale nettverk og prosjekter innen genressurser NMBU / universitetene NIBIO Regionale høyskoler Norsk landbruksrådgiving Andre FoU-institusjoner Andre offentlige institusjoner med plantesamlinger Bevaring og bruk av genressurser Botaniske hager Muséer og bygdetun, herunder fylkesmuseer og museumsnettverk. Skoler Kommersielle virksomheter Planteforedling inkludert foredlingsforskning og pre-foredling, karakterisering og evaluering av plantemateriale. Næringsmessig utnytting av plantemateriale og genetisk mangfold. Bevaring av sorter, deltagelse i internasjonale nettverk og prosjekter innen genressurser. Graminor Sagaplant Enkeltbedrifter, for eksempel planteskoler og gartnerier Såvarevirksomheter Organisasjoner Bevaring og bruk av genressurser inkludert bevaring On Farm, bevaring av sorter i klonarkiv, kartlegging og innsamling, demonstrasjonshager, utstillinger m.v. Norwegian seed savers Bruksgenbanker Det norske hageselskap Næringsorganisasjoner Ideelle organisasjoner Privatpersoner (bønder og andre) 15

2 Handlingsplanen Norsk genressurssenters overordnede mål for genressursarbeidet for planter er at det skal bidra til nasjonal utvikling, matvaresikkerhet, bærekraftig jordbruk og til at det biologiske mangfoldet for mat og landbruk opprettholdes gjennom bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har som oppgave å koordinere, initiere og følge opp arbeid og tiltak som bidrar til målsettingene og mandatet som er gitt fra Landbruks- og matdepartementet. Genressursutvalg for kulturplanter er rådgivende organ for gjennomføring av handlingsplanen. Den globale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser (GPA) har fire satsingsområder: 1.1. In Situ bevaring 1.2. Ex Situ bevaring 1.3. Bruk av plantegenetiske ressurser 1.4. Institusjons- og kapasitetsoppbygging Disse er igjen delt inn i mer spesifiserte tiltaksområder som er reflektert i målsettinger under hvert enkelt av de fire satsingsområdene. Handlingsplanen følger samme disposisjon og har de samme målsettingene som GPA. Aktuelle målsettinger fra GPA er tilpasset norske forhold og planen inneholder tiltak som Genressurssenteret ønsker gjennomført for å nå målene. De opplistede tiltaksområdene kan utføres av forskjellige aktører i nettverket, men må for visse tiltak være tett koordinert med Norsk genressurssenter slik at informasjonsflyt og plantemateriale sikres.. Langt den overveiende del av bevaringsarbeidet finansieres gjennom bidrag til samlinger som hovedsakelig finansieres fra andre steder. Likeledes kan visse av tiltaksområdene særlig for In Situ bevaring og for ulike aspekter av bærekraftig bruk finansieres fra flere sider. 16

2.1 In Situ bevaring 2.1.1 Mål: Øke kunnskap om forekomst og verdien av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i vill flora og sørge for bevaring In Situ og klargjøring for bruk av slike arter Tiltak: In Situ strategi Det etableres en arbeidsgruppe som skal utarbeide en samlet strategi for In Situ bevaring i Norge av ville slektninger til nytteplanter i norsk flora. Strategiens mål skal blant annet inkludere den anbefalte listen over omtrent 200 prioriterte arter med verdifulle genressurser som er viktige for mat og landbruk og som det finnes viltvoksende populasjoner av i Norge. a. Bidra til interministeriel arbeidsgruppe om vilkår for tilgang til In Situ bevart materiale In Situ-bevaring er et prioritert innsatsområde for GPA2, og Norge er kommet ganske langt i prosessene. Imidlertid gjenstår arbeid med å få formel aksept og forståelse for begrepet In Situ reservat i verneområder, og å få definert betingelser for tilgang til materiale og informasjon, innsamling av back-up i form av frø og registrering av informasjon, samt definere rammer for overvåkning av bevarte populasjoner. b. In Situ nettverkssamarbeid Delta i nordisk og europeisk samarbeid og aktuelle prosjekter om In Situ og On Farm bevaring av genressurser. Eksempler: ECPGR s In Situ arbeidsgruppe Oppfølgning på samarbeidsprosjekt med Birmingham universitet Oppfølgning på Nordisk-Baltisk-samarbeid om CWR/økosystemtjenester c. In Situ bevaring i verneområder Bidra til at genressursbevaring inngår som et kriterium for vern og skjøtsel når miljømyndighetene utarbeider forvaltningsplaner for verneområder, for enkeltarter og for habitater med genressursverdi. d. Avklaring av datalagring for In Situ relatert informasjon Kartlegge forekomster av de viktigste artene av nytteplanter og deres slektninger i verneområder og sørge for at data lagres i formater som er kompatible med øvrige relevante databaser. e. Prioriteringer av populasjoner Undersøke hvor mange populasjoner av viktige arter som må tas vare på for at en maksimal andel av det genetiske mangfoldet hos artene skal bli bevart f. Etablering av In Situ reservater i flere verneområder Etablere In Situ bevaring av prioriterte nytteplanter for mat og landbruk i verneområder i samarbeid med fylkesvis miljøforvaltning, og efter tilgjengelige ressurser. 17

2.1.2 Mål: Øke omfanget av plantegenetiske ressurser som er bevart i kulturlandskapet gjennom fortsatt drift og praktisk skjøtsel av verdifulle engarealer Tiltak: a. Videreførelse av Arvesølv prosjektet Følge opp arbeidet med Miljødirektoratets Handlingsplan for slåttemark og fylkesvis etablering og oppfølging av Arvesølv-lokaliteter slik at et antall gamle engarealer i drift samlet sørger for bevaring og utvikling av genressurser. Adgang og bruk av genetikk fra engene må utredes. b. Utarbeide en definisjon av bevaringsarter og utvikle opplegg for bevaring av materiale og informasjon Definere hvilke arter med genressursverdi som bevares i kulturlandskap og etablere et opplegg for å registrere et utvalg slike arter på den enkelte bevaringslokalitet. c. Definere best practices for tiltak for bevaring i engarealer Vurdere spesielle tiltak for å oppnå In Situ/On Farm bevaring av engarealer fra et bredere spekter av vekst- og dyrkingsbetingelser. Her kan tas utgangspunkt i allerede gjort arbeid med arvesølvengene og ville slektninger i Færder nasjonalpark. d. Kartlegge og registrere flere arter Støtte kartlegging og registrering genressurser for nyttevekster som ennå ikke er ferdig undersøkt og kartlagt. 2.1.3 Mål: Øke antall av plantesorter og genotyper som er i praktisk bruk og derigjennom å utvikle On Farm bruk og bevaring av genressurser Tiltak: a. Registrering av bevaringssorter, hobbysorter og Plantearven -sorter Legge til rette for at nytt forbedret sortsmateriale som oppstår ved at materialet er i aktiv bruk blir bevart, utnyttet og til disposisjon i dyrking og produksjon, blant annet gjennom samarbeidsprosjekter. b. Ta vare på miljø og klimaforandringers påvirkning av plantemangfoldet Sikre at relevant plantemangfold utsettes for tilpasningsprosesser gjennom kontinuert avl og eksponering for klimaendringer over tid. Dette sikter på bevaring ved bruk av mangfold, herunder etablering av nye lokalsorter og også på annen utnyttelse av tilpasset mangfold, eksempelvis gjennom planteforedling. Undersøke mulighet for at etablere prosjekter i de viktigste kulturartene. c. Utvikle konsept for On Farm bevaring tilpasset norske forhold Der finnes ikke nået formelt On Farm bevaringskonsept i Norge, til tross for der faktisk fortsatt anvendes gamle landracer f.eks. av engvekster. En utredning av potensiale for samt utvikling av et konsept for On Farm bevaring for norske forhold kunne være et viktig skritt i retningen av en egentlig bevaringsinnsats. 18

2.2 Ex Situ bevaring 2.2.1 Mål: Vedlikeholde planter i Ex Situ plantesamlinger med høy kvalitet og høy grad av sikkerhet og i henhold til internasjonale standarder Tiltak: a. Registrering og oppdatering av sorter/aksesjoner i klonarkiver og andre relevante samlinger Felt-klonarkivene i Norge er etablert utfra eksisterende samlinger og gjennom innsamlingsprosjekter. Det er ikke i alle tilfelle helt tydelig hva der konkret inngår fra disse samlinger i genressursmaterialet. En ferdigstilling og samlet oppdatering av lister over materiale er påkrevet. Dertil finnes innsamlet materiale fra flere genressursprosjekter, som ikke er sikret i arkivene og derfor ikke er tilgjengelig for videre bruk og nytte. Dette må registreres og sikres. Endelig finnes der samlinger i f.eks. NIBIO-regi, som ikke inngår i bevaringsarbeidet, men som i visse tilfeller inneholder materiale av relevans for bevaringsprogrammet for plantegenressurser. Dette må utredes og bevaringsbehov kartlegges. b. Sikring av materiale bevart i klonarkiver Det bevarte plantematerialet i klonarkivene er ikke systematisk sikret etter internasjonale og nordiske standarder og sikkerhetsforskrifter. Det er derfor behov for en koordinert formering og fordeling av materiale, for sikkerhetskopiering og oversikt over unike aksesjoner samt disses lokalisering. Materialet må gjennomgås og formeres etter behov, merkes og fordeles på relevante klonarkiver og sikkerhets-back-up steder. c. Sikring av assosiert informasjon til bevart materiale Det bevarte plantematerialet har vært anvendt til forskjellige evalueringsprosjekter, utviklingsprosjekter etc. gjennom tiden, og der finnes en rekke datasett relevante for bevaring, men denne informasjonen forekommer bare i form av oppsummerte konklusjoner i rapporter. Selve datasettene blir i stigende grad viktige for ytterligere bruk i takt med datakraft og analysemetoder utvikles. Disse dataene bør identifiseres, registreres og sikres i passende formater i et planteregister. Videre finnes en rekke historiske informasjoner og registreringer av betydning for aksesjoners kulturhistorie, for tradisjonelt bruk og kunnskap, som er viktige å få registrert og sikret i rett format i et planteregister for fremtidig bruk. d. Sørge for at plantesamlingene har tilfredsstillende, og der det er påkrevet, kontrollert plantehygienisk status samt se til at der finnes en beredskapsplan for plantehelse Klonarkivene er i de senere år blitt alvorlig utfordret av forekomst av karantenesykdommen Epleheksekost. Dette har lukket flere av arkivene, og truet flere aksesjoner som ikke var sikkerhetskopierte. I 2015 ble de oppdaget pærevisnesjuke i flere klonarkiv og en utredning er i gang for å kartlegge omfanget. Foreløpig viser sykdommen seg at være spredd i flere arkiver og unike sorter er truet. Videre er det nettopp oppdaget forekomst av fytoplasmasykdom i plomme i noen av klonarkivene. En større innsats på rensning av sortsmateriale i arkivet for en sikker og sunn bevaring er klart påkrevet. Dette omfatter bl.a. varmeterapi av epler, pære og plomme, samt virusrensning av bærbusker, utvalgte stauder og av grønnsaker. Dette er nødvendig for aksjonenes overlevelse og for ikke å spre uønskede sykdommer med materialet ved bruk. Når nye sykdommer oppdages og spres i landet er det viktig å få samlet informasjon så de kan bekjempes så effektivt som mulig. Utvikling av en 19

beredskapsplan for plantehelse i klonarkivene vil være et viktig skritt for å få bedre koordinering mellom de ulike aktørene. e. Utvikling av planteregister Der finnes et stort behov for utvikling av et planteregister over det bevarte materialet i de norske samlingene, den assosierte informasjonen samt koble denne informasjon til relevante databaser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjelder f.eks. Artsdatabanken, SESTO (NordGen) m.fl. I 2016-17 er det etablert et pilotprosjekt for å forberede etableringen av et slikt register fra 2017. Planteregisteret bør baseres på data fra allerede gjennomførte prosjekter, som f.eks. Fruksortsdatabasen, og til å samle den informasjonen som genereres og fremkommer gjennom aktivitetene beskrevet i handlingsplanen. f. Fortsette kryobevaring av utvalgte arter og sorter Utvikling av kryobevaring foregår gjennom forskjellige prosjekter. Her utvikles og tilpasses metoder og de første aksesjoner av utvalgte arter sikres. En oppfølgning av dette arbeidet med de øvrige bevaringsverdige sortene av de prioriterte artene er nødvendig. g. Fortsette bevaring og sikring av relevant materiale av potet og løk i In Vitro arkiv In Vitro-samlingen av potet er ikke ferdigstilt og det finnes derfor relevante historiske norske sorter som ennå ikke er renset og inntatt i arkivet. Likeledes er bevaringsarbeidet på løk bare påbegynt. Løk utgjør et særlig problem fordi plantematerialet har vist seg å være svært infiserte med virus som er årsak i at flere aksesjoner er mistet. Virusrensningen og innførselen i In Vitro arkivet av løk må fortsette. h. Sluttføre forslag på plan og strategi for nasjonale Ex Situ arkiver Det er nødvendig å sluttføre og diskutere premisser for gjennomføring av plan og strategi for nasjonale Ex Situ-samlinger, spesielt med tanke på organisering, lokalisering og back-upløsninger. i. Ferdigstille mandatsortslister Kriterier for utarbeidelse av oversikter over mandatsorter/-aksesjoner er utviklet, men det gjenstår å sammenstille disse listene utfra de konkrete bevarte sortene i arkivene. Mandatsortslister er et viktig skritt for en langsiktig bevaring i alle bevaringssamlinger/klonarkiv, samt for mulig samarbeid med de øvrige nordiske landene på felles genressurser. Dette arbeidet vil foregå over noen år og må gjøres etterhvert som informasjonen om det bevarte sortsmaterialet er sammenstilt. j. Utvikle en beredskapsplan og forankre denne i nettverket for truede aksesjoner Det må utvikles en beredskapsplan for å ta vare på planter som står i fare for å gå ut av bevaringssamlingene og forankre denne i nettverket, herunder hos Norwegian seed savers og hos back-up samlingene. k. Utarbeide rapporteringer og oversikter Det må rapporteres om bevart materiale ifølge internasjonale avtaler/rutiner og etter nasjonale behov. Dette vil avhenge av at oversiktene over det konkrete sortsmaterialet kommer på plass og vil forenkles med etablering av et planteregister. Dette gjelder også i forhold til internasjonal rapportering til for eksempel GPA2 og den internasjonale Plantetraktaten. 20