Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen
NORDLAKS
Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom verdikjede havbruk, inklusive transport og høyverdig foredling. Stamfisk og rogn Smolt (ferskvann) Matfisk (sjø) Brønnbåttransport Slakting, pakking og videreforedling, inkl biotekniske prod. Markedsføring, merkevare-bygging og salg
Utvikling 1989 2009 (slaktekvantum, sløyd vekt) 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 Volum (tonn) 10 000 5 000 0
Samfunnsregnskap Nordlaks Konsern 2009 (NHO)
SAMFUNNSREGNSKAP Rammevilkår og tilrettelegging Offentlig sektor Fellesskapet Næringslivets verdiskaping Arbeidsplasser og skatteinntekter
SAMFUNNSREGNSKAP VERDISKAPING HOS UNDERLEVERANDØRER Leverandørprofil* Forbruk av varer og tjenester for 878 Millioner, kjøpt fra norske og utenlandske underleverandører *Sammensetning av underleveranser for en gjennomsnittlig bedrift innen fiskeoppdrett *Sammensetning av underleveranser for en gjennomsnittlig bedrift innen næringsmiddel, fisk Kilde: SSB
SAMFUNNSREGNSKAP VERDISKAPING OG SKATTEBIDRAG I NORGE Nordlaks Konsern : Verdiskaping: 381 Skatte- og avgiftsbidrag: 102 -Skatter og avgifter fra ansatte: 62 -Skatt på overskudd: 40 Norske underleverandører: Verdiskaping: 780 Skatte- og avgiftsbidrag: 270 Millioner NOK Samlet norsk bidrag: Verdiskaping: 1160 Skatte- og avgiftsbidrag: 372 Miliioner NOK Millioner NOK -Skattebidrag per årsverk: 288 000 -Verdiskaping per årsverk: 1 072 000 Skatter og avgifter i % av verdiskaping 32 %
SAMFUNNSREGNSKAP SYSSELSETTING I NORGE 355 sysselsatte årsverk i Nordlaks bidrar til.. 1000 sysselsatte årsverk hos norske underleverandører Totalt 1355 sysselsatte årsverk i Norge
SAMFUNNSREGNSKAP OFFENTLIG SKATTE- OG AVGIFTSBIDRAG FRA NORDLAKS - 1160 millioner i verdiskaping i Norge - 1355 sysselsatte årsverk Innebærer skatte- og avgiftsinntekter på 372 millioner til stat og kommune
SAMFUNNSREGNSKAP OFFENTLIG VELFERD 372 millioner i skatter og avgifter kan finansiere: 736 årsverk i offentlig sektor eller 2935 kommunale barnehageplasser eller 483 Sykehjemsplasser
Kilder som er benyttet i samfunnsregnskapet Nordlaks Konsern : Regnskapstall for 2009 Statistisk sentralbyrå: Nasjonalregnskapstall for 2004-2008 Statistisk sentralbyrå: Kryssløpsanalyse for 2002 Statistisk sentralbyrå: Regnskapsstatistikk for 2004-2006 Statistisk sentralbyrå: KOSTRA 2008 Finansdepartementet: Skatte- og avgiftssatser 2008
Den politiske definisjonen av samfunnsbygging Bearbeiding Anvendt innovasjon Lokal verdiskapning Lokal forankring Verdikjedeperspektiv Havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig
NORSK HAVBRUKSNÆRING
Et lakseeventyr 856 000 tonn laks (2009E)* 22.5 mrd i eksportverdi 2009 Ca 4.6 mrd i eksportverdi 2009 for laks fra Nordland (foreløpige tall)
Miljø og havbruk All menneskelig aktivitet påvirker omgivelsene norsk havbruksnæring er særdeles dyktige til å minimere denne påvirkningen. Norge har 90 000 km2 sjøareal innenfor grunnlinjen (på størrelse med det samlede jordbruksarealet i Skandinavia + Finland) Havbruk er arealeffektiv matproduksjon Trenden er færre og bedre oppdrettslokaliteter og økt produksjonsvolum
Samfunnsbygger? Lakseoppdrett ekstremt effektiv husdyrproduksjon 65 kg laksefilet 20 kg kyllingfilet av 100 kg fôr 13 kg svinefilet Fiskeoppdrett setter lavere CO2-spor enn all annen kjøttproduksjon og lakseoppdrett er heller ikke årsak til overbeskatning av villfiskpopulasjoner
Norsk matproduksjon 1999 2006 2007 2008 Mørkt kjøtt (ikke gris) 119 200 113 621 112 181 106 878 Gris 109 200 116 356 117 742 123 120 Fjørfe 36 600 62 894 70 468 78 300 Sum kjøtt: 265 000 229 977 300 391 308 298 Laks 412 000 619 000 750 000 755 000 Ørret 50 000 65 000 80 000 85 000 Sum laks og ørret: 462 000 684 000 830 000 840 000 Pelagisk 1 923 500 1 536 002 1 671 371 1 711 088 Torskearter 550 800 585 343 555 580 558 237 Andre 84100 77872,8456 64233,1523 52601,6387 Sum villfanget fisk: 2 558 400 2 199 218 2 291 184 2 321 927 Skalldyr og blødtdyr 68 104 57 172 102 237 111 189 Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt
Samfunnsbygger? Havbruksnæringa brukte i 2008 1.8 mrd kroner i nytt utstyr for å forebygge rømming Havbruksnæringa bruker i 2010 ca 1 mrd kroner på tiltak mot lakselus Havbruksnæringa løser sine utfordringer!
Samfunnsbygger? 3 av 10 oppdrettsbedrifter har gitt mellom 100.000,- og 500.000,- i gaver og infrastruktur til lokalsamfunnet Hver 10. oppdretter har gitt mellom 500.000 og 1.000.000 siste treårsperiode Oppdretterne er opptatt av sterke og gode lokalsamfunn. Samfunnsansvar og samfunnsbygging er god bedriftsøkonomi.
SENTRALE UTFORDRINGER
1.Dagens forvaltningsregime Maksimalt tillatt biomasse (MTB) Problemstilling: 1/3 av produksjonen må høstes første halvår, 2/3 i andre halvår (spesielt i Nord-Norge) Hvor og hvordan veksten skal skje bygger i dag ikke på bærekraftprinsipper
Myndighetenes slakteplan Graf: Temperaturer Nordre Nordland og Sør-Troms
Kilde: NOS Clearing ASA Priskonsekvens
Dagens forvaltningsregime Effekt: Produksjonsbegrensende, skaper sesongpreg; gir store pris- og leveringsvariasjoner, skader markedet, utløser permitteringer, bygger ned foredlingsindustrien, fjerner lokalt eierskap og tar fokus og kapital bort fra utvikling av næringa = VI KASTER BORT VERDISKAPNINGSPOTENSIALE
Alle snakker om Ønsket vekst (samfunnsbygging) De som anser havbruksnæringa som samfunnsnegativ bruker bærekraft som et argument i deres favør DET ER FEIL!
Løsning En endring av reguleringsregimet, der MTB på konsesjonsnivå fjernes. Vil ikke føre til miljømessige belastninger eller lokalitetsmessige utfordringer! Derimot vil det bidra ytterligere til BNP, gi mer verdiskapning og flere arbeidsplasser langs kysten
2. Politisk forståelse og rammebetingelser En levende kyst, eller tabloid politikk? Politiske avgjørelser og forvaltning basert på objektiv kunnskap? Lønnsomhet som driveren til samfunnsbygging - eller som problem?
Tiden er inne for å endre fokus! KUNDER MILJØ BEARBEIDING MARKED VERDISKAPNING SAMFUNNSANSVAR INNOVASJON BÆREKRAFT
2. Politisk forståelse og rammebetingelser En levende kyst, eller tabloid politikk? Politiske avgjørelser og forvaltning basert på objektiv kunnskap? Lønnsomhet som driveren til samfunnsnytte - eller som problem? LOOK TO SKIPSFARTEN!