CURRICULUM POST GRADUATE EDUCATION CARDIAC AND VASCULAR ULTRASOUND Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar STUDIEPLAN 2014-16 Med forbehold om små endringer/justeringer frem til studiestart i august 2014 Godkjent i avdelingsstyret AFT/HiST, mars 2014 Studieplanen er revidert i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for teknologi, 21.mars 2014 Side 1 av 41
Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLGRUPPE... 4 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING... 4 4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG... 5 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE... 6 6. OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 7 7. PRAKSIS... 8 8. ARBEIDS-, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER... 9 9. INNPASSING... 10 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON... 11 11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER... 11 12. SENSORORDNING... 12 13. INTERNASJONALISERING... 12 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL... 12 15. EMNEBESKRIVELSER... 13 HRAD8011... 13 Basal ultralydteori /Basic ultrasound theory... 13 HRAD8012... 16 Grunnleggende ekkokardiografi/basic echocardiography... 16 HRAD8013... 19 Ekkokardiografisk praksis, del 1 / Practical echocardiographic studies, part 1... 19 HRAD8014... 22 Patologi og ekkokardiografiske metoder / Pathology and echocardiograpic methods... 22 HRAD8015... 25 Ekkokardiografipraksis, del 2... 25 HRAD8016... 27 Avanserte ekkokardiografiske teknikker... 27 HRAD8017... 29 Ekkokardiografipraksis, del 3... 29 HRAD8018... 31 Vaskulær ultralyd... 31 HRAD8019... 33 Vaskulær ultralydpraksis, del I... 33 HRAD8020... 35 Vaskulær ultralyd diagnostikk og behandling... 35 HRAD8021... 37 Vaskulær ultralydpraksis, del II... 37 HRAD8022... 39 Vaskulær ultralyd. Avanserte teknikker og fagfordypning... 39 HRAD8023... 40 Praksis i vaskulær ultralyd, del III... 40 Side 2 av 41
1. INNLEDNING Ved flere norske hjertemedisinske og karkirurgiske avdelinger arbeider i dag ultralydteknikere som er opplært internt eller har utdanning fra utlandet. Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar ble etablert i 2010 etter at det ble registrert et økende behov for personell som utfører rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar. Det norske kardiologiske miljøet har vært positive til en slik utdanning og har bidratt i etablering og utforming av en formalisert utdanning i medisinsk ultralydavbildning av hjerte og kar. Radiografutdanningen ved HiST har fra høsten 2010 tilbudt videreutdanning i ultralyd for helsefaglig personell med minimum fullført utdanning på bachelornivå. Utdanningen legger til rette for en formalisert utdanning og opplæring av personell innen ultralyd av hjerte og kar på høyere nivå som gir studiepoengsuttelling. Nytt fra høsten 2014 er at studentene har mulighet til å velge studieretning/spesialisering enten i ultralyd av kar ELLER ultralyd av hjerte etter første semester. Utdanningen er basert på et nettbasert rammeverk hvor studentene kan være geografisk spredd. Videreutdanningen i ultralyd har fokus på utvikling av pedagogiske verktøy som tar i bruk ny teknologi for informasjonsutveksling med IKT. Studentenes deltagelse i studieevaluering inngår som del av obligatoriske arbeidskrav. Evalueringens fokus er: Nettbasert opplegg og verktøy, undervisningsformer, arbeidskrav, undervisning, veiledning, individuelt/ gruppearbeid og av praksisstudier. Evaluering legger vekt på både resultat og prosess. Videreutdanningen har et faglig samarbeid med ressurspersoner både innenfor NTNUs forskermiljø, spesialistmiljø i Helseforetakene, samt fagpersoner fra leverandører av utstyr og programvare. Disse bidrar i form av bl.a praksisoppfølging, veiledning, forelesning, produksjon av undervisningsmateriell, utvikling av pedagogiske opplegg med mer. Studiet er bygget opp etter anbefalinger innen ultralydopplæring fra European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB), Level 1. Utdanningen tilpasses internasjonal akkreditering og etter endt utdanning skal kandidaten ha et godt Side 3 av 41
utgangspunkt for å kunne gjennomføre den teoretiske delen av European Society of Cardiology (ESC) akkrediteringsordning 2. MÅLGRUPPE Studiet er primært rettet mot arbeidstagere som arbeider på hjertemedisinsk eller karkirurgisk avdeling eller som har ønske om å kvalifisere seg for slikt arbeid. Målet er å gi disse en studiepoengsgivende utdanning i medisinsk ultralydavbildning. 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptak foretas i tråd med «Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag». I 20-2 heter det: «For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til studieplan godkjent av høgskolestyret eller annet organ med myndighet til å fatte vedtak om godkjent studieplan.» Søkere må ha gjennomført minimum bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Det anbefales at søkeren har en helsefaglig Bachelorgrad, men søkere med annen medisinsk utdanning eller tekniske ingeniørfag er også aktuelle kandidater. Dersom studenten ikke allerede er tilknyttet ultralydvirksomhet i en klinisk avdeling, må studenten selv sørge for å gjøre skriftlig avtale om relevant praksisplass og veileder. Avtalen skal omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson ved denne avdelingen Studentenes veileder må forpliktelse seg i forhold til tilrettelegging for øvelser og kontinuerlig ultralydpraksis med faglig veiledning. Skriftlig dokumentasjon på disse formalitetene vedlegges i søknaden. Øvrige krav Taushetserklæring Side 4 av 41
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. 4-6 i lov om universiteter og høyskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Det forventes at studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksis eller ved studiestart. 4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG Nivå HiST tilbyr studier på ulike nivåer, og disse står slik i forhold til kvalifikasjonsrammeverkets trinnvise sykluser: 1.syklus: 2.syklus: 3.syklus: -årsstudier -høgskolekandidat -bachelor -videreutdanninger (som ikke krever grunnutdanning ved opptak) -videreutdanninger (som bygger på en grunnutdanning) -master -ph.d Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar bygger på en relevant bachelorutdanning i helsefag eller andre medisinske/tekniske fag, og er således et 2.syklus-studium i henhold til kvalifikasjonsrammeverkets trinnvise syklus-beskrivelse. Varighet Studiet er et nettbasert deltidsstudium, med 2 samlinger pr semester. Tidsbruk per samling: tre-fire dager. Normert studietid er 2 år og studieprogresjonen tilsvarer 15 studiepoeng per semester. (Til sammenligning tilsvarer et fulltidsstudium en studieprogresjon på 30 studiepoeng pr semester) Omfang og arbeidsbelastning Studiet gir formell kompetanse på 60 studiepoeng (ECTS) innen høyere utdanning og består av 45 studiepoeng teori og 15 studiepoeng praksis.. Side 5 av 41
Forventet arbeidsinnsats pr uke for videreutdanningsstudenten vil være ca 20 timer (gjennomsnittlig gjennom året). Studentens samlede arbeidsinnsats fordeles på praksis, forelesninger, veiledning, øvinger, selvstendig arbeid, eksamensgjennomføring med mer. 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet. Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt, og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling, og utvikling/forskning på området. Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin og karkirurgi. En ultralydteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildeframstilling av hjerte og kar. Beskrivelsene av læringsutbyttene er tilpasset nivåbeskrivelsene i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, og taksonomi basert på dette. 5.1 Kunnskaper Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. har inngående kjennskap til ultralydfysikk.. har inngående kjennskap til ultralydapparatur og utstyr.. har inngående kjennskap til standardisert bildeframstilling og målemetoder ved hjerte- eller karundersøkelser.. kan oppdatere sin kunnskap og anvende den på nye områder innenfor fagområdet Side 6 av 41
5.2 Ferdigheter Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. behersker gjennomføring av standard undersøkelser innen hjerte eller kar.. analyserer funn i en standard undersøkelse og sammenstiller dette i en skriftlig rapport... behersker å arbeide i team med andre yrkesgrupper og eksterne samarbeidspartnere.. tar ansvar for opplæring av andre yrkesgrupper når det gjelder ergonomi og sikker bruk av ultralydteknologi og -utstyr 5.3 Generell kompetanse Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. kan formidle kunnskap innenfor fagområdet.. kan utvikle kvalitetsindikatorer samt definerer standarder for kvalitet innen eget fagområde.. tar initiativ til kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser.. selvstendig og/eller i samarbeid med andre iverksette og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt for å utvikle faget 6. OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Semester Spesialisering i hjerte Spesialisering i kar 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester HRAD8012 Grunnleggende ekkokardiografi 10 sp HRAD8014 Patologi og ekkokardiografiske metoder 10 sp HRAD8016 Avanserte ekkokardiografiske teknikker 10 sp HRAD8011 BASAL ULTRALYD 15 studiepoeng HRAD8013 Praksis i ekkokardiografi, del I 5sp HRAD8015 Praksis i ekkokardiografi, del II 5sp HRAD8017 Praksis i ekkokardiografi, del III 5sp HRAD8018 Vaskulær ultralyd 10 sp HRAD8020 Vaskulær ultralyd - diagnostikk og behandling 10 sp HRAD8022 Vaskulær ultralyd og fagfordypning 10 sp HRAD8019 Praksis i vaskulær ultralyd, del I 5sp HRAD8021 Praksis i vaskulær ultralyd, del II 5sp HRAD8023 Praksis i vaskulær ultralyd, del III 5sp Side 7 av 41
I løpet av første semester velger studentene fagfordypning/spesialisering i enten hjerte (ekkokardiografi) eller kar (vaskulær ultralyd). Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Hvert semester innledes med en samling på campus i Trondheim med forelesninger og ferdighetstrening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk Praksis er en integrert del av studiet og teori og praksis går parallelt gjennom hele studiet. De tre siste semestrene består av 10 studiepoeng teori samt 5 studiepoeng praksis. Studenten må selv sørge for kontinuerlig praksis, det vil si minimum 2 halve dager pr uke gjennom hele studietiden. Teorifagene går kontinuerlig gjennom semesteret, med krav til innlevering av ulike arbeid (f.eks innlegg i nettdiskusjoner, blogginnlegg, logger, rapporter etc) til fastsatte tidspunkt gjennom semestret. Dette forutsetter at studentene jobber jevnt gjennom hele studietiden, men i halv fart i forhold til en fulltidsstudent. 7. PRAKSIS Praksisstudier utgjør totalt 15 studiepoeng, fordelt på 5 studiepoeng i hver av de tre siste semestrene. Dette betyr at studentene bør ha minimum 2 halve dager pr uke i praksis. Midtveis og til slutt i praksisperioden skal studenten ha en skriftlig vurdering av progresjon og læring i perioden. Det er veileder i praksisfeltet som skal foreta denne vurderingen. Studenten må vise tilfredsstillende nivå i forhold til høgskolens mål (se emnebeskrivelsen), for å få bestått praksis. Dersom veileder ved midtveisvurderingen vurderer at det kan være fare for at studenten ikke oppfyller kravene til bestått praksis, skal studenten varsles om dette senest 3 uker før praksisperiodens slutt. En slik vurdering skal begrunnes, og krav som må oppfylles gjennom resterende praksisperiode for å få bestått praksis, må beskrives konkret. Dersom studentens praksis ved slutten av perioden vurderes til ikke bestått skal også dette begrunnes skriftlig. Side 8 av 41
8. ARBEIDS-, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i ultralydrelatert arbeid. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten ultralyd. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. Det forventes en arbeidsinnsats på totalt rundt 20 timer pr uke til nettstudier, egenstudier og praksisstudier. På campus: Hvert semester består av to samlinger à 2-3 dager. Samlingene vil omfatte forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfaren ultralydtekniker og/eller spesialist, og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Nettstudier: I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpoint-presentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til innlevering av ulike typer arbeidskrav tilknyttet både praksis og teori. Gjennom bruk av nettstudier ønsker HiST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer hvordan de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Selvstudier: Til hvert semester finnes det ressurslister på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til den enkelte student å finne annen aktuell litteratur i tillegg. Til noen av emnene vil det være oppgaver hvor studentene selv kan teste sitt kunnskapsnivå. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidsoppgaver til hvert semester, og disse inngår i studentenes vurderingsmappe. Studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon vil bli utfordret gjennom arbeidsoppgavene. De obligatoriske arbeidsoppgavene gjenspeiler innhold og læringsmål i semesteret. Ytterligere informasjon finnes i emnebeskrivelsen. Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra fagansvarlig, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted eller via digitale verktøy som f.eks Skype eller Lync. Gruppearbeid: Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap gjennom e-læringsplattformen Its Learning eller Wikispaces. Ferdighetstrening og praksis: Den praktiske delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling. Gjennom praktiske studier skal studentene tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin faglige forståelse, kunnskap og innsikt for ultralydfaget. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring Side 9 av 41
fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Avtale om veiledet praksis skal være på plass før studenten tas opp til studiet. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk. Vurderingsformer Vurderingsformene vil gjenspeile undervisningsformene. Teoretisk flervalgseksamen via nett brukes som vurderingsordning i 1.semester for å teste tilegnelse av grunnleggende teoretisk kunnskap. Skriftlig teoretisk eksamen med bl.a oppgaver i tilknytning til fremvisning av videosnutter med ultralydopptak gjennomføres i 2.semester for å måle forståelse av det å kombinere teori og praktiske ferdigheter. Skriftlig hjemmeeksamen med bakgrunn i praksiserfaringer gjennomføres i 3.semester for at studenten skal finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor sitt fagområde Som en avslutning på studiet gjennomføres en praktisk og muntlig teoretisk eksamen. Her får studentene presentert en klinisk problemstilling og skal demonstrere kunnskap og ferdigheter både i teori og praksis. For alle de ovennevnte vurderingsformene brukes bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter. Praksis vurderes med «Bestått eller «Ikke bestått», der «Bestått» tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre (viser til Høgskolestyret sak 062/2002, pkt 1 og 5). 9. INNPASSING Studenter som har tatt utdanning ved andre læresteder kan søke om å få innpasset denne utdanningen som del av sin utdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. For at godkjenning skal kunne foretas må den eksterne utdanningen være dokumentert med kopi av karakterutskrift. Søknad om innpassing behandles av avdelingen. Det kan også søkes om Side 10 av 41
fritak på grunnlag av annen eksamen eller prøve, forutsatt at innhold og nivå er jevngodt. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universitet og høyskoler. 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON Skikkethet For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC, Internett og software som gjør det mulig for han/henne både å anvende læringsplattformen It s learning og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig. Under hele studiet anvendes It s learning. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i It s learning og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet. Opphavsrettslig materiale Studieplan, undervisningsopplegg, undervisningsstruktur og undervisningsmateriell som ligger på undervisningsplattformen It s Learning er HiST s eiendom og kan kun benyttes etter avtale med ansvarlige for Videreutdanningen i ultralyd. Dette gjelder også for resultatet av fordypningsoppgaver. Side 11 av 41
12. SENSORORDNING Føringer for vurdering er gitt i Lov om universiteter og høyskoler av 2005, 3-9 og er regulert av Forskrift om studier og eksamen ved HiST av 2008, 5-10(3) Videreutdanningen har følgende retningslinjer når det gjelder sensorer og sensur: Utforming av oppgaver: Eksamenssett skal utformes av minst 2 personer. Sensurering av skriftlig eksamen: Dersom det kun er en intern sensor som skal sensurerer et eksamenssett, skal oppgavesettet samt løsningsforslag vurderes og godkjennes av en ekstern sensor på forhånd. Det skal være minst 2 eksterne sensorer ved den avsluttende praktisk/muntlige eksamen i 4.semester. 13. INTERNASJONALISERING Utdanningen har pr i dag ikke et organisert opplegg for utveksling, men det kan legges til rette for praksisutveksling i praksisemnene. For øvrig er studiet åpent for søkere fra alle nordiske land. 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL I henhold til 6-1 i Forskrift om studier og eksamen ved HiST, utstedes det vitnemål for «Videreutdanning i ultralyd». Det utstedes samtidig Diploma Supplement som er et vitnemålstillegg som skal sikre rettferdig, internasjonal akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen. Side 12 av 41
15. EMNEBESKRIVELSER HRAD8011 Basal ultralydteori /Basic ultrasound theory Faglig nivå: Syklus 2 Omfang: 15 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 1.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskapskrav utover opptakskrav til videreutdanningen Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten er i stand til å Forklare ultralydsfysikk o Beskrive lyd og ultralyd som fysisk fenomen o Beskrive lydens attenuering og refleksjon i vev o Beskrive oppbyggingen av transducere og deres begrensinger o Forklare sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysikk o Beskrive sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysiologi o Beskrive Doppler-effekt og bruksområde Analysere eget bildeopptak og forklare årsak til dårlig bildekvalitet og artefakter Analysere risikofaktorer for pasienter ved bruk av ultralyd Evaluere egen arbeidsteknikk i forhold til ergonomi Løse en enkel vitenskapelig problemstilling ved å søke og bruke ulike informasjonskilder Vurdere informasjonskilders kvalitet og troverdighet Emneinnhold: Side 13 av 41
Bruk av digitale verktøy til kommunikasjon og deling av informasjon. It s learning til opp/nedlasting av dokumenter og bruk av diskusjonsforum. Wikipedia til deling av fagstoff. Skype til kommunikasjon, veiledning og samarbeide. Forskningsmetode Vitenskapelig fremstilling i rapportskriving Søk i artikkeldatabaser Kildehenvisning og -kritikk Sirkulasjonssystemets fysiologi Ultralyd: fysiske prinsipper Prober og probeteknologi Apparatlære Biologiske effekter. Farer ved bruk Ulike bruksområder og frekvensområder (behandling og diagnostikk.) Kvalitetskontroll Ultralydmetode. Øve på bildeframstilling på seg selv og en venn/ frivillig: hjerte, halskar, brachialis. Ergonomi Kvalitetssikring og vedlikehold av utstyr Arbeidsformer og læringsaktiviteter Emnet består av to samlinger på campus i Trondheim, kombinert med nettstudier og oppgaver på nett på hjemsted. Obligatoriske arbeidskrav Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. Emnet består av 5 skriftlige arbeidskrav. 1) Lage en wikiside om et gitt tema vedr ultralydfysikk og apparatlære 2) Lage en wikiside om et gitt tema vedr prober egenskaper, anvendelse og vedlikehold 3) Skriftlig rapport vedr ergonomi og ultralyd (individuelt) 4) Skriftlig rapport vedr kvalitetssikring av ultralydutstyr 5) Øvingsoppgave i hemodynamikk Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. Vurdering (eksamen): 19.desember? Individuell nettbasert 60 minutters teorieksamen (flervalgsoppgaver) som vurderes med bokstavkarakter (A-F) Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen: Hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Gunn Bøen og Nina Hanger Kildal Side 14 av 41
Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Anbefalt litteratur: Dalland, Olav, Metode og oppgaveskriving for studenter, 2007, Gyldendal Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Nils, Praktisk rapportskriving, 2011, Tapir Akademisk Forlag Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG, Menneskekroppen, 2006, Gyldendal Vitenskapelige artikler McCulloch ML, Xie T, Adams DB, Cardiovascular Sonography: The Painful Art of Scanning, Cardiac Ultrasound Today, Vol 8, no8, 2002 Juel NG, Brox JI, Thingnæs K m.fl, Muskel- og skjelettplager hos ultralydoperatører. Tidsskr Nor Legeforen nr. 23, 2008; 128: 2701 5 Side 15 av 41
HJERTE 2. SEMESTER HRAD8012 Grunnleggende ekkokardiografi/ Basic echocardiography Faglig nivå: 2.syklus Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Ingen Undervisningssemester: 2.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten skal være i stand til å beskrive og fremstille anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i et standard ultralydopptak av hjertet. å forklare sammenhengen mellom henvisningens innhold og valg av ultralyd som undersøkelsesmetode å redegjøre for opptak og målinger som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse å vurdere kvalitet i ultralydopptak forklare trykkforhold i sirkulasjonssystemet Emneinnhold: Ultralyd: fysiske prinsipper Hemodynamikk fra ekko-doppler Artefakter Hjertets fysiologi og patologi Hemodynamikk Sirkulasjonsfysiologi Kunne systemet og navnene på de 16(17) standardsegmentene i venstre ventrikkel og kjenne til koronararterienes forhold til disse. Ultralydmetode Ekkokardiografiske teknikker: M-mode og 2-dimensjonal ekkokardiografi Diametre, volum, masse Avbildningsprinsipper, teknikker og sikker lagring. Anonymisering av bilder. Doppler teknologi del 1 Transthoracal ekkokardiografi Standardplan Nomenklatur Teknisk kvalitet Standardmålinger Standardmålinger Side 16 av 41
Non-invasiv minuttvolummåling Non-invasiv trykkestimering Vanlig undersøkelsesprosedyre: Integrert bruk av ovenstående teknikker Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Emnet består av to 2 til 4-dagers samling på campus i Trondheim. Dette kombineres med nettstudier og oppgaver på nett på hjemsted. Obligatoriske arbeidskrav Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen i hvert enkelt tilfelle vurdere hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. 1. Lage en wikiside (gruppevis) og to flervalgsoppgaver (individuelt) vedr hjertets anatomi og fysiologi 2. Skriftlig praktisk/ teoretisk øvingsoppgave i hemodynamikk. 3. Lage og gjennomføre en presentasjon (gruppevis) om et gitt tema og utvalgte problemstillinger innen ekkokardiografi 4. Fysikkøving med Wiki-innlevering (Doppler) 5. Skriftlig wiki-innlevering (Minuttvolum og trykkestimering) Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. Vurdering (eksamen) Nettbasert flervalgseksamen. Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen: Hjelpemidler: «Echocardiography pocketcards» (=2 kort) av R. Vidhun Emneansvarlig: Gunn Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne, Ekokardiografi, 3.opplag, Ultraview Stockholm, 2010(Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Side 17 av 41
Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Nettressurser EACVI Recommendations and procedures http://www.escardio.org/communities/eacvi/publications/recommendations-positionpapers/pages/echocardiography.aspx www.ekkokardiografi.dk http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-cardiologisk-selskap/ekko/ Side 18 av 41
HJERTE 2.SEMESTER HRAD8013 Ekkokardiografisk praksis, del 1 / Practical echocardiographic studies, part 1 Omfang: 5 studiepoeng Undervisningssemester: 2.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskapskrav utover opptakskrav til videreutdanningen Anbefalte forkunnskaper: HRAD8011 Forventet læringsutbytte: Etter gjennomføring av emnet forventes det at studenten være i stand til..å assistere ved en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å gjenkjenne de ulike bildeopptakene som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å selvstendig gjennomføre enkle 2Dopptak og målinger Emneinnhold: Observasjon og assistering ved standardundersøkelser, i tillegg til veiledet utprøving med fokus på ergonomi, probebruk og betjening av apparatur. 2D og M-mode standardopptak på informerte, frivillige kandidater. Første halvdel av 2. semester. - observasjon - være med og se - assistering - ta imot pasienten, taste inn pasientdata, montere og justere ECG, hjelpe pasient ut, rengjøre prober - veiledet utprøving 1 - øve på bildeframstilling på seg selv og en venn/ frivillig: hjerte, halskar, brachialis. - veiledet utprøving 2 - øve på billedframstilling av hjertet. - parasternale snitt; langakse og kortakse - apikale snitt; 4-kammer, 2-kammer og langakse - M-mode på aorta og VA - M-mode på mitral - M-mode på venstre ventrikkel (VV) - ergonomi - kjenne på forskjellige sittestillinger - prober - se på probene og forstå forskjellene - apparater - få en oversikt over tilgjengelige apparater - lagring - lagre opptak til databasen og kunne finne dem igjen Andre halvdel av 2. semester: - Alle 2D og M-mode delene i prosedyren utføres fullstendig på frivillig kandidat/ forespurt pasient etter samtykke. Side 19 av 41
-Parasternale snitt ; langakse og kortakse -Apikale snitt; 4-kammer, 2-kammer og langakse -M-mode på VV -M-mode på aorta og venstre atrium (VA) -M-mode på mitralklaffen (MV) - Begynne å vurdere 2D-mål opp mot normalverdier. - Begynne å se på veggbevegelse og vurdere evt. iskemitegn og infarktsekveler. - Finn EF ved Teichholtz metode. - Fargedoppler i alle plan. - Enkle dopplerregistreringer: Mitralflow (måle E- og A-bølge, beregne E/A-ratio og descellerasjonstid), mitralinsuffisiens. LVOT-flow (trace og beregne minuttvolum, CO). Ao-flow (måle/markere makshastighet og maksgradient). Trikuspidalinsuffisiens (måle/markere makshastighet og maksgradient). - Loggføre egne undersøkelser Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Emnet består av ca 100 timer /36 halve dager med veiledet praksis. Det anbefales at disse timene fordeles jevnt utover semesteret for å sikre kontinuitet (2 halve dager pr uke) Det forutsettes at studenten øver på egen hånd i tillegg til den veiledete delen av praksis. Obligatoriske arbeidskrav: Studenten skal dokumentere mengde praksis gjennom semesteret ved å loggføre sine undersøkelser. Innlevering av logg midtveis og til slutt i semesteret. Det skal anmerkes i hvilken grad studenten har «Observert», «Diskutert over lagrede bilder», «Delvis utført» eller «Selvstendig utført». Logg leveres midt i semesteret og mot slutten. Vurderingsordning: Studenten skal levere skriftlig praksisvurdering fra sin veileder i praksis to ganger i løpet av semesteret (midtveis og mot slutten av semesteret) Karakterskala: Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av skriftlig vurdering fra veileder i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. NB! Det presiseres at studenten selv har ansvar for å sørge for kontinuerlig praksis, samt holde oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Ny/utsatt eksamen: Hjelpemidler: Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Olsson, Arne, Ekokardiografi, 3.opplag, Ultraview Stockholm, 2010(Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Side 20 av 41