Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt og hjerte- og karsykdom - i tillegg viktig å kunne noe om hvordan kosten påvirker blodsukkeret Kostrådene må tilpasses den enkeltes: - kortsiktige og langsiktige mål - livssituasjon - medisinske problemstillinger - NB! Ved kort forventet levetid settes ikke målene for strengt, god livskvalitet er viktig Forskjell på hverdag og fest 1
Kartlegging Kosthold - Kartlegge spisemønster/måltidsrytme/etnisitet - Fettmengde/fettyper - Karbohydrater/fiber - Mengder mat - Drikke - Alkohol - Helger/festmat/kaffemat/hyppighet - Kosttilskudd Evt. kostregistrering på forhånd Vektreduksjon-helsegevinst Skal eldre slanke seg? Bare å stanse/snu en pågående vektoppgang er bra 5-10 % vekttap er vist å gi: Redusert kolesterol, TG, BT, bedre blodsukkerkontroll og mindre insulinresistens Måltidsrytme 4-5 måltid med 3-4 timers mellomrom Mengden mat avgjør stigningen i etterkant Avstanden mellom måltidene er avgjørende for blodsukkernivået Utfordringer ved ulike behandlinger Et måltidsmønster med små, hyppige måltid er gunstig i forhold til vektreduksjon og et jevnere blodsukker 2
Karbohydrater kroppens favorittkilde til energi karbohydrater sukker stivelse kostfiber 7 glukose klinisk ernæringsfysiolog Torild L. Grønnerud Professor dr.med.knut Dahl-Jørgensen, Ullevål universitetssykehus 2007 Mat og karbohydrater sukker brus saft kaker godteri honning melk frukt bær juice stivelse korn mel brød potet pasta ris mais (belgfrukter) Og matvarer som blir laget av disse kostfiber grønnsaker belgfrukter grove korn/ kornprodukter poteter frukt bær Klinisk ernæringsfysiolog Torild L.Grønnerud, Professor Knut Dahl-Jørgensen Ullevål universitetssykehus 2007 Kostsirkelen 9 Modifisert etter Kostsirkelen, trykket med tillatelse fra Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) 2007 klinisk ernæringsfysiolog Torild L. Grønnerud Professor dr.med.knut Dahl-Jørgensen, Ullevål universitetssykehus 2007 3
Brødmerking >6 g fiber/100 g brød 150 g porsjoner 5-om dagen 2 p. frukt 3 p. grønnsaker Tallerkenmodellen 4
Fettkvalitet Fettråd Inntak av mettet fett - Velg kjøtt med mindre enn 10 % fett - Velg oster med mindre enn 20 % fett Transfett (= delvis herdet fett) Kutt ut kjeks, fete bakverk (kjøpt) og fast food Inntak av umettet fett (plante, fugl og fisk) Omega 3-fett Spis fet fisk + ta tilskudd (ca. 1 g omega 3 per dag) Det sunne fettet umettet Fisk av alle slag bortsett fra panetter Oljer, majones og kaviar Myke plantemargariner og flytende margarin Nøtter Husk sunt fett og usunt fett har like mye energi 5
3 usunne eller 18 sunne skiver -Samme mengde mettet fett Hvordan redusere på mettet fett? Eksempel på produkter for en dag Smør til 4 skiver 1 skive salami 1 porsjon herm.leverpostei 2 porsjon hvitost 1 porsjon (175 g) kjøttdeig 64 g fett 818 kcal Fordeling: 37/22/2 Vita margarin til 4 skiver 1 skive skinke 1 porsjon mager leverpostei 1 porsjon lettere hvitost 1 porsjon makrell i tomat 1 porsjon (175 g) karbonadedeig 2 porsjoner lettmajones 14 g flytende margarin 52 g fett 673 kcal Fordeling: 12/16/20 Matmerking Kunden skal få hjelp til å velge matvarer som inneholder Mindre mettet fett og fett totalt Mindre tilsatt sukker Mindre salt Mer kostfiber I samsvar med de nasjonale anbefalingene 6
Ikke tilsatt sukker, men det smaker søtt! Hva betyr det???? Helt uten sukker? Tilsatt fruktose, fruktjuicer? Glukose? Melasse? Malt/maltsukker? Honning? Kunstig søtet? Det krever mer av forbrukeren Fritt sukker maks 10 E % Alle typer mono- og disakkarider, fruktjuicer, honning og siruper som er naturlig eller tilsettes mat Det vil si ca. 50 g/dag eller 25 sukkerbiter/dag Hvem bør ikke bruke så mye sukker? Ved vektreduksjon gjerne lavere Hvis blodsukkernivået ikke er tilfredsstillende Fruktose kan ved høyt inntak øke triglyseridnivået Søtningsstoffer De kunstige søtningsstoffene som brukes i dag er energifrie og påvirker ikke blodsukkeret: Sakkarin, Cyklamat, Aspartam, Acesulfam K, Sukralose og Erythritol Ufarlige i mengder tilsvarende et normalt sukkerforbruk. OBS! Ikke anbefalt brukt til barn under 3 år. Sukkeralkoholene vil gi energi, men ikke påvirke bls direkte: Sorbitol, Xylitol, Maltitol og Manitol 7
Ikke i det daglige I begrenset mengde Hvordan er blodsukkeret i etterkant? Hva har den enkelte plass til kalorimessig? overvektig/undervektig smake og ikke spise Sukkervarer Alkoholholdig drikke Kan både øke og senke blodsukkeret Alkoholholdige drikker øker blodsukkerert akutt, men hemmer leverens egenproduksjon av glukose over tid og kan derfor gi hypoglykemi. Godt for hjertet? Øker blodtrykk og triglyserider Energirikt Oppsummering I 4 hovedmåltider og eventuelt 1-2 mellommåltider 5-om dagen 2 p frukt/bær og 3 p grønnsaker Grovt brød/kornvarer Reduser inntaket av fett fra dyreriket og øk inntaket av fett fra planteriket Bruk mindre ferdigmat for å redusere saltinntaket og inntak av mettet fett Sett realistiske mål for eventuell vektreduksjon 5-10 % er veldig bra 8
Oppsummering og praktiske råd II VELG HELLER Rent kjøtt, hvitt kjøtt, fisk og fiskefarsemat Sjysaus, saus laget fra pose eller m/lite fett Kesam, mager creme fraiche og cremefine Olje og flytende margarin ENN Kjøttfarsemat, panert kjøtt/fisk og flesk/bacon Smeltet smør og sauser med fløte/rømme Fløte, creme fraiche og rømme Smør og harde margariner Oppsummering og praktiske råd III VELG HELLER Grønnsaker, belgvekster og nøtter/frø Vann til maten Koking, steking i ovn og dampkoking Frukt- og bærbaserte desserter, nøtter og yoghurt ENN Pommes frites, mye poteter/ris/pasta og kjøtt Brus, saft, juice, øl eller vin Frityrsteking Kaker og desserter med mye fett og sukker Referanser og bakgrunnsmateriale Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet 1 Europeiske diabetesretningslinjer (DNSG/EASD) 2 Amerikanske diabetesretningslinjer 3 Nasjonale kliniske retningslinjer 4 1) Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. 2) Mann JI, De Leeuw I, Hermansen K, et al. Evidence-based nutritional approaches to the treatment and prevention of diabetes mellitus. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2004;14:373-94. 3) American Diabetes Association. Nutrition Recommendations and Interventions for Diabetes: A position statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care 2008;31:61-78. 4) Nasjonale kliniske retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes, Helsedirektoratet 15-1674, 2009 9