2-03. Leder 2. Nytt fra LAU 3. ALCA-entusiasme 4. Dobbelt bokholderi 5. Tildeling av LNU-midler 8. Øst-Vestutveksling 8

2-03 Hvordan eksportere genmodifisert mat selv om det er forbudt i andre land? Ingen problem: Etabler verdens største frihandelsområde! Se side 4 I kjølvannet av landene i dumskapens akse (USA - Storbritannia med haleheng) sin raske militære seier i angrepskrigen mot Irak har krigstilhengerne fått blod på tann. Se side 5 Leder 2 Nytt fra LAU 3 ALCA-entusiasme 4 Dobbelt bokholderi 5 Tildeling av LNU-midler 8 Øst-Vestutveksling 8 Primer aniversario del golpe 10 A 30 años del golpe 12

2 Leder: Mye bra i LAG, men er det nok? av Reynaldo Salgueiro Informasjonsfaglig er LAG bra. Hvem sa det? Var det leder i LAG eller informasjonssekretæren eller en av deres lokallag? Nei, det kom frem i en evaluering som et informasjonsfaglig råd har gjennomført for NORAD. I denne evalueringen av informasjonsproduksjon om sør har Latin-Amerikagruppene i Norge fått skryt både for kvalitet, innhold, spredning og ikke minst engasjement. Som et resultat av dette har LAG fått fornyet rammeavtale med NORAD på fire år for å jobbe med informasjon om Latin-Amerika. Bravo! LAG er en av få solidaritetsorganisasjoner som baserer seg på aktivist-innsats. LAG har klart å opprettholde interessen for Latin-Amerika i Norge, og dette er også bra, men alt er ikke som det burde være. I fjor gikk medlemstallet ned etter mange år med en veldig stabil medlemsmasse. Sant nok er ikke Latin-Amerika et prioritert kontinent i Norge og vi klarer ikke å sette Latin-Amerika på dagsorden som før. Derfor er utfordringene til vårt solidaritetsarbeid enda større. Latin-Amerika har forandret seg de siste 20 årene og jeg tror at vi i vårt arbeid ikke har gått i takt med den utviklingen. Det er ikke det at vi gjør lite, men kanskje må vi tenke nytt og bli klarere i våre standpunkter. LAG er en politisk solidaritetsorganisasjon som jobber for et annerledes Latin-Amerika og ikke for å lappe sammen den elendige situasjonen som kontinentet befinner seg i. Fra holdning til handling. Vi trenger å tenke strategisk, sette oss målsetninger som er realistiske å gjennomføre, bli klarere, skolere oss, og samarbeide bedre på tvers av alle lokallag og undergrupper. Vi skal ikke forandre Latin-Amerika herfra, men vi kan støtte de kreftene som gjør det i Latin- Amerika på en mer effektiv måte. Jeg tror at det er en god ide å bruke sommeren til å analysere LAG som organisasjon slik at vi kan ta en positiv diskusjon om LAG på neste landsmøte. Jeg benytter anledningen til å gratulere alle LAG-aktivister for en god innsats i LAG-aksjonen Nei til ALCA den 26.04.2003. LAG-aksjonen er starten på en langvarig kampanje som vi i LAG skal jobbe med fordi USAs aktuelle politikk prøver å forsterke deres hegemoni i Latin-Amerika ved hjelp av en langsom og effektiv handelsmekanisme, som den all-amerikanske frihandelsavtalen ALCA er. Millioner av latinamerikanere og alle våre samarbeidspartnere i Latin-Amerika sier nei til ALCA. Om deres motstand mot frihandel skal lykkes må deres kamp globaliseres - der trenger de vår solidaritet og støtte. Søkes: Ny redaksjon for LAG-KONTAKT Den nåværende redaksjonssekretæren skal reise bort på noe som kan bli ubestemt tid, og nåværende redaktør synes det er på tide at nye krefter slipper til. Vi søker derfor etter nye redaksjonelle krefter. Arbeidet består hovedsakelig av å redigere innsendt stoff, mens trykking og distribusjon skjer sentralt. Arbeidet passer for et lokallag som har lyst på en aktiviseringsoppgave. Passende tid for å overta redaksjonsansvaret er Landsmøtet 2003 i Stavanger. Er du interessert? Gi beskjed til LAG-KONTAKTredaksjonen på e-post til: loftene@online.no LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Forside layout: Omar Olsen Forside foto:el Siglo, Chile http:// www.elsiglo.cl Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 253 Sentrum, 4002 Stavanger Kontakter: Tor Einar Loftesnes, Tlf. 51893387 loftesne@online.no Francisco Castro, Tlf. 51567053 pancho@lyse.net http://home.online.no/~franc/lag Frist for innlegg til LAG-KONTAKT Nr.3-2003 er : 1. september 2003.(event. avhengig av deadline for Latinamerika) Red. for nr. 2-2003 avsluttet 15.05.2003 kl. 00:30

NOK EN LAG- SUKSESS! NYTT FRA LAU v/ nestleder Bente Mæhlum LAU har brukt mye av sin tid og sitt engasjement i det siste på å sette seg selv og andre inn i hva ALCA eller FTAA egentlig er og hva denne udemokratiske All-Amerikanske Frihandelsavtalen vil innebære for landene i Latin-Amerika. Den 28.-30. mars arrangerte LAU et informasjonsseminar i Oslo, med deltakere fra lokallagene i Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo. I løpet av to-tre dager med informative diskusjoner, innlegg, debatter og rollespill var motivasjonen på topp til å gjenopplive LAG-aksjonen som med stor suksess gikk av stabelen over hele landet 26. april. I Oslo har LAU hatt et nært samarbeid med LAG-Oslo for å planlegge og gjennomføre selve aksjonen. Blant annet har både LAG-Oslo og LAU deltatt i ulike radiosendinger for å skaffe publisitet i forkant av aksjonen. LAU har også tatt ansvar for å lage to NEI til ALCA plakater med slagordene Fanget av frihandel og Hvem skal eie vannet. Plakatene som også sier at Vår verden ikke er til salgs ble benyttet rundt om i landet på selve aksjonsdagen. Plakatene er dessuten utformet slik at de kan benyttes ved andre LAG-aktiviteter og tilstelninger, som for eksempel 1. mai toget eller Latin-Amerika-Uka til høsten. Så alle som ønsker flere plakater må bare si ifra til LAGkontoret. Tre dager før selve LAGaksjonen arrangerte LAU et miniseminar om ALCA på solidaritetshuset. Seminaret var LAGs bidrag i RORGenes (Rammeavtale-ORGanisasjonene som får støtte fra NORAD) seminarrekke. Seminarrekken er ledd i samarbeidet som LAG har inngått med de andre RORGene om å drive informasjonsarbeid om utviklingsland og handelsspørsmål, spesielt knyttet opp til det som skjer i verdens handelsorganisasjon (WTO). LAU syns det er spennende og viktig at man utveksler informasjon på denne måten og spiller på hverandres kompetanseområder. Senere i vår skal RORGene blant annet holde seminarer om både GATS og WTO. RORGene ønsker og håper at dette samarbeidet også kan fungere som kunnskapsutveksling utenfor Tigerstaden. LAU vil derfor på vegne av LAGNorge oppfordre alle lokallagene til å ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnere i nærmiljøet. Kanskje kan det holdes en seminarrekke i din LAGby sammen med ATTAC eller Forum eller SAIH? Og kanskje kan man utveksle enda mer informasjon og spre oppmerksomhet omkring ALCA, GATS, WTO og alle de andre skumle forkortelsene vi ikke liker, men ønsker å vite mer om. 1. mai vil også LAG-Oslo og LAU markere seg i toget under parolen NEI til ALCA/ FTAA. LAU er også engasjert på andre felt i LAGs arbeid. Blant annet har LAU hatt en representant i innstillingskomiteen for å ansette den nye utekoordinatoren for brigadene i Brasil. LAU deltok også på forberedelsesseminaret for planlegge hvordan brigadearbeidet skal legges opp i El Salvador til neste år. På solidaritetshuset er aktivistkontoret som har vært benyttet av medlemmene i LAG- Oslo, brigadegruppa og PBI (Peace Brigades Internationals) sagt opp. Kontoret er nå overlatt til en nyansatt i ATTAC. Grunnen er at PBI har flyttet inn i nye lokaler og Brigadegruppa har signalisert at man er interessert i å si opp kontrakten. LAG-Oslo har dessverre ikke kapasitet til å beholde kontoret og betale leieutgiftene alene. I stedet vil man sette inn en datamaskin på hovedkontoret som lokallagsaktivistene kan benytte etter avtale med de ansatte på kontoret. Videre har LAU vært på årsmøtet i X der både medlemskontingentordningen og abonnentsprisen ble diskutert. Dette er også noe vi i LAG kommer til å diskutere på vårt landsmøte til høsten, både i forhold til X men også i forhold til vår egen medlemskontigent. LAU oppfordrer derfor alle lokallagene til allerede nå å tenke over hvordan man ønsker at LAGs medlemskontingentordningen skal være. Kanskje bør vi innføre studentpris? Kanskje synes noen lokallag at medlemskontingenten er for lav? Debatten er i gang, og innspillene kan sendes fortløpende på e-post til LAGkontoret: lagnorge@online.no. 3

4 ALCA-entusiasme 28.-30. mars av Vibeke Unneberg for LAU I slutten av mars arrangerte LAU et landsdekkende seminar om ALCA i Oslo, med gledelig representasjon fra nesten alle lokallagene. Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo stilte med representanter fra sine respektive lokallag. Et overveiende formål med seminaret var å øke LAGs interne kompetanse på ALCA-avtalen. Et annet formål var å styrke LAG som organisasjon innenfra, nettopp gjennom å utveksle kunnskap og ideer om hvordan vi sammen kan formidle ALCAs negative konsekvenser til det norske folk. LAU ønsket at seminaret skulle være en kombinasjon av teori og praksis. Vi la derfor opp til alt fra foredrag om ALCA, gruppearbeid, debatter og diskusjoner, rollespill, idéutveksling, forslag til slagord til ALCAaksjonen og til utforming av plakater. Fredagen begynte med et innlegg av Audun Lysbakken som er stortingsrepresentant for SV. Lysbakken satt frihandelsavtaler generelt i et globalt perspektiv. På lørdagen gikk vi løs på oppgaver av forskjellig art. Siri Blaser (LAGs ALCA ekspert) startet med en innføring i ALCA, hvorpå Reynaldo Salgueiro inspirerte forsamlingen med forskjellige forslag til hvordan vi kan drive aktivisme. Deretter diskuterte deltakerne i grupper og kategoriserte argumenter både for og imot ALCA. Sesjonen ble avsluttet med et heftig rollespill der deltakerne fikk bryne sine argumenter i en diskusjon om fordeler og ulemper ved ALCA. Søndagen startet med et innlegg om lokale konsekvenser av ALCA ved Carlos Palma fra FMLN i El Salvador. Trådene ble avslutningsvis samlet i en idémyldring om LAG-aksjonen 26. april. De respektive lokallag samlet seg i grupper, hvorpå vi utvekslet ideene i plenum tilslutt. Seminaret var preget av ivrige og initiativtagende deltakere, som aktivt gikk løs på de forskjellige oppgavene. I tillegg til å øke deltakernes kunnskap om ALCA, førte seminaret til en styrket LAG-ånd. Vi kan konkludere med at seminaret skapte entusiasme blant de som deltok, som igjen har vært med på å blåse nytt liv i LAG-aksjonen. 26. april kunne vi høre Nei til ALCA i flere av Norges største byer! ALCA: NÅR KON- SERNER KAN SAKSØKE STATEN av Ida Andreassen, Rogaland ATTAC Lorenz Khazaleh, Latinamerikagruppa i Stavanger Hvordan eksportere genmodifisert mat selv om det er forbudt i andre land? Ingen problem: Etabler verdens største frihandelsområde! Her i Rogaland blir stadig flere skeptiske til den pengestyrte samfunnsutviklingen hvor industriarbeidsplasser flagges ut, postkontorer legges ned og skoler må kutte kraftig i tilbudet. Mange er også bekymret over at EU og WTO får bestemme mer og mer over norsk politikk og konkurransebetingelser. Utviklingen i Europa er likevel bare småting i forhold til det som skjer i Latinamerika. USA har siden 1994 i all hemmelighet jobbet med å opprette verdens største frihandelsområde. Dette omfatter 34 land og 800 millioner mennesker, alle land i Nord- og Søramerika (unntatt Cuba) som derved skulle bli forent til et felles marked, kalt ALCA på spansk (FTAA på engelsk). I motsetning til EU som også anerkjenner politisk og kulturelt mangfold, bygger den amerikanske avtalen kun på økonomiske motiver. Denne vil først og fremst fremstå som paradis for investorer og multinasjonale selskaper: Alle handelshindringer som kan stå i veien for maksimering av profitt skal fjernes; inkludert høye tollsatser, miljøstandarder, arbeiderrettigheter som minstelønn etc. ALCA er en utvidelse av den eksisterende frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico (NAFTA) som har vist seg å være et mareritt for arbeiderfamilier og for miljøet. I USA har mer enn 765 000 jobber gått tapt som resultat av at virksomheter har blitt flyttet til Mexico hvor lønningene er lavere. Økt kornimport fra Mexico har ført til fallende råvarepriser og fattigdom blant bøndene. Hver sjette bonde måtte gi opp. Den økte konkurransen fra utlandet bidrar til å svekke fagbevegelsen ytterlige, både i nord og sør. Konsekvensene for Latinamerika blir drastiske: Statene har ikke lenger lov til å føre en egen sosial- eller miljøpolitikk. En særordning som skal videreføres fra NAFTA er at konserner skal kunne saksøke staten for profittap, for eksempel hvis en stat insisterer på et forbud mot import av genmodifisert mat. I NAFTAfrihandelsområdet har det allerede vært oppe 15 slike søksmål. Mexico måtte i den ene saken

betale 16,7 millioner dollar i erstatning til et amerikansk avfallsselskap. Dette kom av at politikerne i en mexicansk by hadde nektet å la avfallet plasseres på en avfallsplass som ble stengt på grunn av at den forurenset vannforsyningen. ALCA-avtalen vil tvinge fram en økt liberalisering av områder som helse, energi og vannforsyning. Det er på få områder Latinamerika er konkurransedyktig. Frihandel vil ta knekken på lokal industri og produksjon. Hvordan kan små og lutfattige land som Bolivia og Nicaragua kunne hevde sine rettigheter og møte konkurransen fra en gigant som USA? Dessuten er ikke handelen fri: USA vil opprettholde 30 milliarder dollar i subsidier til eget jordbruk, og de vil opprettholde kvoter på import i sektorer der USA ikke er konkurransedyktige. Kan ALCA sees på som noe annet enn et ledd i USAs politikk for å øke sin dominans ovenfor Latinamerika? Vi i Latinamerikagruppa i Stavanger og Rogaland ATTAC vil støtte den voksende folkelige motstanden mot frihandelsimperialismen i Latinamerika. Vi advarer mot avtaler som utformes i lukkede rom. Vi sier nei til ALCA fordi frihandel ikke betyr frihet for flertallet. Vi sier nei til en samfunnsutvikling hvor demokrati, helse, miljø, samhold og arbeid til alle blir underordnet profitthensynet til de store selskapene. Men vi sier ja til en rettferdig verdenshandel hvor handel ikke er et mål i seg selv, men et instrument til å fremme bærekraftig utvikling! Artikkelen har tidligere stått som debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Dobbelt bokholderi av Tor Einar Loftesnes I kjølvannet av landene i dumskapens akse (USA - Storbritannia med haleheng) sin raske militære seier i angrepskrigen mot Irak har krigstilhengerne fått blod på tann. Her hjemme har det bla. ført til en kraftig oppblomstring i anti - Cubastemningen, begrunnet med at Cuba har henrettet 3 fergekaprere og dømt 75 demokratiforkjempere til fra 6 til 27 år i fengsel. Mot slike overgrep er angrepet på og okkupasjonen av Irak nærmest for en bagatell å regne. Og la det være sagt med en gang: Dødsstraff skal fordømmes, enten det praktiseres på Cuba eller andre steder. At kaprerne utførte en handling som kvalifiserer for dødsstraff i følge landets lover forandrer ikke på dette, heller ikke at fergekapringen var den tredje kapringen på kort tid med USA som mål (to flykapringer like før). Dødsstraff på Cuba er like ille som dødsstraff i USA, og skal og må fordømmes. At Cuba ikke har praktisert dødsstraff siden tidlig 80-tall og har mengder å gå på før landet kommer i nærheten av barbariet i Saudi-Arabia eller USA unnskylder ikke de tre dødsstraffene. Når det gjelder de 75 demokratiforkjemperne stiller saken seg noe annerledes. Norske media og synsere har begjærlig kastet seg over disse fengslingene og fordømt dem, uten å gå inn på hva det dreier seg om eller å skille mellom de fengslede. Noen av de fengslede er kanskje ekte opposisjonelle og demokratiforkjempere, og bør forsvares. Men de fleste er kriminelle. Å samarbeide med en fiendemakt er i alle land en alvorlig forbrytelse. Cuba er fortsatt truet militært av USA, et land som står bak invasjonsforsøk, terroraksjoner (flysprengnig, flere bombeaksjoner mot turisthoteller etc.), biologisk krigføring og flerfoldige mordforsøk på Cubas leder Fidel Castro. Med andre ord, USA er en fiendtlig stat og utgjør en reell militær trussel mot Cuba. Størsteparten av de dømte såkalte demokratiforkjemperne samarbeidet tett med USA gjennom USAs interessekontor i Havanna og dets leder James Carson. De har mottatt økonomisk støtte fra interessekontoret, de har hatt sine møter der. Kort sagt, de har samarbeidet med en fiende som har som uttalt mål å myrde/ fjerne Cubas leder og omstyrte det cubanske samfunnssystem om nødvendig med militære midler. Prøv å forestill deg noe tilsvarende i USA. Hva ville skjedd der, tror du? USAs militaristiske utenrikspolitikk og kneblende innen- 5

rikspolitikk med fengslinger uten lov og dom forklares og unnskyldes med etter 11. september - syndromet. Cuba har vært i en permanent etter 11.september - tilstand i mer enn 40 år. Filosofiprofessor Jon Hellesnes skriver i en artikkel i Klassekampen 30. april om universalisering contra dobbelt bokholderi i måten å analysere politiske handlinger på. Han konkluderer med at det er det dobbelte bokholderiet som gjelder. Kort sagt at når vi og våre venner gjør noe er det godt, men om våre ikke-venner skulle gjøre det samme er det ondskap. I fordømmelsen av fengslingen av de 75 har vi sett dette doble bokholderiet utfolde seg i all sin ynkelighet. Er det noen fangebehandling på Cuba som virkelig burde fordømmes er det USAs på Guantanamo-basen. Der sitter helt rettsløse fanger i små bur på andre året. Cuba fortjener fortsatt støtte i kampen for å overleve på egne premisser. Tildeling av LNU-midler Viser til vedtak i sak 7 på Landsmøte høsten 2002 Det ble i denne saken vedtatt at ca. halvparten av de tildelte LNUmidlene skal fordeles direkte til lokallag, samordningsgrupper (med unntak av kvinnegruppa og brigadegruppa) og tidsskriftene våre. Tildelingen fra LNU i år er på 103 000 kroner. I henhold til vårt budsjett skal derfor 48 000 av disse fordeles direkte til lokallagene. Fordelingsnøkkelen er antall delegater hvert lokallag og hver samordningsgruppe hadde på LM året før, og i tillegg teller LatinAmerika og LAG-Kontakt som en delegat hver. Totalt gir dette 22 delegater (listen følger nedenfor), og dermed kroner 2180 pr. delegat. Dersom dere ønsker de tildelte midlene, må det gis beskjed til Arnstein Flatlandsmo så fort som mulig, og innen en måned fra i dag, 11.05.03. Dersom det ikke er behov for pengene, ber vi om at det gis beskjed om dette også så fort som mulig. Tilbakemelding om at man ønsker midlene tilsendt, sendes sammen med KONTONUMMER til arnstein.flatlandsmo@frogn.kommune.no. Latin-Amerikauka LAG får i år ikke penger fra UD til å arrangere LA-uka. Vi skal klare og omfordele noe penger på budsjettet, men vi er også avhengig av at lokallagene er med å drar lasset. En mulighet i så måte er å bruke de direkte tildelte LNU-midlene til UKA. Vi ber lokallagene tenke over dette. Lokallag/grupper Delegater Tildeling 2003 (kr.) LAG-Oslo 6 13091,00 LAG-Bergen 3 6546,00 LAG-Stavanger 2 4363,00 LAG-Tromsø 2 4363,00 LAG-Trondheim 2 4363,00 LAG-Fredrikstad 1 2182,00 LAG-Alta 1 2182,00 El-Salvadorkomiteen 1 2182,00 Colombia-komiteen 1 2182,00 Chiapasgruppa 1 2182,00 Latin-Amerika 1 2182,00 LAG-kontakt 1 2182,00 Totalt 22 48 000,00 Budsjett for LNU-tildeling 2003 Konto Navn Utgifter Inntekter 3360 LNU 103 000 6 4410 Informasjonsdistribusjon 5 000

4420 Trykking Infomateriell 5 000 4550 Bidrag lokallag 48 000 4800 Landsomfattende seminarer 30 000 7030 Reisekonstrande Informasjon 5 000 6600 Revisjon 10 000 Totalt 103 000 103 000 7

Er øst / vest-motsetningene innen LAG-Norge uovervinnelige? Står LAG-Bergen og LAG-Oslo/ LAG-sentralt så steilt mot hverandre at det er nødvendig med drastiske tiltak for å bedre kontakten mellom LAGene. Etter Landsstyremøtet later det til at enkelte mener det. Fra Arnstein Flatlandsmo har LAG-KONTAKT mottatt kopi av nedenforstående søknad SØKNAD TIL NORAD: Søknadsskjema for tilskudd til forundersøkelser for utvikling av DET NYE fredskorpsprogrammet mellom ØST og VEST: 8 Søker (organisasjon, bedrift): Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) Adresse: LAG, Solidaritetshuset, Osterhausgate 27, 0183 OSLO Tlf: Jøss, ja, bare ring Faks: En anakronisme E-post: lagnorge@online.no www: solidaritetshuset.org/lag Kontaktpersoner: LAU v/bente og Arnstein Kort beskrivelse av partner som søker: Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG eller GAL hvis man er uheldig med stavemåten) er en avhengig og uengasjert solidaritetsorganisasjon. Vi har massevis av medlemmer og lokallag over bakker og berg i hele landet. Kanskje det til og med er noen på Svalbard, men det vet ikke vi. Lokallagene og undergruppene drives av frivillige og aktivister som også jobber med informasjonsspredning. Nettopp det at aktivistene er frivillig plassert i sine lokallag er et element vi ønsker å endre når vi får tilsagn på denne søknaden. En av vår viktigste oppgaver er å støtte de som kjemper for en bedre framtid. Tradisjonelt har vi arbeidet for de som kjemper i Latin-Amerika. Vi samarbeider med en rekke organisasjoner i Latin-Amerika, som zapatistene i Mexico, MST i Brasil, menneskerettighetsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, bondeorganisasjoner og fagbevegelser. Og to ganger i året sender vi solidaritetsbrigader til Latin-Amerika for å kjempe enda hardere. Deltagerne eller brigadistene bor da hos familier og jobber på prosjekter i samarbeid med lokale organisasjoner. LAG er en innovativ og kreativ og initiativrik organisasjon. Derfor ønsker LAG/GAL å satse på samarbeid innad i Norge. Dette for å styrke vår organisasjon mellom bakker og berg. LAG ønsker at de frivillige aktivistene skal ta aktivt del i et annet nærmiljø og sette seg inn i flere sider ved det å være en LAGer. Derfor søker nå LAG om å utveksle deltagere eller brigadister mellom øst og vest i Noreg. SØKNAD OM ØST-VEST UTVEKSLING: Utvekslingsprogrammet er foreløpig i regi av Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG). Grunnen til dette er at man så langt ikke har lykkes i å outsource prosjektet. På et tidspunkt så det ut til at man skal kunne komme til en avtale med COCA LOCA. Vi jobber med saken. Gjennomføringen av utvekslingen: LAG tenker seg i første omgang en utveksling ØST-VEST der LAGsentralt står som fasilitator. LAG ønsker en utveksling mellom LAG-Oslo også kjent som ØST og LAG- Bergen kjent som VEST. LAG ønsker å sende minimum to personer fra Oslo til Bergen, og to personer fra Bergen til Oslo. Det synes tvingende nødvendig å tilføre prosjektet nok midler til å dekke en stilling på heltid for å håndtere utvekslingen. Dette fordi man i prosjektets første halvdel forventer kraftige kulturkollisjoner. For at integreringsprosessen i de nye lokallagene skal gå så smertefritt som mulig foreslås det at personen som ansettes har minst ti års erfaring innen områdene fredsmegling, kulturutveksling og tilstøtende fagfelt. Det henvises for øvrig til Sak 15 LAGs Landsstyremøte avhold 14.-16. mars 2003. Kopi av møtereferat ligger vedlagt. Muligens. Hva ønsker partner å få til ved å etablere utvekslinger innenfor rammen av fredskorpset? Hvilke hovedmålsetninger kan nås gjennom en utveksling? Lag gjerne en kort idéskisse for utvekslingen. Hovedmålsetning for vår partner i ØST (LAG-Oslo): -22 I løpet av det året utvekslingen varer, håper man å få tilført LAG-Oslo struktur og system i alle ledd -23 Å få innført regler for organisering av lokallaget -24 LAG-Oslo skal settes i stand til å koordinere aktiviteter, samt holde og følge opp avtaler -25 Å få innført en organisasjonshukommelse -26 Forutsigbarhet -27 Man tenker seg en avsluttende eksamen der alle styremedlemmer i LAG-Oslo må vise at de kan LAGs vedtekter Hovedmålsetning for vår partner i VEST (LAG- Bergen): -28 I løpet av dette året vil man kunne legge grunnlaget for en demokratisk utvikling av LAG- Bergen -29 Man vil skape rom for spontan, vill kreativitet -30 Etter dette året skal innovasjon være en fanesak for lokallaget -31 Kaospilottankegangen vil bli den nye organisasjonsmodellen for lokallaget -32 Nye,

salsadansende medlemmer er et viktig tilskudd til nærmiljøet -33 Man tenker seg en avsluttende eksamen der alle styremedlemmer i LAG-Bergen må vise at de kan komme på tre aktiviteter på engang som kan gjennomføres med dans, dikt, spill og godt humør Hovedmålsetning for LAG: -22 Korte og effektive Landsmøter og Landsstyremøter. På denne måten vil relativt mye tid bli frigjort. Denne tiden vil i all hovedsak bli benyttet til økte festaktviteter. -23 Det skal i forbindelse med denne søknaden settes ned en gruppe som skal se på muligheten for utsette oppstart av våre møter på søndag morgen til klokken 12.00. Det synes å være behov for dette. -24 Man ønsker å styrke to av organisasjonens sterke sider -25 LAG ønsker med dette å bygge en bro mellom ØST og VEST, og øke forståelsen folkeslagene imellom (vi ser at dette målet kan være noe ambisiøst all den tiden prosjektets varighet er på bare ett år) -26 Dette er en naturlig videreutvikling av organisasjonen. Budsjett For gjennomføring av utvekslingen Kostnader for Øst-partner Reise tur-retur Bergen 2 personer 5 000,- Fire hjemreiser i løpet av året for 2 personer 20 000,- Kost og losji i Bergen 2 pers ett år 100 053,- Vaksine/forsikring 2 pers. 4 000,- Godtgjøring av tapt arbeidsinntekt 2 pers. 774 298,- Møtekostnader 23 000,- Øl 15 543,- Diverse (eksklusive øl) 40 000,- Kostnader for Vest-partner Reise tur-retur Oslo 2 personer 5 000,- Fire hjemreiser i løpet av året for 2 personer 20 000,- Kost og losji i Oslo 2 pers ett år 99 768,- Vaksine/forsikring 2 pers. 20 000,- Godtgjøring av tapt arbeidsinntekt 2 pers. 774 298,- Møtekostnader 23 000,- Øl 17 543,- Diverse (eksklusive øl) 40 000,- Kostnader for LAG-sentralt Reise tur-retur Bergen 2 personer 5 000,- Vaksine/forsikring 2 pers. 4 000,- Revisorregning av regnskap 2 000,- Møtekostnader 60 000,- Øl 15 543,- Diverse (eksklusive øl) 40 000,- Utvekslingskoordinator 502 200,- 9

10 Primer aniversario del golpe del 13 de abril El proceso bolivariano es la opción que necesita Venezuela Nidia Díaz El Siglo, http://www.elsiglo.cl La Revolución Bolivariana festejó este domingo el primer aniversario de una de las más contundentes y convincentes derrotas que proceso revolucionario alguno haya propinado a un poderoso enemigo. Aquel amanecer del día 13 de abril, cuando con su acción en las calles hizo abortar y fracasar la conspiración fascista, el pueblo venezolano validó y legitimó, una vez más, al gobierno del presidente Hugo Chávez, a quien rescató e hizo regresar a Miraflores tras haber sido secuestrado por los golpistas. Esa acción debió ser una lección para los enemigos del proceso, para los arrasados en las urnas en diciembre de 1998, para aquellos partidos burgueses tradicionales desplazados entonces de las estructuras del poder por decisión de la mayoría. Pero, no: los días por venir pondrían a prueba nuevamente a los hijos de Bolívar. La víspera y en nombre de una democracia que excluye a las mayorías, los golpistas, en apenas 24 horas, derogaron la Constitución, inhabilitaron los poderes Judicial y Legislativo y lanzaron a las calles a sus hordas revanchistas para apalear y asesinar a quienes, sobre todo, estaban investidos por la autoridad que el pueblo había delegado en ellos. Licencia para matar, fue uno de los primeros actos del breve Pedro Carmona y sus huestes golpistas. Al fracasado golpe de Estado fascista, sin embargo, seguiría el sabotaje económico contra el corazón mismo de la economía venezolana: la industria petrolera, con la esperanza de hacer colapsar por asfixia el proceso. Y, cuando algunos creyeron que la pelea contra la petrocracia y sus patrocinadores del norte sería imposible de vencer, Hugo Chávez apostó nuevamente por el pueblo y lo llamó a su lado. Fueron semanas muy tensas: la producción y extracción del crudo bajó a niveles insostenibles, los convenios internacionales peligraron y la provocación de los enemigos del proceso parecía no tener límites. Los jubilados del sector, los técnicos patriotas, los choferes de las gandolas, los pilotos de los buques y todos los que estaban decididos a no dejar colapsar el proceso, trabajaron parejo y ya en enero las noticias comenzaron a revertirse: el gobierno comenzó a tener el control de la industria petrolera, cesanteó a los gerentes conspiradores y recuperó los niveles de la producción perdida. El paro opositor se convirtió en un bumerang contra los escuálidos golpistas. La industria petrolera venezolana volvió a las manos del pueblo y pasó a control del Estado venezolano. La prensa venezolana, parte importante de la conspiración, editorializa por estos días acerca de esos sucesos y hace hincapié en las víctimas del 11 de abril, sin decir que aquella sangre vertida fue planificada por los cabecillas opositores como un acto de provocación contra el gobierno chavista. Los medios de prensa privados levantan en sus comentarios tremendistas el fantasma de la recesión, de la crisis económica, de las tempestades por venir. Ninguno recuerda cuál era la situación que vivía Venezuela antes del triunfo del Polo Patriótico, como consecuencia de

cuarenta años de democracia burguesa, y por qué el pueblo votó en las urnas el domingo 6 de diciembre de 1998 dando la victoria a la alianza de fuerzas de izquierda que lideraba Hugo Chávez. El economista Teodoro Petkoff, enemigo jurado del actual gobierno y ministro de Planificación a la sazón, llegó a predecir por aquellos días de campaña electoral el crecimiento cero o a mucho dar de un por ciento de la economía venezolana para 1999, año en el que iniciaría su mandato el candidato presidencial electo. El desempleo rozaba entonces el 20%, el subempleo el 50%, casi un millón de niños no asistían a la escuela y sólo uno de cada cinco infantes que entraban a la escuela concluía el ciclo básico. El 15% de los niños venezolanos moría por desnutrición y el 45% de los adolescentes era caldo de cultivo de la delincuencia. Un estudio del propio Congreso Nacional revelaba ya en 1996 que la pobreza atacaba al 80% de la población. El gobierno de Rafael Caldera había adoptado medidas económicas draconianas para impedir que la economía del rico país se despeñara barranco abajo y evitar estallidos sociales que desde el Caracazo, en 1989, se veían venir. El pueblo venezolano no sólo fue masacrado en nombre de la democracia bajo el gobierno de Carlos Andrés Pérez sino que esa tan cacareada democracia lo sumió en la más absoluta pobreza en que hoy aún se encuentra, mientras reducía al mínimo a los más opulentos. Razones suficientes para apostar por un cambio que vino de la mano de Hugo Chávez, candidato que ganó limpiamente la banda presidencial al alzarse con el 57% de los sufragios. Traumática resultó la votación para los partidos tradicionales, Acción Democrática y Copey, que solo obtuvieron el 7,5% y el 1,7, respectivamente, de los sufragios. El 2 de febrero, en medio de la catarsis de alegría y de esperanza de la inmensa mayoría de los venezolanos, Hugo Chávez recibió la banda presidencial y, como lo había dicho durante su campaña, lanzó la propuesta de referendo constituyente porque aquella Constitución sobre la que juró su mandato presidencial estaba moribunda. En medio de aquel proceso que puso al pueblo como fuerza motriz del proceso bolivariano, Hugo Chávez solicitó al Congreso la aprobación de la llamada Ley Habilitante, mediante la cual podría adoptar por decreto las 47 medidas destinadas a enfrentar la crisis económica y social, heredada de los gobiernos burgueses. Los primeros doscientos días de gobierno bolivariano fueron una buena señal: con la supresión de las matrículas se inscribieron 600.000 escolares; se crearon 519 escuelas bolivarianas con desayuno, almuerzo y merienda gratuitas; se abrieron 700 mercados populares de productos alimenticios con precios 60% más bajos que lo normal; se abrieron las llamadas rutas aéreas sociales, con aviones militares; y se activó, entre otros, el Banco del Pueblo, dirigido a financiar a la microempresa. En diciembre de 1999, tras un proceso de consulta popular, se aprobó la nueva Carta Magna por el voto del 71,26% de los votantes, frente al 28,75% de los que se le opusieron. El 30 de julio del 2000, Hugo Chávez fue reelecto Presidente de Venezuela por el 56,27% de los sufragios, frente a su adversario que sólo consiguió el 36,29% a pesar de haber contado con el apoyo del empresariado, los políticos tradicionales y la mafia cubanoamericana de Miami. Validado varias veces en las urnas, el proceso bolivariano ha demostrado que es la opción que el pueblo quiere, que necesita Venezuela. Por eso, ayer, cuando los venezolanos festejaron la derrota del fascismo aquella madrugada del 13 de abril, no puede dejar de recordarse esta breve historia que es la esencia, que explica el porqué de ese triunfo que todavía hoy nos conmueve. 11

12 A 30 años del golpe de Estado crece la figura histórica de Salvador Allende El próximo 11 de Septiembre se cumplirán 30 años del acto de consecuencia del Presidente Salvador Allende, quien ofrendó su vida tras el traidor asalto a La Moneda. Su figura histórica crece con el tiempo a los ojos de los pueblos del mundo. Recordar su contribución a la creación de una sociedad más justa basada en el reconocimiento de la dignidad de los trabajadores, adquiere hoy un significado de compromiso con el futuro. No nos convoca la nostalgia del pasado sino la recuperación del legado de Allende y el movimiento popular que encabezó para impulsar la realización de una tarea aún inconclusa. Su desafío a los golpistas proclamando que se abrirán las grandes alamedas resuena cada vez más fuerte en nuestros oídos. El proyecto de Allende, de profundos cambios estructurales, que representaba el anhelo ampliamente compartido por sectores de diversas inspiraciones ideológicas y políticas, fue abruptamente interrumpido, a sólo mil días de su inicio, por el golpe pinochetista, con el respaldo de la derecha y el apoyo de Nixon, Kissinger y sus acólitos, es decir por los mismos poderes que cometen genocidio y someten a los peores horrores al pueblo de Irak y amenazan al mundo entero. Diecisiete años de dictadura y terror de Estado fueron el resultado del alzamiento militar que condujo a la muerte del Presidente Allende y de muchísimos dirigentes populares. Con impunidad torturaron, hicieron desaparecer y ejecutaron a miles de personas y cometieron crímenes y violaciones a los Derechos Humanos como no se conocieron antes en la historia de Chile. El Movimiento Popular construyó una Resistencia creciente y diversa que puso término a la dictadura pero que desembocó en el plebiscito de 1988, en un proceso de democratización pactada que, entre otras fallas, dejó vigente lo esencial de la Constitución de la era dictatorial y el antidemocrático sistema electoral binominal que impide la representación proporcional en el Parlamento. A 30 años del golpe, no se ha logrado sancionar con la correspondiente Justicia los crímenes de la dictadura y, en buena medida, se ha seguido aplicando la misma doctrina económica neoliberal, con su secuela de pobreza para millones de compatriotas. Se hace necesario, pues, rescatar el sentido histórico y los valores políticos y morales que inspiraron a Allende y a su Gobierno Popular. Acercar lo que fue ese proceso revolucionario al conocimiento de las nuevas generaciones es una obligación de quienes lo llevaron a cabo, ya que sin ello los jóvenes podrán difícilmente construir sus utopías. Aprender de sus luces y sus sombras abrirá camino a ese otro mundo posible que demandan millones a través de toda la tierra.