25åring har brukt 130 000 på scientologikurs: Matthias: Jeg er ikke hjernevasket Aftenposten Morgen - 10.11.1987 - Side: 4 Forfatter: SøRENSEN HELGE HOLM PER ANNAR Emne: Frikirker Demonstrasjoner HELGE SØRENSEN PER ANNAR HOLM TOR JARILD (foto) Matthias Fosse har vært medlem av scientologibevegelsen i fire år. 130 000 kroner har 25åringen fra Strømmen ved Oslo brukt på kurs og bøker. Det synes han selv er en fornuftig investering i en bedre fremtid. - Noen synes selvsagt Mercedes er en dyr bil når de kan velge Lada, men for meg føles det riktig å bruke penger på kurs. Jeg har fått større personlig sikkerhet, og føler meg for første gang i mental likevekt, forteller Fosse, da Aftenposten fikk møte ham i scientologihovedkvarteret i går kveld. 25åringen jobber som servicetekniker i et datafirma i Oslo. Scientologene kom han i kontakt med under et besøk i fødebyen Karlsruhe i VestTyskland. Efterat han kom hjem til Norge, oppsøkte Matthias Fosse den norske avdelingen. Her traff han også sin forlovede, som nå er blitt hans samboer i leiligheten på Torshov. - Hvordan reagerer De på synet av fortvilte foreldre som akkurat nå demonstrerer med fakler på den andre siden av gaten? - Dette må dreie seg om forvirrede foreldre som krampaktig forsøker å holde på barn som er i ferd med å bli voksne. Selv har jeg et godt forhold til mine foreldre. Senest på torsdag var jeg hjemme for å feire fødselsdag. Enkelte tror kanskje jeg er blitt hjernevasket, men selv vet jeg dette ikke er mulig bare ved å lese noen bøker og gå på kurs. Ber for datteren Ingrid Vaage Andersen (42) står på fortauet ved scientologenes hovedkvarter i Waldemar Thranes gate 68 b. I hånden holder hun en fakkel. En plakat ber om at datteren Sheila (20) må få komme hjem. Den fortvilte moren begynte selv på kurs hos scientologene forrige helg for å få kontakt med datteren, som forsvant i september: - Nå krever vi å få barna våre tilbake. Scientologene hjernevasker dem. Sheila og forloveden Håkon Eriksen studerte begge i Oslo da de ble fanget av scientologene. Nå er Håkon sendt til København for å lære mer om bevegelsen, mens Sheila er totalt forandret. Personlig nederlag Erling Lauritzsen er formann i SOS Norge (scientologiofrenes støtteforening i Norge). Sønnen Eivind (nå 31) sluttet seg til bevegelsen for to år siden. Sivilingeniøren ga opp jobben i databransjen og brøt med forloveden. Tre ganger er han funnet forkommen på gaten og kjørt til sykehus av politiet. Sist faren så ham, solgte sønnen blomster for scientologene på Karl Johan. - Vi har en datter som er psykisk utviklingshemmet, og en sønn som ble drept i en trafikkulykke. At den av våre barn som hadde mest ressurser skulle bli sterkest ødelagt, har vært et enormt personlig nederlag, sier Erling Lauritzsen. AKP står bak Informasjonssekretær Marcus Nyman i Scientologikirken i Oslo trekker paralleller mellom foreldrenes kamp mot bevegelsen og jødeforfølgelsene i HitlerTyskland. Han mener det er AKP (ml) og bevegelsens fiender i USA som står bak: - Vi måtte be om beskyttelse fra politiet for å verne oss mot våre fiender. De forsøker å knuse oss. Idag har vi kanskje 1000 medlemmer i Norge, mens 3040 arbeider på full tid her i Oslo. I tillegg er 200300 studenter på våre kurs. Den tidligere bygningsingeniøren kommer opprinnelig fra Finland, men spiller nå en sentral rolle
ved bevegelsens hovedkvarter i Oslo. Han benekter sterkt at de tre stortingsrepresentantene som igår ble stoppet i døren hadde fått noen invitasjon: - Det hele var satt i scene av AKPsympatisører. 98 prosent av våre medlemmer har et godt forhold til sine foreldre. Hvis ikke politiet nå hjelper oss vil vi også få det foreldrene kaller dekodingssentra også her i Norge. Vi har eksempler på at foreldre regelrett har kidnappet våre medlemmer og brukt oppil 150 000 kroner på å hjernevaske dem. Dette viser bare hvor forrykte foreldre kan bli når deres barn flytter hjemmefra, sier Nyman. Bildetekst: - Det er foreldre som krampaktig forsøker å holde på barn som blir voksne, sier Matthias Fosse (over). Vi møtte ham inne i scientologikirken, mens det ble demonstrert utenfor. - Jeg kjemper for min datter. Mitt mål er å avsløre scientologene og deres metoder, sier Ingrid Vaage Andersen (til venstre). Aftenposten
For lett å få piller Aftenposten Morgen - 06.08.1988 - Side: 8 Emne: Legemidler Demonstrasjoner Alkohol Narkotika Møter ANNE LISE STAFNE - Rusmiddelforskerne bør også rette søkelyset mot egne rekker. Psykiatere og andre leger er efter vår mening altfor slepphendte med resepter på avhengighetsskapende medikamenter. Psykiatriske pasienter i behandling "dopes" med medisiner i en grad som gjør at de færreste er istand til å fungere normalt senere i livet. Derfor demonstrerer vi idag utenfor den internasjonale rusmiddelkongressen på SAShotellet, sier Matthias Fosse, talsmann for Medborgernes Menneskerettighetskommisjon i Norge. - Vi er en nystartet organisasjon i Norge, men internasjonalt har vi vært i arbeide siden 1969 og har avdelinger i 18 land. Vi ønsker å avdekke overgrep innen psykiatrien og hindre at det blir vedtatt lovforslag som reduserer psykiatriske pasienters rettigheter. Vi kjemper også imot det vi mener er overdreven bruk av medikamenter, det vi kaller for en "kjemisk tvangstrøye". Aftenposten
Oslo-prosjektet Nei til metadon Aftenposten Aften - 29.11.1994 - Side: 29 - Artikkeltype: debatt Forfatter: FOSSE MATTHIAS Emne: Narkomani Legemidler Av Matthias Fosse, Løvenstad Mangelen på plasser for metadonbehandling får i Aftenpostens oppslag i weekendutgaven 11. november nærmest skylden for at fire narkomane døde. Det er uhyggelig at slikt skjer, men det er faktisk disse narkomanes misbruk som har tatt livet av dem og ikke et manglende behandlingsopplegg. Behandlingsopplegg basert på myten om at enkelte narkomane ikke vil klare å komme ut av misbruket uten å få et erstatningsnarkotikum, er ikke veien å gå. Har først en person selv innsett at han vil ut av narkotikahelvetet, er den viktigste forutsetningen for å lykkes allerede til stede, nemlig beslutningen om å slutte. De beste behandlingsopplegg er rehabilitering av narkomane av eks-narkomane, slik tilfelle er i Narconon i Sverige. Narconon-programmet er basert på prinsipper og teknikker utviklet av L. Ron Hubbard og har fått mange anerkjennelser for sin effektivitet. Istedenfor å sette harde misbrukere på metadon, hjelpes misbrukeren igjennom abstinensen ved hjelp av vitaminer og mineraler samt en nøye oppfølging som fører vedkommende tilbake til samfunnet som et produktivt individ uten kjemiske krykker. Aftenposten
KORT SAGT Overgrep i Tyskland Aftenposten Morgen - 20.04.1995 - Side: 23 Forfatter: FOSSE MATTHIAS Søndag den 12.3. sto det noen små notiser i Aftenpostens spalte "Global Kirke" som ikke kan stå uimotsagt. Det er direkte usant å påstå - slik det gjøres i Kristeligt Dagblad, som Aftenpostens siterer - at den offisielle rapportør til FN om brudd på menneskerettighetene ikke hadde foretatt undersøkelser da han meldte om overgrepene mot scientologer og scientologikirken i Tyskland. Dokumentasjonen med hensyn til dette er ubestridelig. Faktisk sendte vi ut en pressemelding da FN-rapporten ble fremlagt hvor vi tilbød å sende informasjonsmateriale om disse overgrepene blant annet til Aftenposten. At tyskerne ønsker å bytte ut FNs offisielle rapportør, er ikke det minste forbausende. Det er simpelthen lettere å kvitte seg med en person som påpeker overgrep, enn å håndtere overgrepene mot minoriteter i Tyskland. MATTHIAS FOSSE, Scientologikirken Oslo Aftenposten
KORT SAGT Naturpreparater Aftenposten Morgen - 11.07.1995 - Side: 7 - Artikkeltype: debatt Forfatter: FOSSE MATTHIAS Tor Waaler (Aftenposten 27.6.) forteller om alle krav som stilles for at et preparat skal kunne ha medisinsk berettigelse. Det er for så vidt prisverdig, men jeg står igjen med det inntrykk at dokumentasjonkravene er bestemt av folk som er spillere i dette spillet, nemlig de etablerte legemiddelfabrikanter som kan avse beløp i størrelseordenen et titalls millioner kroner. De samme fabrikanter lager medikamenter som Valium, Librium og endel andre uting. Nå er det ikke fabrikantene jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot, men legestanden - og da i særdeleshet psykiatrien - som er salgorganet og distribusjonsleddet for skadelige medikamenter. Da temaet er useriøsitet i forskningen, er det fristende å komme trekkende med psykiatriens overgrep mot mennesker. Ble lobotomi uttestet på frivillige? Nei, personer som sto lagelig til for hugg, ble tvangsbehandlet, og ble til menneskelige forsøkskaniner. Hva medisiner angår, sier Tor Waaler at dyreforsøk ikke gir noen entydige resultater med hensyn til om en medisin vil fungere på mennesker. Psykiatriens parallell er kondisjonering (Pavlov), hvor man trakk slutninger om menneskers oppførsel ut fra hvorvidt en hund sikler når en bjelle ringer. Hva med rotter som flyr rundt i en labyrint - er det seriøs forskning? Man har gått ut fra at mennesket er et dyr uten sjel, og baserer så all sin forskning på denne hypotesen. MMK (Medborgernes Menneskerettighetskommisjon) har lenge jobbet med å avsløre overgrep innen psykiatrien, og skadelige medisiner utgjør en vesentlig del av disse overgrep. MATTHIAS FOSSE, Strømmen
Matthias Fosse, økonomirådgiver : Hva synes du om en ams-ordning ved kjøp av dnb-aksjer: Aftenposten Morgen - 08.06.1996 - Side: 29 Forfatter: ASPAAS KATHRINE STøREN AUDUN Emne: Banker Statsdrift FusjonerogOppkjøp Aksjer Sparing Skattefradrag Intervju Tull. Hårreisende. Tillitssvekkende. Opposisjonen på Stortinget må tåle krass kritikk for DnBforslaget fra folk på gaten. KATHRINE ASPAAS AUDUN STØREN Helen Lande (bankfunksjonær), Oslo: - Skattefradrag for tegning til denne aksjen ville være forskjellsbehandling av DnB fremfor andre banker. Det dreier seg jo om en enkeltaksje, ikke et fond. Motivene til forslagsstillerne på Stortinget er sannsynligvis å skape ekstra blest om og interesse for sprenningssalget blant folk, og gjøre det mer attraktivt å tegne seg, sier hun. Johan Baarli (pensjonist), Oslo: - Jeg synes forslaget er noe tull. Selv kunne jeg godt tenke meg å kjøpe aksjer i DnB, men jeg trenger ikke noen skattelette for å gjøre det. Marit Hjellegjerde (reisekonsulent), Sykkylven: - Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er farlig å favorisere en enkelt aksje. Det ville selvfølgelig være fristende å kjøpe med rabatt, men jeg synes forslaget er prinsipielt betenkelig. Matthias Fosse (informasjonssekretær), Tyskland/Oslo: - Selv er jeg neppe i markedet for aksjekjøp, men jeg kan ikke tenke meg at de som tapte pengene sine i forrige runde, kunne tenke seg å gå inn i DnB igjen. Det er også betenkelig at staten, som i sin tid forårsaket kræsjet, skal tjene store penger på dette salget. Thomas Solli (student), Oslo: - Jeg synes det er riktig at staten selger seg ut, men AMS-forslaget er bare med på å svekke tilliten til Stortinget. Jeg forstår heller ikke frykten for utenlandske eiere, og kan ikke se noen sjanse for at bankene forsvinner ut av landet av den grunn. Jan Kristen Wilborn (siviløkonom), Asker: - Forslaget om skattelette er hårreisende, og kan rett og slett ikke tas alvorlig. DnB-aksjen er interessant, men må vurderes som enhver annen aksje. Bildetekst: INTERESSANT: DnB-aksjen er interessant; nytegninger er alltid interessante å vurdere, sier Helen Lande. Aftenposten
KREVES FOR EN MILLION KRONER Ny runde mot scientologene Aftenposten Aften - 02.08.1996 - Side: 14 Forfatter: VOLL KRISTIN Emne: Frikirker Rettssaker En 45 år gammel mann bosatt i Oslo krever over en million kroner fra Scientologikirken. KRISTIN VOLL Saken, som tidligere er behandlet i Oslo byrett, skal nå opp for Borgarting lagmannsrett. Den 45 år gamle mannen kom i kontakt med Scientologikirken i 1983, da han arbeidet som lærer utenfor Oslo. Etter noen år begynte han å gli ut av bevegelsen, og satt igjen med en gjeld på nærmere 300 000 kroner. Pengene hadde han lånt for å betale for kurs i blant annet selvutvikling, men 45-åringen ble syk og nedbrutt og befant seg etter hvert i en dyp gjeldskrise. Lånet ble umulig å betjene og bare økte i størrelse. Erstatningskrav Ti år og 750 000 kroner senere forsøkte 45-åringen å slå tilbake: Han fremmet et erstatningskrav mot Scientologikirken i Oslo byrett. Avtalen om betaling av kurs og materiell til Scientologikirken stred mot redelighet og god tro, og var dermed ugyldig, hevdet 45-åringens advokat, Knut Vigeland, i byretten. At kravet ikke var satt frem tidligere ble begrunnet med at saksøkeren var mentalt nedslått etter sitt møte med Scientologikirken, og derfor ikke kunne ivareta sine egne interesser. Byretten avslo erstatningskravet. De prinsipielle merknadene i dommen fra november 1994 går langt på vei i saksøkerens favør, men retten mente at kravet var foreldet. Advokat Knut Vigeland hevder at byretten anvendte loven feil da de kom frem til at kravet ble fremmet for sent. Derfor har Vigeland og hans klient anket saken til lagmannsretten. - Dette er intet vanlig varekjøp, eller et normalt kontraktsforhold. Tidsfristen for foreldelse må etter min mening løpe fra det tidspunkt min klient skjønte at han var blitt lurt, og ikke fra det tidspunkt gjeldsbrevene ble utstedt, sier Vigeland. Kravet mot Scientologikirken beløper seg nå på over en million: Det opprinnelige beløpet på 300 000 kroner pluss renter, morarenter, gebyrer og saksomkostninger. Scientologikirken hevder på sin side at de avtalene som er inngått mellom kirken og 45-åringen ikke strider mot avtaleloven. - Dette er etter vårt syn en helt vanlig, forpliktende avtale, der det ikke er noe grunnlag for å si at den ankende part ikke har fått det han har bedt om. Skulle lagmannsretten mot formodning komme frem til noe annet, vil vi uansett hevde at kravet er foreldet, sier John Arild Aasen, som er Scientologikirkens prosessfullmektig. Det er satt av tre dager til å behandle saken, som etter planen starter 13. august. *** Endt i forlik Scientologikirken i Norge har flere ganger møtt i retten som saksøkt, men har ennå ingen rettskraftige dommer mot seg.alle dommer i Scientologikirkens disfavør er anket eller forlikt før dommen ble stående som rettskraftig. Dette er noen av de best kjente sakene mot Scientologikirken i Norge: Februar 1990: En 23 år gammel mann og tidligere medlem av Scientologikirken krever tilbakebetalt 335 000 kroner i tillegg til oppreisning med 100 000 kroner. Saken kommer aldri til doms; forlik
blir inngått før vitneavhør og prosedyrer. Oktober 1991: En sønn får medhold i at hans avdøde mor ble utsatt for utilbørlig press som nærmet seg tvang fra Scientologikirken, slik at hun tok opp lån og foretok store innbetalinger til kirken. Scientologikirken blir dømt til å betale tilbake 134 000 kroner pluss renter og saksomkostninger. Saken ankes inn for lagmannsretten, men blir forlikt før den får fornyet behandling. Januar 1994: En avhopper fra Scientologikirken blir tilkjent 215 000 kroner i erstatning pluss saksomkostninger og renter av byretten. Retten mener også her at saksøker ble utsatt for utilbørlig press fra Scientologikirkens side, og at det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre avtaler om kjøp av kurs og materiell fra kirken gjeldende. Forlik blir inngått før ankesaken blir behandlet i lagmannsretten. *** - Truer religionsfriheten Informasjonssekretær i Scientologikirken, Matthias Fosse, mener at denne typen rettssaker truer religionsfriheten. - Scientologi er anerkjent som religion i 68 land etter kun 42 års eksistens. Det er ikke uvanlig at det oppstår kontroverser omkring nye religioner, men det er synd at det er kun kontroversene som kommer frem i mediene, sier Fosse. Aftenposten
Krever 1,4 millioner av scientologene Aftenposten Aften - 12.09.1996 - Side: 8 Forfatter: OLSEN KURT-JOHNNY Emne: Frikirker Rettssaker Det kan gå mot konkurs for Scientologi-kirken i Norge hvis den ikke gjør opp for seg til et tidligere medlem, mener advokat. KURT-JOHNNY OLSEN - Kravet er på over 1,4 millioner kroner, og scientologikirker i andre land kan bli rammet av en fellende dom i Norge, sier advokat Knut Vigeland. Han representerer et tidligere medlem som har gått til erstatningssak mot den norske scientologikirken. Det blåser opp til kraftig strid rundt Scientologikirken i Norge og i flere andre land, blant annet i Tyskland og Danmark. Hos oss dreier saken seg om en mann som brøt med bevegelsen efter å ha vært medlem i fem år fra 1983. Som medlem opptok han banklån på i alt 300 000 kroner til å betale kurser hos scientologene. Efterhvert ble mannen passivt medlem. I 1993 brøt han kontakten med "kirken". Saken endte i byretten: - Der fikk vi medhold på alle punkter, men byretten konkluderte med at kravet vårt var foreldet. Dermed anket vi til lagmannsretten. I 12. time foreslo lagdommeren forlik. Vi ble enige om at scientologene skulle betale 400 000 kroner i erstatning til min klient, og at det skulle stilles bankgaranti for beløpet innen sist fredag kl. 13.00. Garantien klarte ikke scientologene å fremskaffe, derfor fortsatte rettssaken. Saken er tatt opp til doms, opplyser Knut Vigeland. Avviser - Motparten stilte betingelse om at det skulle stilles en bankgaranti på 400 000 kroner innen en bestemt dato, og at hele beløpet måtte være betalt kort tid senere. Fristen for å betale var for kort. Vi ba om en frist på et halvt år. Det kunne ikke motparten akseptere. Det var ikke vi, men motparten som brøt forhandlingene, sier informasjonssekretær Matthias Fosse i Scientologikirken. Han legger til: - Det var foreslått et forlik, men forliksforhandlingene skulle føres senere. Derfor kom vi aldri frem til enighet om forslaget til forlik. Det medfører ikke riktighet at scientologene har brutt et inngått forlik. Til dette sier advokat Knut Vigeland: - Lagmannsretten stanset behandlingen for at scientologene skulle skaffe en bankgaranti innen fredag 6. september kl. 13.00. Hvis bankgarantien forelå, ville saken blitt hevet som forlikt fredag. Dersom bankgarantien ikke var skaffet, ville man gå i gang med prosedyre, og saken bli tatt opp til doms. Bankgarantien var ikke skaffet fredag. Et par dager tidligere ba scientologene om frist på seks måneder til å stille garantien. Men vi kunne ikke stanse lagmannsretten i et halvt år. Da måtte vi begynt saken helt på nytt. Strategi - Hvilke strategi har dere videre, advokat Vigeland? - Hvis vi vinner denne saken, og scientologene ikke betaler, ligger en konkursbegjæring klar. Med saksomkostninger er kravet vårt på over 1,4 millioner kroner. Et høyt beløp for en "kirke" som knapt nok har penger til den daglige drift, fordi alle inntekter sendes til utlandet. Siden moderkirken i USA går inn for å holde datterkirken i Norge på grensen av insolvens, vil vi ved en konkursbegjæring be skifteretten vurdere pengeoverføringene til utlandet i henhold til
dekningsloven. Her finnes nemlig bestemmelse om at dersom noen gjør en person insolvent, kan det omstøtes. Scientologenes hovedkirke i Europa ligger Danmark. Dansk lovgivning er nokså lik vår. Dermed kan vi raskt oppleve en dominoeffekt med det resultat at ikke bare den norske datterkirken går konkurs. Aftenposten
KORT SAGT Urettmessig nevnt Aftenposten Morgen - 08.04.1997 - Side: 19 - Artikkeltype: debatt Forfatter: FOSSE MATTHIAS Emne: Frikirker Selvmord I Aftenposten 1.4. er Scientologikirken nevnt i en artikkel av Aftenpostens USA-korrespondent Ulf Andenæs. Igjen brukes en tragisk hendelse i et helt annet trossamfunn med kristen bakgrunn som en hendig anledning til å skrive om vårt samfunn. Visse apokalyptiske kristne grupper tror at man kun vil oppleve sann glede etter dette liv. Selvmord tar Scientologikirken sterk avstand fra, det er uforenlig med vår religion. Scientologi er en religion i Østens tradisjon, vi tror at man fødes igjen. Selvmord er ingen løsning i det hele tatt, man kommer tilbake til det man forlot. Personer som har prøvd eller har truet med selvmord, er av ovennevnte grunner utelukket fra mange av tjenestene kirken gir. Religionsfriheten i USA nevnes i artikkelen. Jeg kan opplyse om at Scientologikirken også er anerkjent i England samt en rekke andre land; der har man etterhvert forstått at den gjør et samfunnsnyttig arbeid ved å utvikle menneskers iboende potensial. MATTHIAS FOSSE, informasjonssekretær, Scientologikirken
KORT SAGT Scientologer og selvmord Aftenposten Morgen - 25.04.1997 - Side: 19 - Artikkeltype: debatt Forfatter: JOHANSEN RUNE HENNING Emne: Frikirker Selvmord Det nylige masseselvmordet i USA har på ny rettet oppmerksomheten mot farlige religiøse sekter. Matthias Fosse fra scientologene hadde et innlegg i Aftenposten 8.4. der han protesterte mot at scientologi ble nevnt i denne sammenheng. At scientologene offisielt tar avstand fra selvmord, er det vel ingen som betviler. Det samme gjelder vel for alle andre sekter og trossamfunn. Men det som er relevant, er ikke hva sektene sier, men hva de gjør. For eksempel unnlot Fosse å nevne en nylig dom i Frankrike. Sist november ble en scientologleder der dømt til tre års fengsel. Retten fant det bevist at sektlederen hadde presset et offer så sterkt for penger at vedkommende hoppet ut av et vindu og døde. (Aftenposten 25.11.1996). Når man advarer mot hjernevask fra religiøse sekter, er scientologi utvilsomt blant dem som bør nevnes! RUNE HENNING JOHANSEN, Oslo Aftenposten
KORT SAGT Narkotikapolitikk Aftenposten Morgen - 04.09.1997 - Side: 23 - Artikkeltype: debatt Forfatter: FOSSE MATTHIAS Emne: Narkomani I Aftenpostens søndagsutgave den 24. august fortelles det om danske myndigheters påtenkte forsøk med å dele ut gratis heroin. Slike forslag strider mot all sunn fornuft. Heldigvis går Københavns stadsfysikus hardt ut mot dette, og kaller omtalen av de påstått positive resultatene av slike forsøk for "vaskepulverreklame". Forsøk av denne art kan dessverre finne støtte blant narkomane, fordi de har vært gjennom noen mislykkede avvenningsopplegg tidligere og derfor har gitt opp. En ting verdt å merke seg i denne sammenhengen er at en del av de narkotiske stoffene som finnes på det illegale markedet i dag enten ble skapt eller berømmet for sin fortreffelighet av den psykiatriske "legestand". De avvenningstiltakene som er minst effektive, administreres også av den samme gruppen, ifølge en tidligere artikkel i Aftenposten. Psykiatrien er nå tydeligvis i gang med neste trinn, nemlig å presentere "løsningen" med å la de narkomane få sitt stoff fra det offentlige. Forfatteren L. Ron Hubbard sa: "Bedøm mennesker etter hva de synes om hjelp. De gode kan hjelpe. De dårlige kan ikke. Og om de gjør, så "hjelper" de kun for å svike." I romertiden het det "Brød og sirkus". I dag er det "Heroin og sirkus", og litt av et sirkus kommer det til å bli om vi lar oss lure til å tro at dette er en løsning på narkotikaproblemet i vårt samfunn. MATTHIAS FOSSE, Oslo Aftenposten
SI DET I VG VG - 10.12.1997 - Side: d YTRINGSFRIHET UNDER ANSVAR Så har da Høyesterett talt og slått fast at ytringsfrihet ikke er ensbetydende med retten til å si hva som helst. Det er noe som heter frihet under ansvar. Ingen har rett til å komme med ytringer som klart er sårende. Det er likegyldig om gruppen ytringen gjelder er liten eller stor, etter min mening er overtrampets art av større betydning. Diskusjonen om eventuell uthuling av ytringsfriheten bør komme i annen rekke. Ytringer om tvangssterilisering av innvandrere vekker vonde minner om nettopp slike overgrep mot taterne tidligere i dette århundret, mot jødene under og før annen verdenskrig, samt alle andre grupper som ble sett på som mindreverdige. Jeg vet at mennesker kan forandre seg til det bedre, at det er mulig å forstå sine medmennesker og oppnå større toleranse, nøkkelen ligger i kommunikasjon og det å kunne stole på andre. Forfatteren L. Ron Hubbard sa: «Den dagen vi fullt ut kan stole på hverandre vil det være fred på jorden.» Det virket som om Jack Kjuus var litt på glid i riktig retning i et intervju på fjernsynet forleden dag, hvor nettopp en person av utenlandsk opprinnelse snakket med og konfronterte ham med sine tidligere utsagn. Mitt juleønske i denne førjulstiden for Jack Kjuus er at han vil få en forståelse av andre mennesker i tråd med julens sanne ånd, nemlig fred og forståelse. Matthias Fosse, innvandrer, Oslo
SCIENTOLOGENE OG MENNESKERETTIGHETER VG - 04.01.1999 - Side: d Forfatter: Matthias Fosse. Informasjonssekretær i Scientologikirken Oslo. TS: VG REPLIKK IN: VG har mangfoldige ganger hatt beretninger om scientologenes virke. Artikkelen den 21. november inneholdt flere feil og tendensiøse påstander. Hovedtema var donasjonene for kursene i Scientologikirken. Fraværende er hva disse kursene gir folk i form av økt viten om seg selv og andre og til å forbedre tilstander rundt seg til det bedre ved hjelp av den kunnskapen man får av disse. I likhet med andre religioner har også Scientologikirken et behov for å dekke alminnelige driftskostnader, det har vært reist spørsmål rundt dette, men faktum er at disse spørsmål helt klart ble besvart av det amerikanske skattevesenets anerkjennelse av kirken som «Non Profit Organization» på norsk blir det en veldedig organisasjon Ikke enkeltpersoner Nettopp da ble donasjoner for kurs, åndelig veiledning og priser på bøker og annet materiell gått grundig igjennom, og det ble fastslått at det ikke var enkeltpersoner som dro nytte av donasjonene, men at midlene i sin helhet går til driftskostnader og misjoneringsvirksomhet, samt sosiale tiltak. Det er en frivillig affære hva man vil gjøre av kurs og hva man vil donere; hva de forskjellige kirkelige tjenester koster har da heller aldri vært noen hemmelighet. Det tyder på ignoranse fra VGs side og manglende research om man har kommet til en annen konklusjon. De fleste blader og brosjyrer fra Scientologikirken inneholder en oversikt over disse, og det er nettopp fra et slikt blad VG har fått disse, et blad som foreligger i bunkevis hos oss i resepsjonsområdet. VGs journalist fikk bladet da han var her for noen måneder siden. Gjennomfører man kursene i den brosjyren listen ble tatt fra, vil man være i stand til å gi åndelig veiledning og også motta denne uten ytterligere donasjoner. Faktum er at de fleste scientologer over en tiårsperiode bruker langt mindre på scientologi enn hva Ola nordmann bruker på bil i løpet av tre år. Det er helt klart snakk om en prioritering, som ellers i livet Angrepet Nye religioner og synspunkter blir angrepet; slik var det med de første kristne, jødene før og under annen verdenskrig, og slik var det med store oppdagelser som kroppens blodomløp (William Harvey). Jeg kunne fortsette i det uendelige, men tror de fleste har forstått poenget mitt. Grunnleggeren av scientologi, forfatteren L. Ron Hubbard, (hvis science fiction-produksjon for øvrig kun utgjorde ca. fem prosent av det han skrev) hadde klare synspunkter på hvordan folk skulle nærme seg emnet scientologi: «Det som er sant for deg, er hva du selv har observert, og når du taper det, har du tapt alt.» Mennesker som har satt seg inn i hva Hubbards filosofi og religion går ut på, har brukt sine nye kunnskaper til å bygge opp organisasjoner til blant annet avvenning av narkomane. Den svenske grenen av denne organisasjon (Narconon) hadde sitt 25-årsjubileum i 1997 og er også etablert i Norge. Man har grupper av frivillige som hjelper til i katastroferammede områder, det finnes programmer for opplæring av analfabeter. I USA er Scientologikirken blitt en del av det religiøse landskapet, det vises kanskje best ved at veien utenfor hovedkirken i Los Angeles ble omdøpt til L.Ron Hubbard Way i 1997. Det vi ønsker, er at mennesker skal tenke selv. Hvis noen ønsker å finne ut av hva scientologi er, bør de lese en bok det. VG
«JAKT» PÅ RELIGIONSFRIHET VG skrev nylig om en sak i Frankrike som ga inntrykket at Scientologikirken er en helt ny religion der i landet, men den ble etablert så tidlig som 26 oktober 1959 i Paris. Justisministeren trakk påstanden om et forbud tilbake når det viste seg at retten selv hadde rotet bort 3 tonn dokumenter i saken med Scientologikirken! Frankrike etterforsker nå 173 «sekter», bl. a. baptistene, trossamfunnet den amerikanske presidenten tilhører! Frankrikes behandling av nye religioner ble tatt opp på et OSSE-møte i Østerrike, hvor en delegat fra Scientologikirken i Europa la fram en 20 siders klage om forholdene i Frankrike, samt andre land. Scientologikirken kjemper for religionsfrihet, noe også grunnleggerne L. Ron Hubbard var veldig opptatt av. Den har vært med på å arrangere flere store demonstrasjoner i Frankfurt og Berlin. For tiden pågår et maratonløp for religionsfriheten, løperne var nylig innom Strasbourg og Paris. Løpet fortsetter så til Brussel med endelig mål i Hamburg 25. oktober i år, med stor markering for religionsfriheten. Matthias Fosse, informasjonssekretær Scientologikirken Oslo
Nå skal vi hente folk inn fra gata, la dem se filmer og ta våre personlighetstester Matthias Fosse, scientolog på offensiven i Oslo Aftenposten Aften - 22.05.2001 - Side: 7 - Seksjon: NYHETER Forfatter: OLSEN THOMAS Emne: Frikirker Scientologikirken er tilbake for fullt i Oslo. Nå vil den nyreligiøse bevegelsen femdoble antall medlemmer. THOMAS OLSEN KATRINE NORDLI (foto) De er blitt kritisert for å drive hjernevask og ta skyhøy betaling for kurs som aldri avsluttes. Etter rettssaker og mye negativ omtale på 1980- og 90- tallet, satser Scientologikirken for fullt i Oslo igjen: * Bøker om scientologi er nå å få kjøpt i kiosker i Oslo-området * Bevegelsen har flyttet inn i nye og større kontorer i sentrum * Skal være mer til stede i bybildet * Har som mål å femdoble antallet medlemmer i løpet av få år * Vil søke om å bli anerkjent som trossamfunn - Vi ønsker at nye folk skal komme i kontakt med oss, sier informasjonssekretær Matthias Fosse. Han viser stolt frem bevegelsens nye filmsal og studiesenter i Storgata. Etter noen år i Lille Grensen er scientologene nå tilbake i samme strøk som under storhetstiden på 80-tallet. - Det kommer til å bli aktivitet i dette området. Vi har satset på å oversette bøker og filmer til norsk. Nå skal vi hente folk inn fra gata, la dem se filmer og ta våre personlighetstester, forklarer en offensiv Fosse. I den siste tiden har et skilt utenfor kontoret kunngjort at «Nå ansetter vi folk i Scientologikirken». I dag har scientologene rundt 150 aktive medlemmer i Norge. - Åndelig veiledning - Vi vet at mange der ute er interessert i hva vi gjør. Nordmenn er litt trege, men nå har vi skiftet fokus og er synlige med aktivitetene våre, sier informasjonssekretæren. - Hvorfor sliter dere med et dårlig rykte? - Alt nytt og annerledes blir kritisert og tråkket på. Enkelte forsøkte å lage kontroverser fordi vi var noe nytt, men vi er jo ingen undergruppe av Hells Angels. Vi driver med åndelig veiledning, hjelper mennesker å hjelpe seg selv, sier Scientologikirkens talsmann. Han tror det er større forståelse for arbeidet bevegelsen driver i dag. - Har dere senket kursprisene? - Oppstyret om Scientologikirken handlet ikke om kursene kostet penger eller ikke. Det var et resultat av det som skjedde på 80-tallet. Hvem som helst kunne få et lån til hva som helst den gang. Aldersgrense Fosse innrømmer at enkelte i sektens ledelse tidligere var litt for ivrige på det økonomiske området, men han reagerer på beskyldninger om hjernevask: - Mange av de tilfellene gjaldt godt voksne mennesker. De er borgere som Norge kan sende i krigen, men de er likevel ikke voksne nok til å ha sitt eget livssyn, sier Fosse. - Hvisen 16-åring stikker til sjøs, kan ikke foreldrene beskylde Fred. Olsen for hjernevask. Han forklarer at bevegelsen ser nøyere an folkene som tar kontakt og i utgangspunktet ikke lar mindreårige ta sektens tester. Scientologikirken ønsker på lengre sikt også å bli anerkjent som trossamfunn av myndighetene. - Det er den eneste måten å rydde vekk tvil om hva vi driver med. Scientologi er en religion, og vi gir åndelig veiledning. Vi må ha gode vekstvilkår for små trossamfunn i Norge, hevder
informasjonssekretær Matthias Fosse. - Vi må for all del unngå et religiøst majoritetsdiktatur. *** Ble ruinert av scientologene: - Sjelen, tiden og pengene reiser Han var medlem av Scientologikirken i fem år og pådro seg 300000 kroner i gjeld. Nå advarer Magne Berge mot sektens fremgangsmåter. Han brøt med bevegelsen etter å ha blitt økonomisk ruinert på selvutviklingskurs og scientologibøker. Etter mange års kamp vant Magne Berge i 1997 frem i lagmannsretten: Den norske scientologikirken måtte betale 600000 i erstatning i tillegg til saksomkostninger. Berge tok opp private lån på tilsammen 300000 kroner for å betale sekten for kurs og bøker. - Jeg kunne aldri avslutte et kurs før jeg hadde tegnet meg på et nytt. Sånn holdt det på i fem år, sier Berge. Den tidligere læreren knyttet seg til scientologene sommeren 1983. - Jeg var psykisk nedbrutt etter en skilsmisse, ellers hadde jeg aldri hoppet på det sirkuset. Folk må være klar over at hvis de lar seg lure av scientologene, vil de oppleve at sjelen, tiden og pengene reiser, sier Berge. Men han tror scientologene har lært av gull-alderen på 1980-tallet og alle rettssakene i ettertid: - De tar nok ikke sjansen på å lage nye gjeldsofre. De er oppfinnsomme og begrenser seg sikkert til å ta pengene du tjener... FAKTARAMME Dette er Scientologikirken * Ble formelt stiftet i USA i 1954 av science fiction-forfatteren Lafayette Ronald Hubbard etter å ha utviklet seg gjennom tidlige 50-år fra dianetikk * Strengt hierarkisk organisasjon som i dag hevder å ha omkring åtte millioner medlemmer på verdensbasis * Vil «fullende menneskehetens nåværende søken, og forklare tilværelsen på en ny og endelig måte» * Kurs i scientologi legger vekt på å utvikle evner. I denne omfattende kursvirksomheten brukes blant annet dianetikk, en metode som skal forbedre menneskets åndelige og dermed også fysiske liv * Har i USA og Sverige status som religiøst samfunn og nyter skattefrihet * Bevegelsen nådde Norge i midten av 1970-årene Bildetekst: - Styr unna! Magne Berge advarer andre mot å la seg lure. Flere. Scientologikirken ønsker å mangedoble antall medlemmer. Informasjonssekretær Matthias Fosse sier de har lært av stormen rundt frikirken på 1980- og 90-tallet. FOTO: KATRINE NORDLI Aftenposten
KORT SAGT Scientologenes arbeide mot narkotika Aftenposten Morgen - 10.08.2001 - Side: 10 - Seksjon: ANDRES MENING - Artikkeltype: debatt Forfatter: FOSSE MATTHIAS Emne: Frikirker Narkotika Viser til Britt Olsson Valderhaugs innlegg i Aftenposten 2. august. Jeg er sjokkert, men ikke overrasket over hennes synspunkter. Det er skuffende at noen kan være så negativ og kynisk til genuine forsøk på å hjelpe mennesker i en svært vanskelig livssituasjon. Narconon har tre behandlingssentre i Sverige, med ca. 60 behandlingsplasser som drives med kommunal og statlig støtte. De har eksistert i snart 30 år i Sverige. Offentlige undersøkelser i Sverige viser at 69 til 77 prosent av dem som fullfører programmet, er fortsatt stoffrie to år etter fullført behandling, og ingen har begått noen narkotikarelevante forbrytelser. Scientologikirken støtter Narconon, en del av L. Ron Hubbards filosofi finnes i Narcononprogrammet. Narconon er et sekulært program som bedriver aktiv rehabilitering av stoffmisbrukere, samt forebyggende arbeide. Scientologikirken har sin egen forebyggende kampanje som heter «Si nei til narkotika, si ja til livet!». Valderhaugs innlegg frister meg til å tro at hun i sin fanatiske «sektkamp» helt neglisjerer de problemer og lidelser narkotikamisbruket faktisk medfører for de pårørende og misbrukerne. Det virker tåpelig og uansvarlig. MATTHIAS FOSSE,informasjonssekretær i Scientologikirken Oslo