Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER
Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010 Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010 Øke bruk av naturgass innenlands
Vårt gull Vårt arvesølv Hvorfor energiomlegging? Vi må forvalte våre energikilder bedre. Kull Olje Gass Bio/avfall Vann Vind Hav Sol U ts l i p p Primærenergikilder Energitjenester Lys Arbeid Kjøling Oppvarming T ap
5B-1. Forskrift om Energiutredninger Versjon 2002 Norges- vassdrags og energidirektorat Juni 2002 Lokal energiutredning Områdekonsesjonær Kraftsystemutredning Anleggskonsesjonær UTREDNING
Formell forankring Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger
Myndighetenes virkemidler Tilskudd Forbud Avgifter Pålegg Informasjon
Hvorfor utarbeide energiutredninger? Kompetanseheving på energisystemer - klarere kobling mellom Energiloven og kommunal energiplanlegging etter Plan- og bygningsloven - generell kompetanseheving på energisystemer og energibruk Hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, hvor energi i mange sammenhenger er viktig tema Utredningsprosessen som bl.a. innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap skal gi større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet
Prosess Gir innspill og tilbakemeldinger Fjernvarmekonsesjonærer Anleggskonsesjonærer Kommune Utarbeidelse av lokale energioversikter OMRÅDEKONSESJONÆR Oppstart utredning Etablere nåtilstand, utarbeide prognoser Beskrive alternative energiløsninger Offentliggjøring Offentlig møte Andre aktører Utbyggere Byggeiere Leverandører
GWh Energibruk i dag Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 1991 1995 2000 2001 2002 2003 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Totalt energibruk i Haugesund Kommune fra 1991-2003. El kraft er stipulert for 1991
GWh Energibruk i dag Forbruk av Elektrisk kraft i Haugesund kommune 1995-2004 600 500 400 300 200 100 Jord- og skogbruk Industri Privat tjenesteytende Offentlig tjenesteyting Fritidsboliger Private husholdninger 0 1995 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Haugesund
GWh Energibruk i dag Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper 140 120 100 80 60 40 20 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Private hushaldningar Primær- næring Priv. tenesteyting Off. tenesteyting Industri Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper
Energibruk i dag Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 27788 29064 30362 30609 30742 31039 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 15155 15060 15698 15342 15536 13955 17481 Olje/parafin 1992 1714 1319 1383 1589 1898 2346 Gass 0 248 702 714 791 735 264 Biobrensel 973 1033 840 799 1338 1283 3181 TOTALT 18120 18054 18558 18238 19254 17871 23272 Totalt energibruk pr. innbygger. * eksklusiv kraftkrevende industri. Kilde OED faktaheftet 2002
Haugesund Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 27788 29064 30362 30609 30742 31039 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 15155 15060 15698 15342 15536 13955 17481 Olje/parafin 1992 1714 1319 1383 1589 1898 2346 Gass 0 248 702 714 791 735 264 Biobrensel 973 1033 840 799 1338 1283 3181 TOTALT 18120 18054 18558 18238 19254 17871 23272 Karmøy Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 35131 35658 36971 37145 37093 37309 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 12257 12551 14397 13627 14102 12409 17481 Olje/parafin 2938 4341 1677 1914 1712 1842 2346 Gass 82 2314 4612 6739 8013 6243 264 Biobrensel 1112 1215 1353 1036 1855 1751 3181 TOTALT 16389 20421 22038 23316 25682 22246 23272
Energibruk i dag for husholdninger Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 27788 29064 30362 30609 30742 31039 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 8166 8115 8458 7978 8087 7318 8046 Olje/parafin 723 424 338 359 388 462 619 Gass 0 0 0 3 4 3 18 Biobrensel 973 1026 773 734 1330 1277 1536 TOTALT 9862 9565 9569 9074 9809 9061 10219 Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002
Haugesund Karmøy Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 27788 29064 30362 30609 30742 31039 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 8166 8115 8458 7978 8087 7318 8046 Olje/parafin 723 424 338 359 388 462 619 Gass 0 0 0 3 4 3 18 Biobrensel 973 1026 773 734 1330 1277 1536 TOTALT 9862 9565 9569 9074 9809 9061 10219 Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Snitt* Antall innbyggere 35131 35658 36971 37145 37093 37309 Landet Energikilde 2001 Elektrisitet 6881 7046 8083 7581 7690 6746 8046 Olje/parafin 740 497 401 423 471 546 619 Gass 0 0 0 5 9 17 18 Biobrensel 1112 1207 1276 993 1846 1745 1536 TOTALT 8733 8751 9760 9002 10016 9054 10219
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Forventet utvikling i energibruk GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass 700 600 500 400 300 200 100 0 Forutsetningene i prognose for fremtidig energibruk Elektrisitet 0,96 % årlig økning Oppgitt av nettselskapet. Olje 1,0 % årlig økning Samråd med NOU 1198:11, Energi og kraftbalansen mot 2020. Gass 2,0 % årlig økning Fokus på naturgass, øker også interessen var bruk av annen gass som propan. Bio 2,0 % årlig økning Høyere el.priser gir økning i vedforbruk til oppvarming i boliger.
Framtidige utfordringer Vi bruker i alt for stor grad elektrisk kraft til oppvarming - vi er lite energifleksibel Stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming Øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder
Framtidige energiløsninger Kommunen har tilgang på naturgass og mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon (kogenereringsanlegg) Enkle enøk-tiltak kan gi innsparing på 35 GWh på kort sikt (tilsvarer ca 8 % av elforbruket) Den mest miljøvennlige kwh, er den du har klart å la være å bruke
Vårt gull Vårt arvesølv Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Kull Olje Gass Bio/avfall Vann Vind Hav Sol U ts l i p p Primærenergikilder Energitjenester Lys Arbeid Kjøling Oppvarming T ap
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Vannbåren varme: Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder Vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i nybygg over en viss størrelse samt ved større rehabiliteringer Vannbåren varme er med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger Kommunen kan gå foran med et godt eksempel
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Fjernvarme 1: Bygg med vannbåren varme kan tilknyttes et fjernvarmenett Avstander og mangel på kunder med vannbåren varme begrenser utbyggingsmulighetene Mulighetene for utbygging bør vurderes ved nye utbygginger av boligfelt og servicebygg (Økt støtte til utbygging av fjernvarme fra 2005?) Fjernvarmeanlegg kan være basert på ulike typer energikilder (biobrensel, avfall, spillvarme, varmepumpe i sjø, gass, osv.)
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Fjernvarme 2: Etablert infrastruktur for fjernvarme i Skåredalen Utredning i 2001 om fjernvarme i Haugesundsområdet (kundegrunnlaget ligger syd for Haugesund sentrum, varmesentral kan plasseres ved Norheim basert på naturgass/elektrisk,og/eller på Spanne ved basering på energigjenvinning av avfall og med) reserve/spisslast ved gasskjeler) Lave kraftpriser vanskeliggjør lønnsomme fjernvarmeanlegg Parallell utbygging av infrastruktur for fjernvarme og naturgass er ikke lønnsomt (særlig ved lite kundegrunnlag)
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av avfallsenergi: Muligheter for avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmenett på Spanne Prosjektet kan løse framtidige deponiproblemer i regionen
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av gass: Utbygd distribusjonsnett for lavtrykk naturgass i kommunen Byggefelt hvor gassrør blir lagt frem til boligen Stort potensiale for bruk av naturgass i husholdninger (oppvarming rom, tappevann og til bruk i matlaging) næringsbygg og industriprosesser (erstatte miljøbelastede oljekjeler, oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv) Konkurransefordel å tilby næringstomter tilrettelagt for naturgass Naturgass kan også tilbys som flytende naturgass (LNG) eller som komprimert naturgass (CNG) Kogenereringsanlegg for produksjon av både elektrisitet og varme kan være aktuelt
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av spillvarme: Ofte store potensialer, men vanskelig eller ulønnsomt å utnytte Kan i tillegg til oppvarming gi grunnlag for ny næring som akvakultur og veksthus Haugesund Sjukehus kan ha overproduksjon av steamdamp (overskuddsenergien kan med fordel nyttes i flere nærliggende bygg som har kort avstand til sykehuset, og som allerede har vannbårne varmesystem installert) Kartlegging av tilgjengelig spillvarme i kommunen, temperaturforhold og utnyttelsesmuligheter
Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Varmepumper: Reduserer bruk av elektrisitet til oppvarming Erstatter oljeforbruk eller vedforbruket i boliger Vestlandsklima gunstig for luft/luft varmepumper Varmepumper sjø/vann godt egnet pga jevn og høy sjøtemperatur og god varmekapasitet i vann Varmepumper sjø/vann bør vurderes for større bygg nær sjø Kunstisbane i Haraldsvang kan gi muligheter for gode energiløsninger (kuldeanlegget i kombinasjon med varmepumpe kan også gi betydelig energigevinst i form av varme)
Samspill mellom kommune og energiaktører I stortingsmelding 29 (1998-99) (Energiloven) understrekes behovet for tettere samarbeid mellom kommune og områdekonsesjonær Bedre koordinering av planlegging etter plan- og bygningsloven og energiloven Lokale energiutredning med offentlige årlige møter er et verktøy som legger til rette for et slikt samarbeid
Veien videre, hva nå? Referat fra møtet skal offentliggjøres Energiutredningen skal oppdateres årlig Årlig lovpålagt offentlig møte Løpende utveksling av informasjon mellom kommune og områdekonsesjonær Endringer i kommuneplan, reguleringsplan og byggesaker Vurdering av energiløsninger i forkant av utbygging Kompetanseheving på energisystemer Klarere kobling mellom Energiloven og kommunal energiplanlegging etter Planog bygningsloven Generell kompetanseheving på energisystemer og energibruk