Lokal energiutredning 2013 Horten kommune

Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Klima- og energiplan... 9 Energioppfølging... 9 Miljøfyrtårn... 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 ELFORSYNING... 11 ENERGIBRUK... 11 Elforbruk... 12 Annet energiforbruk... 13 OPPVARMINGSSYSTEMER... 14 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 14 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 14 Bioenergi... 14 Biogassanlegg... 15 Fjern-/nærvarme... 15 Varmepumper i kommunen... 16 Solenergi... 16 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 16 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 17 FORVENTET UTVIKLING... 18 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 19 GENERELT... 19 TEK 10... 19 HORTEN SENTRUM/KYSTLINJA... 20 KARLJOHANSVERN (KJV)... 20 HØGSKOLEN I VESTFOLD, BAKKENTEIGEN... 20 ANDRE UTBYGGINGSOMRÅDER... 21 Boligområder:... 21 Næringsområder:... 21 REFERANSELISTE OG LINKER... 22 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 23 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 25 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 30 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 brukte husholdningene 194 GWh, industri 52 GWh, tjenesteyting 105 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer biobrensel og fyringsolje. Det totale energiforbruket i 2009 var 389 GWh. Av dette utgjorde fyringsolje 20,5 GWh og biobrensel 35 GWh. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Skagerak Varme AS er godt i gang med fjernvarmeutbyggingen i Horten. I hovedsak dreier dette seg området sentrum og sydover til Strandparken / Horten Bryggeri. Det er utover dette noen følgende nærvarmeanlegg i kommunen: Strandparken (varmepumpe, gass, el) Kirkebakken Nærvarme (pellets, olje) Nykirke Biovarme (flis, el) Horten Industripark HIP (olje og el) Bakkenteigen (varmepumpe, gass, el) Horten kommune arbeider målrettet for at nye utbygginger skal ha gode energiløsninger. Dette skjer ved krav som stilles til nye utbygginger, hjemlet i Kommuneplanen og Klima- og energiplanen. Horten kommunes eiendomsavdeling har siste året gjort en betydelig innsats for å redusere energiforbruket i bygningene. Av Enova SF fikk man hele 20 MNOK til enøktiltak. Disse gikk til oppgradering av tekniske anlegg, innreguleringer av varmeanlegg, installasjon av sentral driftskontroll (SD-anlegg) i flere bygg, energioppfølging m.v. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Horten kommune ligger på Vestfoldkysten og grenser til Holmestrand, Re, og Tønsberg kommuner. Kommunen har et areal på 69 km². Innen kommunen finner vi byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Borre, Skoppum og Nykirke. Det bor 26 595 personer i Horten kommune 1.1.2013, og det er ventet en jevn vekst i befolkningstallet fram mot 2020. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan Kommuneplanen 2015 2027, er under rullering, og har høringsfrist 15.9.2013. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanen har også et kapittel om energi og klima: 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

Klima- og energiplan Horten kommune var tidlig ute med sin Klima- og energiplan for Horten kommune 2002-2010. Denne ble revidert i 2011. Stasjonært energibruk er en viktig del av planen. Målsettingene fra 2002 ble videreført, men nye tiltak ble foreslått. Det henvises til vedtatt Klima- og energiplan. Energioppfølging Horten kommune har en betydelig bygningsmasse på ca. 110.000 m 2 som forvaltes og driftes av eiendomsavdelingen. Eiendomsavdelingen har gjennom flere år arbeidet med energieffektivisering i bygningsmassen. Tidligere gjennomførte prosjekter: Horten kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke enøktiltak og tiltak for å konvertere fra fyringsolje og elektrisk, til fornybar energi: Horten kommune har etablert et pelletsfyrt nærvarmeanlegg på Kirkebakken for energiforsyning til blant annet store kommunale bygg. Installasjon av varmepumper i en rekke bygg. Holtan Ungdomsskole, Sykehuset-Bråårudåsen, Orerønningen, vaskeriet på Langgrunn mv. Tilkobling av flere bygg til fjernvarmeanlegget. Installasjon av SD-anlegg (Sentral driftskontroll) i mange bygg. Installasjon av nye ventilasjonsanlegg i mange bygg. Rehabilitering av Sentrum skole, inkl. vektlegging av enøktiltak. Utskifting av gamle trekkfulle vinduer på mange bygg, til topp U-verdi. Etterisolering av yttervegger, tak og gulv i fbm vedlikehold. Rådhuset ble energimerket i fbm Miljøfyrtårn-sertifisering, rådhuset fikk energimerke B. Horten kommune lagde i 2012/2013 en plan for energieffektivisering for majoriteten av kommunens bygningsmasse. Under er hovedtall fra planen: Bygglistens brutto energiforbruk: ca 8,28 GWh Brutto potensiale for overgang til fornybar energi: ca 1 GWh. Summen av energireduksjoner ca 1 GWh Dette er 13 % energireduksjon fra dagens nivå Omregnet til kostnadsbesparelser, 75øre/kWh = 825.000 NOK/år. eks. mva Tabell 1: Oversikt over majoriteten av kommunal bygningsmasse. Kilde: Horten kommune Type bygg Areal (m 2 ) Totalt energiforbruk (kwh/år) 9 Spesifikt forbruk (kwh/m 2 /år) Energikilder oppvarming Skolebygg: 153 Fagerheim Skole+ paviljong 800m 2 3 427 514 936 150 El. Holtan U- Skole m/hall 6 382 951 721 149 VP/gass Lysheim Skole 3 837 779 486 203 El. Nordskogen Skole 3 796 586 713 155 El. Orerønningen U-skole 5 121 605 255 118 VP/gass Sentrum skole KJV 7 576 1 421 238 188 El Storgata 37 murbygg 2 388 257 761 108 El Helsebygg: Eldresenter og institusjoner 230 Kongeveien senter 286 80 689 282 El. Kongeveien senter 512 87 585 171 El. TUA-avlastningsenter 500 119 000 238 El. Administrasjonsbygg: 213 Braarudgården 386 82 184 213 El. Idrettsbygg: 256 Borrehallen 1 054 227 970 216 NV

Borre Idrettspark 405 107 561 266 Horten Svømmehall 3 467 996 241 287 Barnehager 191 Bjørnestien barnehage 750 122 500 163 El Blåbærlyngen barnehage 1 500 196 111 131 El Gartnerløkka barnehage 597 130 985 219 El Karljohansvern barnehage 498 116 402 234 El Nordskogen barnehage 790 106 859 135 El Nygårdsløkka barnehage 308 60 109 195 El Skavli barnehage 720 165 038 229 El Åsgårdstrand barnehage 419 92 991 222 El Kultur 379 Horten Kino 1 241 470 814 379 El SUM 45 960 8 280 149 Miljøfyrtårn Det er 12 miljøsertifiserte virksomheter i Horten kommune per dags dato. Det er: Bibbis Horten Havnevesen Horten Rådhus Jobbintro as Meny Borre Meny Horten Meny Åsgårdstrand Møller Bil Horten Princess Horten Thon Hotell Åsgårdstrand Totaltak as Vinmonopolet Horten 10

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. I Horten benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energibærere. Det totale energiforbruket i 2009 var 417 GWh. For elektrisitet har vi statistikk for 2001-2012. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi Av energibærerne i Horten kommune er det elektrisitet som står for den største andelen, ca 86 % av energibruken. Biobrensel og fyringsolje har et forbruk på 8 % og 5 %. Både parafin, gass og fyringsolje har hatt en nedgang i forbruket fra 2005 til 2009. 11

Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket påvirkes av både temperatur og energipriser i Norge og resten av Europa, og vil variere fra år til år. Grafen nedenfor viser elforbruket for hvert av årene 2001-2012. I 2012 brukte husholdningene 54 %, industri og bergverk 14 % og tjenesteyting 29 % av det totale energiforbruket i Horten kommune. Det har vært en nedgang i det totale forbruket på ca 13 GWh fra 2001 til 2012. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 12

Annet energiforbruk Grafen under viser forbruket av fossilt brensel i Horten kommune. Som diagrammet viser har forbruket blitt redusert for alle energislagene. Tjenesteyting har det største forbruket av fyringsolje, dette forbruket har variert. Forbruket av fyringsolje i husholdningene har gått jevnt nedover, og det har også parafinforbruket til husholdningene. Primærnæringa har så godt som kuttet ut å bruke fyringsolje. Figur 6: Kilde SSB Husholdningene er de største forbrukerne av biobrensel. Forbruket varierer noe og var i 2009 på ca 35 GWh. Årsaken til det lavere forbruket i 2007 var antagelig en mild vinter med mindre fyringsbehov og lavere strømpris. På lang sikt har det vært en økning, antagelig pga høye strøm- og parafinpriser, samtidig som at de negative miljøkonsekvensene ved parafin og oljefyring har vært sterkt i fokus de siste årene. En annen faktor er at flere og flere installerer varmepumpe, noe som ofte fører til at behovet for annen oppvarming i tillegg til strøm blir mindre (erstatter en del av parafin- og vedfyringen.) Horten er en kommune med mye skog, og endel husholdninger har tilgang til egen ved. Det er derfor sannsynlig at forbruket er noe større enn det som er registrert av SSB. 13

Figur 7: Kilde SSB Oppvarmingssystemer I 2011 var det 11 943 boliger i Horten (by). Basert på folketellingen i 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 8 915 boliger. Av disse boligene hadde 61 % to eller flere systemer for oppvarming og i 50 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 34 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 8 % har installert system for vannbåren varme. Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 12 anlegg med elektrokjeler (mot 25 stk. i 2011), som er tilknyttet med fleksibelt forbruk, NUL-tariffene 2. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, som regel oljefyr, og elkjelen kan koples ut på kort varsel fra Skagerak Nett. Tabellen under viser totalt energiuttak ved disse kjelene i kommunen. Registrerte el-kjeler i kommunen År 2007 2008 2010 2012 GWh 21,2 18,5 18,9 6,7 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Bioenergi Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde vært ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, på åkerholmer o.l. Disse ressursene representerer årlig flere GWh. Når kommunen har valgt satse på bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial for bioenergi i kommunen. 14 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Horten er en kommune med nokså lite skog og begrenset tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Horten kommune var 7 701 m 3 i 2012. Det er registrert at 1 569 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør 20 % av total hogst. Tabell 2: Hogst 2012. Kilde: FMVE Skogfondsregnskap Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Fjern-/nærvarme Fjernvarme Horten sentrum Skagerak Varme konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg i Horten. Skagerak vil investere 70 millioner kroner i anlegget, og byggingen har startet. Varmeproduksjonen er basert på sjøvannsvarmepumper. Disse utnytter varmen i sjøvannet og gir 3 kwh varme for hver kwh strøm som brukes. I tillegg har varmesentralen gasskjeler for de kaldeste dagene. Det er 13 kunder som er koblet til anlegget i dag. Sollistrand (43 leiligheter), Strandparken (ca 180 boliger) og Vekterkvartalet (ca 90 leiligheter fullt utbygd) er regnet som en kunde. 15

Tabell 3: Kilde: Skagerak Varme Fremtidige leveranser (GWh): 2014 2015 2016 Varme 9,8 14,8 16,6 Kjøling 0,63 1,33 1,43 Strandparken fjernvarmeanlegg er koblet på fjernvarmeanlegget i sentrum og fungerer som reserve. Det er her installert en varmepumpe basert på sjøvann, i tillegg til at det er installert en elkjel og gasskjel som reserve energikilde. Kapasiteten på dette anlegget er 1,1 MW og 2,3 GWh. Kirkebakken Kirkebakken var det tidligere kommunesenteret for Borre kommune, før sammenslåingen. Området har en del større offentlige og private bygg. Disse har alle vannbårent oppvarmingsanlegg, og dannet grunnlaget for Kirkebakken Nærvarme AS, - et nærvarmeanlegg basert på pelletsfyring. Området er i stadig vekst, med utbygging av boliger og servicebedrifter. Boligområdet Kirkebakken Vest er bygd ut og er tilkoblet nærvarmenettet. I tillegg er det flere utbygginger i gang som vil bli koblet på nærvarmeanlegget, i hovedsak er dette boliger. Opprinnelig kjel på 750 kw er i ferd med å bli for liten. Det er installert oljekjel som backup og spisslast. Bakkenteigen Høgskolesenteret er bygget kraftig ut senere år, i regi av Statsbygg. De har i fbm. siste byggetrinn installert en stor berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. I tillegg har man gass som reserve og spisslast. Gasskjeler: ca. 2.4 MW Varmepumpeeffekt: ca. 900 kw Kjøleanlegg: ca. 2,1 MW Brønnpark: 71 brønner på ca. 250 m Nykirke Nykirke Biovarme AS har en flisfyrt varmesentral på 500 kw, i tillegg en elkjel på 150 kw. Brannstasjonen er koblet på anlegget, i tillegg er det planer om å koble til både skole og barnehage. I framtiden er det mulighet til å koble på et boligfelt og et næringsområde som planlegges i området. Fjernvarmen i Horten sentrum begynte å levere varme i 2012. Når alt er ferdig utbygd er planen at varmepumpa skal levere ca 27 GWh per år. Varmepumper i kommunen De største anleggene er: - Kystverket/SFT har sjøvann-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann. - Strandparken boligområde har sjøvann- varmepumpe til nærvarmenettet. - Horten sykehus har berg-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann til helsesenter og sykehjem. - Høgskolesenteret på Bakkenteigen har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling - Kongsberg Maritim har berg-varmepumpe til oppvarming og kjøling. - Ungdomskolene Holtan og Orønningen har berg-varmepumpe til oppvarming. - Sembskogen borettslag har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Kommunens vaskeri på Langgrunn har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Fjernvarmeanlegget i Horten baseres på sjøvannsvarmepumpe til oppvarming og kjøling. Utover dette er det en rekke mindre anlegg hos private og bedrifter. Solenergi Det er gode muligheter for å utnytte solenergi i Horten, med mange soldager. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. 16

Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Horten kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 25 098 25 303 25 678 25 870 26 307 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7355 7663 8268 7105 7355 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Horten 3495 4235 3246 3525 3658 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 3 : Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Horten kommune 97 600 109 600 93 400 97 600 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 3 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 17

Forventet utvikling Diagrammet nedenfor viser totalt forventet stasjonært strømforbruk fram til 2020. Det er beregnet en vekst i strømforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 8:Totalt forventet energibehov i Horten. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 4 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 5 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): 4 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 5 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 19

«Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Horten sentrum/kystlinja Horten sentrumsområde har hatt en betydelig utbygging de senere år og denne utviklingen vil fortsette. Blant annet følgende utbyggingsplaner: Horten Bryggeri Boligutbygging Vekterkvartalet Horten gjestehavn Videregående skole Skippergata Lystlunden (kunstgressbane og kunstisbane) Indre Havneby o Hvor mange boliger som vil bygges er usikkert fordi planen er fleksibel i valg av hva man kan bygge, leilighetene vil variere i areal og det er ingen utbyggingstvang for eksisterende bedrifter i området. Ved maksimal utbygging i samsvar med glideskalaen vil det kunne bygges ca. 130 000 m2 BRA innenfor planområdet. Av dette vil minimum 50 000 m2 BRA være boligformål, maksimum 50 000 m2 BRA næring og dette fører til minimum 30 000 m2 BRA parkering. o Hvis hele området utbygges med bare boliger, vil det utgjøre ca. 90 000 m2 BRA bolig og 20 000 m2 parkering over bakken. Det tilsvarer ca 900 boliger. o Ved maksimal utbygging av alle tomter til mindre leiligheter og ved plassering av all parkering under terreng, kan Indre havneby teoretisk gi ca 1200 boligenheter. På bakgrunn av realistiske senario kan man forvente 500-800 boenheter. Halvdan Svartesgate 22: o kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse/mindre leilighetsbygg og frittliggende eneboliger, med totalt ca 10-12 boenheter. Fyrmesterveien 7 og 9: o Ca. 60 enheter ved strandparken. Hallingsgate 2: o 36 leiligheter Karljohansvern (KJV) Horten Industripark (HIP), kommunens skolebygg, forsvarets bygninger og Blåkraven borettslag med tilknyttede bygg i området, representerer et betydelig årlig energiforbruk. Det eksisterer flere lokale nærvarmenett, hvorav HIP har det mest omfattende nettet inne på sitt område. Disse nærvarmenettene blir forsynt med varme fra hvert sitt fyrhus, basert på olje og el. I forbindelse med videre salg av forsvarets eiendommer og eventuell bruksendring, rehabilitering, utbygging m. v, er det av stor betydning at disse vannbårne systemene blir beholdt og videreutviklet. Det har opp gjennom årene vært flere vurderinger av bruk av bioenergi, sammenslåing av nærvarmenettene m.v. uten at det, av forskjellige årsaker, - har blitt gjennomført. Kommunen er nå i gang med å kartlegge varmebehovet, og det vil bli sett på muligheten for et felles fjernvarmenett, eller en eventuell tilknytting til fjernvarmen i Horten sentrum. Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Høgskolen har per i dag en bebyggelse på ca 35 000 m 2. I tillegg er FIN-senteret på ca 10.000m 2. 20