Staurset vassverk BA v/alan Austad Deres ref: 7203 VINJEØRA Arkivkode: Vår ref : 04 / 06701-1 00110 / 04-1638 Dato: 16.11.2004 /141205 Staurset vannverk. Godkjenning. SAKSBEHANDLING Mattilsynet har mottatt søknad om godkjenning (oppstarttillatelse) av Staurset vannverk. Plangodkjenning ble gitt av Hemne kommune i møte 12.06.2001 under forutsetning av utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for avløpsvann fra renseanlegget. Det ble foretatt felles befaring til anlegget av daværende Næringsmiddeltilsynet i Orkdal og representanter fra Hemne kommune. Hemne kommune rakk ikke å gi endelig godkjenning (søknad fra Staurset vannverk, datert 18.09.2002) før Mattilsynet overtok godkjenningsansvaret fra 01.01.2004. Viser i den forbindelse til uttalelse fra næringsmiddeltilsynet, datert 20.12.2003, der det anbefales å stille en del vilkår før godkjenning gis (se nedenfor). Drikkevannsforskriftens 9 krever at før godkjenning gis skal det innhentes uttalelse fra Hemne kommune om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Mattilsynet mener at dette kravet oppfylles gjennom den eksisterende plangodkjenningen fra Hemne kommune (arealdisponering) samt uttalelse fra rådmannen i Hemne kommune (miljørettet helsevern), datert 20.03.2003. Mattilsynet har innhentet noe tilleggsdokumentasjon etter at søknaden med vedlegg ble mottatt. BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGSSYSTEMET Staurset vannverk er et privateid andelslag som har 70 abonnenter eller ca 150 personer tilkoplet distribusjonsnettet. Foruten ordinære husstander forsynes 8 melkebruk, 7 andre gårdsbruk og ett grendahus. I det følgende blir de enkelte deler av vannanlegget presentert og kommentert. Mattilsynet Distriktskontoret for Orkdal Saksbehandler: Rolf Erling Holsdal Tlf: 72 48 54 22 Besøksadresse: Megardsvegen, 7320 Fannrem Postadresse: : Felles postmottak Postboks 383, N - 2381 BRUMUNDDAL Telefaks: + 47 23 21 68 01 E-post: postmottak@mattilsynet.no
Vannkilde, kapasitet og råvannskvalitet Råvannet tas fra en stor kulp i Staursetelva. Kapasiteten blir beskrevet som sikker, uansett klimatiske svingninger. Isgang vinterstid kan tenkes å skape problemer slik hovedinntaket er plassert, men har hittil ikke vært rapportert som noe problem. Kilden tilfredsstiller ikke kravene til en hygienisk barriere. Råvannskvaliteten fra både 2000 og 2003 viser enkeltresultat på over 200 termotolerante koliforme bakterier (TKB) pr. 100 ml prøve om sommeren. For hele 2003 ble det påvist TKB i hele 61,5 % av de månedlige prøvene. Kimtallet er også vanligvis ganske høyt på råvannet. Det ble i 2003 også påvist clostridium perfringens (CP) i råvannet. Det ble ikke påvist CP i oppfølgingsprøver like etterpå i en periode med ekstreme nedbørsmengder selv om det da ble målt meget høye TKB-verdier. Det er relativt vanlig at denne fekale indikatorbakterien påvises i norsk overflatevann i såpass lave konsentrasjoner. Den fysisk/kjemiske råvannkvaliteten kan beskrives som tidvis surt (lav ph, lav alkalitet og lavt kalkinnhold)) med et fargetall varierende fra 7 til 50. Partikkelinnholdet er lavt. Analyser på næringssalter på ubehandlet nettvann fra 1991/92 viser lave nitrogenverdier mens totalt fosforinnhold gjentatte ganger har blitt målt opp mot 15 µg/l. Hvis dette hadde vært en innsjø ville tilstandsklassen blitt mindre god. En enkel analyse fra 1998 viser ikke slike høye fosforverdier. Høyt fosfatinnhold kan medføre økt begroing med alle de problem dette vil medføre. Det foreligger ikke analyser på uønskede kjemiske parametre for øvrig. Behovet må vurderes av vannverkseier ut fra de opplysninger som foreligger om nåværende og tidligere aktivitet i nedbørsfeltet. Nedbørsfelt Hovedplan for vannforsyning oppgir nedslagsfeltet til 24,5 km 2 og gjennomsnittlig avrenning til 1225 l/s. Minimumsavrenningen oppgis til 24,5 l/s. Alt tyder på at dette vil gi en sikker vanntilførsel hele året. Tilsigsområdet er ikke klausulert, men det eksisterer ingen større forurensingskilder innenfor nedslagsfeltet. Det er registrert 18 hytter i tillegg til beite fra en seterstøl. Det opplyses ikke om disse har innlagt vann / vannklosett etc. Vannbehandling Råvannet føres til renseanleggets silanlegg via gravitasjon. Derfra pumpes vannet lokalt inn til videre vannbehandling. Anlegget er søkt godkjent for en maksimal produksjon på 180 m 3 /dg eller ca 2,1 l/s. Midlere døgnbehov er i dag anslått til ca 86 m 3 /dg økende til ca 118 m 3 /dg i 2030. Ettersom råvannet tas fra en elv og i tillegg råvannskvaliteten ikke oppfyller forskriftens krav må vannrenseanlegget ha innebygd to uavhengige hygieniske barrierer. Dette er oppfylt ved 1) felling med jernkloridsulfat i en filtermasse av marmor og 2) UV-desinfeksjon med typegodkjenning tilsvarende dagens laveste dosekrav 30 mw/s/cm 2. Det finnes doseringspumpe for natriumhypokloritt i reserve. Det må sies at det har vært en del problemer med denne type fellingsanlegg. For enkelte har dette bl.a. kommet til syne gjennom tidvis meget høye jernverdier (jernrest) i renvannet og på nettet. For Staurset vannverk synes anlegget å ha fungert noenlunde tilfredsstillende. Renvannsprøver burde imidlertid vært tatt ut minst 4 ganger årlig for å dokumentere vannkvaliteten like etter produksjon. Rentvannskvalitet Behandlet vann viser akseptable verdier på alle parametre som er analysert. Det har ikke blitt påvist uønskede bakterier på nettet siden oppstart. Eneste uro har vært tendens til høye jernrestverdier på nettet. Ved to tilfelle ble det i 2003 ble det målt hhv 0,12 og 0,13 mg Fe/l. Anbefalt restjern er ifølge drikkevannsforskriftens veileder 0,15 mg Fe/l. Det anbefales for øvrig å ta ut vannprøver slik at hele distribusjonsnettet blir dekket opp i løpet av ett år. Distribusjonsnett Renseanlegget produserer til et 50 m 3 høydebasseng (130 moh). Drikkevannet distribueres deretter til alle abonnenter ved gravitasjon, og det oppgis å rekke til ca 15 timers normalforbruk. Dette utgjør mindre enn ett døgns reserve, så det anbefales å øke kapasiteten ved senere renovering av høydebassenget. 2
ROS (risiko og sårbarhets-analyse) Vannverket har foretatt en enkel risikoanalyse. Risikofaktorer er fremkommet gjennom produktet av anslåtte faktorer for sannsynlighet og konsekvens for hendelser både i nedbørsfelt, behandlingsanlegg og transportsystem. Både eksisterende og planlagte tiltak er foreslått som skal sørge for at vannverket til enhver tid leverer sikkert og godt drikkevann til sine abonnenter. Det synes som om det her er gjort en nøye gjennomgang av de scenarier som normalt kan forventes. Beredskap Vannverket har utarbeidet beredskapsplan i tilfelle rentvannsproduksjonen stanser, bl.a på bakgrunn av ROS-analysen ovenfor. Beste beredskapstiltaket er full stopp i produksjonen av vann hvis vannet er uegnet til bruk som drikkevann. Deretter er det opplegg for klordosering direkte på råvannet. For øvrig finnes ikke noe god alternativ løsning dersom råvannet fra Staursetelva ikke kan anvendes eller produksjonen i vannrenseanlegget stanser i over ett døgn. Det er oppgitt krisekilde fra Ådalen, men dette alternativet er ikke utredet. Mobilt kloranlegg blir her nødvendig. Mattilsynet aksepterer foreslåtte planer for utkjøring av drikkevann med tankvogn (lånt av Hemne kommune) i en krisesituasjon dersom abonnentene er tjent med det. Regelverket pålegger ikke at det skal finnes reservekilde. Beredskapen skal kun være tilpasset de behov som finnes. Det eksisterer for øvrig leieavtale for nødstrømsaggregat, noe som er viktig mht å opprettholde produksjonen i tilfelle lengre strømbrudd.. Dokumentasjon av drikkevannskvalitet Drikkevannsforskriftens 12 pålegger vannverkseier å sørge for at alle kvalitetskrav i forskriftens vedlegg er oppfylt. Disse skal analyseres med mindre vannverket kan dokumentere at det er usannsynlig at en gitt parameter vil overskride grenseverdien. Det henstilles til vannverket å gjøre en vurdering av dette behovet. Renvannsprøver (uttak like etter behandlingsanlegget) er for øvrig i liten grad rutinemessig dokumentert. Internkontroll-system (IK) Et skissert IK-system synes allerede å være tatt i bruk. Kritiske punkt er fremkommet gjennom ROS-analysen, noe som virker gjennomtenkt og grundig. Det mangler organisasjonsplan for drift av anlegget, men det antas at vannverkets styre er ansvarlig for drift, vedlikehold og beredskap. Det er satt opp prøvetakingsplaner. Det anbefales, i tillegg til regionale nettprøver, å ta ut renvannsprøver (på renseanlegget) samtidig med råvann når bl.a. restjern analyseres (minst 4g årlig). IK-systemet vil bli gjennomgått ved første tilsyn fra Mattilsynet. BAKGRUNN FOR VEDTAK Utslippstillatelse fra renseanlegget ble gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i brev av 05.06.2001. Dermed er alle formelle vilkår som ble satt i plangodkjenningen fra Hemne kommune oppfylt. I uttalelsen fra Næringsmiddeltilsynet i Orkdalsregionen, datert 23.12.2003, anbefales godkjenning på følgende vilkår: - Opplegg for klordosering som både skal tre inn hvis UV-anlegget ikke funksjonerer samt hvis råvannet må anvendes uten forutgående felling. - Dokumentasjon på typegodkjenning av UV-anlegget og oppfyllelse av denne - Prøvetakingsplan som inneholder både råvann, renvann og nettvann. Analyse av jern som driftsparameter. Utvidet analyse må foreligge på andre aktuelle kjemiske parametre. - Utredning av Ådalen som krisevannkilde. I tillegg anbefales bl.a. på sikt å øke bassengkapasiteten. De to første punktene er brukbart dokumentert, mens de to siste er fortsatt mangelfull. Dette kan bli etterspurt ved første tilsynsbesøk fra Mattilsynet. 3
VEDTAK: Staurset vannverk gis godkjenning for videre drift i hht. drikkevannsforskriftens 8. Godkjenningen kan trekkes tilbake ved brudd på krav som stilles i forskriften, eller vilkår som er satt i forbindelse med godkjenningen. En eventuell klage over vedtaket må sendes Mattilsynet, distriktskontoret for Orkdal, Felles postmottak, innen 21 dager etter mottagelsesdato, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Med hilsen Turid Christiansen Haines distriktssjef Rolf Erling Holsdal Førsteinspektør Vedlegg: 1) Godkjenningsbevis. 2) Forhåndsvarsel om gebyr på godkjenning 4
GODKJENNINGSBEVIS VIRKSOMHETENS NAVN: Staurset vannverk BA ADRESSE: 7203 Vinjeøra BRANSJE: 1411 fellesvannverk BEVISET GJELDER: Godkjenning Hjemmel: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) 8. Det lokale Mattilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystem til lands. Ved endringer av betydning for hygieniske forhold eller leveringssikkerhet for eksisterende vannforsyningssystem, skal planene for valg av vannkilde, utbygging og drift være godkjent før arbeid igangsettes. Slike endringer skal i tillegg ha oppstartstillatelse fra godkjenningsmyndigheten før driftsstart. Godkjenningen kan trekkes tilbake ved brudd på krav som stilles i drikkevannsforskriften, eller vilkår som er satt i forbindelse med godkjenningen. Fannrem, den 16.11.2004 Turid Christiansen Haines distriktssjef Rolf Erling Holsdal førsteinspektør 5
6