Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Like dokumenter
Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Status prøvetaking resultat

Saneringsnytt nr

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Småfe og varslingsplikt

Årsrapport Friskere geiter 2004

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Årsrapport Friskere geiter

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

FVS` høstkurs november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Undervisning om Hepatitt

NRRs karantenereglement

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Saneringsnytt nr

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Friskere geiter 2002

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Regler og metoder ved smittesanering

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Årsrapport Helsetjenesten for svin

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Saneringsnytt nr 1, 2011

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

HELSE OG PRODUKSJON I GEITEBESETNINGER MED OG UTEN CAE- VIRUSINFEKSJON

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Årsrapport Friskere geiter. Foto: Dag Lindheim. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

SERTIFIKAT av TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Oppfølging av meslingetilfeller


Nr. 23/22 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 30. mars 2001

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen Dag Lindheim, prosjektleder

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Helsetjenesten for svin

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

Transkript:

Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig i lymfeknuter Geit, hode og hals Sau, foran bog og knefold Årsak Corynebacterium pseudotuberculosis (Hugo von Preisz 1891) Overflatelipid Toksin I fjøsmiljøet Overlever i uker, måneder utenfor dyret Smitter via skrubbsår i huden Sprer seg til lymfeknuter Akutte symptom (feber, nedsatt matlyst) når smitte kommer inn i en ikke-smittet besetning mindre vanlig når besetningen har vært smittet ei tid Lesjoner i organer kan gi dødsfall Betydning Produksjonstap Kassasjon av slakt Redusert mjølkeproduksjon Mastitt Utrangering av dyr Dødsfall Nedsatt dyrevelferd Hemmer avls-arbeidet

Analysemetoder Kliniske symptom Flere dyr med Slaktefunn/obduksjonsfunn Verkebyller på skrotten og i indre organ Immunologiske tester Antistoffmålinger Antitoksintester ELISA test Agglutinasjons-test Komplementbindings-test osv. Cellulære tester LTT INF-gamma Antistoffrespons etter eksperimentell smitte av kje (Holstad og Teige 1988) 6 kje smitta subkutant (under huden) med byllesjukebakterien Antistoff påvist ved hos alle kje 2 uker etter at de ble smitta Antistoff påvist ved hemolysin inhibisjonstest hos alle kje 9 uker etter at de ble smitta 6 4 3 2 1 0 0 1 2 3 4 6 7 8 9 uker Bakterieagglutinasjonstest Hemolysin inhibisjonstest Analysemetoder Bakteriepåvisning Dyrking på blodagar fra Renkultur av byllesjukebakterier etter 1 døgn Spesifikk metode Utbredelse på sau og geit Hos sau globalt. Merino-sauen affiseres lett. Mer vanlig hos spælsau enn andre raser her i landet? Vanligst hos geit i Norge Andre dyrearter: Storfe Hest Svin Menneske Besetningsnr 1 2 3 4 6 7 8-30 Utbredelse på sau i Norge Prevalens av dyr positive i hemolysin inhibisjonstest (Kuria og Holstad 1989) Lokalisering Asker (NVH) Kongsberg Bærums verk Kjellerholen Ås (NLH) Alvdal Kongsberg 13 9 67 22 0 11 24 834 % (antall) dyr positive ved hemolysin inhibisjonstest 8 (11) 78 (7) 70 (47) 36 (8) 24 (12) 18 (2) 8 (2) 0 (0) Utbredelse på geit i Norge (Holstad 1986) Undersøkelse i 36 besetninger i Nordland og Troms 1981 19 besetninger smittet 10-40% av dyr > 1 år overfladiske like vanlig hos begge kjønn de fleste dyr > 1 år smittet 14 besetninger ikke smittet 3 besetninger usikker mhp smitte

Utbredelse geit I besetninger som har hatt byllesjuke i flere år blir de fleste dyrene smitta i løpet av første leveåret Verkebyller sjelden før dyrene er 1/2 år gamle Utbredelse geit - Overfladiske hos voksne geiter av ulik alder fra 8 smitta besetninger (Holstad 1986) Alder overfladiske 1 12 28 2 100 30 3 73 29 4 61 18 39 23 6 og eldre 8 2 Utbredelse geit - Gjennomsnittlig titerverdi for antistoff mot byllesjukebakterien hos voksne geiter frå 8 smitta besetninger (Holstad 1986) Alder Antall dyr Gjennomsnittlig titerverdi i Gjennomsnittlig titerverdi i hemolysin inhibisjonstest 1 11 2,4 0,77 2 99 3,11 1,42 3 72 3,41 1,8 4 61 3,4 1,43 39 3,79 1,68 6 og eldre 81 3,98 1,79 Utbredelse geit Nysmitta besetning Smitte fra smitta til smittefri besetning Innkjøp av dyr, fellesbeite Dyr uten synlige byller smittebærere Dyr i alle aldrersgrupper affiseres i løpet av 2 år Utbredelse geit - Resultat frå kliniske og serologiske undersøkelser av en nysmitta besetning (Holstad 1986) Undersøkelsestidspunkt overfladiske antistoff i antistoff i hemolysin inhibisjonstest 0 46 2 0 0 ½ år 39 36 28 1 ½ år 39 31 100 92 2 ½ år 40 28 100 98 3 ½ år 42 29 100 90

Bekjempelsesmetoder Behandling Antibiotika liten/ingen effekt Kirurgiske inngrep på enkeltdyr livreddende Hygiene for smittereduksjon Oppsamling av puss, vask og desinfeksjon Immunprofylakse, vaksinasjon Smittesanering av besetning Bekjempelsesmetoder Vaksinasjon. Australsk vaksine viser god effekt til sau Vaksine prøvd til geit her i landet Vaksinasjon av kje med en ikke-levende vaksine gir en viss beskyttelse (ca 40%) Bekjempelsesmetoder - Vaksinasjonsforsøk i 10 smitta geitebesetninger (Holstad 1989) 247 kje ca 4 mnd gamle 126 vaksinerte og 121 kontrolldyr. Halvparten av kjeene i hver besetning vaksinert 30 2 Bekjempelsesmetoder Smittesanering av besetning Vaksinasjon 2 x med 4 ukers intervall Figuren viser prosent dyr med overfladiske i vaksinert- (blå) og kontrolldyrgruppe (lilla), 1.,, 7., 9., 13., og 19. måneder etter 2. gangs vaksinering. Statistisk sikker forskjell på gruppene ved 7., 9. og 19. måneder 20 1 10 0 1 2 3 4 6 Serie1 Serie2 Snapping av kje under fødsel og isolasjon fra den smitta delen av flokken Bekjempelsesmetoder - Resultat fra undersøkelse av 1-9 år gamle geiter fra 3 besetninger med byllesjuke før introduksjon av et kontroll-program basert på snappemetoden (Nord, Holstad, Eik og Grønstøl; 1998) Besetning Antall e dyr % (antall) dyr med overfladiske % (antall) dyr med antistoff A 113 33 (37) 94 (106) B 42 Ikke 88 (37) C 28 Ikke 79 (22) Resultat fra undersøkelse av geiter etter introduksjon av kontrollprogrammet. Alle disse dyra ble snappa under fødsel og oppstalla isolert fra smitta dyr (Nord, Holstad, Eik og Grønstøl; 1998) Geiter født 1993 Alder ved undersøkelsen (måneder) Antall e dyr med overfladiske med antistoff 6 30 0 Ikke 12 26 0 Ikke 18 2 0 Ikke 24 24 0 0 30 20 0 0 Totalt 183 90 (16) 1994 6 121 0 Ikke 12 96 0 0 18 9 0 0 199 6 78 0 0

Bekjempelse av byllesjuke i kombinert saugeitebesetninger (geit er smittet) Finne utbredelsen hos sau Klinikk ( i kroppslymfeknuter) og patologi (slaktefunn) Bakteriologi Serologi Deretter (mulige løsninger) Hvis ingen positive sauer Sanere hos geit, beholde sauene og håpe at sauene ikke er smittebærere Forsøk i begrenset antall flokker Hvis positive sauer Liten saueflokk: Hele flokken slaktes ned Stor saueflokk: Få seroreagenter, men ingen dyr med : Seroreagentene slaktes ut og geiteflokken saneres ellers på vanlig måte. Forsøk i begrenset antall flokker Mange seroreagenter og/eller dyr med. Saueflokken slaktes ned/byttes ut med rene dyr Oppsummering -byllesjuke Forårsakes av bakterien Corynebacterium pseudotuberculosis Diagnosen lett å stille klinisk, Sikker ved påvisning av bakterien Serologiske tester viktige hjelpemiddel (hemolysin inhibisjonstest) Utbredt hos geit i Norge, men også påvist hos sau Vanskelig/umulig å behandle Begrenset effekt av vaksinering Utryddes ved smittesanering (snapping under fødsel kombinert med isolering) Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Takk for at du hørte på dette!