Overblikk - fornybar energi.



Like dokumenter
SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Varme i fremtidens energisystem

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Framtiden er elektrisk

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Sesonglagring av solenergi for utslippsfri oppvarming av bygninger hele året.

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Geotermisk energi for Svalbard

LOs prioriteringer på energi og klima

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak

Fremtidens energikilder

Kan bygninger holdes varme av solvarme hele året?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Myter og fakta om biodrivstoff

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Hva skal jeg si noe om?

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Veien mot fornybar distribusjon

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bærekraftig og klimanøytral

En annerledes miljøkjempe

Plusshus og fjernvarme

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Høring Energi- og miljøkomiteen

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Landbrukets klimautfordringer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

ASKO er en del av NorgesGruppen

Veien mot fornybar distribusjon

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Utslippsfrie byggeplasser

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Asker kommunes miljøvalg

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Faktahefte. Make the most of your energy!

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Eierseminar Grønn Varme

Utvikling av priser og teknologi

Bærekraftig og Klimanøytral

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

The new electricity age

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Klima og miljøstrategi

Energibrønner i samspill med solenergi.

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Gass er ikke EUs klimaløsning

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Transkript:

Overblikk - fornybar energi. Det store spørsmålet: Hvordan skal vi forvalte våre fossile og biologiske karbonressurser? Petter Hieronymus Heyerdahl Presentasjon på workshop: Energiutredning Føyka / Elvely og Asker sentrum Asker kulturhus, 18. mars 2014 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning? 1

Bruk av energi kan grovt deles i fire hovedområder 1. Mat 2. Stasjonære formål: Lys, matlaging, komfort, maskiner, prosess etc. 3. IT: Radio, telefon, TV, PC, GPS, musikk etc. 4. Transport og annet løst utstyr som trenger bevegelse 2 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

98 % av transport i verden gjøres ved å brenne flytende drivstoff... og det er fossilt karbon i flytende form 3 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Bruk av flytende drivstoff har økt jevnt og trutt.. 661.5 Transport står for 62% Kilde: IEA, Key World Energy Statistics 2012 http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/kwes.pdf, side 33 4 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Flytende drivstoff er vanskelig å bytte ut og vil være dominerende innen transport lenge: = fossil gass Vi sitter i den fossile drivstoffella! 5 U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook 2010 - Highlights Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

.som er med på å tegne dette bildet av forventede utslipp U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook 2010 - Highlights 6 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Et eksempel på vår karbonavhengighet: La oss følge maten fra jord til bord til fjord Hva som gjøres Står stille* Bevegelse Pløye, harve, så Olje Gjødsle, sprøyte Kull, gass, Olje Høste, transportere Olje Bearbeide, transportere, varme, kjøle Kull, gass Olje Grossist: Fordele, kjøle Kull, gass Olje Butikk: Transport, kjøle, varme, lys Kull, gass Olje Hjem til deg Olje Bearbeide, SPISE, kaste, lagre Kull, gass Olje Toalett: Drift av vann og avløp Kull, gass Renseanlegg, pumping, slamtransport Kull, gass Olje * I Norge brukes mye strøm, men resten av verden bruker fossilt brensel 7 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

IEAs likning for drivstoff i verden i 2030: Drivstofftype Innfyrt brennverdi EJ % av total Tilsv. milliarder Liter diesel per år Tilsv. millioner Liter diesel per dag Fossil flytende 87.0 85 2 300 6 200 Fossil gass 1.5 1 39 106 Bio 11.0 11 286 780 El 3.8 4 Hydrogen 0.1 0 Total 103.4 100 Hvis et flytende drivstoff skal fremstå som karbonnøytralt må det lages av biomasse. 1 EJ = (exajoule) = 10 18 J = 2800 TWh. Tilsvarer brennverdien til 26 milliarder liter diesel. Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig 8 Kilde: http://www.iea.org/etp/explore/ Energy Technology Perspective 2012 Data Visualisation løsning?

Hvor mye biomasse til energiformål antas å finnes i verden i 2030? IEA: All energi-biomasse i verden kan dekke rundt halvparten av drivstoffbehov i 2030 (2 C Scenario (2DS)). Men det er mange andre om biomassebenet: Varme, strøm, materialer, biokjemi, polymerer, Terra Preta, farmasi etc. Derfor fremdeles rundt 11 % biodrivstoff i 2030 Kilde: IEA, Energy Technology Perspectives 2012. http://www.iea.org/etp/explore/ Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig 9 løsning?

Hvor mye fossilt flytende drivstoff bruker vi i Norge? Anvendelse Millioner liter per år Veitransport 5 000 Skip tanket i Norge 2 000 Fly tanket i Norge 1 000 Total 8 000 Dimensjoner til ettertanke: 10 1 fastkubikkmeter trevirke kan omformes til ca. 100 liter drivstoff For å erstatte dagens fossile forbruk trengs rundt 80 millioner kubikk Avvirkningen i dag er ca. 8 millioner kubikkmeter Balansekvantum i norske skoger er rundt 17 millioner kubikk. Kilde: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar; Trømborg m fl.: Bærekraftig biodrivstoff til sivil luftfart i Norge - biomassetilgang fra landbaserte ressurser. NMBU - INA Oktober 2012. Evig og utslippsfri varme for Asker sentum Teknologi_Sintef_publ%202013_04_24_tcm181-156303.PDF

Tre forhold som kan påvirke produksjon og bruk av biomasse i verden 11 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

1. Alt liv er avhengig av fosfor. Lett tilgjengelig fosfor kan ta slutt i dette århundret. Mindre fosfor gir reduserte avlinger. Vi kan trenge mer land for samme produksjon Mat må gå foran dyrking av biomasse til drivstoff Energi har mange alternative kilder. Fosfor har ingen. 12 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning? news.com.au; weeklytimes.com.au; Petter Deinboll Jenssen, UMB; arno.rosemarin@sei-international.org

2. Utvikling av verdens befolkning Alle trenger mat Mange vil reise Det vil høyst sannsynlig bli konkurranse om arealer Kilde: http://www.gerrymarten.com/human-ecology/chapter03.html og businessgrow.com 13 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

3. Verden der folk bor blir tørrere Alvorlig tørt herfra Normal Vern Extreme om dyrkbar jord! Extreme 14 KIlde: The National Science Foundation / Aiguo Dai, Drought under global warming: A review. July 3 rd 2012 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Tørke er på fremmarsj i verden der mange bor Afrika USA India Kina 15 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Nedbøren i verden flytter seg. Økt nedbør er ikke nødvendigvis alltid en fordel 16 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Så, hvis fremdriften skal være klimanøytral og det ikke er nok biomasse. Hvilke kjøreturer skal da ut? Eller kan vi skaffe biokarbon på andre måter? 17 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Over hele verden brennes biomasse for å lage strøm og varme i stor skala. Kan dette fortsette? Neppe. Biologisk karbon vil bli alt for verdifullt * Stasjonær energiproduksjon har mange alternative kilder. Vi må reservere mest mulig biomasse til drivstoff. Allikevel er det ikke nok til all transport. Resten må tas med Strøm og Hydrogen * Vedovn, pelletskamin og små og mellomstore anlegg er selvsagt OK IEA: Biomasse og avfall til strøm i 2020 er estimert til 7.6 EJ = 1000 millioner fm3/år 18 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Eksempel: Varmeanlegget på Haraldrud i Oslo. Riktig beslutning da den ble tatt. Anlegget leverer 150 200 GWh varmeenergi per år Det brenner årlig 40.000 tonn biomasse Krever over 1000 vogntog på veiene fra fabrikk Biomassen kunne laget 7 10 millioner liter biodiesel når teknologien er på plass om noen år Som kunne gjort 8 12.000 biler klimanøytrale og redusere CO2-utslippene fra trafikken med 25 30.000 tonn Men hvor skal varmen til fjernvarmen komme fra da? Åpnet 7.11.2013. Ref: https://www.hafslund.no/omhafslund/mer_fornybar_fjernvarme_i_oslo/8130 19 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Vi må finne andre energikilder til de stasjonære varmeanleggene som fyres med biomasse. En stabil og nær uendelig varmekilde er stor og rund 99% av jordens indre holder over 1000 grader C 20 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Varme fra jordens indre hentes på flere vis 21 Geovarme vil bli en viktig energikilde i fremtiden. Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Ett eksempel: Geotermisk energi i Australia 1 % av den geotermiske energien som befinner seg grunnere enn fem kilometer i Australia kan dekke landets totale energibehov i 26 000 år Source: Australian Government, Geoscience Australia, http://www.ga.gov.au/energy/geothermal-energy-resources.html 22 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Halvdyp geotermisk energi. (Shallow Geothermal Systems) Varmen kan hentes fra dybde 1000 1500 m. Slike hull kan bores i dag. Hullet bores rett ved brukeren fjernvarmerør ikke nødvendig. Temperatur på vannet opp av hullet 20 35. Kan brukes direkte til lavtemperatur formål slik som lavtemperatur systemer i bygg, idrettsplasser og fortau. Kan øke temperaturen med varmepumpe der det er påkrevet. Med lunkent vann opp av hullet får man god virkningsgrad på varmepumpen selv om den skal levere høyere temperatur ut. 23 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Noen temperaturgradienter i Norge Osloområdet er godt egnet for geovarme 24 Kilde: Kirsti Midttømme & Jan Kocbach, CMR Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Eksempel på anlegg med 100 kw brønn. Varighetskurve for varmebehov over et år Topping med strøm utgjør noen få prosent av totalenergien Kalde dager presses brønnen til å levere mer enn 100 kw. Utgjør kanskje 15% av all energi levert over året. Virkelig kalde dager kan det toppes med strøm. 100 kw Dette arealet over kurven representerer energien som ikke tas ut om sommeren. Brønnen hviler og lades opp. Vinter Høst og vår Sommer 1 år = 8760 timer Anlegget leverer ca. 800.000 kwh per år 25 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Halvdypt geotermisk anlegg, et hybridanlegg. 1500 m dyp brønn, 100kW varme, 25 graders vann. Teknisk levetid for varmepumper er ca 20 år. Hullet leverer varme 30 50 år. Hullets levetid kan økes ved å lade med solvarme fra tak eller varme flater på bakken. 26 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Grovt økonomisk overslag for et 800.000 kwh anlegg. Investering brønn... 3000 Investering nedihulls kollektor.. 360 Investering varmepumpe.. 650 Brønnhus etc 500 Total investering.. 4500 Å låne 4500 over 20 år til 5.5% koster per år 370 Driftskostnader per år. 2.5% av investering 100 100 000 kwh strøm a kr 0.80 til å drive varmepumpe 80 Kostnader per år for å levere 800.000 kwh varme. 560 Salg energi: 800 000 kwh a kr 0.70 560 Overskudd. 0 (Alle beløp i 1000 kr og alle tall er feil) 27 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Er halvdyp geovarme noe for Asker? Eksemplet foran viser et lite anlegg. For større anlegg blir prisen på energien lavere. Dette er nærvarmeanlegg som ikke krever store rørtraseer. Omleggingen kan skje etter hvert, man slipper å ta en stor investering i rørtrasseer i starten. Altså en organisk utvikling. Kundene kan selv velge temperaturnivå. Lavere temperatur opp fra brønnen gir lavere pris på energien. Dette stimulerer til å bygge lavtemperatur energianlegg i byggene. Tiden jobber for disse løsningene: - Prisen på hull vil synke de neste årene - Dybden vil øke med bedre boreteknologi og dermed vil temperatur, effekt og energi per hull øke - Økt temperatur reduserer behovet for varmepumpe 28 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?

Forslag: Geovarme i Asker Hva med å få utredet mulighetene for halvdyp og senere dyp geovarme i Asker til forsyning - i større bygg - i lokale nærvarmenett Vurdere mulig samarbeid med Oslo kommune (Miljø og samferdsel). De vurderer slike løsninger i disse dager. Slike oppdrag vil styrke begrunnelsen for økt FoU og fremme teknologiutvikling innen geotermisk energi i Norge. Det bør etableres et forskningssenter for miljøvennlig energi - FME - innen geovarme. Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning? 29

Uten drivstoff stopper verden. Konklusjon Det er ikke nok biomasse til å erstatte dagens forbruk av drivstoff med biodrivstoff verken i Norge eller i verden alle bidrag teller. Å brenne biomasse for å lage strøm og varme vil i fremtiden neppe være aktuelt. Biomassen må forbeholdes transportsektoren. Asker kommune, som en stor forbruker av varme, kan gi et vesentlig bidrag til å bringe oss mot karbonnøytralitet ved å ha et bevisst forhold til varme og hvor den skal komme fra. Takk for oppmerksomheten 30 Biomasse til stasjonære energiformål - langsiktig løsning?